Diabetes type 1 - Skien

Behandlingsprogram, Medisin 3 - sengepost

 

Diabetes type 1 – også kalt insulinavhengig diabetes – oppstår i alle aldersgrupper, men oftest hos barn, ungdom og unge voksne.

Les mer om Diabetes type 1
Informasjon fra helsenorge.no

Diabetes type 1

Det er mange ubesvarte spørsmål om hvorfor noen får diabetes type 1. Det eneste som er sikkert er at kroppen slutter å produsere insulin.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​Enkelte kan greie seg uten insulin i en kort periode, men får man type 1- diabetes, må man tilføre kroppen insulin resten av livet.

Diabetes type 1 er en autoimmun sykdom. Det vil si at kroppens eget forsvarsverk mot blant annet infeksjoner (immunforsvaret) ødelegger de insulinproduserende betacellene i bukspyttkjertelen.

Kroppen slutter dermed å produsere hormonet insulin, eller produksjonen blir sterkt redusert, og dette fører til at blodsukkeret stiger.

Diabetes type 1 kommer ofte helt uten forvarsel. Har du et barn som har fått sykdommen, vil det kunne oppleves som urettferdig, meningsløst og uforståelig. Er du ung eller voksen, er ikke fortvilelsen mindre. Det er helt normalt å reagere med «Hvorfor skjer dette meg?».

Mange, både pårørende og pasienter, kan også oppleve en slags lettelse når diagnosen endelig er stilt. Kanskje har angsten for andre sykdommer vært sterk. Det å få et svar etter å ha levd i uvisshet en periode, kan være befriende. Diabetes type 1 er en alvorlig sykdom, men du kan leve godt med den.

Symptomer på diabetes type 1

​De fleste som får diabetes type 1, har tydelige symptomer på grunn av sykdommen. 

Vanlige symptomer ved diabetes type 1 er

  • tørste

  • stadig behov for å tisse

  • vekttap

  • slapphet

Noen blir akutt syke med tegn til syreforgiftning (ketoacidose) når sykdommen oppdages. Dette er en alvorlig tilstand som krever øyeblikkelig hjelp og innleggelse i sykehus. De fleste barn og unge som får diabetes type 1 blir innlagt på sykehus i en periode.

Les mer om Diabetes type 1 (helsenorge.no)

Innledning

 

Sykdommen skyldes at de insulinproduserende cellene, betacellene, i bukspyttkjertelen er ødelagt. Av ukjente grunner har kroppens immunsystem oppfattet betacellene som fremmedelementer, og de ødelegges gradvis. Sykdommen starter med symptomer som tørste og at du ofte må tisse. Diagnosen kan stilles med blodprøve og urinprøve hos fastlegen.

Henvisning og vurdering

 

Ved mistanke om diabetes type 1 blir du henvist til sykehuset for videre utredning og start av insulinbehandling. I de fleste tilfeller er det fastlegen som henviser deg. På sykehuset vil henvisningen bli vurdert av endokrinolog, en lege som er spesialist på hormonsystemet.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisning sendes elektonisk eller per post til:
Seksjon medisin 3 - sengepost
Sykehuset Telemark
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

Sjekklisten nedenfor er en generell huskeliste ved utfylling av henvisninger til sykehuset:
  • Pasientens navn, fødselsnummer, korrekt adresse og telefonnummer, evt navn på foresatte.
  • Legens navn, adresse og telefonnummer.
  • Anamnese og kliniske funn. Klar bestilling: hva ønskes utredet/behandlet og hvorfor.
  • Svar på relevante supplerende og tidligere undersøkelser: blodprøver, radiologiske og histologiske undersøkelser, operasjonsbeskrivelse, epikriser mv.
  • Trenger pasienten tolk?
  • Har pasienten vært i utlandet og hatt kontakt med sykehus/lege? MRSA prøve må tas før pasienten kommer til oss.
  • Pass på at oversikt over legemidler i bruk er oppdatert. Den kommer automatisk med ved bruk av henvisningsmalen i EPJ.
  • Pasienten skal ha med seg siste oppdaterte liste over legemidler i bruk ved frammøte på sykehuset.
  • Bruk adresser som er oppgitt i sentralt adresseregister. Ikke send henvisninger direkte til navngitte leger.
  • Ved henvisning til undersøkelser som man antar vil kreve narkose (eks.: MR barn, Gastro-koloskopier osv), er det særdeles viktig å gi fullstendige kliniske opplysninger, oppdatert medikamentliste, informasjon om allergier/CAVE og pasientens aktuelle høyde, vekt, blodtrykk og hjertefrekvens.
Se også "Den gode henvisning" - nasjonal veileder fra Helsedirektoratet

1. Utredning

 

De fleste får påvist diabetes type 1 hos fastlegen sin.

2. Behandling

 

Ved nyoppdaget diabetes type 1 vil du få time ved sykehuset. Som regel vil du snakke med en diabetessykepleier først. Du vil få informasjon om sykdommen og hvilke forholdsregler du må ta.

Kostholdsveiledning er en viktig del av behandlingen ved nyoppdaget diabetes type 1. Blodsukkeret påvirkes blant annet av maten du spiser, og det er derfor viktig at du får informasjon om anbefalt kost ved diabetes, og hvilke matvarer som påvirker blodsukkeret mest. Du vil også lære å måle blodsukker, og du får apparat her hvis du ikke har det fra før. 

Vi starter som regel med insulinbehandling, og du får opplæring i å sette insulin, informasjon om virkning og oppbevaring av insulinet og om hva som skjer hvis du setter mer insulin enn du har behov for. Du begynner som regel med små doser middels langsomvirkende insulin morgen og kveld med tillegg av hurtigvirkende insulin før måltider. Dosene settes med insulinpenner som er enkle å bruke. Disse dosene justerer vi ut fra resultatet av blodsukkermålingene du gjør. Det betyr at du vil ha hyppig kontakt med oss de første ukene etter du har startet med insulin, enten ved at vi ringer deg eller ved oppmøte på poliklinikken. Målet er at du selv ganske raskt skal justere insulindosene dine.

 

Diabetesskole

Du vil få tilbud om å delta på diabetesskole for personer som har diabetes type 1. Dette er gruppeundervisning der du får informasjon fra lege, sykepleier og klinisk ernæringsfysiolog. Det er også satt av tid til diskusjoner og tema som deltakerne vil ta opp.

Innhold: Informasjon om sykdommen, blodsukkermåling, kosthold, øyekontroll, fysisk aktivitet, insulinbehandling, bruk av penn og injeksjonsteknikk, brukererfaringer, ta vare på føttene, informasjon fra Frisklivssentralen.

 

 

3. Oppfølging

Har du diabetes type 1, skal du ha oppfølgingstime hos lege minimum en gang i året, og du kan få time hos diabetessykepleier når du har behov for det. Sykepleier kan hjelpe deg med praktiske ting som justering av insulindoser og tilby støtte og hjelp til å takle livet med en kronisk sykdom.

På legekonsultasjonene sjekker vi hvor godt regulert blodsukkeret ditt er, det måles blodtrykk og det blir undersøkt om du har symptomer på senkomplikasjoner.

 

Faresignaler

For høyt blodsukker

Ved mistanke om akutt diabetisk syreforgiftning må du ta kontakt med lege/legevakt eller sykehus snarest mulig. Symptomer på syreforgiftning kan blant annet være magesmerter, kvalme, oppkast hodepine og uttalt tørste.

For lavt blodsukker

Ved ekstra lavt blodsukker kan det oppstå svekket bevissthet, akutt forvirring eller bevisstløshet. Det er viktig å få blodsukkeret til å stige raskt. Hvis enkle tiltak i hjemmet ikke virker raskt, evt. ved hjelp av injeksjon av hormonet glukagon, må legevakt eller 113 kontaktes umiddelbart. Det kan da gis injeksjon av glukose/druesukker, og det kan være behov for øyeblikkelig hjelp-innleggelse i sykehuset.

Kontakt

Kontaktinformasjon
Medisin 3 - sengepost holder til i 3.etg. i hovedbygningen i Skien, henvendelse i hovedekspedisjonen.

Medisin 3 - sengepost

Telefon
35 00 32 74
mandag12.30 - 14.30
tirsdag12.30 - 14.30
onsdag12.30 - 14.30
torsdag12.30 - 14.30
fredag12.30 - 14.30
lørdag12.30 - 14.30
søndag12.30 - 14.30
Postadresse

Seksjon medisin 3 - sengepost
Sykehuset Telemark
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

Praktisk informasjon

Besøkstid

​Den alminnelige besøkstiden er:
kl.14 til kl.15
kl.18 til kl.19

Besøkstid på barsel er kun kl. 18.00 - 19.00 alle dager.

Les mer om besøkstider

Fotografering og filming

​Fotografering og filming på sykehuset er tillatt, men alle må forholde seg til noen retningslinjer.                                    

Les mer

Guidene hjelper deg med å finne frem på sykehuset i Skien og Porsgunn

Sykehuset har inngått en avtale om guidetjeneste med Telemark Røde Kors.

Guidene holder til i vestibylen ved hovedekspedisjonen alle hverdager fra kl. 09.00 til kl. 14.00.

Du kan henvende deg til guidene for å få hjelp til å finne fram i sykehuset slik at du kommer dit du skal. 

Guidene kan ha mye å gjøre, og de vil derfor ikke alltid være på plass.

Pasienter som har behov for ledsagere, kan ikke benytte guidene som erstatning for disse.

Innleggelse og utskriving

Kafeteria og kiosk i Skien

​Kafeteria i vestibylen ved hovedekspedisjonen

Åpningstid

Hverdager kl. 09.00 - 19.00
Helg kl. 13.00 - 19.00

Kantine i bygg 54, ved konferansesenteret

Åpningstid

Hverdager kl. 08.00 -14.30

Minibank

​Det er minibank i vestibylen i hovedbygget på sykehusområdet i Skien, inngang hovedekspedisjonen.

Pasientjournal - bestille utskrift av egen journal

​Ønsker du utskrift av journal, eller vil endre informasjon om pårørende?

Dersom du ønsker utskrift av din pasientjournal, fyll ut skjemaet:

Forespørsel - kopi av egen journal

Dersom du ønsker å registrere/endre nærmeste pårørende, fyll ut skjemaet:

Registrering/endring av pårørende i egen journal

Ved besøk på Sykehuset Telemark kan du få utlevert  skjema i hovedekspedisjonen.

Skjemaet fylles ut, underskrives  og sendes til:

Sykehuset Telemark
Dokumentasjonssenteret
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

Røyking

​Sykehuset Telemark er et røykfritt sykehus

Det er ikke røykerom for pasienter i den somatiske delen av sykehuset.
Uteområdene har egne røykesoner, og det er ikke tillatt  å røyke ved hovedinngangene.
Noen steder er det særlige røykeplasser som er merket.

Ved sengepostene ved Klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling er det egne røykerom for pasienter.

Telefon

​Det er tillatt å bruke mobiltelefon på de fleste steder. Der hvor det er visse restriksjoner, vil personalet si fra.
En del sengeenheter har telefon ved sengen, eller pasienten kan få brakt telefon til sengen ved behov.

Testing etter utenlandsopphold i sykehus eller institusjon

​Dersom du skal legges inn på sykehus og du i løpet av siste 12 måneder har vært innlagt sykehus eller helseinstitusjon utenfor Norden, må det gjennomføres endel tester for å unngå smitte på sykehus.

Les mer om hva og hvorfor

Verdisaker

Verdisaker

Ha med minst mulig verdisaker og penger under oppholdet på sykehuset.
Pasienter som ikke kan ivareta seg selv, vil få sine eiendeler oppbevart, og utlevert ved utskriving.
Hvilke eiendeler som skal oppbevares blir registrert i pasientsystemet, og oversikten signeres av to pleiere og pasienten selv, dersom pasienten er i stand til det.
Tilsvarende kvitteres det i pasientsystemet at eiendelene er utlevert ved utskriving, og utleveringsskjema signeres av pasient eller pårørende i pasientens sted.