Kronisk forstoppelse hos barn, sengepost

Behandlingsprogram, Barneavdelingen (Barne- og ungdomsmedisin - seksjon)

Kronisk forstoppelse og irritabel tarmsyndrom (IBS) er ufarlige og meget vanlige tilstander hos barn og unge.  Avføringslekkasje er ikke fullt så vanlig, men ikke sjelden i forbindelse med forstoppelse. Dette er tilstander som lar seg behandle, oftest med godt resultat. Barnet/ungdommens og familiens oppfølging av tiltakene i hverdagen er den viktigste suksessfaktoren for å bli kvitt plagene.

Les mer om Forstoppelse hos barn
Informasjon fra helsenorge.no

Forstoppelse hos barn

De fleste barn får forstoppelse fra tid til annen. Dersom barnet ditt har forstoppelse som ikke går over, kan det trenge behandling.

Det kan være flere årsaker til at barn får forstoppelse. Når avføringen står lenge i tarmen kan den bli hard og tykk. Da kan det gjøre vondt å gå på do.

Slimhinnen kan briste og man kan blø litt. Noen barn vil grue seg til å gå på do på grunn av smerter og på denne måten kan det oppstå en uheldig uvane hvor barnet vegrer seg å tømme tarmen. Da blir avføringen enda fastere.

Symptomer på forstoppelse hos barn

Avføringsmønsteret varierer normalt med alder, næringsinntak og arvelige faktorer. Små babyer kan fylle bleien flere ganger om dagen. I tre-fire års alderen kan noen ha avføring tre-fire ganger om dagen eller tre-fire ganger i uken. Går barnet ditt på do kun to ganger i uken eller mindre, og synes dette er smertefullt, kan det skyldes forstoppelse.

Her er noen tegn på forstoppelse:

  • Smerte og strev når de er på toalettet

  • Lekkasje av avføring i trusa

  • Liten, tørr og hard avføring

  • Barnet unngår å gå på toalettet.

Les mer om Forstoppelse hos barn (helsenorge.no)

Innledning

Irritabel tarmsyndrom (IBS) med forstoppelse er ikke en sykdom, men en tilstand der man ofte opplever magesmerter eller ubehag i magen, slim i avføringen og/eller oppblåst mage og forstoppelse. Fastlegen gjør utredning og behandler barn og ungdom med kronisk forstoppelse. Dersom behandlingen ikke lykkes, eller vi mistenker sykdom som årsak til plagene, henviser fastlege til spesialist som vurderer om barnet/ungdommen har behov for behandling ved sykehuset.


 

Henvisning og vurdering

Barn/ungdom med langvarige plager på grunn av kronisk forstoppelse skal starte behandling hos spesialist innen 12 uker etter at henvisningen er mottatt ved sykehuset. Spesialisten vurderer om barnet/ungdommen trenger raskere behandling.

1. Utredning

Utredning har til hensikt å utelukke bakenforliggende sykdommer eller tilstander som kan gi forstoppelse. I utredningen legger vi vekt på sykehistorie, og det blir foretatt undersøkelser som for eksempel:

  • Kjenne og lytte på magen (palpere)
  • Eventuelt vurderer om det er normale forhold i og omkring anus
  • Eventuelt blodprøve
  • Eventuelt avføringsprøve

Røntgen og ultralyd er oftest ikke til hjelp ved denne tilstanden.

2. Behandling

Ved Sykehuset Telemark er den nedre grensen for tømming ved Movicol dosepulver for barn to år.

For å lykkes med behandlingen må tykktarmen tømmes først. Dette gjøres vanligvis med  Movicol dosepulver hos barn over 2 år. Det er viktig at tømming og behandling med avføringsmidler skjer i samråd med lege. Barn under 2 år tømmes med klyster, enten på sykehus eller hjemme.

Det kreves god organisasjon i familien, tid til å følge opp tiltak, fokus og tålmodighet ved langsom bedring og eventuelle tilbakefall for å lykkes med behandlingen. Det er viktig at barnet/ungdommen selv forstår og er motivert for behandling, se nedenfor. Tidsperspektivet må være langt og noen små barn trenger avføringsmidler opp i ungdomsårene.

Vedlikeholdsbehandling

Etter tømmingen starter den virkelige behandlingen; vedlikeholdsbehandlingen. Denne består av ikke-medisinsk behandling kombinert med avføringsmidler. Det er meget viktig å jobbe parallelt med ikke-medisinske tiltak samt å finne rett dose av avføringsmidler direkte etter tømmingen. Dette for å forhindre langsomt tilbakefall. De to første ukene etter tømmingen er avgjørende for det videre forløpet. Det anbefales at fastlegen involveres og følger opp behandlingen med jevne mellomrom. Foresatte må selv bestille time hos fastlegen for oppfølging.

Ikke medisinsk behandling

Det viktigste i behandlingen er å følge med sånn at avføringsfrekvens og konsistens er som ønskelig. Avføringsmidler er bare et av midlene for å oppnå dette. Hvis barnet holder igjen, ”ikke har tid” til å gå på do eller sitte så lenge som det trengs, eller om det er vanskelig å få i barnet avføringsmidler, vil det ta lang tid å oppnå ønsket behandlingseffekt og kanskje man ikke får til det i det hele tatt. Det er vanskelig å oppnå resultat hvis barnet ikke forstår konseptet og samarbeider.

Toalettvaner

  • Toalettrutiner er det viktigste tiltaket for å lykkes med behandlingen.
  • Toalettbesøk etter måltid selv om barnet/ungdommen ikke kjenner avføringstrang. Dette er for å øve opp tarmen til normal funksjon. Barnet/ungdommen bør sitte 4-5 minutter for eksempel etter frokost og middag. God sittestilling er viktig. Barn behøver krakk til å ha føttene på.
  • Barnet må aldri holde igjen ved avføringstrang, men gå på toalettet umiddelbart.
  • Barnehage og skole bør informeres slik at toalettrutiner kan gjennomføres også der.

Kost og drikke

Vi anbefaler et normalt fiberinntak. Hvis barnet/ungdommen har et svært fiberfattig kosthold bør fiberinnholdet i maten økes og fiberfattig mat unngås. Et fiberrikt kosthold innebærer mest mulig fullkornsprodukter (brød, kornblanding, rundstykker, grov pasta, grøt, frukt og grønnsaker) og bare unntaksvis fine kornprodukt (loff og andre produkter med lite sammalt mel, vanlig pasta og ris).

  • Et normalt væskeinntak anbefales.
  • Melk bør begrenses til maksimum1-2 glass daglig på grunn av den stoppende effekten. Biola eller annet syrnet melkeprodukt er ikke stoppende og kan brukes fritt.

Fysisk aktivitet

Lav fysisk aktivitet hos friske barn og unge er ikke relatert til kronisk forstoppelse. Kraftig nedsatt fysisk aktivitet, som ved langvarig sykdom og sykehusinnleggelse vil kunne bidra til forstoppelse.


Medisinsk behandling

Målsetningen med å bruke avføringsmidler er at det i en begrenset tidsperiode vil være en hjelp til å holde avføringen bløt.

Dosen ved vedlikeholdsbehandlingen må bestemmes selv av foreldre og barn/ungdom i samråd med behandlende lege.

Etter tømming er det avgjørende ikke å underbehandle. Øk eventuelt dosen til avføringen blir for tynnflytende, reduser deretter dosen gradvis til avføringen har ønsket konsistens og frekvens. Behandling med avføringsmidler over lang tid bør kun skje i samråd med lege.

God behandling er oppnådd når:

  • avføringen er myk.
  • avføringen er homogen (lik i konsistens ved hver tømming).
  • barnet har daglige tømminger (eller annen hver dag).
  • det er rikelig mengde ved hver tømming (ca. 1 gang daglig eller annen hver dag).

Behandlingstid

Prinsippet er at man skal oppnå vedvarende god behandling uten store tilbakefall, i en sammenhengende periode av minimum 2 måneders tid. Ofte lengre. Deretter skal medisinen trappes ned i løpet av omtrent like lang tid (ca. 2 måneder). Total behandlingstid ofte 3-6 måneder, men ofte mye lenger.

3. Oppfølging

Etter utredning og behandling hos spesialist fortsetter fastlegen oppfølgingen. Dere må selv bestille time for oppfølging hos fastlegen.

Tilbakefall

Det er svært vanlig at symptomene kommer tilbake. Det er størst sjanse å lykkes med behandlingen når barnet/ungdommen samarbeider godt og ikke trenger å mases på for å ta medisinen, gå på do og lignende. Ved tilbakefall må man vurdere å starte forfra med ny tømming, noe som er relativt vanlig. Vanlige symptomer ved tilbakefall er magesmerter, vekslende hard og løs avføring, tendens til plutselig avføringstrang eller avføringssiv i trusa, og ikke minst de symptomer barnet/ungdommen hadde før behandlingen ble iverksatt.


 

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Kontaktinformasjon
Vi holder til i 5. etg. i hovedbygningen på Sykehuset Telemark i Skien.

Ved innleggelse må barnet skrives inn ved innskrivningskontoret i 2. etg. i hovedbygningen.

Trenger du hjelp til å finne fram, henvend deg i hovedekspedisjonen.

Barneavdelingen - Seksjon for barne- og ungdomsmedisin
Telefon
Ekspedisjon: 35 00 47 53 / 35 00 47 54 .

Dersom du ikke får svar på seksjonens telefonnummer, ring sykehusets sentralbord på 35 00 35 00 .

Postadresse
Seksjon for barne- og ungdomsmedisin
Sykehuset Telemark
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

Buss til sykehuset i Skien

Nettbuss ved lokal rute M3 stopper i Ulefossvegen, midt mellom somatisk og psykiatrisk side ved sykehuset i Skien.

Telemarkekspressen mellom Seljord og Vestfold (Telemark Bilruter) stopper på to forskjellige holdeplasser inne på somatisk område i Skien.

Rjukanekspressen (Tinn Billag) stopper ved hovedekspedisjonen i Skien.

Reise med rekvisisjon til og fra sykehuset

​For pasienter gjelder spesielle regler for transport.

Ta kontakt med Kjørekontoret for pasientreiser på telefon 05515, for informasjon om reiser med rekvisisjon.

Helseekspressen

Se rutetider for Helseekspressen på www.pasientreiser.no

Praktisk informasjon

- Kafeteria og kiosk i Skien - åpningstider

I Skien er det kafeteria og kiosk i vestibylen, inngang via hovedekspedisjonen.

Åpningstid

Mandag - fredag, alle hverdager: kl. 09.00 - 19.00
Helg:  kl. 10.00 - 19.00

- Kantine i bygg 54 i Skien - åpningstider

Her serveres varme og kalde retter. Kantinen har youghurtbar og rikholdig salatbar.

Åpningstid

Mandag - fredag, alle hverdager: kl. 08.00 -14.30

- Parkering mot avgift

Parkering koster kr 10,- pr time, maks kr 50,- pr døgn.
Ved bruk av kort betaler du kun for tiden du har stått parkert, dersom kortet settes inn i automaten igjen før du drar fra parkeringen. (Gjelder ikke Kragerø)

Det er gratis parkering i helgene, fra fredag kl. 24.00 til søndag kl. 24.00. (Gjelder ikke Kragerø)

I Skien er det mulig å kjøpe parkeringskort som gjelder for 14 dager og koster kr 150,-. Du bestiller kortet på avdelingen, og kan hente og betale det i hovedekspedisjonen.

 

- Parkeringsområdet i Skien

​På sykehusområdet i Skien er det flere parkeringsområder.

Se oversikt over områdene på www.sthf.no/praktisk-informasjon/parkeringsomrader-i-skien

- Telefon - mobiltelefon

​Det er tillatt å bruke mobiltelefon på de fleste steder. Der hvor det er visse restriksjoner, vil personalet si fra.

- Tilgang til internett - wifi

​Tilgang til internett på sykehuset får du via trådløs tilkobling (wifi). Du må velge "SykehusGjest" som nettverk.

Besøkstid

​Den alminnelige besøkstiden er:
kl.14 til kl.15
kl.18 til kl.19

Besøkstid på barsel er kun kl. 18.00 - 19.00 alle dager.

Les mer om besøkstider på www.sthf.no/praktisk-informasjon/besokstider-ved-sykehuset-telemark

Fotografering og filming

​Fotografering og filming på sykehuset er tillatt, men alle må forholde seg til noen retningslinjer.                                    

Les mer på www.sthf.no/praktisk-informasjon/fotografering-og-filming-pa-sykehuset

Guidene hjelper deg med å finne frem på sykehuset i Skien og Porsgunn

Sykehuset har inngått en avtale om guidetjeneste med Telemark Røde Kors.

Guidene holder til i vestibylen ved hovedekspedisjonen alle hverdager fra kl. 09.00 til kl. 14.00.

Du kan henvende deg til guidene for å få hjelp til å finne fram i sykehuset slik at du kommer dit du skal. 

Guidene kan ha mye å gjøre, og de vil derfor ikke alltid være på plass.

Pasienter som har behov for ledsagere, kan ikke benytte guidene som erstatning for disse.

Innleggelse og utskriving

Innleggelse kan være akutt eller planlagt.
Ved akutt sykdom eller ulykker, dvs øyeblikkelig hjelp - kan du selv eller andre ringe 113.
Planlagt innleggelse finner sted når du en tid etter en poliklinisk vurdering på grunnlag av en henvisning/søknad fra din fastlege, legges inn for behandlingen ved sykehuset.

Ved utskrivning fra sykehuset skal du ha en utskrivningssamtale med lege.  

Les mer om akutt innleggelse, planlagt innleggelse og utskriving på www.sthf.no/praktisk-informasjon/innleggelse-og-utskriving  

Minibank

​Det er minibank i vestibylen i hovedbygget på sykehusområdet i Skien, inngang hovedekspedisjonen.

Pasientjournal - bestille utskrift av egen journal

Dersom du ønsker utskrift av din pasientjournal, fyll ut skjemaet "Forespørsel - kopi av egen journal".

Dersom du ønsker å registrere/endre nærmeste pårørende, fyll ut skjemaet "Registrering/endring av pårørende i egen journal".

Du finner lenke til nedlasting av skjemaene på:
www.sthf.no/rettigheter#innsyn-i-din-pasientjournal

Ved besøk på Sykehuset Telemark kan du få utlevert skjemaene i hovedekspedisjonen.

Skjemaet fylles ut, underskrives og sendes til:

Sykehuset Telemark
Dokumentasjonssenteret
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

Røyking

​Sykehuset Telemark er et røykfritt sykehus

Det er ikke røykerom for pasienter i den somatiske delen av sykehuset.
Uteområdene har egne røykesoner, og det er ikke tillatt  å røyke ved hovedinngangene.
Noen steder er det særlige røykeplasser som er merket.

Ved sengepostene ved Klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling er det egne røykerom for pasienter.

Skoletilbud for barn og unge - skolestua

​Les mer om Skolestua på www.sthf.no/avdelinger/skolestua

Testing etter utenlandsopphold i sykehus eller institusjon

​Dersom du skal legges inn på sykehus og du i løpet av siste 12 måneder har vært innlagt sykehus eller helseinstitusjon utenfor Norden, må det gjennomføres endel tester for å unngå smitte på sykehus.

Les mer om hva og hvorfor på www.sthf.no/behandlinger/testing-etter-opphold-pa-sykehus-eller-helseinstitusjon-utenfor-norden

Verdisaker

Ha med minst mulig verdisaker og penger under oppholdet på sykehuset.
Pasienter som ikke kan ivareta seg selv, vil få sine eiendeler oppbevart, og utlevert ved utskriving.
Hvilke eiendeler som skal oppbevares blir registrert i pasientsystemet, og oversikten signeres av to pleiere og pasienten selv, dersom pasienten er i stand til det.
Tilsvarende kvitteres det i pasientsystemet at eiendelene er utlevert ved utskriving, og utleveringsskjema signeres av pasient eller pårørende i pasientens sted.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.