Angstlidelser hos voksne - DPS Notodden poliklinikk

Behandlingsprogram, DPS poliklinikk Notodden

Alle blir bekymret og engstelige fra tid til annen, og en bekymringsløs tilstand er verken mulig eller ønskelig. For noen tar likevel bekymringene overhånd.

 

Les mer om Angstlidelse – generalisert
Informasjon fra helsenorge.no

Angstlidelse – generalisert

Alle blir engstelige fra tid til annen, men for noen tar bekymringene overhånd. Dersom du bekymrer deg så mye at det begrenser deg i hverdagen, finnes det god behandling.

Bekymring er en allmenn og nødvendig følelse. Vi er alle til tider bekymret for ting som penger, familie eller arbeid, men for noen tar bekymringen overhånd. 

Angst blir en sykdom når du bekymrer deg så mye at det forstyrrer livet ditt og når du ikke klarer å kontrollere bekymringene selv om du prøver. Bekymringen står ofte ikke i et fornuftig samsvar med det du bekymrer deg over. Når det å bekymre seg blir en sykdom, vil legen din kunne fastlå at du har generalisert angstlidelse (GAD).

Symptomer på generalisert angstlidelse

  • ​Overdreven, ukontrollerbar og ofte irrasjonell bekymring om dagligdagse ting

  • Bekymringene har vedvart nesten eller hver dag, de siste seks månedene.

  • Bekymringen kretser rundt flere ting på en gang, selv når det ikke er noen spesiell grunn til å bekymre seg.

  • Problemer med å kontrollere bekymringene, uansett hvor hardt du prøver.

Å bekymre seg på denne måten kan hindre deg i å utføre daglige aktiviteter og å leve livet ditt slik du ønsker. Kanskje er du så engstelig at du ikke tør å kjøre bil, eller du bekymrer deg for å kjøre deg bort hvis du skulle kjøre. Eller du vil ikke gå ut, fordi du er redd noe skal skje med hjemmet ditt.

Andre symptomer

Ved generalisert angstlidelse vil du også ha minst tre andre symptomer:

  • Du føler deg rastløs og greier ikke å slappe av

  • Du blir lett sliten

  • Du er ute av stand til å konsentrere deg

  • Du føler deg irritabel

  • Musklene er anspente

  • Du sover dårlig

Fysiske symptomer

Noen mennesker med angst får også fysiske symptomer. For eksempel kan du få kalde, klamme hender, tørr munn, eller føle deg syk. Du kan få diaré, hjertebank (hjertet slår raskere enn normalt), hodepine eller føle deg kortpustet. Disse symptomene kan være svært skremmende. Men vanligvis er det ikke noe medisinsk galt.

Les mer om Generalisert angstlidelse (helsenorge.no)

Innledning

Angst blir en sykdom når du bekymrer deg så mye at det forstyrrer livet ditt, og når du ikke klarer å kontrollere bekymringene dine selv om du prøver. Ofte står ikke bekymringene i fornuftig samsvar med det du bekymrer deg over. Generalisert angstlidelse (GAD) kjennetegnes av generell og vedvarende angst som ikke er begrenset til bestemte situasjoner eller omstendigheter. Det betyr at angsten er «frittflytende».

Henvisning og vurdering

For å få et behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten trenger du en henvisning. Det er som oftest fastlegen som henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, men annet helsepersonell kan også henvise.
Med utgangspunkt i henvisningen og prioriteringsveilederen "Psykisk helsevern for voksne", vil spesialisthelsetjenesten vurdere om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Alle henvisninger bør inneholde:

  • Aktuell sykehistorie
  • Relevante tidligere og nåværende sykdommer
  • Kliniske funn
  • Resultater av relevante tilleggsundersøkelser
  • Oppdatert medikamentoversikt

(Ved bruk av malen «den gode henvisning» som er integrert i de fleste elektroniske pasientjournalsystemene er overnevnte punkter dekket)

I henvisninger til psykiatrien er det i tillegg viktig med

  • tidligere psykiatrisk psykehistorie og ev tidligere behandling
  • rusanamnese
  • funksjonsnivå sosialt/familiært
  • omsorg for barn
  • arbeidssituasjon ev sykemelding/annen trygdeytelse

Husk

  • Ved henvisning av barn eller av pasienter uten samtykkekompetanse - kontaktinformasjon til foresatte
  • Eventuelt tolkebehov

For mer informasjon og veiledning om henvisninger til spesialisthelsetjenesten:  Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten, Helsedirektoratet.

Spesifikt for angstlidelser hos voksne - generalisert                                                                                  

Aktuelt:

  • Beskrivelse av den aktuelle sykehistorien og forløp hittil: debut, årsaksforhold, symptomer, aktuell behandling, forløp
  • Betydning for funksjon, livskvalitet og par-/familiefungering, 
  • Rusproblematikk?
  • Suicidalitet?
  • Resultater av eventuelle tester (BAI/ BDI, MADRS)


Vurdering:

  • Tentativ diagnose, selvmordsrisiko, problemforståelse, prognose.


 


 


 


 

1. Utredning

Det er et krav om at spesialisthelsetjenesten skal benytte evidensbaserte metoder, både for utredning og behandling.

Behandlere i spesialisthelsetjenesten vil tidlig i forløpet fokusere på å kartlegge hvordan angsten påvirker deg, og hvordan den har utviklet seg over tid. For å få innblikk i dette vil behandleren være opptatt av å få svar på:

  • Hvordan påvirker angsten hverdagsfungeringen?
  • Hvor lenge har du vært plaget med angst? 
  • Er det spesielle hendelser som har utløst angstplagene?
  • Har du andre samtidige psykiske plager?
  • Er angsten isolert til enkelte situasjoner eller objekter?
  • Hvordan er livssituasjonen din ellers?
  • Om du kjenner til andre i familien som har samme type plager.

 

Ved utredningsfasen er det viktig med grundig kartlegging, og en utredning vil derfor bestå av: 

  • Din personlige historie.
  • Informasjon om sykehistorien din (anamnese).
  • Relevante tester og intervju, som på fagspråket blir kalt strukturerte diagnostiske intervju.
  • Relevante skjemaer som du skal fylle ut selv (selvrapporteringsskjemaer).
  • Behandleren din kan vurdere at det er aktuelt å innhente informasjon fra andre som kjenner deg godt, som kan beskrive hva de kan ha lagt merke til, som du selv kanskje ikke har festet deg ved. Det forutsetter at du samtykker til innhenting av slik informasjon.

 

Hvor lang tid utredningsfasen tar avhenger av problemstilling. Normalt kan du forvente at utredningsfasen tar 3-5 samtaler, mens det ved mer komplekse tilfeller vil ta lenger tid.

2. Behandling

Målet med behandling er å lindre symptomene du plages med, og at du kan bli bedre til å håndtere angsten din. Som pasient kan det være lurt å tenke gjennom hva du ønsker behandling for og hvilke mål du har for behandlingen.

Ved generalisert angstlidelse blir bekymring et dominerende kjennetegn, og behandlingen vil dermed være rettet mot å jobbe med hvordan du forholder deg til bekymringer. Det er vanlig i behandlingen å jobbe for å øke toleranse for usikkerhet og utvikle problemløsningsferdigheter.

Kognitiv terapi, medikamentell behandling og psykomotorisk fysioterapi er behandlingstilnærminger som anbefales ved generalisert angstlidelse (GAD).

Kognitiv terapi hos voksne - DPS Notodden poliklinikk

Kognitiv terapi hos voksne - DPS Notodden poliklinikk

Grunntanken i kognitiv terapi er at tanker, følelser og handlinger påvirker hverandre. Fokuset i denne behandlingsmetoden er at du og terapeuten ser nærmere på innholdet i tankene. Teste ut nye måter å tenke om problemet på og hvordan møte det. Forskning har dokumentert at kognitiv terapi har hjulpet mange til å få kontroll over problemene sine.

 

 

Kognitiv terapi er en behandlingsmetode hvor vi (terapeuten) har fokus på å jobbe med tankene dine, derav betegnelsen kognisjon som betyr tenkning. Identifisering av negative automatiske tanker knyttet til konkrete situasjoner er sentralt, og vi forsøker å få deg til å se sammenhengen mellom tanker, følelser og handling. Forståelse for hvordan du tenker omkring- og forestiller deg en hendelse blir viktig. Og hvordan den negative tenkningen kan utløse vonde følelser som igjen kan påvirke handlingen på en negativ måte. 

Å oppleve en situasjon der noe gikk galt blir hos mange forklart med tanken om at "jeg er dum". Det kalles også negativ selvattribusjon, og du vil prøve å finne alternative tanker som kan erstatte den negative. Slik kan du få hjelp til å handle mer konstruktivt for deg selv. Det handler om å få hjelp til å finne alternative måter å tenke, føle og handle på, ettersom vi sammen ser nærmere på det logiske grunnlaget for at du tenker slik du gjør.

Det er ulike kognitive metoder som har tilhørighet innen denne tilnærmingen; kognitiv atferdsterapi, metakognitiv terapi, ACT (accept and commitment therapy) og eksponeringsterapi.

 

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi er også ofte kalt bare kognitiv terapi. I kognitiv atferdsterapi legger vi også vekt på å hjelpe deg til å finne en god balanse mellom nødvendige gjøremål og aktiviteter som kan gi en økt opplevelse av mestring og tilfredsstillelse. Vi legger vekt på å jobbe med risiko for tilbakefall. I kognitiv terapi jobber vi med å forberede deg på å kunne bruke metodene og verktøyet vi har jobbet med i terapien, som hjelp til selvhjelp etter endt behandling.


Metakognitiv terapi

Metakognitiv terapi er en nyere kognitive tilnærminger der fokuset ikke er først og fremst på å endre innholdet i tankene, men å se på hvordan du forholder deg til tankene og hvordan du tenker om tankene (derav metakognitiv). Denne terapien er mindre konfronterende enn tradisjonell kognitiv terapi (som stiller spørsmål ved innholdet i tankene og hva som er irrasjonelt). I stedet for å fokusere på å endre tankeinnhold, er målet å begrense tiden du bruker på grubling/ ruminering over bekymringstanker. Det sentrale er å øve opp til en metakognitiv holdning, og at du blir din egen tenkning bevisst og forholder deg til den. Det er sentralt hvordan du tenker om og forholder deg til dine indre så vel som dine ytre opplevelser. Eksempelvis så er deprimerte ofte mer bekymret og grubler mer enn en som ikke er deprimert. Du lærer deg å utsette grubling, og la de negative tankene komme, men uten å la de ta for stor plass.


Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT)

Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT) er en annen nyere retning i kognitiv terapi som bl.a. i mye større grad vektlegger mindfulness. Tanke- og følelsesmessig smerte ses på som en uunngåelig del av livet og som oftest normale psykologiske reaksjoner på det som skjer i livet. Alle forsøk på å kontrollere eller unngå smertefulle opplevelser, tanker eller følelser fører bare til enda mer smerte.  ACT dreier seg ikke om å motarbeide skremmende, sinte, angstfylte eller triste tanker, eller de følelsene som settes i gang. Når du gir slipp på tanke- og følelseskontrollen kan du oppnå psykologisk fleksibilitet, der du kan eksistere i nuet. Aksept handler om å kunne leve med. Å leve mer åpnet for å kunne leve et mer meningsfullt liv, styrt av dine indre verdier. 

I den kliniske hverdagen er det vanlig å benytte elementer fra ulike former for kognitiv terapi, og det er dessuten stadig mer vektlagt å jobbe med emosjonsfokuserte intervensjoner innen denne tilnærmingen.

 

Eksponeringsterapi

Eksponeringsterapi er en annen retning innen kognitiv terapi. Den er godt vitenskapelig dokumentert og gir ofte god og relativt rask symptomlindring. Den overordnede ideen ved denne terapiformen er at vi gjennom ulike pedagogiske teknikker og treningsprogram forsøker å bryte dysfunksjonelle atferdsmønster. Ved hjelp og veiledning fra en kompetent behandler lærer du deg til gradvis å nærme deg det som gir deg angst, og angsten vil da gradvis reduseres. Denne behandlingsformen kan være krevende, men gir god effekt.

1. Før

 

Det er et krav om at spesialisthelsetjenesten skal benytte evidensbaserte metoder, det vil si behandlingsmetoder som har dokumentert effekt.

Før behandlingen kan det være lurt å tenke igjennom hva du ønsker med behandlingen, og hva målet ditt er. Om du klarer å gjøre noen små endringer i positiv retning i ventetiden er det verdifullt. Det kan for eksempel dreie seg om å starte med forsiktig fysisk aktivitet eller noe annet behandleren din anbefaler.

2. Under

 

En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og du må sammen med behandler bli enig om målene for  behandlingen din.

I kognitiv terapi er det veldig vanlig å få hjemmeoppgaver mellom behandlingstimene.  Arbeidstimene dine mellom behandlingstimene anses som en viktig faktor av mange for bedring. Psykoedukasjon og innsikt i hvordan plagene dine henger sammen er også et viktig element som gjør det lettere å kunne endre tanke- og atferdsmønsteret ditt.

Psykoedukasjon vil være en naturlig del av behandlingen av ulike diagnoser.

3. Etter

 

Det er viktig at du bruker det du har lært gjennom behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil være et tema mot slutten av behandlingen.

Oppmøte
Vi holder til i bygg F1 på sykehusområdet på Notodden. Henvendelse i ekspedisjonen i bygg F.

Notodden psykiatri

Besøksadresse
Sykehuset Telemark, Henrik Wergelandsgate 9, psykiatribygget (Google maps)
3675 Notodden

DPS poliklinikk Notodden

Telefon
35 02 14 00
Telefontid kl.08-1530 alle virkedager.
E-post
Postadresse

DPS poliklinikk Notodden
Sykehuset Telemark
Postboks 234
3672 Notodden


 

Medikamentell behandling

Medikamenter får i enkelte tilfeller en plass i behandlingen. Ulike medikamenter har påvist effekt ved generalisert angstlidelse. Behandleren din kan hjelpe deg å finne ut om medikamentell behandling er aktuelt for deg.

 

 

Psykomotorisk fysioterapi - DPS Notodden poliklinikk

Psykomotorisk fysioterapi - DPS Notodden poliklinikk

 

I psykomotorisk fysioterapi legger fysioterapeuten vekt på aktiv deltagelse fra pasientens side, og på samtaler og refleksjon over pasientens reaksjoner og opplevelser. Tradisjonelt har psykosomatiske og mindre alvorlige former for psykiske lidelser vært forbundet med denne formen for fysioterapi, men fysioterapeuten skal være kvalifisert til å arbeide med mennesker som har ulike former for kroppslige og psykiske lidelser.

Det er to hovedmetoder som brukes i psykomotorisk fysioterapi: Norsk Psykomotorisk fysioterapi og Basal Kroppskjennskap.

1. Før

Det er et krav om at man i spesialisthelsetjenesten skal benytte evidensbaserte metoder. Det kan som pasient være lurt å tenke gjennom hva du ønsker behandling for og allerede når du søkes inn begynne å tenke over mål for behandlingen, og om du klarer å gjøre noen små endringer i ventetiden er det verdifullt.  

2. Under

 

I all behandling er det viktig at du sammen med behandler blir enig om mål for behandlingen. En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og det finnes mange ulike behandlingsstrategier.

Norsk psykomotorisk fysioterapi

Denne metoden er ikke spesifikt rettet mot diagnoser. Behandlingen rettes mot en generell omstilling av kroppen. Den er strukturert, lett gjenkjennelig fra gang til gang, og den foregår i enerom. Timen er relativt likt fordelt på bevegelser og massasje. For å få i gang en omstillingsprosess og forhindre forflytninger av ”spenninger” bearbeides kroppen fra alle kanter, noe som bidrar til at denne behandlingsformen hevdes å virke på en rekke tilstander. Når pust og bevegelser blir mindre hindret av muskelspenninger og holdningen får økt stabilitet, reduseres eller forsvinner ofte symptomene.

Målet er å oppnå en fleksibel og stabil kropp, uten unødige spenninger som hemmer pust og bevegelser, samt en analytisk innstilling til hva som hemmer/fremmer egne kroppsforhold.


Behandlingen begynner med en undersøkelse:

  • Kroppens holdning, muskulatur, bevegelsesmåte og pustemønster
  • Balanse, avspenningsevne, kroppskontakt og fortrolighet til egen kropp
  • Spørsmål om naturlige funksjoner som bl.a. søvn, sult og fordøyelse
  • Samtale om sosial situasjon, oppvekst og generell helse
  • Lydhørhet for dine tanker og motivasjon for å starte opp behandlingen


På grunnlag av kroppsundersøkelsen settes mål for behandlingen.
Undersøkelsen kan utføres med klærne på.

Kroppsundersøkelser og prøvebehandling omfatter vurdering av kroppsholdning, pust, bevegelser og muskelkonsistens. Kroppsfunnene vurderes i forhold til normer innen norsk psykomotorisk fysioterapi. Funnene hva angår pust og bevegelser tillegges størst betydning.

Basal kroppskjennskap    

Basal kroppskjennskap er en fysioterapimetode som har vært godkjent i nærmere 30 år. Det er en arbeidsform som retter seg både mot forebyggende-, helsefremmende og klinisk virksomhet i fysioterapi. Basal kroppskjennskap er en godkjent behandlingsmetode innen fysioterapi. 

Den fysioterapeutiske behandlingsmetoden integrerer vestlig bevegelsestradisjon og bio-medisinsk kunnskap med en østlig bevegelsestradisjon og filosofi.

Bevegelsesformen retter seg mot et funksjonelt, økonomisk og avspent bevegelsesmønster. Balansert holdning, fri pust og mentalt nærvær er sentrale begrep i Basal Kroppskjennskap, se BK.

3. Etter

Det er viktig at du bruker det du har lært i behandling. Strategier for å hindre tilbakefall vil også være tema i slutten av en terapi.

Oppmøte

Vi holder til i bygg F1 på sykehusområdet på Notodden.

Henvendelse i ekspedisjonen i bygg F.

Notodden psykiatri

Besøksadresse
Sykehuset Telemark, Henrik Wergelandsgate 9, psykiatribygget (Google maps)
3675 Notodden

DPS poliklinikk Notodden

Telefon
35 02 14 00
Telefontid kl.08-1530 alle virkedager.
E-post
Postadresse

DPS poliklinikk Notodden
Sykehuset Telemark
Postboks 234
3672 Notodden

3. Oppfølging

Det er viktig at du bruker det du har lært i behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil også være tema i slutten av en terapi. Målet med terapi er å bli bedre på å mestre angsten, men det betyr nødvendigvis ikke at alle bekymringer blir borte. Ofte er det slik at andre plager knyttet til angsten (for eksempel hodepine eller søvnvansker) også blir bedre etter behandling.

Kontakt

Kontaktinformasjon
Vi holder til i bygg F1 på Notodden.

DPS poliklinikk Notodden

Telefon
35 02 14 00
Telefontid kl.08-1530 alle virkedager.
E-post
Postadresse

DPS poliklinikk Notodden
Sykehuset Telemark
Postboks 234
3672 Notodden

Praktisk informasjon

Betaling av egenandel

​Egenandeler kan betales i hovedekspedisjonen, eller du kan få med deg en giro.

På sykehuset, hos lege og i forbindelse med radiologisk undersøkelse, må du som pasient betale egenandel, opp til frikortgrensen. Med frikort slipper du å betale egenandel ved behandling i inneværende kalenderår.

Merk: Dersom du blir innlagt samme døgn som konsultasjonen og den radiologiske undersøkelsen, betaler du ikke egenandel(er).
Noen pasientgrupper er fritatt for å betale egenandel. Det gjelder blant annet ved:

  • undersøkelse og behandling i forbindelse med graviditet og fødsel
  • Undersøkelse og behandling av barn under 16 år
  • psykiatrisk behandling av barn og ungdom under 18 år
  • yrkesskade
  • allmennfarlige smittsomme sykdommer

Dersom du blir syk og ikke kan møte til time bes du om å ta kontakt senest dagen før avtalen. Hvis du ikke gjør dette blir du belastet med gebyr for denne timen, også dersom du er fritatt for egenandel.

Fotografering og filming

​Fotografering og filming på sykehuset er tillatt, men alle må forholde seg til noen retningslinjer.                                    

Les mer

Kontrolkommisjon - psykisk helsevern

​Kontrollkommisjonen er oppnevnt av Helse- og Omsorgsdepartementet ved Fylkesmannen for å være kontrollinstans overfor psykiatriske institusjoner. Kommisjonen skal sikre den enkelte pasients rettsikkerhet i møtet med det psykiske helsevernet.

Les mer om kontrollkommisjonen

Pasientjournal - bestille utskrift av egen journal

​Ønsker du utskrift av journal, eller vil endre informasjon om pårørende?

Dersom du ønsker utskrift av din pasientjournal, fyll ut skjemaet:

Forespørsel - kopi av egen journal

Dersom du ønsker å registrere/endre nærmeste pårørende, fyll ut skjemaet:

Registrering/endring av pårørende i egen journal

Ved besøk på Sykehuset Telemark kan du få utlevert  skjema i hovedekspedisjonen.

Skjemaet fylles ut, underskrives  og sendes til:

Sykehuset Telemark
Dokumentasjonssenteret
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

Røyking

​Sykehuset Telemark er et røykfritt sykehus

Det er ikke røykerom for pasienter i den somatiske delen av sykehuset.
Uteområdene har egne røykesoner, og det er ikke tillatt  å røyke ved hovedinngangene.
Noen steder er det særlige røykeplasser som er merket.

Ved sengepostene ved Klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling er det egne røykerom for pasienter.

Testing etter utenlandsopphold i sykehus eller institusjon

​Dersom du skal legges inn på sykehus og du i løpet av siste 12 måneder har vært innlagt sykehus eller helseinstitusjon utenfor Norden, må det gjennomføres endel tester for å unngå smitte på sykehus.

Les mer om hva og hvorfor