Depresjon hos barn og unge - BUP Vestmar

Behandlingsprogram, BUP Vestmar - seksjon

Depresjon hos barn og unge kjennetegnes av tristhet og/eller at barnet eller ungdommen er irritable det meste av dagen, nesten hver dag i minst 14 dager sammenhengende. Det er også vanlig at de mister interessen for aktiviteter de likte før.

Les mer om Depresjon hos barn og unge
Informasjon fra helsenorge.no

Depresjon hos barn og unge

Depresjon rammer også barn og unge. Heldigvis fins det behandling som kan hjelpe unge med depresjon til å få det bedre.

Barn og tenåringer kan bli deprimerte, men de skjuler ofte følelsene sine. Som forelder kan det være vanskelig å vite om barnet ditt er deprimert eller om det bare går gjennom en vanskelig periode.

I oppveksten er det naturlig med konflikter, kjærlighetssorg og surmuling. I perioder vil ungdommer trekke seg tilbake i forhold til foreldrene. Derfor kan det være vanskelig å vite om barnet ditt er deprimert eller om det bare går gjennom en vanskelig periode.

En depresjon som vedvarer kan bli verre hvis den ikke behandles. Varer tungsinnet i mange uker er det viktig å kontakte helsesøster eller fastlege. 

Ingen vet helt sikkert hva som forårsaker at noen barn og unge blir deprimerte, men depresjon hos barn blir ofte utløst av bestemte hendelser. Det kan være alt fra

  • dødsfall hos nære pårørende

  • brudd med venner

  • kronisk sykdom

  • mobbing eller bekymring knyttet til skolearbeid

En depresjon kan også skyldes arvelige faktorer (genetisk disposisjon). I ungdomstiden blir flere jenter enn gutter deprimerte.

Tegn på depresjon hos barn og unge

Følgende symptomer kan tyde på at barn/ungdom er deprimert:

  • Trist eller irritabelt det meste av dagen, eller nesten hver dag

  • Mistet interessen for aktiviteter barnet likte før

  • Vekttap og mindre matlyst

  • Sover for mye eller for lite

  • Er energiløs

  • Føler seg rastløs eller svak

  • Klandrer seg selv for ting som går galt

  • Føler seg verdiløs eller har skyldfølelse uten grunn

  • Mangler konsentrasjon eller har vanskeligheter med å ta avgjørelser

  • Dårligere karakterer på skolen

  • Tenker eller snakker mye om døden

Yngre barn kan ha fysiske symptomer uten noen åpenbar årsak, som hodepine, magesmerter eller vondt i armer eller ben.

Tenåringer kan begynne å drikke alkohol eller bruke narkotika for å lindre psykiske smerter. De har også høyere risiko for å skade seg selv. Noen kutter seg eller tenker på selvmord. Da er det viktig å søke profesjonell hjelp hos lege eller helsesøster.

Barn og unge trenger ikke å ha alle disse symptomene for å være deprimerte. Men dersom barnet ditt har de to første symptomene og minst to av de andre symptomene i minst to uker, kan hun eller han ha en depresjon.

Les mer om Depresjon hos barn og unge (helsenorge.no)

Innledning

Ventetider på Velg behandlingssted (helsenorge.no)

Depresjon kan være mild, moderat eller alvorlig, og alvorlighetsgraden vurderes ut fra hvor mange av tegnene på depresjon som barnet eller ungdommen opplever, samt hvor mye tegnene på depresjon virker inn på deltakelse i hverdagslivet. 

Det kan være tegn på depresjon dersom barn eller ungdom trekker seg tilbake fra kontakt med andre på skolen eller på fritiden, deltar mindre i aktiviteter eller gjøremål, og har lite energi.  

For å avgjøre hvor alvorlig dette er og planlegge behandlingen, er det viktig å kartlegge hvilke trekk som følger depresjonen. Hva som vektlegges mest avhenger av alderen. Søvnvansker, redusert eller økt matlyst, kroppslige plager (magesmerter, hodepine), og konsentrasjonsvansker er vanlige ledsagende trekk i alle aldersgrupper.

Henvisning og vurdering

Henvisningen vurderes av psykologspesialist eller barnepsykiater innen 10 virkedager fra den er mottatt på en barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). Helsedirektoratet har laget en prioriteringsveileder i psykisk helsevern for barn og unge som gir BUP retningslinjer for ventetid. 

Milde depressive tilstander gir som regel ikke mulighet for hjelp i BUP, da det er tenkt at barn og ungdom med mild depresjon skal kunne få god hjelp i av helsetjenesten i sin kommune, for eksempel av fastlege, helsesøster, eller kommunepsykolog. 

Mistanke om moderat til alvorlig depresjon gir rett til hjelp i BUP, og det er opptil åtte uker ventetid fra henvisning mottas til et tilbud starter. 

De som kan henvise til BUP er lege, psykolog, og barnevernsleder. Helsesøster, PPT, eller barne- og familietjeneste er ofte med og henviser.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

I de fleste tilfeller vil familien allerede ha et samarbeid med barnehage, skole, helsestasjon, PPT eller andre i førstelinjetjenesten, for eksempel kommunepsykolog, barne- og familietjeneste, barnevern eller andre, før henvisning til BUP.           

Kartlegginger, rapport eller andre beskrivelser av tiltak, og effekten av disse, bør legges ved henvisningen. Beskrivelse av psykososiale forhold, inkludert familieforhold og tilknytning til nære omsorgspersoner, samt fungering i barnehage og skole skal også beskrives.           

Tilbud i BUP gis der tilstanden vurderes å være moderat til alvorlig, og det vurderes sannsynlig at helsehjelpen vil være nyttig.           

Det er viktig at den som henviser har kartlagt og beskrevet om barnet eller ungdommen har hatt en brå endring i hvordan han eller hun fungerer til fungering, om søvnen deres eller vekten har endret seg, og hvilken støtte familie eller øvrig nettverk gir.         

Ved symptomer på rusmisbruk, selvskading eller psykoselignende fenomener må dette komme frem i henvisningen.         

Graden av selvmordsrisiko må også beskrives slik at henvisningen kan vurderes riktig i forhold til hastegrad.         

Henvisningsskjema (NBUP, pdf)         

1. Utredning

Når du kommer til BUP for første gang starter vi alltid med en utredning, som vanligvis gjøres ferdig innen tre måneder fra oppstart. Utredningen består av ulike kartlegginger med barnet eller ungdommen og foreldre/foresatte. Informasjon samles som regel ved bruk av klinisk- og diagnostisk intervju, observasjon og spørreskjema. Det er viktig at opplysninger om tidlig utvikling, oppvekst og familieliv, samt hvordan barnet eller ungdommen fungerer i barnehage eller skole kommer frem. 

For å avklare alvorlighetsgraden i en eventuell depressiv tilstand vil man på BUP være opptatt av å kartlegge endringer i matlyst, søvnmønster og energinivå hos barnet eller ungdommen. Typiske spørsmål som vil bli stilt handler om regulering av følelser, overdreven skyldfølelse og opplevelse av verdiløshet, konsentrasjonsvansker, og vansker med å ta avgjørelser. 

Det vil også bli kartlagt om barnet eller ungdommen har vært utsatt for skremmende opplevelser som fortsatt plager dem. Hvilke styrker barnet eller ungdommen har eller som finnes i familien og nettverket rundt kartlegges også.  

Det er vanlig å kartlegge selvmordsrisiko hos eldre barn og ungdommer. BUP følger da anbefalinger fra Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern (pdf).

Det vil bli vurdert om testing skal gjennomføres. Det vanligste er å gjøre evnetesting. Noen ganger foretas andre tester for å undersøke vansker med konsentrasjon og oppmerksomhet, språk, hukommelse, psykomotorisk utvikling, finmotorikk og andre ting. Behandling settes i gang så snart tilstanden er avklart. For depressive tilstander vil dette som regel ta langt kortere tid enn tre måneder.

2. Behandling

Behandlingen vil planlegges i samråd med barnet eller ungdommen og familien. Etter utredning er det vanligste å igangsette samtalebehandling individuelt, i gruppe eller sammen med familien. Foreldre- eller nettverksarbeid, samarbeid med barnehage eller skole, og i noen tilfeller medisinering, kan bli vurdert. 

Hvor ofte og hvor lenge man møtes til behandling vurderes i hvert tilfelle.  Målsetningen med behandlingen er å øke mestring og legge til rette for at barnet eller ungdommen igjen fungerer i barnehage eller skole, på fritid og hjemme.

3. Oppfølging

Etter avslutning av behandlingen hos BUP vil familien ofte holde kontakten med samarbeidende instanser på kommunalt nivå som barnehage eller skole, helsestasjon, fastlege, PPT, kommunepsykolog, barne- og familietjeneste, barnevern eller andre.

For barn eller ungdom med sammensatte vansker vil det ofte være etablert en ansvarsgruppe som følger opp og koordinerer tilbudet, også etter at BUP er ferdig med sin del av behandlingen. Et slikt tilbud kan gis for eksempel dersom barnet har betydelige lærevansker eller har en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, i tillegg til depresjonen.

 

Faresignaler

Etter behandlingen bør foreldre eller foresatte være ekstra oppmerksomme dersom de opplever at barnet eller ungdommen brått endrer seg. I slike tilfeller bør man drøfte situasjonen med for eksempel lærer, helsesøster, eller andre i førstelinjetjenesten som kjenner familien. 

Fastlege, psykolog eller barnevernleder vil kunne vurdere om det bør sendes ny henvisning til BUP.

Kontakt

Kontaktinformasjon

Vi holder til på sykehusområdet i Kragerø.

Henvendelse i  hovedekspedisjon. 

BUP Vestmar - seksjon

Telefon
Ekspedisjon BUP Vestmar: 35 98 61 00
Åpningstid alle hverdager kl 08.00 - 15.45. I perioden 15.05-15.9 er åpningstiden kl 08.00 - 15.00.
Postadresse
BUP Vestmar
Sykehuset Telemark
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien
Programansvarlig
Seksjon BUP Vestmar

Kragerø

Besøksadresse
Gamle Kragerøvei 32(Google maps)
3770 Kragerø
Telefon
Sentralbord 35 00 35 00

Praktisk informasjon

Betaling av egenandel

​Egenandeler kan betales i hovedekspedisjonen, eller du kan få med deg en giro.

På sykehuset, hos lege og i forbindelse med radiologisk undersøkelse, må du som pasient betale egenandel, opp til frikortgrensen. Med frikort slipper du å betale egenandel ved behandling i inneværende kalenderår.

Merk: Dersom du blir innlagt samme døgn som konsultasjonen og den radiologiske undersøkelsen, betaler du ikke egenandel(er).
Noen pasientgrupper er fritatt for å betale egenandel. Det gjelder blant annet ved:

  • undersøkelse og behandling i forbindelse med graviditet og fødsel
  • Undersøkelse og behandling av barn under 16 år
  • psykiatrisk behandling av barn og ungdom under 18 år
  • yrkesskade
  • allmennfarlige smittsomme sykdommer

Dersom du blir syk og ikke kan møte til time bes du om å ta kontakt senest dagen før avtalen. Hvis du ikke gjør dette blir du belastet med gebyr for denne timen, også dersom du er fritatt for egenandel.

Blomster og parfyme

​En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette. 

Les mer om dette

Fotografering og filming

​Fotografering og filming på sykehuset er tillatt, men alle må forholde seg til noen retningslinjer.                                    

Les mer

Henvisning til ungdomspsykiatrisk senter (UPS)

​Ungdom legges inn ved UPS hovedsaklig etter henvisning fra barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk ( BUP ).
Les mer

Pasientjournal - bestille utskrift av egen journal

​Ønsker du utskrift av journal, eller vil endre informasjon om pårørende?

Dersom du ønsker utskrift av din pasientjournal, fyll ut skjemaet:

Forespørsel - kopi av egen journal

Dersom du ønsker å registrere/endre nærmeste pårørende, fyll ut skjemaet:

Registrering/endring av pårørende i egen journal

Ved besøk på Sykehuset Telemark kan du få utlevert  skjema i hovedekspedisjonen.

Skjemaet fylles ut, underskrives  og sendes til:

Sykehuset Telemark
Dokumentasjonssenteret
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

Røyking

​Sykehuset Telemark er et røykfritt sykehus

Det er ikke røykerom for pasienter i den somatiske delen av sykehuset.
Uteområdene har egne røykesoner, og det er ikke tillatt  å røyke ved hovedinngangene.
Noen steder er det særlige røykeplasser som er merket.

Ved sengepostene ved Klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling er det egne røykerom for pasienter.

Taushetsplikt og innsynsrett - barn og ungdom

​Det gjelder spesielle lover og regler når pasienten er under 18 år.

Les mer

Testing etter utenlandsopphold i sykehus eller institusjon

​Dersom du skal legges inn på sykehus og du i løpet av siste 12 måneder har vært innlagt sykehus eller helseinstitusjon utenfor Norden, må det gjennomføres endel tester for å unngå smitte på sykehus.

Les mer om hva og hvorfor