Hold inn Ctrl-tasten (Cmd på Mac). Trykk samtidig på + for å forstørre teksten. Trykk - for å gjøre den mindre.
Velg språk

Depresjon hos voksne - DPS Porsgrunn

Behandlingsprogram, DPS poliklinikk Porsgrunn

Depresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene. Den har god prognose og de fleste med depresjon blir helt friske. De mest brukte psykologiske metodene i behandling av depresjon hos voksne er psykodynamisk terapi, kognitiv terapi og interpersonlig terapi.

Les mer om Depresjon hos voksne
Informasjon fra helsenorge.no

Depresjon hos voksne

En depresjon er ikke det samme som å føle seg litt nedfor. Depresjon er en sykdom som påvirker hverdagen din over uker eller måneder. Det finnes gode behandlinger.

Hva er depresjon?

Det er normalt å være trist fra tid til annen, men når du er deprimert, varer det lave stemningsleiet mye lenger og påvirker søvn, relasjoner til andre, jobb og appetitt. En depresjon er sjelden noe du med letthet kommer deg ut av, og mange trenger profesjonell hjelp.

Det finnes ulike typer depresjoner. Denne informasjonen handler om depressive episoder og tilbakevendende, depressive episoder. På fagspråket heter det klinisk depresjon.

Vi vet ikke helt sikkert hvorfor noen blir deprimerte, men en depresjon er knyttet til endringer i hvordan hjernen fungerer. Hjernen sender signaler mellom nerveendingene ved hjelp av signalstoffer som kalles nevrotransmittere. Hvis du er deprimert, så kan noen av signalstoffene være ute av balanse og ikke virke slik de skal.

Depresjon kan utløses av stressende hendelser som samlivsbrudd, dødsfall i familien eller økonomiske problemer. Den kan også være forårsaket av sosial isolasjon, som mangel på venner eller familie i nærheten. En vanskelig barndom kan gjøre deg sårbar for episoder med depresjon.

Depresjon kan være arvelig (genetisk betinget). Hormonendringer kan også bidra til depresjon, spesielt hos kvinner. Har du hatt hjerneslag eller hjerteinfarkt eller har annen fysisk sykdom, øker risikoen for å bli deprimert.

Les mer om Depresjon hos voksne (helsenorge.no)

Innledning

Se ventetider på Velg behandlingssted (helsenorge.no)

Behandlingsmetodene som anbefales i veiledere og retningslinjer fra Helsedirektoratet har dokumentert god effekt.

Pasienter vil ha behov for ulike behandlingsmetoder, både fordi vi er forskjellige som mennesker, og fordi en depresjon kan fortone seg ulikt fra person til person. Terapeuten tilpasser behandlingen i samarbeid med deg, og velger ut de teknikker og intervensjoner som virker best for deg. Selv om symptomene kan være like, kan det være helt forskjellige årsaker til at man har utviklet depresjon. I tillegg er det også forskjell på hvordan personer håndterer depresjonssymptomer. 

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, men det er også annet helsepersonell som kan henvise.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

​Sjekkliste for henvisning til psykisk helsevern og rusbehandling

Opplysninger i tillegg til personalia, tidligere sykdommer og oppdatert medisinliste:

1. Start med en setning om hvorfor pasienten henvises

2. Aktuelt:

  • Tilstandsbildet nå med symptomer, funksjon og tentativ diagnose
  • Utredning og behandling gjennomført i førstelinjetjenesten
  • Resultat av kartleggingsverktøy som f.eks. MADRS
  • Psykiatrisk status presens, inkl. suicidalitetsvurdering der det er relevant
  • Pasientens ønsker og motivasjon

3. Somatisk status (ev. BMI), inkludert relevante prøver

4. Relevante bakgrunnsopplysninger:

  • Familiesituasjon, omsorg for barn
  • Nettverk og ressurser
  • Utdannelse og arbeid (info om ev. sykmelding), økonomi
  • Rusanamnese, ev. rusmiddelprøver
  • Traumer

5. Henviser sin vurdering

1. Utredning

Det er et krav om at spesialisthelsetjenesten skal benytte evidensbaserte metoder, det vil si behandlingsmetoder som har dokumentert effekt. Det kan som pasient være lurt å allerede når du søkes inn begynne å tenke gjennom dine mål for behandlingen. Om du klarer å gjøre noen små endringer i positiv retning i ventetiden er det verdifullt. Det kan for eksempel dreie seg om å starte med forsiktig fysisk aktivitet eller noe annet behandleren din anbefaler.

I utredning av depresjon er det viktig med grundig kartlegging, både i forhold til depresjonen og eventuelle andre symptomer og plager. Behandleren din vil legge opp til samtaler og utfylling av relevante skjemaer for å kartlegge dette. Dette vil danne utgangspunkt for å vurdere hvilke diagnostiske problemstillinger som passer.

Det kan også bli aktuelt å innhente informasjon fra andre som kjenner deg godt, som kan beskrive hva de kan ha lagt merke til, som du selv kanskje ikke har festet deg ved. Dette vil imidlertid forutsette at du samtykker til slik innhenting.

Det er glidende overganger mellom det vi kjenner på når vi er i dårlig humør, og det vi opplever når symptomene kan beskrives som en depresjon, en psykisk lidelse. Det er ulike grader av depresjon, vi snakker gjerne om milde, moderate og alvorlige depresjoner.

Angst

Mange med depresjon opplever i tillegg symptomer på angst. Angst kan være svært ubehagelig, men det er aldri farlig. Vi ser at når depresjonen blir behandlet og avtar, så avtar angsten også. Noen ganger blir likevel ikke angsten helt borte, og dersom den fortsatt er veldig kraftig vil du kunne få behandling rettet mot angstlidelsen.

Manisk eller hypoman

Behandler vil spørre deg om du noen gang har vært «oppstemt» eller «høyt oppe» på en slik måte at andre har oppfattet deg annerledes. Det kan f.eks være økt taletrang og tankeflukt, eller redusert søvnbehov. Det kan også være at du f.eks. har brukt uvanlig mye penger og oppført deg mer impulsivt enn vanlig. Disse spørsmålene er for å finne ut om du har hatt en eller flere episoder der stemningsleiet har vært hevet til det vi kaller mani eller hypomani. Dette er viktig for å finne ut om du svinger mellom å være langt oppe og langt nede, det vi kaller en bipolar lidelse. En depresjon som er en del av en bipolar lidelse skal behandles på en litt annen måte enn en «vanlig» (unipolar) depresjon.

Selvmordstanker

Når du kjenner seg deprimert er det ikke uvanlig å få tanker om at livet er tungt å leve. Dersom slike tanker blir veldig påtrengende, og du får tanker om å handle på tankene, det vil si skade deg selv eller ta ditt liv, er dette noe som er svært viktig å fortelle om. Behandler kan da vurdere om det må settes inn beskyttende tiltak, å forsøke og hjelpe deg til å få tilbake håpet og troen på at livet er verdt å leve. De tunge tankene du har når du er deprimert, vil forsvinne når depresjonen letter.

2. Behandling

En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og du må sammen med behandler bli enig om målene for din behandling. Det finnes mange ulike behandlingsstrategier.

Som tiltak mot depresjon er det en rekke ting som har effekt. Ved milde og moderate depresjoner har det vist seg at trening og fysisk aktivitet kan være vel så effektivt som terapi. Trening demper stress og vil dermed også ha en god effekt på angst. Å komme i gang med fysisk aktivitet kan oppleves vanskeligere jo dypere depresjonen er, da de kroppslige symptomene da ofte er mer framtredende. Du kan føle deg sliten og ha en følelse av lite overskudd. Det er vanlig å kjenne det slik når du er deprimert, men det er viktig å starte med en eller annen form for fysisk aktivitet allikevel. Mange vil ha utbytte av å gå turer, alene eller sammen med noen. Sammen kan dere støtte hverandre og øke motivasjonen for fysisk aktivitet.

De mest brukte behandlingsmetodene av depresjon hos voksne er psykodynamisk terapi, kognitiv terapi og interpersonlig terapi. Det kan også være aktuelt med medikamentell behandling.

Les mer om Psykodynamisk terapi - DPS Porsgrunn

Psykodynamisk terapi - DPS Porsgrunn

Psykodynamisk terapi er en behandlingsmetode som har fokus på tidlige opplevelser av tap og traumer. Det er bevist at slike opplevelser kan bidra til å utvikle psykiske vansker senere i livet, og psykodynamisk terapi er en godt dokumentert terapi i forhold til disse vanskene. 

Psykoanalyse er den opprinnelige metoden som psykodynamisk terapi springer ut av. Det finnes flere varianter av psykodynamisk terapi.

I psykodynamisk terapi for depresjon jobber man gjerne med å forstå og gjennomarbeide tapsopplevelser, og forstå den psykologiske bakgrunnen for reaksjonen på tapet. Man tenker gjerne at mye av vårt følelsesliv er på et ubevisst plan, og at f.eksangst ofte er et symptom på at en ikke har kontakt med følelsene, eller kan ha vansker med emosjonell nærhet til andre.Dersom pasienterfår hjelp til å møte de ulike følelsene og se hvordan de psykiske symptomene som f.eks angst og depresjon kan øke ved at man unngår følelser, kan man både bli mindre plaget med symptomer, og oppleve å få bearbeidet viktige hendelser i sin livshistorie. På denne måten kanpasienter utvikle en større emosjonell modenhet. Det vil da kunne bli lettere å forholde seg til og takle senere motgang og tap i livet, utenå gå inn i en depresjon.

Noen gangerkan depresjonen ha «satt seg fast» i personligheten, som en selvopplevelse. Det vil si at om man ikke har mangedepresjons- symptomer, kan tekningen og selvfølelsen i stor grad være preget av depressivitet, f.eks ha en følelse av «at ingenting nytter», eller følelsen av «å aldri være god nok». Et strengt selvbilde der både skyld og skamfølelse sitter dypt, vil naturligvis gi innvirkninger på livskvaliteten til den enkelte. En annen person kan kanskje ha en dyp følelse av å kjenne seg tom, ensom, og med en livshistorie som bærer preg av svært lite opplevd emosjonell bekreftelse og lite følelsesmessig kontakt i nære relasjoner. Å arbeide systematisk med følelser og selvopplevelse i en relasjon til en terapeut vil kunne gi mulighet for å få korrigerende erfaringer, samtidig som en lærer seg å sørge over ting som er over eller en ikke har fått. Da kan man bli istand til å legge ulike tapsopplevelser mer bak seg og også bli bedre istand til å takle nye tap og vanskeligheter.

Forskning viser at psykodynamisk terapi er effektiv behandling for komplekse psykiske tilstander.

  1. Før

    Det er et krav om at spesialisthelsetjenesten skal benytte evidensbaserte metoder, det vil si behandlingsmetoder som har dokumentert effekt. Det kan som pasient være lurt åallerede når du søkes inn begynne å tenke gjennom dine mål for behandlingen. Om du klarer å gjøre noen små endringer i positiv retning i ventetiden er det verdifullt. Det kan for eksempel dreie seg om å starte med forsiktig fysisk aktivitet eller noe annet behandleren din anbefaler.

  2. Under

    En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og du må sammen med behandler bli enig om målene for din behandling.

  3. Etter

    Det er viktig at dubruker det du har lært gjennom behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil være et tema mot slutten av behandlingsforløpet.

Gå til Psykodynamisk terapi - DPS Porsgrunn

Avdeling
DPS poliklinikk Porsgrunn
Sted
Bygg 91 i Porsgrunn, DPS
Oppmøte
Vi holder til i bygg 91 på sykehusområdet i Porsgrunn.
Les mer om Interpersonlig terapi - DPS Porsgrunn

Interpersonlig terapi - DPS Porsgrunn

Interpersonlig terapi er en behandlingsmetode som har til hensikt å hjelpe pasienter til å mestre mellommenneskelige vansker på en tilfredsstillende måte. Sentralt i metoden er å bedre kommunikasjonen med andre mennesker, spesielt rundt pasientens følelser og behov. 

Denne terapiformen har sitt utspring i teorien om at sentralt i psykisk lidelse er det problemer i mellommenneskelige (interpersonlige) relasjoner, og da spesielt i forhold tildepresjon. Den har sitt utspring fra psykodynamisk teori, og inneholder elementer fra både psykodynamisk terapiog kognitiv atferdsterapi.Terapeuten har fokus på at mellommenneskelige problemer kan både utløse- og vedlikeholde psykiske vansker, spesielt depresjon.

  1. Før

    Det er et krav om at spesialisthelsetjenesten skal benytte evidensbaserte metoder, det vil si behandlingsmetoder som har dokumentert effekt. Det kan som pasient være lurt åallerede når du søkes inn begynne å tenke gjennom dine mål for behandlingen. Om du klarer å gjøre noen små endringer i positiv retning i ventetiden er det verdifullt. Det kan for eksempel dreie seg om å starte med forsiktig fysisk aktivitet eller noe annet behandleren din anbefaler.

  2. Under

    En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og du bør sammen med behandler sette målene for behandlingen din.

    Iinterpersonlig terapi er fokuset i behandlingen på viktige personer i ditt liv, og hvordan mellommenneskelige hendelser har påvirket- og påvirker depresjonen. Tap og rolleoverganger i livet kan føre til at en reagerer med å bli deprimert, ogi denne terapiformen blir fokuset da påhvordan du forholder deg til disse endringene, og innvirkningene de har på kontakten og relasjon til andre mennesker. Her vektlegges bl.a. at sosial støtte kan være beskyttende mot depresjon. Behandlingvili hovedsak være rettet mot interpersonlige problemområder. Psykoedukasjon er også et viktig element i behandlingen.

  3. Etter

    Det er viktig at dubruker det du har lærtgjennom behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil være tema mot slutten av behandlingsforløpet.

Gå til Interpersonlig terapi - DPS Porsgrunn

Avdeling
DPS poliklinikk Porsgrunn
Sted
Bygg 91 i Porsgrunn, DPS
Oppmøte

Vi holder til i bygg 91 på sykehusområdet i Porsgrunn.

Det er egen ekspedisjon i dette bygget.

Les mer om Depresjon, medikamentell behandling voksne - DPS Porsgrunn

Depresjon, medikamentell behandling voksne - DPS Porsgrunn

 

Medikamentell behandling med antidepressiver kan være til god hjelp ved depresjon. Antidepressiva brukes mot en rekke ulike plager, men felles for plagene er at det dreier seg om en følelse av angst eller depresjon. Det finnes ulike typer medisiner som kan benyttes. 

Antidepressiver kan hjelpe mot alle typer depresjon, og benyttes hovedsakelig ved moderat til alvorlig depresjon. Det er små forskjeller i effekt mellom de ulike typene antidepressiver, men enkelte personer kan oppleve bivirkninger med en type preparat, men ikke med en annen.

Antidepressiva gir ikke en avhengighet med behov for stadig større doser, som endel andre medikamenter.Det kan ta2- 6 uker eller merfør forventet effekt. Dette fordi det i mange tilfeller tar tidå trappe opp til endekkende dose.

Viser også til veiviser fraHelsedirektoratet:

Informasjon til brukere og pårørende om anbefalt behandling av depresjon

  1. Før

    Før oppstart av medikamentell behandlingkartlegger vihvilke medikamenter du eventuelt bruker eller har brukt tidligere. Du vil få informasjon om hvor lang tid det kan taførdu oppnårforventet effekt. Informasjon ombivirkninger og hvor lenge behandlingen forventes å pågå er også viktig for deg å vite noe om.

    Det er viktigat dutar medikamentet som forskrevet av lege.

  2. Under

    Det bør jevnlig vurderes om du faktisk blir bedre av medisineringen. Dette gjøresgjennom intervju og strukturerte spørreskjema, og andre tiltak om det er behov for det. Ca. to uker etter oppstart av behandling blir du innkalt til lege for oppfølging. Hvislegen vurderer at det foreligger økt risiko for selvmord skal oppfølging skje allerede etter en uke.

    Noen gangerkan det være behov for åbytte til et annet preparat, på grunn av manglende effekt eller på grunn av sterke bivirkninger som ikke går over.Dersomdu skal slutte med medikamentet er detviktig at dette gjennomføresi samråd med lege. Dette fordi detda er viktig at nedtrappingen foregår gradvis for å unngå potensielt sterke symptomer.

  3. Etter

    Nårdetfunnet en effektiv medisin mot depresjonssymptomene, bør den gjerne brukes en viss tid.

    Etter tre til seks måneder uten depressive symptomer kanvi begynne åvurdere mulighetene forå slutte med medikamentet.Doseringen bør i så fall gradvis trappes ned, i samråd med legen din. Noen ganger kan denne nedtrappingen ta opptil flere måneder, for å unngå bivirkninger.

Gå til Depresjon, medikamentell behandling voksne - DPS Porsgrunn

Avdeling
DPS poliklinikk Porsgrunn
Sted
Bygg 91 i Porsgrunn, DPS
Oppmøte

Vi holder til i bygg 91 på sykehusområdet i Porsgrunn.

Det er egen ekspedisjon i dette bygget.

Der verken medisiner eller psykologisk behandling har hjulpet, vil man noen ganger også forsøke elektrokonvulsiv terapi, kalt ECT- behandling.

Les mer om Elektrokonvulsiv-terapi-(ECT)

Elektrokonvulsiv-terapi-(ECT)

Elektrokonvulsiv terapi (også kalt ECT) er en trygg og godt etablert behandling ved psykiatriske avdelinger i de fleste land. Effekten er veldokumentert for alvorlige depresjoner, men også for andre psykiske lidelser som mani og noen former for schizofreni. Ved alvorlig depresjon som kan være preget av næringsvegring, selvmordsfare og vrangforestilling, bør behandling med ECT være et førstevalg. Dette gjelder også depresjoner ved høy alder.

Elektrokonvulsiv behandling brukes fordi den virker raskt og er svært effektiv når behandling med legemidler ikke har vært tilstrekkelig, eller der behandling med medikamenter ikke er anbefalt (for eksempel på grunn avbesværlige bivirkninger). Målet for behandlingen er symptomreduksjon og funksjonsforbedring med sikte på full rehabilitering.

  1. Før

    Behandlingen krever noen forberedelser og undersøkelser som kan gjøres poliklinisk, eller mens du er innlagt i sykehuset. Sykehuset legger vekt på grundig informasjon om ECT som en viktig del av forberedelsene, gjerne sammen med pårørende. Behandlingen er frivillig og du må gi et skriftlig samtykke til at behandlingen gjennomføres.

    Du måfaste før du skal til behandling.

  2. Under

    Selve behandlingenvareri noen minutter, og skjer ved atvi utløser et kontrollert epileptisk anfall ved hjelp av elektrisitet påført mot hode ditt. Behandlingen skjer i narkose og utføres av lege og sykepleier under trygge forhold.Du blir fulgt av helsepersonell før, under og etter behandlingen, som vanligvis skjer om morgenen.

  3. Etter

    De fleste pasienter ønsker å sove et par timer etter at det har fått ECT-behandling. Dette vil du få utfyllende informasjon om under veis.

    Etter endt behandling, som ofte består av i alt 9 - 12behandlinger, planlegges vedlikeholdsbehandling og forebyggende tiltak for å hindre at du får tilbakefall av symptomer. Vedlikeholdsbehandlingen kan bestå av samtaleterapi, medikamentell behandling, og/eller vedlikeholdsbehandling med ECT.

    ECT kan gi hukommelsesvansker i tiden under og etter behandlingen. Det er individuelle forskjeller i graden av bivirkninger av ECT. På gruppenivå oppveier positive følger (bortfall av depressive symptomer) eventuelle kognitive bivirkninger. I noen tilfeller kan mer langvarige hukommelsesproblemer i form av tap av enkelte personlige minner oppstå. Dette gjelder særlig minner fra ukene og månedene før ECT-behandling, samt under ECT-behandlingen.

Gå til Elektrokonvulsiv-terapi-(ECT)

Avdeling
ECT-team
Sted
Bygg 1 i Skien - DPS

3. Oppfølging

Selv om behandlingen mot depresjon har vært vellykket og du føler deg helt frisk, betyr ikke det at du er immun mot depresjon resten av livet. Det er mange som blir helt friske av depresjon, men noen vil bli deprimerte på nytt. Dersom du skulle oppleve at depresjonssymptomene kommer tilbake, er det viktig at du søker hjelp og blir vurdert for ny behandling.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

DPS poliklinikk Porsgrunn
Kontaktinformasjon

Vi holder til i bygg 91 på sykehusområdet i Porsgrunn.

Det er egen ekspedisjon i dette bygget.

Telefon
Resepsjon: 35002800 eller 35002834

Forløpskoordinator for psykisk helse og rus ved DPS, voksne: 41404888

Forløpskoordinator er tilgjengelig kl.09.00-15.00, alle hverdager.
E-post
Postadresse

Seksjon DPS poliklinikk Porsgrunn
Sykehuset Telemark 
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien                                                        

Programansvarlig
Seksjon DPS poliklinikk Porsgrunn
Bygg 91 i Porsgrunn, DPS
Besøksadresse
Sykehuset Telemark, Aallsgate 41 (Google maps)

Buss til sykehuset i Porsgrunn

Nettbuss ved lokal rute M3 stopper i Aallsgate, ved sykehusets hovedekspedisjon i Porsgrunn.

Pasientreiser og Helseekspressen

Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

Se informasjon på www.helsenorge.no/rettigheter/pasientreiser om rettigheter og hvordan søke om dekning av reiseutgifter, eventuelt få rekvirert transport dersom du har krav på dette. 

Ring 915 05 515 for informasjon og veiledning.

Kontaktinformasjon til Pasientreisekontoret for Telemark og Vestfold på www.sthf.no/pasientreisekontoret

I Telemark er det helseekspresser som trafikkerer strekningene Skien - Oslo.

Se Helseekspressens rutetider på www.helsenorge.no/rettigheter/pasientreiser/planlegg-pasientreisen-din/helseekspressen

Les mer om pasientreiser og Helseekspressen på www.sthf.no/praktisk-informasjon/pasientreiser

Reise med rekvisisjon til og fra sykehuset

​For pasienter gjelder spesielle regler for transport.

Ta kontakt med Kjørekontoret for pasientreiser på telefon 05515, for informasjon om reiser med rekvisisjon.

Helseekspressen

Se rutetider for Helseekspressen på www.pasientreiser.no

Praktisk informasjon

- Parkering i Skien og Porsgrunn

Alle besøkende oppfordres til å lese skiltingen for parkering nøye.

Parkering koster kr 7 per påbegynt halvtime, maksimalt kr 75 per døgn.

Det er gratis parkering i helgene, fra fredag kl. 24.00 til søndag kl. 24.00.

Ved bruk av kort betaler du kun for tiden du har stått parkert, dersom kortet settes inn i automaten igjen før du drar fra parkeringen.

Det er foreløpig ikke ladeplasser for besøkende med el-bil.

MC/moped må benytte samme parkeringstilbud som for bil.

Blodgivere kan parkere gratis med på reserverte plasser, med parkeringskort for blodgivere.

- Parkeringsområdet ved Sykehuset Telemark i Porsgrunn

​Se parkeringsområdet ved Sykehuset Telemark i Porsgrunn på street view google maps.

- Tilgang til internett - wifi

​Tilgang til internett på sykehuset får du via trådløs tilkobling (wifi). Du må velge "SykehusGjest" som nettverk.

Betaling av egenandel

​Egenandeler kan betales i hovedekspedisjonen, eller du kan få med deg en giro.

På sykehuset, hos lege og i forbindelse med radiologisk undersøkelse, må du som pasient betale egenandel, opp til frikortgrensen. Med frikort slipper du å betale egenandel ved behandling i inneværende kalenderår.

Merk: Dersom du blir innlagt samme døgn som konsultasjonen og den radiologiske undersøkelsen, betaler du ikke egenandel(er).
Noen pasientgrupper er fritatt for å betale egenandel. Det gjelder blant annet ved:

  • undersøkelse og behandling i forbindelse med graviditet og fødsel
  • Undersøkelse og behandling av barn under 16 år
  • psykiatrisk behandling av barn og ungdom under 18 år
  • yrkesskade
  • allmennfarlige smittsomme sykdommer

Dersom du blir syk og ikke kan møte til time bes du om å ta kontakt senest dagen før avtalen. Hvis du ikke gjør dette blir du belastet med gebyr for denne timen, også dersom du er fritatt for egenandel.

Blomster og parfyme

​En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at du tar hensyn til dette. 

Fotografering og filming

​Fotografering og filming på sykehuset er tillatt, men alle må forholde seg til noen retningslinjer.                                    

Les mer på www.sthf.no/praktisk-informasjon/fotografering-og-filming-pa-sykehuset

Kantine og kiosk i Porsgrunn

​I Porsgrunn er det kantina med kiosk i underetasjen i hovedbygget.

Åpningstider mandag-fredag, alle hverdager kl. 10.00 - 13.30
Stengt på lørdag, søndag og alle helligdager

Kontrolkommisjon - psykisk helsevern

​Kontrollkommisjonen er oppnevnt av Helse- og Omsorgsdepartementet ved Fylkesmannen for å være kontrollinstans overfor psykiatriske institusjoner. Kommisjonen skal sikre den enkelte pasients rettsikkerhet i møtet med det psykiske helsevernet.

Les mer om kontrollkommisjonen på www.sthf.no/rettigheter/kontrollkommisjon-psykisk-helsevern

Pasientjournal - bestille utskrift av egen journal

Dersom du ønsker utskrift av din pasientjournal, fyll ut skjemaet "Forespørsel - kopi av egen journal".

Dersom du ønsker å registrere/endre nærmeste pårørende, fyll ut skjemaet "Registrering/endring av pårørende i egen journal".

Du finner lenke til nedlasting av skjemaene på:
www.sthf.no/rettigheter#innsyn-i-din-pasientjournal

Ved besøk på Sykehuset Telemark kan du få utlevert skjemaene i hovedekspedisjonen.

Skjemaet fylles ut, underskrives og sendes til:

Sykehuset Telemark
Dokumentasjonssenteret
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

Røyking

​Sykehuset Telemark er et røykfritt sykehus

Uteområdene har egne røykeplasser som er merket. Det er ikke tillatt  å røyke ved hovedinngangene.

Det er ikke røykerom for pasienter i den somatiske delen av sykehuset.
Ved enkelte sengeposter ved Klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling er det egne røykerom for pasienter.

Testing etter utenlandsopphold i sykehus eller institusjon

​Dersom du skal legges inn på sykehus og du i løpet av siste 12 måneder har vært innlagt sykehus eller helseinstitusjon utenfor Norden, må det gjennomføres endel tester for å unngå smitte på sykehus.

Les mer om hva og hvorfor på www.sthf.no/behandlinger/testing-etter-opphold-pa-sykehus-eller-helseinstitusjon-utenfor-norden

Fant du det du lette etter?
Vi trenger din hjelp for å forbedre sidene våre. Tilbakemeldingen din vil bli lest og håndtert, men vi kan dessverre ikke besvare den. Husk å ikke sende personlig informasjon som for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.
Sist oppdatert 06.12.2017