Hold inn Ctrl-tasten (Cmd på Mac). Trykk samtidig på + for å forstørre teksten. Trykk - for å gjøre den mindre.
Velg språk

Fedmebehandling - livsstilsendring

Sykelig overvekt, Nordagutu - seksjon

Livsstilsbehandling skal hjelpe deg til å gjennomføre de endringene som trengs for å gå ned i vekt og oppnå varig stabilisering av vekten. En del av livsstilsbehandlingen er atferdsbehandling. Dette er nyttig for å sikre at du som pasient reduserer inntak av kalorier og opprettholder eller øker nivået av fysisk aktivitet.

 

Les mer om Overvekt og fedme
Informasjon fra helsenorge.no

Overvekt og fedme

Å gå ned i vekt er ikke lett. Du må gjøre kostendringer og være fysisk aktiv. Hvis du gjør disse endringene, vil du både føle deg og bli sunnere.

​​​Å være svært overvektig innebærer mer enn å veie bare noen få kilo for mye. Fedme gir økt risiko for diabetes type 2, høyt blodtrykk, hjertesykdom og slitasjegikt.  Mange opplever også redusert livskvalitet. Når leger snakker om en "sunn" vekt, mener de en vekt som reduserer risikoen for å få alvorlige helseproblemer.

De fleste leger bruker kroppsmasseindeks (KMI, body mass index eller BMI) for å avgjøre om du har en sunn vekt for høyden din. KMI er et tall regnet ut fra høyden din i meter og vekt i kg (vekt i kg, delt på høyde ganger høyde i m). Hvis for eksempel en person som måler 1,70 m veier 90 kg, blir KMI=90/(1,70x1,70) = 31. Legene anser at du er svært overvektig dersom KMI er 30 eller høyere.

Du kan ha en følelse av at du ikke spiser mye, men du blir kun overvektig når du inntar mer kalorier enn kroppen din forbrenner. Dessverre behøver du bare å spise litt mer enn vanlig for å legge på deg. Hvis du spiser bare 100 ekstra kalorier (en og en halv kjeks) om dagen, vil du legge på deg 4 kilo i løpet av et år.

Plager i forbindelse med overvekten

Er du svært overvektig, har du for mye fett på kroppen. Mesteparten av fettet vil legge seg rundt midjen og brystkassen eller ved hoftene og rumpa. Hos overvektige menn har fettet en tendens til å legge seg rundt midjen. Kvinner har en tendens til å få større hofter.

Overvekt kan være ubehagelig og gi dårlig selvfølelse. Normal gange kan gjøre deg andpusten. Hvis du har mye fett rundt halsen og brystet, kan tyngden av fettet dessuten gjøre det vanskelig for luften å strømme lett inn og ut av lungene. Dette kan føre til mer overflatisk pust. Om natten kan man lettere bli plaget av snorking og tidvis pustestopp (søvnapné). Hvis du ikke får nok oksygen i blodet, kan det gjøre deg trett om dagen.

Overvekt gir en belastning på ledd og muskler. Du kan få vondt i ryggen, anklene og knærne. Har du folder av fett, er det risiko for å få hudinfeksjoner under dem. Huden under store bryster og rumpe kan bli sår.

Overvekt kan forstyrre hormonbalansen i kroppen, og noen kvinner får derfor uregelmessig menstruasjon eller mister den helt.

Les mer om Overvekt - hvordan gå ned i vekt (helsenorge.no)

Innledning

Intensiv livsstilsbehandling er basis for all vektreduserende behandling også før og etter vektreduserende kirurgi.  Atferdsbehandlingen skal hjelpe deg som pasient til å gjennomføre endringer i din livsstil og opprettholde gode kost- og aktivitetsvaner. Målet er å oppnå vektreduksjon og varig vektstabilisering.

Henvisning og vurdering

Henvisning fra fastlege vurderes etter nasjonale retningslinjer. De nasjonale kriteriene for vurdering med tanke på rett til behandling i spesialisthelsetjenesten er BMI  40 eller mer, eller BMI 35-39 med fedmerelatert tilleggssykdom.

Eksempler på slike tilleggssykdommer kan være nattlig pustestans (søvnapné), høyt blodtrykk og diabetes type 2.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisning sendes elektronisk, eller per post til:

Sykehuset Telemark
Seksjon for sykelig overvekt, Nordagutu
Bjørnskåsvegen 44
3820 Nordagutu

Viser til “Nasjonal faglig retningslinje for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos voksne”  fra Helsedirektoratet .

Sjekkliste

  • Sosiale og yrkesmessige forhold, psykososiale belastninger, funksjonsnivå
  • Forekomst av fedme, diabetes og hjerte-karsykdom hos førstegradsslektninger
  • Tidligere sykdommer
  • Fedmerelaterte følgesykdommer som diabetes, hypertensjon, søvnapne, PCOS, artrose
  • Andre sykdommer f.eks. KOLS, astma, operasjoner med mer
  • Psykiatrisk sykehistorie med angst, depresjoner, spiseforstyrrelser (inkludert overspisningslidelse) og kognitiv fungering
  • Vektutvikling (inklusive tidligere høyeste vekt)
  • Tidligere behandlingsforsøk med resultat (inklusive Grete Rohde, Mylife, pulver, Xenical o.l., oppfølgning hos fastlege/primærhelsetjenesten og eventuelt tidligere behandlingsopplegg for sykelig overvekt her eller andre steder)
  • Motivasjon for livsstilsendring
  • Matvaner og aktivitetsnivå
  • Faste medisiner (mange henvisninger inneholder mange medikamenter som er seponert)
  • Stimulantia
  • Høyde, vekt, BMI, livvidde, hoftevidde, blodtrykk
  • Blodprøver: Hematologi, ALAT, Kreatinin, urinsyre, Na, K, kolesterol, LDL, HDL, triglycerider, fastende blodsukker, Hba1c, C-peptid, evt spytt cortisol kl. 21-23 (Hormonlaboratoriet OUS)
  • Hvis pasienten røyker eller har lungeproblemer ønskes det at spirometri tas og beskrives med FVC, FEV 1 og FEV1%
  • Hvis pasienten har høyt blodtrykk , andre risikofaktorer eller symptomer på hjerte-karsykdom ønskes det at EKG tas og beskrives

1. Før

Et vellykket resultat av livsstilsbehandling krever at du som pasient er motivert og klar for endring av dine levevaner.

Før behandlingen bruker vi en teknikk som kalles motiverende intervju.

Les mer om Motiverende intervju

Motiverende intervju

Motiverende intervju (MI) er en samtalestil med fokus på motivasjon og endring. I en MI-samtale er målet å utforske og styrke pasientens motivasjon for den ønskede endringen.

MI brukes mye i behandling av ulike former for avhengighet, men kan også brukes ved andre endringsprosjekter. Man kan for eksempel bruke MI for å jobbe med endring av kosthold eller treningsvaner, eller for å styrke motivasjonen til å gjennomføre annen behandling.

  1. Før

    Det er ikke nødvendig med noen spesiell forberedelse. 

  2. Under

    Når mennesker vurderer å gjøre en viktig endring i livet sitt er det helt vanlig  å være ambivalent. Man har gjerne gode argumenter både for og mot den endringen man vurderer. Ved Motiverende intervju møtes du av en trygg og anerkjennende samtalepartner som sammen med deg kan utforske din situasjon og hvorfor en eventuell endring er viktig for deg. Over de siste tiårene har det vært forsket mye på MI, og resultatene viser at det er en god tilnærming til arbeid med ulike typer endring.  

    MI-samtaler kan foregå både ved avtaler på en poliklinikk og ved innleggelse i døgnbehandling. MI kan brukes både i individuelle pasientsamtaler og i par/familie-samtaler eller i gruppeterapi. MI kan også kombineres med andre former for samtaleterapi eller behandling.  

    MI kan gis i en enkeltstående samtale, eller det kan inngå som en del av oppfølgingen over tid.  

    På Helsedirektoratets nettsider finner du mer informasjon om hva Motiverende intervju (MI) er og hva det kan brukes til.

  3. Etter

Gå til Motiverende intervju

Oppmøte
Motiverende intervju blir benyttet ved alle våre distriktspsykiatriske sentra (DPS), samt ved Seksjon for sykelig overvekt på Nordagutu.

 

2. Under

Atferdsbehandling er en viktig del av behandlingen som skal hjelpe deg til å endre og opprettholde nye kost- og aktivitetsvaner over tid. Den består av hyppig oppfølging både individuelt og i gruppe. Sammen jobber vi både med strategier og tiltak i hverdagen og med konkrete mål.

Konkrete mål

Det lønner seg å sette helt konkrete mål for ny atferd som kan føre til en varig vektreduksjon. Et eksempel på dette er at du bestemmer deg for å gå en rask 30 minutters tur hver dag uansett vær, men at du også bestemmer deg for en konkret erstatning hvis det blir et forferdelig uvær.

Selvmonitorering

Før de nye vanene er innarbeidet kan det også være viktig at du systematisk kartlegger matinntak, fysisk aktivitet og kroppsvekt, og at du bruker denne informasjonen som hjelp til å bli bevisst dine vaner og endre livsstil. Det er viktig at du tør å veie deg og at du bruker disse resultatene til å justere matinntak og fysisk aktivitet (selvmonitorering).

Stimuluskontroll

Det er viktig å forstå hvilke ytre faktorer (stimuli) som kan utløse overspising, som for eksempel lett tilgjengelig sjokolade eller snacks på bordet. Jo mer sulten man er, desto større er sjansen for at fristelsene kan påvirke dine valg. Et eksempel er å gå i butikken når det er lenge siden man har spist.

Man bør forsøke å redusere eller fjerne fristelsene, eller belønne seg selv på andre måter dersom man klarer å la være å forsyne seg. 

Konsultasjoner (poliklinikk)

Første konsultasjon foregår hos legen ved vår poliklinikk og varer ca en time. Skal du ha videre oppfølging ved seksjonen blir ditt neste møte ved tverrfaglig poliklinikk. Der møter du sykepleier, klinisk ernæringsfysiolog/ kostveileder og fysioterapeut/ idrettspedagog.
Første konsultasjon på tverrfaglig poliklinikk varer inntil 45 minutter hos hver behandler. Oppfølgingstimene varer inntil 30 minutter hos hver behandler. Arbeid med dine planer og mål er sentralt i samtalene.
Etter ca. seks måneder med intensive konsultasjoner blir videre behandlingsløp vurdert ut i fra resultater og individuelle hensyn.

Videre behandlingsløp kan være:

  • Avslutning av behandlingstilbud hos oss med oppfølging i egen kommune
  • Videre oppfølging ved tverrfaglig poliklinikk (med lengre tidsintervaller)
  • Døgnopphold ved seksjonen eller tilsvarende behandlingssteder
  • Henvisning til operasjon

I tillegg til den tverrfaglige poliklinikken har vi også tilbud om søvnpoliklinikk for aktuelle kandidater.
Vi har en testpoliklinikk for kartlegging av fysisk form, som vi bruker både for kartlegging og for måling av fremgang. 

Døgntilbud

Døgntilbudet består av 10 uker fordelt over ca. ett års behandlingstid.

Hovedoppholdet er på fire uker. Da blir du innlagt ved seksjonen i ukedagene, og reiser hjem i helgene. Dette for å ha jevnlig kontakt med ditt hjemmemiljø der hverdagen leves.
I tillegg legges det opp til tre opphold til på to uker hver. Her er det også hjemreise i helgen.

I løpet av oppholdet utarbeider vi sammen individuelle planer og mål. Ukene har faste timeplaner med tider for undervisninger, trening og turer, gruppesamtaler og individuelle samtaler.
Behandlingstilbudet er gruppebasert, men vi tilpasser individuelt i den grad det lar seg gjøre.
Vi arbeider i tverrfaglige team der du blir i en gruppe på 14 personer, med eget behandlingsteam tilknyttet din gruppe.
Du må være selvhjulpen for å kunne delta på døgntilbudet. Vi har inntak av to grupper på 14 personer, fire ganger i året..
Etter fullført behandlingsforløpet kan avklaringstime bestilles poliklinisk for å vurdere mulighet for påmelding til ekstraopphold og evt. øvrige oppfølgingsmuligheter.

Seksjon for sykelig overvekt, Nordagutu ligger i naturskjønne omgivelser med gode turmuligheter i variert terreng.
Vi har eget treningskjøkken hvor du kan lære å tilberede sunn mat.
Bassengtrening foregår i seksjonens egne lokaler.

Før fedmeoperasjon

Vi har 4 ukers forberedende opphold før fedmeoperasjon.

Vårt mål for tilbudet er:

  • Vektreduksjon og bedring av kondisjon som forberedelse til operasjonen
  • Styrking av fysisk og psykisk helse for å øke mestring og livskvalitet
  • Reduksjon av komplikasjonsrisiko i forbindelse med operasjonen
  • Motivasjon og økt kunnskap for varig livsstilsendring
  • Nødvendige avklaringer med tanke på operasjon

Metodikk

Behandlingen består av elementer fra kognitiv atferdsterapi, motiverende samtaleteknikker og intensiv, dynamisk korttidsterapi (ISTDP).

3. Etter

Mange har erfart at vektstabilisering etter vekttap er vanskelig. Kroppen har en rekke innebyggede forsvarsmekanismer mot vekttap, og disse har gode metoder til å bringe vekten opp igjen. De som har gått mye ned i vekt blir mer sultne, får mer lyst på usunn mat og får lavere forbrenning (spareblusseffekten). Dette gjør det mye lettere å legge på seg igjen.

Du bør derfor legge en god plan for hva som må til for stabilisere vekten etter en vellykket vektreduksjon.  Dette innebærer praktisk planlegging, oppfølging hos fastlegen og bruk av sosiale nettverk, venner og familie for å få støtte til livsstilsendringene som er nødvendige.

Å opprettholde gode levevaner etter vektreduksjon er en livslang krevende prosess, og du bør forberede deg på at det kan bli vanskelig i perioder. Dersom du får tilbakefall eller nye problemer kan du henvises til sykehuset på nytt.

Kontakt

Sykelig overvekt, Nordagutu - seksjon
E-post
Postadresse

Sykehuset Telemark
Seksjon for sykelig overvekt, Nordagutu
Bjørnskåsvegen 44
3820 Nordagutu

Nordagutu
Besøksadresse
Bjørnskåsvegen 44(Google maps)
3820 Nordagutu
Telefon
Seksjon for sykelig overvekt: 35021520
Telefontid, alle hverdager: mandag - fredag: kl. 0800 - 1530
E-post

Transport til Nordagutu

​Det er godt utbygd kollektivtransport i området med holdeplass ca 800m fra senteret.
NB! Det er bratt stigning opp til senteret.

Bussforbindelse

Timebuss går mellom Bø og Notodden med korrespondanse til blant annet Oslo, Grenland, Vestfold og Vest-Telemark.

Nettbuss linje 322 og 323 fra Notodden går til Nordagutu.

Tog

Det er også flere daglige avganger med tog mellom Skien, Notodden og Oslo med stopp på Nordagutu

Praktisk informasjon

- Praktiske opplysninger - Seksjon for sykelig overvekt, Nordagutu

Hva skal jeg ha med til livsstilsopphold?

Ved døgnopphold ved Seksjon for sykelig overvekt - Nordagutu trenger du å ha med følgende:

  • Treningstøy til inne- og utebruk
  • Hensiktsmessig tøy og fottøy til inne- og utebruk samt tilpasset årstid.
  • Badetøy
  • Såpe, toalettsaker
  • Stort badehåndkle
  • Evt vekkeklokke
  • Tursekk
  • Sitteunderlag
  • Drikkeflaske
  • Skrivesaker

Dersom du har - og ønsker det kan du ta med deg:

  • Gelpute til sykkel/spinningsykkel
  • Vinterstid: brodder
  • Gåstaver
  • Avhengig av årstid: sykkel/ski
  • Svømmebriller

Er det butikk i nærheten?

På senteret kan du få kjøpt de mest nødvendige toalettartikler.

Det er ca 500 meter til nærbutikk.

Er det TV og internett-tilgang?

Senteret har wifi-tilgang med trådløst nettverk. Det er to TV-stuer ved senteret.

Hva koster oppholdet?

Pr. 01.07.2018 benyttes følgende takster:

  • Livsstilsopphold har egenandel pr døgn på kr 140,- innenfor egenandelstak 2
  • Poliklinisk konsultasjon har egenandel på kr 351,-  innenfor egenandelstak 1
  • Testpoliklinikk har egenandel på kr 351,-
  • Søvnpoliklinikk har egenandel på kr 426,-

 

Har du frikort - husk å ta det med!

- Tilgang til internett - wifi

​Tilgang til internett på sykehuset får du via trådløs tilkobling (wifi). Du må velge "SykehusGjest" som nettverk.

Betaling av egenandel

​Egenandeler kan betales i hovedekspedisjonen, eller du kan få med deg en giro.

På sykehuset, hos lege og i forbindelse med radiologisk undersøkelse, må du som pasient betale egenandel, opp til frikortgrensen. Med frikort slipper du å betale egenandel ved behandling i inneværende kalenderår.

Merk: Dersom du blir innlagt samme døgn som konsultasjonen og den radiologiske undersøkelsen, betaler du ikke egenandel(er).
Noen pasientgrupper er fritatt for å betale egenandel. Det gjelder blant annet ved:

  • undersøkelse og behandling i forbindelse med graviditet og fødsel
  • Undersøkelse og behandling av barn under 16 år
  • psykiatrisk behandling av barn og ungdom under 18 år
  • yrkesskade
  • allmennfarlige smittsomme sykdommer

Dersom du blir syk og ikke kan møte til time bes du om å ta kontakt senest dagen før avtalen. Hvis du ikke gjør dette blir du belastet med gebyr for denne timen, også dersom du er fritatt for egenandel.

Blomster og parfyme

​En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at du tar hensyn til dette. 

Fotografering og filming

​Fotografering og filming på sykehuset er tillatt, men alle må forholde seg til noen retningslinjer.                                    

Les mer på www.sthf.no/praktisk-informasjon/fotografering-og-filming-pa-sykehuset

Røyking

​Sykehuset Telemark er et røykfritt sykehus

Uteområdene har egne røykeplasser som er merket. Det er ikke tillatt  å røyke ved hovedinngangene.

Det er ikke røykerom for pasienter i den somatiske delen av sykehuset.
Ved enkelte sengeposter ved Klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling er det egne røykerom for pasienter.

Fant du det du lette etter?
Vi trenger din hjelp for å forbedre sidene våre. Tilbakemeldingen din vil bli lest og håndtert, men vi kan dessverre ikke besvare den. Husk å ikke sende personlig informasjon som for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.
Sist oppdatert 17.10.2018