Psykodynamisk terapi er en behandlingsmetode som har fokus på tidlige opplevelser av tap og traumer. Det er bevist at slike opplevelser kan bidra til å utvikle psykiske vansker senere i livet, og psykodynamisk terapi er en godt dokumentert terapi i forhold til disse vanskene. 

Psykoanalyse er den opprinnelige metoden som psykodynamisk terapi springer ut av. Det finnes flere varianter av psykodynamisk terapi.

I psykodynamisk terapi for depresjon jobber man gjerne med å forstå og gjennomarbeide tapsopplevelser, og forstå den psykologiske bakgrunnen for reaksjonen på tapet. Man tenker gjerne at mye av vårt følelsesliv er på et ubevisst plan, og at f.eks angst ofte er et symptom på at en ikke har kontakt med følelsene, eller kan ha vansker med emosjonell nærhet til andre. Dersom pasienter får hjelp til å møte de ulike følelsene og se hvordan de psykiske symptomene som f.eks angst og depresjon kan øke ved at man unngår følelser, kan man både bli mindre plaget med symptomer, og oppleve å få bearbeidet viktige hendelser i sin livshistorie. På denne måten kan pasienter utvikle en større emosjonell modenhet. Det vil da kunne bli lettere å forholde seg til og takle senere motgang og tap i livet, uten å gå inn i en depresjon.

Noen ganger kan depresjonen ha «satt seg fast» i personligheten, som en selvopplevelse. Det vil si at om man ikke har mange depresjons- symptomer, kan tekningen og selvfølelsen i stor grad være preget av depressivitet, f.eks ha en følelse av «at ingenting nytter», eller følelsen av «å aldri være god nok». Et strengt selvbilde der både skyld og skamfølelse sitter dypt, vil naturligvis gi innvirkninger på livskvaliteten til den enkelte. En annen person kan kanskje ha en dyp følelse av å kjenne seg tom, ensom, og med en livshistorie som bærer preg av svært lite opplevd emosjonell bekreftelse og lite følelsesmessig kontakt i nære relasjoner. Å arbeide systematisk med følelser og selvopplevelse i en relasjon til en terapeut vil kunne gi mulighet for å få korrigerende erfaringer, samtidig som en lærer seg å sørge over ting som er over eller en ikke har fått. Da kan man bli istand til å legge ulike tapsopplevelser mer bak seg og også bli bedre istand til å takle nye tap og vanskeligheter.

Forskning viser at psykodynamisk terapi er effektiv behandling for komplekse psykiske tilstander. 

Grunntanken i kognitiv terapi er at tanker, følelser og handlinger påvirker hverandre. Fokuset i denne behandlingsmetoden er at du og terapeuten ser nærmere på innholdet i tankene. Teste ut nye måter å tenke om problemet på og hvordan møte det. Forskning har dokumentert at kognitiv terapi har hjulpet mange til å få kontroll over problemene sine.

Kognitiv terapi er en behandlingsmetode hvor vi (terapeuten) har fokus på å jobbe med tankene dine, derav betegnelsen kognisjon som betyr tenkning. Identifisering av negative automatiske tanker knyttet til konkrete situasjoner er sentralt, og vi forsøker å få deg til å se sammenhengen mellom tanker, følelser og handling. Forståelse for hvordan du tenker omkring- og forestiller deg en hendelse blir viktig. Og hvordan den negative tenkningen kan utløse vonde følelser som igjen kan påvirke handlingen på en negativ måte. 

Å oppleve en situasjon der noe gikk galt blir hos mange forklart med tanken om at "jeg er dum". Det kalles også negativ selvattribusjon, og du vil prøve å finne alternative tanker som kan erstatte den negative. Slik kan du få hjelp til å handle mer konstruktivt for deg selv. Det handler om å få hjelp til å finne alternative måter å tenke, føle og handle på, ettersom vi sammen ser nærmere på det logiske grunnlaget for at du tenker slik du gjør.

Det er ulike kognitive metoder som har tilhørighet innen denne tilnærmingen; kognitiv atferdsterapi, metakognitiv terapi, ACT (accept and commitment therapy) og eksponeringsterapi.

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi er også ofte kalt bare kognitiv terapi. I kognitiv atferdsterapi legger vi også vekt på å hjelpe deg til å finne en god balanse mellom nødvendige gjøremål og aktiviteter som kan gi en økt opplevelse av mestring og tilfredsstillelse. Vi legger vekt på å jobbe med risiko for tilbakefall. I kognitiv terapi jobber vi med å forberede deg på å kunne bruke metodene og verktøyet vi har jobbet med i terapien, som hjelp til selvhjelp etter endt behandling.

Metakognitiv terapi

Metakognitiv terapi er en nyere kognitive tilnærminger der fokuset ikke er først og fremst på å endre innholdet i tankene, men å se på hvordan du forholder deg til tankene og hvordan du tenker om tankene (derav metakognitiv). Denne terapien er mindre konfronterende enn tradisjonell kognitiv terapi (som stiller spørsmål ved innholdet i tankene og hva som er irrasjonelt). I stedet for å fokusere på å endre tankeinnhold, er målet å begrense tiden du bruker på grubling/ ruminering over bekymringstanker. Det sentrale er å øve opp til en metakognitiv holdning, og at du blir din egen tenkning bevisst og forholder deg til den. Det er sentralt hvordan du tenker om og forholder deg til dine indre så vel som dine ytre opplevelser. Eksempelvis så er deprimerte ofte mer bekymret og grubler mer enn en som ikke er deprimert. Du lærer deg å utsette grubling, og la de negative tankene komme, men uten å la de ta for stor plass.

Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT)

Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT) er en annen nyere retning i kognitiv terapi som bl.a. i mye større grad vektlegger mindfulness. Tanke- og følelsesmessig smerte ses på som en uunngåelig del av livet og som oftest normale psykologiske reaksjoner på det som skjer i livet. Alle forsøk på å kontrollere eller unngå smertefulle opplevelser, tanker eller følelser fører bare til enda mer smerte.  ACT dreier seg ikke om å motarbeide skremmende, sinte, angstfylte eller triste tanker, eller de følelsene som settes i gang. Når du gir slipp på tanke- og følelseskontrollen kan du oppnå psykologisk fleksibilitet, der du kan eksistere i nuet. Aksept handler om å kunne leve med. Å leve mer åpnet for å kunne leve et mer meningsfullt liv, styrt av dine indre verdier. 

I den kliniske hverdagen er det vanlig å benytte elementer fra ulike former for kognitiv terapi, og det er dessuten stadig mer vektlagt å jobbe med emosjonsfokuserte intervensjoner innen denne tilnærmingen.

Eksponeringsterapi

Eksponeringsterapi er en annen retning innen kognitiv terapi. Den er godt vitenskapelig dokumentert og gir ofte god og relativt rask symptomlindring. Den overordnede ideen ved denne terapiformen er at vi gjennom ulike pedagogiske teknikker og treningsprogram forsøker å bryte dysfunksjonelle atferdsmønster. Ved hjelp og veiledning fra en kompetent behandler lærer du deg til gradvis å nærme deg det som gir deg angst, og angsten vil da gradvis reduseres. Denne behandlingsformen kan være krevende, men gir god effekt.

Interpersonlig terapi er en behandlingsmetode som har til hensikt å hjelpe pasienter til å mestre mellommenneskelige vansker på en tilfredsstillende måte. Sentralt i metoden er å bedre kommunikasjonen med andre mennesker, spesielt rundt pasientens følelser og behov. 

Denne terapiformen har sitt utspring i teorien om at sentralt i psykisk lidelse er det problemer i mellommenneskelige (interpersonlige) relasjoner, og da spesielt i forhold til depresjon. Den har sitt utspring fra psykodynamisk teori, og inneholder elementer fra både psykodynamisk terapi og kognitiv atferdsterapi. Terapeuten har fokus på at mellommenneskelige problemer kan både utløse- og vedlikeholde psykiske vansker, spesielt depresjon.

Medikamentell behandling med antidepressiver kan være til god hjelp ved depresjon. Antidepressiva brukes mot en rekke ulike plager, men felles for plagene er at det dreier seg om en følelse av angst eller depresjon. Det finnes ulike typer medisiner som kan benyttes. 

Antidepressiver kan hjelpe mot alle typer depresjon, og benyttes hovedsakelig ved moderat til alvorlig depresjon. Det er små forskjeller i effekt mellom de ulike typene antidepressiver, men enkelte personer kan oppleve bivirkninger med en type preparat, men ikke med en annen.

Antidepressiva gir ikke en avhengighet med behov for stadig større doser, som endel andre medikamenter. Det kan ta 2- 6 uker eller mer før forventet effekt. Dette fordi det i mange tilfeller tar tid å trappe opp til en dekkende dose.

Viser også til veiviser fra Helsedirektoratet:

 Informasjon til brukere og pårørende om anbefalt behandling av depresjon

Elektrokonvulsiv terapi (også kalt ECT) er en trygg og godt etablert behandling ved psykiatriske avdelinger i de fleste land. Effekten er veldokumentert for alvorlige depresjoner, men også for andre psykiske lidelser som mani og noen former for schizofreni. Ved alvorlig depresjon som kan være preget av næringsvegring, selvmordsfare og vrangforestilling, bør behandling med ECT være et førstevalg. Dette gjelder også depresjoner ved høy alder.

Elektrokonvulsiv behandling brukes fordi den virker raskt og er svært effektiv når behandling med legemidler ikke har vært tilstrekkelig, eller der behandling med medikamenter ikke er anbefalt (for eksempel på grunn av besværlige bivirkninger). Målet for behandlingen er symptomreduksjon og funksjonsforbedring med sikte på full rehabilitering.