Det er et krav om at spesialisthelsetjenesten skal benytte evidensbaserte metoder, det vil si behandlingsmetoder som har dokumentert effekt. Det kan som pasient være lurt å allerede når du søkes inn begynne å tenke gjennom dine mål for behandlingen. Om du klarer å gjøre noen små endringer i positiv retning i ventetiden er det verdifullt. Det kan for eksempel dreie seg om å starte med forsiktig fysisk aktivitet eller noe annet behandleren din anbefaler.
I utredning av depresjon er det viktig med grundig kartlegging, både i forhold til depresjonen og eventuelle andre symptomer og plager. Behandleren din vil legge opp til samtaler og utfylling av relevante skjemaer for å kartlegge dette. Dette vil danne utgangspunkt for å vurdere hvilke diagnostiske problemstillinger som passer.
Det kan også bli aktuelt å innhente informasjon fra andre som kjenner deg godt, som kan beskrive hva de kan ha lagt merke til, som du selv kanskje ikke har festet deg ved. Dette vil imidlertid forutsette at du samtykker til slik innhenting.
Det er glidende overganger mellom det vi kjenner på når vi er i dårlig humør, og det vi opplever når symptomene kan beskrives som en depresjon, en psykisk lidelse. Det er ulike grader av depresjon, vi snakker gjerne om milde, moderate og alvorlige depresjoner.
Angst
Mange med depresjon opplever i tillegg symptomer på angst. Angst kan være svært ubehagelig, men det er aldri farlig. Vi ser at når depresjonen blir behandlet og avtar, så avtar angsten også. Noen ganger blir likevel ikke angsten helt borte, og dersom den fortsatt er veldig kraftig vil du kunne få behandling rettet mot angstlidelsen.
Manisk eller hypoman
Behandler vil spørre deg om du noen gang har vært «oppstemt» eller «høyt oppe» på en slik måte at andre har oppfattet deg annerledes. Det kan f.eks være økt taletrang og tankeflukt, eller redusert søvnbehov. Det kan også være at du f.eks. har brukt uvanlig mye penger og oppført deg mer impulsivt enn vanlig. Disse spørsmålene er for å finne ut om du har hatt en eller flere episoder der stemningsleiet har vært hevet til det vi kaller mani eller hypomani. Dette er viktig for å finne ut om du svinger mellom å være langt oppe og langt nede, det vi kaller en bipolar lidelse. En depresjon som er en del av en bipolar lidelse skal behandles på en litt annen måte enn en «vanlig» (unipolar) depresjon.
Selvmordstanker
Når du kjenner seg deprimert er det ikke uvanlig å få tanker om at livet er tungt å leve. Dersom slike tanker blir veldig påtrengende, og du får tanker om å handle på tankene, det vil si skade deg selv eller ta ditt liv, er dette noe som er svært viktig å fortelle om. Behandler kan da vurdere om det må settes inn beskyttende tiltak, å forsøke og hjelpe deg til å få tilbake håpet og troen på at livet er verdt å leve. De tunge tankene du har når du er deprimert, vil forsvinne når depresjonen letter.