Lungekreft, Skien

Behandlingsprogram, Lungepoliklinikk

Det finnes to hovedtyper av lungekreft: ikke-småcellet og småcellet. Kreftcellenes utseende og hvor i lungen de oppstår, bestemmer type lungekreft. De to typene behandles ulikt.

Les mer om Lungekreft
Informasjon fra helsenorge.no

Lungekreft

Det skilles hovedsakelig mellom to typer lungekreft, småcellet og ikke-småcellet. Ikke- småcellet har i tillegg flere undergrupper.

Symptomer på lungekreft

Symptomene på lungekreft varierer fra person til person og er avhengig av svulstens beliggenhet og størrelse.

De mest vanlige symptomene er:

  • ​hoste
  • kortpustethet
  • blod i spyttet
  • gjentagende luftveisinfeksjoner
  • smerter i brystet
  • smerter mellom skulderblader

Hoste kan være et tidlig symptom på irritasjon i bronkiene. Røykere har ofte røykhoste og for denne gruppen skal man være oppmerksom på endringer i hostemønsteret. Man skal også merke seg nyoppstått hoste som vedvarer over 2-3 uker og som ikke relateres til forkjølelse.

Kortpustethet er et vanlig symptom ved lungekreft. Opptil 60 prosent av pasientene har pustevansker samtidig med hoste og pipelyder ved pusting.

Blod i spyttet kan man få dersom kreftsvulsten har vokst gjennom bronkialslimhinnen. Det er sjelden store blødninger, men skal alltid tas alvorlig med mindre det foreligger andre sikre årsaker til dette.

Gjentagende luftveisinfeksjoner kan være et resultat av at svulsten ligger som en hindring eller tilstoppelse i bronkiene.

Smerter i brystet på grunn av at lungevevet er tomt for luft og har falt sammen kan også være et tidlig symptom. Dette kan i tillegg føre til infeksjoner og kan gi smerter.

Smerter mellom skulderbladene er rapportert hos flere pasienter. Smertene er relatert til muskelsmerter og noen pasienter oppsøker fysioterapeut for plagene sine. Den fysikalske behandlingen gir imidlertid ikke ønsket resultat.

Generelle symptomer som slapphet, nedsatt appetitt og vekttap er også vanlige plager hos pasienter med lungekreft.

Ofte oppdages sykdommen tilfeldig ved at man tar røntgenbilde av lungene, i forbindelse med en antatt lungebetennelse.

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer over tre uker, bør du kontakte lege.

Les mer om Lungekreft (helsenorge.no)

Henvisning og vurdering

Henvisningen fra fastlegen prioriteres av spesialist som vurderer og planlegger videre utredning og behandling. Dette kan innebære flere nye undersøkelser med bl.a. bronkoskopi eller flere bildeundersøkeleser,  for eksempel PET-skanner. Forløpskoordinator vil sørge for innkalling til disse undersøkelsene innen få dager; senest 1 uke. Denne innkallingen skjer via brev eller telefonkontakt.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisning sendes elektronisk eller per post til:
Lungepoliklinikk
Sykehuset Telemark
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

Mistanke om lungekreft

Ingen symptomer peker entydig mot lungekreft. Alle symptomene hos lungekreftpasienter kan også forekomme ved andre sykdommer. Lungekreft mistenkes og bør utredes om ett eller flere av punktene nedenfor er til stede:

  • Hemoptyse (blodig oppspytt)
  • Et eller flere av følgende uforklarlige og vedvarende (over 3 uker) symptomer eller funn:
    • hoste
    • bryst-/skuldersmerter
    • dyspne
    • thoraxfunn
    • heshet
    • finger-clubbing
    • vena cava superior-syndrom
    • tilbakevendende luftveisinfeksjoner

Røntgen thorax front og side bør tas i løpet av en virkedag når en pasient har symptomer som gir mistanke om lungekreft. Alternativt kan fastlege henvise direkte til CT thorax.

Begrunnet mistanke - kriterier for henvisning til pakkeforløp

Hvis røntgen thorax eller CT thorax gir mistanke om lungekreft, skal pasienten henvises Pakkeforløp for lungekreft. Dette gjelder også når bilder er tatt på annen indikasjon enn symptomer fra lunge/luftveier. Ved fortsatt klinisk mistanke om lungekreft som endret eller uforklarlig dyspnoe og hemoptyse av mer enn en ukes varighet til tross for normale eller uspesifikke funn ved røntgen thorax må pasienten enten henvises lungelege for snarlig utredning eller det må tas CT thorax-øvre abdomen.

Også funn av kreftceller forenlig med lungekreft i vevsprøve tatt i utredning av annen mistenkt sykdom skal lede til henvisning til Pakkeforløp for lungekreft.

Pasienter bør uten å vente på svar på røntgen thorax henvises Pakkeforløp for lungekreft ved:

  • Persisterende hemoptyse hos røykere/eks-røykere over 40 år
  • Tegn på obstruksjon av vena cava superior. Øyeblikkelig hjelp-henvisning bør vurderes

Henvisning til pakkeforløp

En forutsetning for raskt pakkeforløp er at henvisning fra fastlege eller annen henvisende instans inneholder opplysninger om begrunnet mistanke om lungekreft.

Henvisningen skal tydelig merkes «Pakkeforløp for lungekreft» og sendes elektronisk (klart å foretrekke) eller telefonisk (unntaksvis) etterfulgt av henvisning på papir (faks eller post).

Henvisningen sendes lokalsykehuset eller nærmeste sykehus med lungemedisinsk kompetanse.


 

Sjekklisten nedenfor er en generell huskeliste ved utfylling av henvisninger til sykehuset:
  • Pasientens navn, fødselsnummer, korrekt adresse og telefonnummer, evt navn på foresatte.
  • Legens navn, adresse og telefonnummer.
  • Anamnese og kliniske funn. Klar bestilling: hva ønskes utredet/behandlet og hvorfor.
  • Svar på relevante supplerende og tidligere undersøkelser: blodprøver, radiologiske og histologiske undersøkelser, operasjonsbeskrivelse, epikriser mv.
  • Trenger pasienten tolk?
  • Har pasienten vært i utlandet og hatt kontakt med sykehus/lege? MRSA prøve må tas før pasienten kommer til oss.
  • Pass på at oversikt over legemidler i bruk er oppdatert. Den kommer automatisk med ved bruk av henvisningsmalen i EPJ.
  • Pasienten skal ha med seg siste oppdaterte liste over legemidler i bruk ved frammøte på sykehuset.
  • Bruk adresser som er oppgitt i sentralt adresseregister. Ikke send henvisninger direkte til navngitte leger.
  • Ved henvisning til undersøkelser som man antar vil kreve narkose (eks.: MR barn, Gastro-koloskopier osv), er det særdeles viktig å gi fullstendige kliniske opplysninger, oppdatert medikamentliste, informasjon om allergier/CAVE og pasientens aktuelle høyde, vekt, blodtrykk og hjertefrekvens.
Se også "Den gode henvisning" - nasjonal veileder fra Helsedirektoratet



1. Utredning

For å få en nøyaktig diagnose, samt unngå unødvendige og risikofylte inngrep, er det viktig å gjøre undersøkelser som viser hvor utbredt sykdommen er. Denne fasen kan vare inntil 3 uker.

Klinisk undersøkelse omfatter sjekk av hjertet, lungekapasitet og grundig leting etter hovne lymfeknuter på hals, i armhulen, ved kragebeinet og i lysken. I tillegg blir det foretatt ulike røntgenundersøkelser og andre nødvendige undersøkelser.

Les mer om  Røntgen av lungene - Skien

Røntgen av lungene - Skien

 

Røntgen thorax tas for å vurdere lungene, brysthinnen og brystskilleveggen med hjertet.

 

 

Røntgen thorax er den hyppigst utførte røntgenundersøkelsen.

1. Før

 

Undersøkelsen krever ingen forberedelser.

2. Under

 

Før undersøkelsen blir du bedt om å kle av deg på overkroppen og fjerne smykker. Brystholder må tas av, men du kan eventuelt ha på en ettersittende trøye. Langt hår må settes opp/samles på hodet. Som regel blir det tatt to bilder, fortrinnsvis stående. Du blir bedt om å trekke pusten dypt inn og holde pusten mens bildet blir tatt. Man må stå helt stille. Ved enkelte problemstillinger kan det være aktuelt å ta tilleggsbilder.

Undersøkelsen tar ett par minutter og er helt smertefri.

 

3. Etter

 

Undersøkelsen krever ingen spesiell oppfølging. Bildene blir beskrevet av en radiolog (røntgenlege) og svaret sendes henvisende lege.

Oppmøte

Seksjon radiologi Skien holder til i 1. etg. i hovedbygingen på sykehusområdet i Skien, inngang hovedekspedisjonen.

Vi har egen ekspedisjon og venteplass for pasienter. Gå til høyre når du kommer inn inngangen, forbi resepsjonen på høyre side og heisene på venstre. På venstre side, etter å ha passert heisene, er ekspedisjonen for radiologi med venteplasser.

Hovedekspedisjon i Skien
Besøksadresse
Ulefossveien 55 (Google maps)
3710 Skien
Telefon
35 00 35 00
Radiologi Skien
Telefon
Servicekontor: 35 00 48 68
mandag - fredag 08.00-15.00
Mellom kl. 15.00 og kl. 21.00 på hverdager kan man ringe 35 00 40 25
E-post
Postadresse

Seksjon for radiologi Skien
Sykehuset Telemark
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

Les mer om  CT - Skien

CT - Skien

CT er tverrsnittfotografering av aktuelle områder i kroppen med bruk av røntgenstråler. Bildene lages ved hjelp av et dataprogram. CT-undersøkelser har ulike navn avhengig av hvilken del av kroppen som skal  undersøkes.

 

 

CT-undersøkelsen er særlig nyttig for å:

  • undersøke blødninger, aneurismer (utposninger på blodkar), hjernesvulster og hjerneskader.
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen.
  • kontroll under og etter kreftbehandling, for å vurdere om behandlingen virker.
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander, samt vurdering av lungevev.
  • vurdere organskader ved traumer.

1. Før

Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Eksakt informasjon om forberedelser til undersøkelsen sendes deg ved innkalling eller gis ved avdeling når time blir avtalt. 

 


Alle pasienter som skal ha kontrast må ta blodprøve av nyrefunksjonen først.

2. Under

 

Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes. 

Som regel tar undersøkelsen mellom 10 - 30 minutter, og er smertefri bortsett fra at en eventuell plastnål legges inn i en blodåre. Dette blir gjort hvis du skal ha kontrast i en blodåre. Denne tas ut etter endt undersøkelse. Man vil på forhånd bli spurt om eventuelle tidligere reaksjoner på kontrastmiddel, om allergier eller astma og diabetes. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag, men mange føler en forbigående varme gjennom kroppen.

Du undersøkes liggende på ett motorisert bord som forflytter deg inn i åpningen på røntgenapparatet. Dette er en runding som er åpen fra begge sider. Du blir ikke stengt inne i en "tunnel". Bordet beveger seg litt når bildene tas. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger i ro under hele undersøkelsen. Noen vil også bli bedt om å holde pusten noen ganger. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge - og mageregionen. 

Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. Du blir observert gjennom et vindu og kan høres gjennom en mikrofon i maskinen. 

 

3. Etter

 

Hjemreise

Ved CT-undersøkelser der kontrast er gitt intravenøst (i blodet), vil vi be deg vente i 30 minutter etter at kontrast er satt inn. For andre pasienter gjelder ingen spesiell oppfølging, dersom dette ikke er spesifisert i innkallingsbrevet. 

Resultat av undersøkelsen

Resultatet av undersøkelsen kan du dessverre ikke få med en gang. Bildene skal granskes av en røntgenlege og svar vil bli sendt legen som henviste deg. Ved akutte tilstander vil det bli gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen. 

Vær oppmerksom

 

Normalt sett er det ingen risikoforhold forbundet med denne undersøkelsen. Ved CT undersøkelse benytter man ioniserende stråling og undersøkelsene skal være optimalisert med hensyn til dette. 

  

Oppmøte

Seksjon radiologi Skien holder til i 1. etg. i hovedbygingen på sykehusområdet i Skien, inngang hovedekspedisjonen.

Vi har egen ekspedisjon og venteplass for pasienter. Gå til høyre når du kommer inn inngangen, forbi resepsjonen på høyre side og heisene på venstre. På venstre side, etter å ha passert heisene, er ekspedisjonen for radiologi med venteplasser.

Hovedekspedisjon i Skien
Besøksadresse
Ulefossveien 55 (Google maps)
3710 Skien
Telefon
35 00 35 00
Radiologi Skien
Telefon
Servicekontor: 35 00 48 68
mandag - fredag 08.00-15.00
Mellom kl. 15.00 og kl. 21.00 på hverdager kan man ringe 35 00 40 25
E-post
Postadresse

Seksjon for radiologi Skien
Sykehuset Telemark
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

CT - Skien
Les mer om  PET-undersøkelse

PET-undersøkelse

F18-FDG PET er en undersøkelse der kroppen skannes etter injeksjon av radioaktivt merket sukker. Dette gjøres for å påvise ulike sykdommer.

1. Før

Forberedelser før undersøkelsen:

  • Du skal ikke ha noen form for fysisk trening siste 24 timer før undersøkelsen.

  • Du må holde deg varm og ikke fryse de siste 24 timene før undersøkelsen.

  • Faste minimum 6 timer før oppmøte, men du skal drikke minst 0,5 liter temperert vann (ikke kaldt!).

  • Medisiner kan tas som normalt. NB: ved diabetes gjelder spesielle forholdsregler, ta derfor kontakt med oss.

  • Ta med liste over faste medisiner du tar.

Gi beskjed dersom du har:

  • astma/allergier

  • diabetes

  • er forkjølet eller har nylig oppstått infeksjon

  • har nylig fått cellegift/strålebehandling

  • er gravid/mulig gravid, eller ammer

2. Under

Undersøkelsen innebærer at du må få en venekanyle (venflon) i armen din, og det radioaktive stoffet settes inn via denne. Etter injeksjon skal du ligge i ro uten å snakke, lese eller holde på med telefonen i ca. 45 minutter. Dette er for at opptaket av stoffet skal bli optimalt. Hvis du har med deg pårørende til denne undersøkelsen, må den/de forlate undersøkelsesarealene når det radioaktive stoffet er satt.

Bildetakingen starter 60 minutter etter injeksjonen, og tar vanligvis 30 - 50 minutter.

3. Etter

Etter undersøkelsen kan du reise hjem. Vi anbefaler ikke nærkontakt med små barn/gravide de første timene etter at du har fått en injeksjon av et radioaktivt stoff.

Vær oppmerksom

Mengden radioaktivt stoff er liten og gir svært sjelden bivirkninger. 

Rikshospitalet Oslo universitetssykehus
Besøksadresse
Sognsvannsveien 20 (Google maps)
0372 Oslo
Klinikk for radiologi og nukleærmedisin Oslo universitetssykehus
Telefon
Sentralbord: 02770
E-post
Postadresse

Send ikke sensitive eller fortrolige opplysninger med e-post!

For pasientrelaterte henvendelser kontakt ekspedisjon eller logg deg inn på MinJournal.no. For informasjon om henvisninger klikk på Henvisninger til OUS.

Les mer om  Bronkoskopi - Skien

Bronkoskopi - Skien

 

Bronkoskopi er en undersøkelse av slimhinnene i de nedre luftveiene. Undersøkelsen utføres av lege. Det brukes en bøyelig slange med videokamera, et bronkoskop.

 

Bronkoskopet føres via nese eller munn ned i lungene. Via bronkoskopet kan legen ta prøver av slimhinner og vev i lungene. I tillegg kan vi ta prøver av lymfeknuter langs pusterørene. Noen ganger bruker vi et spesiallaget bronkoskop med ultralyd (kalt EBUS = endobronchial ultrasound).

Undersøkelsen blir vanligvis utført i lokalbedøvelse og eventuelt med beroligende medisiner. 

Ved bronkoskopi kan vi se luftveiene innenfra, ta bakteriologiske prøver, fjerne fremmedlegemer, se etter tegn til lungekreft eller behandle svulster og trange partier.

1. Før

 

Du skal faste i minst 4 timer før undersøkelsen. Du kan drikke klare væsker (vann, te ol.) inntil 2 timer før undersøkelsen. Du får detaljert informasjon om dette i forkant.

Før undersøkelsen får du innlagt en kanyle (nål) i armen. Gjennom den kan vi gi evtentuelt beroligende medikamenter.


Faste medisiner

Hvis du bruker blodfortynnende medisiner, må du gi beskjed til legen din i god tid før undersøkelsen. Legen vil gi deg beskjed hvis du må slutte å ta medisinene i en periode før undersøkelsen.


2. Under

 

Under undersøkelsen ligger du vanligvis på ryggen på benken. Du får beroligende medisin før undersøkelsen starter. På fingeren får du en liten klemme som måler surstoffinnholdet i blodet ditt. Hvis surstoffinnholdet i blodet går ned under undersøkelsen, vil du få tilført ekstra surstoff gjennom en slange i nesen.

Når legen fører skopet ned gjennom halsen, vil slimhinnen bli bedøvd med lokalbedøvelse via en liten kanal i bronkoskopet. Dette kan føre til forbigående hoste.

Under selve undersøkelsen vil legen kunne inspisere slimhinnene  i de største og mellomste luftveiene. Her kan det tas vevs- og celleprøver for videre undersøkelse.  Denne prøvetakingen medfører ingen smerter.

 

3. Etter

 

Etter undersøkelsen skal du fortsette å faste i minst 2 timer og ta det med ro.

Du kan reise hjem samme dag som undersøkelsen er utført, men du må sørge for at du har transport. Du får medisiner som gjør at du selv ikke skal kjøre bil undersøkelsesdagen.

Etter undersøkelsen får du en legetime ved avdelingen for svar på prøvene. De foreligger vanligvis etter 4-5 dager. Du vil også få informasjon om tilstanden din, og plan for eventuell videre utredning eller behandling.

Vær oppmerksom

 

  • Hoste kan forekomme relativt hyppig.
  • Noen kan oppleve et trykk eller kjenne en sårhet, men denne er kortvarig.
  • Det kan oppstå grader av tungpusthet under undersøkelsen, men dette vil det bli fulgt godt med på underveis. 
  • Er det tatt prøver kan det komme litt friskt blod i spyttet, men dette er ufarlig. Større blødninger forekommer svært sjelden. Hvis det kommer stadig friskt blod i spyttet etter hjemkomst, må du ta kontakt med sykehuset igjen.
  • Noen får temperaturstigning etter undersøkelsen. Denne er vanligvis forbigående. Hvis den er vedvarende til neste dag, eller hvis allmentilstanden er påvirket, kan det skyldes infeksjon. Ta kontakt med lege hvis feberen vedvarer.
  • Det forekommer sjelden skade på luftrør og lunger ved en bronkoskopi. Dersom det blir tatt prøver langt ute i lungen kan det en sjelden gang oppstå hull i lungen (pneumothorax), slik at det blir en lekkasje. Dette kan kreve behandling med dren som fjerner luft fra lungesekken.
Oppmøte

Vi holder til i hovedbygningen på sykehusområdet i Skien. Henvendelse i hovedekspedisjonen.

Åpningstid, alle hverdager: k.08 - 15.00.

Hovedekspedisjon i Skien
Besøksadresse
Ulefossveien 55 (Google maps)
3710 Skien
Telefon
35 00 35 00
Lungepoliklinikk
Telefon
Ekspedisjon: 35 00 44 27
Postadresse
Lungepoliklinikk
Sykehuset Telemark
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien
Bronkoskopi - Skien


Les mer om  Lungebiopsi med CT-veiledning - Skien

Lungebiopsi med CT-veiledning - Skien

For å få vevsprøve fra lungesvulster som ligger lengre ut i lungene enn vi kan se via undersøkelse med bronkoskop, kan det ofte være nødvendig med vevsprøve tatt gjennom brystveggen, under veiledning av CT-maskin eller ultralyd.

1. Før

Hvis du bruker blodfortynnende medisin må fastlegen din opplyse om dette, og hvorfor du bruker slik medisin. Det er viktig å stoppe med blodfortynnende medisiner, evt. bytte type medisin, i god tid før inngrepet. Avklar dette med fastlegen din.

2. Under

Under biopsien blir det tatt vevsprøver av lungene under nøyaktig veiledning av en CT-maskin, som betjenes av radiologer. Du får lokalbedøvelse og eventuelt beroligende midler.

Hele prosedyren tar omtrent en halv time.

 

3. Etter

Etter prøvetakning blir du kjørt i seng tilbake til avdelingen, fortsatt fastende, inntil et kontrollbilde (røntgen av brystet/røntgen thorax) blir tatt etter rundt to timer. Dette blir gjort for å kunne identifisere eventuelle komplikasjoner som kan oppstå, for eksempel blødning eller punktering av lunge. 

Du vil bli kontaktet når prøvesvaret er klart og får informasjon om eventuell utredning eller behandling på sykehuset.

 

Vær oppmerksom

Dersom kontrollbildet som blir tatt etter biopsien er i orden kan du spise og reise hjem samme dag.

Hvis du opplever at du blir tungpustet, eller at du får blodig oppspytt, må du kontakte lege.

 

Oppmøte

Vi holder til i 2.etg. i hovedbygningen på sykehusområdet i Skien.

Henvendelse i hovedekspedisjonen.

Hovedekspedisjon i Skien
Besøksadresse
Ulefossveien 55 (Google maps)
3710 Skien
Telefon
35 00 35 00
Lunge og geriatri sengepost - medisin 2
Telefon
35 00 32 44
Sekretær tilstede hverdager mellom kl. 08.00- 15.30
Postadresse

Lunge - sengepost (medisin 2)
Sykehuset Telemark
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien                                        

Les mer om  Endoskopisk bronkial ultralydundersøkelse (EBUS) - Skien

Endoskopisk bronkial ultralydundersøkelse (EBUS) - Skien

EBUS er en bronkoskopisk ultralydundersøkelse hvor det kan tas celleprøve fra lymfeknuter utenfor luftveiene.

Ved EBUS-undersøkelse ser man ned i luftrøret med et instrument som heter skop. Ved hjelp av et ultralydhode kan vi se gjennom veggen på luftrøret og identifisere forstørrede lymfeknuter. Slik kan vi se inn på lymfeknuten og ta prøver av den gjennom veggen på luftrøret.

1. Før

Hvis du bruker blodfortynnende legemidler må du opplyse sykehuset om dette. Du vil da få informasjon om hva du skal gjøre i forkant av undersøkelsen. Slike legemidler skal du vanligvis la være å ta i noen dager før undersøkelsen, for å unngå blødning. Husk å ta med deg oppdatert medisinliste til sykehuset. 

Du skal også ta en blodprøve før undersøkelsen. 

Det er viktig at du ikke spiser, drikker, røyker eller snuser fra midnatt dagen før undersøkelsen. Hvis du tar medisiner fast utenom blodfortynnende legemidler kan du ta disse med litt vann når du står opp om morgenen. 

Før selve undersøkelsen starter får du beroligende medikamenter som gjør deg litt søvnig og som demper hosterefleksen.

2. Under

Når du kommer til avdelingen vil du bli tatt imot av en pleier og få en samtale med lege. Du blir fulgt til undersøkelsesrommet, og en nål (kanyle) vil bli satt i en blodåre i armen for å kunne gi deg væske eller medisiner.

De som skal utføre undersøkelsen vil gjøre videre forberedelser med deg. Selve undersøkelsen varer omtrent en time og foregår ved at du ligger på en benk.

3. Etter

Etter ultralydundersøkelsen skal du faste i to timer. Du vil kunne bli utskrevet samme dag. 

Prøvesvaret får du over telefon, i et brev, via fastlegen din, eller på sykehuset.

Vær oppmerksom

Du vil kunne hoste opp litt blod etter undersøkelsen, men dette vil avta. Du kan også oppleve å få feber. Hvis feberen vedvarer må du ta kontakt med lege. 

Du må vente åtte timer før du kjører bil.

Oppmøte

Vi holder til i hovedbygningen på sykehusområdet i Skien. Henvendelse i hovedekspedisjonen.

Åpningstid, alle hverdager: k.08 - 15.00

Hovedekspedisjon i Skien
Besøksadresse
Ulefossveien 55 (Google maps)
3710 Skien
Telefon
35 00 35 00
Lungepoliklinikk
Telefon
Ekspedisjon: 35 00 44 27
Postadresse
Lungepoliklinikk
Sykehuset Telemark
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

 

Hensikten med en utredning er, i tillegg til å bekrefte eller avkrefte om du har lungekreft:

  • å lokalisere svulsten
  • anslå svulstens størrelse
  • hvilken type svulst
  • om svulsten har spredt seg til andre steder i kroppen og om svulsten kan fjernes ved operasjon.


Det blir også vurdert om du er i form til å gjennomgå planlagt behandling.

Aktivitet etter undersøkelse

Etter første undersøkelse skal du innta normal aktivitet, og du kan være i arbeid.

Sykemelding

Det er vanligvis ikke behov for sykmelding i etterkant av undersøkelse av lungene.

Resultat av utredning og videre plan

Noen dager etter undersøkelse av lungene vil du få en ny time ved lungeavdelingen for informasjon om diagnose og behandling. Du vil bli oppfordret til å ta med deg pårørende til dette møtet. I mellomtiden har legene  hatt en tverrfaglig vurdering av tilstanden din og kommet fram til en behandlingsanbefaling.

2. Behandling

Det er tre hovedtyper behandling mot lungekreft. Operasjon, cellegiftbehandling og strålebehandling. Du vil få utfyllende informasjon om behandlingen som du skal igjennom, hvilke forberedelser som kreves og tiden etterpå.

Du har anledning til å ta med deg pårørende når du får informasjonen.

Les mer om  Operasjon av lungekreft på Rikshospitalet

Operasjon av lungekreft på Rikshospitalet

Hensikten med operasjonen er å fjerne kreftsvulsten i lungen. Dette gjøres ved at den delen av lungen hvor svulsten sitter fjernes, sammen med nærliggende lymfeknuter. Hos noen kan det være nok å fjerne en mindre del av lungen, hos andre kan det være nødvendig å fjerne hele lungen på en side. Operasjonsmetodene vi bruker er kikkhullsteknikk eller åpen operasjon. Da åpner vi opp brystkassen mellom ribbeina. Ved kreftsykdom andre steder i kroppen, med spredning til lunge (lungemetastaser), fjerner vi som regel bare svulsten, med noe av lungevevet rundt.

1. Før

Innleggelsesdagen

På innleggelsesdagen skal du ha en innkomstsamtale med sykepleier, lege og vakthavende kirurg. I tillegg vil fysioterapeuten komme og informere om aktivisering etter operasjonen.

Før operasjonen vil du få informasjon av den kirurgen som skal operere deg, og anestesilegen som skal gi deg narkosen.

Du har anledning til å ha med pårørende når du mottar informasjon.

Blant de rutinemessige forberedelsene før operasjonen er blodprøver, det blir tatt røntgen av lungene dine og hjerterytmeprøver (EKG).

Forberedelser kvelden før operasjonen

  • Operasjonsområdet blir barbert.
  • Dersom du ikke har hatt avføring i løpet av dagen, vil du få et lite klyster om kvelden.
  • Du skal dusje og vaske håret før du legger deg. Det er ikke nødvendig å bruke noen spesiell såpe.
  • Du må fjerne neglelakk og sminke.
  • Du får tilbud om sovemedisin om kvelden av nattevakten.
  • Fra midnatt må du faste, det vil si ikke spise, drikke, røyke, snuse, tygge tyggegummi eller suge på pastiller.

Alt dette står mer detaljert i innkallingsbrevet ditt.

Forberedelser operasjonsdagen

Hvis du bruker tabletter på morgenen, får du disse av sykepleieren, hvis ikke annet er avtalt. Det kan være litt forandringer fra det du vanligvis tar på grunn av den forestående operasjonen. Selv om du faster, kan du svelge tablettene med litt vann.

Før operasjonen får du beroligende medisiner, slik at du slapper av.

Eventuelle tannproteser tas ut før operasjonen.

2. Under

Når du kommer til operasjonsavdelingen vil du bli tatt i mot av legen og sykepleieren som skal gi deg narkose. Det legges inn små tynne plastrør (kanyler) på armene, og anestesilegen legger eventuelt inn et tynt plastrør i ryggen (epiduralkateter). Epiduralkateteret brukes for å gi smertestillende medisiner under og etter operasjonen. Etter at du har sovnet vil anestesipersonalet legge et rør i luftrøret ditt. Dette blir gjort fordi du under operasjonen blir tilkoblet en pustemaskin (respirator) som hjelper deg til å puste. I tillegg legger ti inn et urinkateter inn i urinblæra. Dette gjøres for å kunne overvåke og behandle deg best mulig under og etter operasjonen. På slutten av operasjonen legger kirurgen inn et rør (thoraxdren) for å drenere luft og væske fra operasjonssåret. Når du er våken og stabil nok, fjerner vi røret i halsen, og du puster selv.

3. Etter

Etter operasjonen blir du flyttet til intensivavdelingen, og deretter til overvåkningen.

Du vil være tilkoblet en del utstyr og slanger for at vi blant annet skal kunne observere blodtrykk, hjerterytme, pustefunksjon og væskebalanse. I tillegg observerer vi eventuelt luft- og væskelekkasje fra sårhulen via thoraxdrenet. Hvor mye luft og væske som kommer, vil avgjøre hvor lenge du trenger dette drenet. Før vi fjerner drenet, tar vi som regel et røntgenbilde av brystkassen din.

Andre eller tredje dag etter inngrepet vil vanligvis det meste av slanger og ledninger bli fjernet. Du flytter da til et vanlig rom på sengeposten.

Fysisk aktivitet og opptrening

Etter operasjonen bør du variere stillinger i sengen for å fremme god lungefunksjon. Du vil allerede på operasjonsdagen få hjelp til å sitte på sengekanten, og eventuelt til å stå ved sengen, dersom du er i stand til det.

Fysioterapeuten går gjennom pusteøvelser med deg, og snakker om hvor viktig det er med egenaktivitet. Egenaktiviten bidrar til å forebygge komplikasjoner, og gjør at du kommer raskere i form.

Sårsmerter

Det  er vanlig å ha smerter og nummenhetsfølelse i sårområdet etter inngrepet. Graden av smerte vil variere, men blir vanligvis mindre i løpet av den første uken etter operasjonen.

For å lindre smerten i operasjonssåret, vil de fleste få ryggmargsbedøvelse, epiduralbedøvelse (EDA). ved behov vil du også få andre smertestillende medisiner. For å kunne puste dypt, hoste og være i aktivitet er det nødvendig med god smertelindring. Si fra til sykepleier om du har vondt, slik at du får tilstrekkelig smertestillende.

Uansett om vi fjerner mye eller lite av lungen, vil operasjonssnittet ved åpen kirurgi stort sett være det samme. Derfor forventes  det samme ubehaget/smertene etterpå.

Det er vanlig å få noe smerte/ubehag i skulderen etter operasjonen. Dette på grunn av stillingen armen ligger i under operasjonen.

Pusten/lungene

Det er vanlig å bruke surstofftilførsel den første tiden etter operasjonen. Etter en lungeoperasjon er det en tendens til at slim samler seg opp i luftveiene. Du skal derfor drive pusteøvelser og opphosting av slim regelmessig. Noe slimdannelse i luftveiene, og av og til væskeansamling i lungesekken, gjør at du lett kan føle deg kortpust under trening/daglig aktivitet. Pusten vil gradvis bedre seg. Det er viktig å få hostet opp slim fra lungene med riktig teknikk.

Dette er noe av det fysioterapeuten kommer til å snakke med deg om etter operasjonen.

Operasjonssåret

Etter tre til fire dager er sårkantene tørre og har lukket seg slik at du trygt kan dusje. Dusj med bandasjen på, la såret lufttørke etter dusjen, og deretter legger vi på ny bandasje. Sårene vil bli kontrollert regelmessig. Såret er vanligvis lukket med tråd som vil forsvinne av seg selv. Unntaket er de stingene som står igjen etter feste av thoraxdren. Stingene etter drenet skal fjernes ca. 2 uker etter operasjonen. Det vil bli gjort på lokalsykehuset ditt, eller du kan få fjernet dem hos fastlegen din.


Pasientorganisasjoner og tilbud

Kreftforeningen Lungekreftforeningen VardesenteretPusterommet - Aktiv mot kreft


Aktivitetsdagbok

Aktivitetsdagbok etter lungekirurgi (eHåndboka)

Rehabilitering

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom


Oppmøte
Sengepost for lungesykdommer: C3, 3.etg.
Rikshospitalet Oslo universitetssykehus
Besøksadresse
Sognsvannsveien 20 (Google maps)
0372 Oslo
Lungeavdelingen på Rikshospitalet Oslo universitetssykehus
Telefon
23 07 06 71 / 23 07 07 60
Forespørsler vedrørende søknader og tidspunkt for innleggelse rettes til pasientkoordinator, telefon 23 07 25 12.
Postadresse
Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet
Lungeavdelingen 
Postboks 4950 Nydalen
0424 Oslo


Les mer om  Cellegiftbehandling - Kreft og blodsykdommer poliklinikk

Cellegiftbehandling - Kreft og blodsykdommer poliklinikk

Cellegift, også kalt kjemoterapi eller cytostatika, er medisiner som brukes for å behandle selve kreftsykdommen. Cellegift ødelegger kreftcellene. Også friske celler skades, derfor opplever mange ulike bivirkninger av cellegift.

 

 

 

Målet med cellegiftbehandling avhenger av sykdommens stadium:

  • Kurativ behandling har som mål å helbrede sykdommen
  • Livsforlengende behandling har som mål å forlenge livet
  • Symptomlindrende behandling har som mål å lindre plagsomme symptomer

Hvor lenge og hvor mye vi skal behandle selve kreftsykdommen, er ofte en avveining. Dine ønsker og kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstand din har stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må behandlingen påbegynnes for å se hvordan den virker på deg og kreftsykdommen. Informasjon fra deg og dine pårørende, samt dialog mellom deg og legen, er avgjørende når den videre behandlingen skal planlegges, startes og avsluttes. Du skal få informasjon om hva som er hensikten med behandlingen som blir tilbudt.

1. Før

 

Dagen før kuren starter må du ta blodprøver. Ved enkelte typer cellegiftkurer skal det også tas EKG før første kur.

Rett før cellegiftbehandling anbefales det å spise et lett måltid.

2. Under

 

Vanligvis blir cellegiftkurer gitt intravenøst, det vil si gjennom en blodåre. Ved utvalgte kreftsykdommer kan cellegift også settes direkte i blæren eller i ryggmargshulrommet. Cellegift som tabletter eller kapsler svelges hele med rikelig mengde drikke. Varigheten av èn cellegiftbehandling kan variere fra noen minutter til flere dager. Intervallet mellom kurene er vanligvis 1-4 uker.

En cellegiftkur kan bestå av ulike typer cellegifter som gis fortløpende etter hverandre. Noen kurer krever innleggelse på sengepost, men ofte kan kurene gis på poliklinikker.

Cellegiftbehandlingen er alltid foreskrevet av lege, men selve behandlingen gis av sykepleier som har spesialkompetanse.

 

3. Etter

 

I forbindelse med cellegiftbehandling er det viktig med god hygiene fordi nedbrytningsprodukter utskilles gjennom slimhinner, urin, avføring og oppkast. Dette gjelder særlig det første døgnet etter avsluttet kur. Her følger noen generelle råd:

  • Vask hendene godt med varmt vann og såpe etter toalettbesøk

  • Bruk papir for å tørke opp eventuelt søl, vask deretter med vann og såpe

  • Kast bind og bleier i en egen plastpose

  • Vask klær og sengetøy som tilsøles med en gang

  • Ved seksuelt samvær bør man benytte kondom


Ved å følge disse forholdsregler, kan du trygt omgås andre akkurat som før – også barn og gravide. Nærkontakt med personer som har symptomer på infeksjonssykdom bør imidlertid unngås.

Ernæring under cellegiftbehandling

Behandling med cellegift kan gi dårlig matlyst. Dersom du har vedvarende nedsatt matlyst over flere dager er det viktig at du kontakter din sykepleier eller annen kontaktperson på sykehuset. Det er viktig at du drikker godt, det vil si minimum to liter væske daglig, fordi mange av cellegiftene og deres nedbrytningsprodukter skilles ut med urinen. Rikelig inntak av væske kan også forebygge kvalme.

Energiholdige drikker og vann er bra. Når det gjelder mat, er det ofte lettere å få i seg kald enn varm mat, salt mat fremfor søt og flytende fremfor fast. For eksempel kan salat og brød, eggerøre og røkelaks, eller tomatsuppe smake godt.

Det kan også være lurt å spe på med næringsrike mellommåltider, som ost, tørket frukt, nøtter og næringsrike drikker. Det finnes ulike typer næringsdrikker som du kan få eller kjøpe på apoteket. Du kan også tilsette næringspulver i matlagingen. Se også egne brosjyrer for mer informasjon om ernæring.
Forsøk å lage appetittvekkende og innbydende måltider, men vær oppmerksom på at cellegiftbehandling ofte fører til at maten smaker annerledes enn før.

Bivirkninger og komplikasjoner

Cellegiftbehandling er forbundet med flere bivirkninger fordi behandlingen også påvirker kroppens normale celler. Intensiteten og varigheten av bivirkningene avhenger av type cellegiftkur og varierer fra person til person. Det er viktig at du nøye følger råd fra sykepleier og lege om når du skal ta kontakt med helsepersonell etter kuren. Eksempler kan være feber eller kraftig diare. Ved neste kur eller kontroll er det viktig at du er åpen om plagene du eventuelt har hatt siden forrige kur.

Økt risiko for infeksjoner

De fleste cellegiftkurer nedsetter benmargsproduksjonen av røde og hvite blodlegemer samt blodplater. Antall hvite blodlegemer synker etter behandlingen. Dette oppstår oftest 5 til 15 dager etter kur og er avhengig av hvilken kur som er gitt. I denne fasen er man ekstra utsatt for infeksjoner. Unngå derfor nærkontakt med mennesker som åpenbart har symptomer og tegn på infeksjon. Cellegiftbehandling kan redusere nivået av blodplater, dette kan medføre økt blødningsfare. Etter lengre tids behandling kan også produksjonen av røde blodlegemer nedsettes og det kan bli aktuelt med blodoverføring.

Alle disse bivirkningene som påvirker benmargen er forbigående og det er ingen praktiske ting du kan gjøre for å bedre denne tilstanden. I utvalgte tilfeller kan det bli aktuelt å gi medisiner som stimulerer produksjonen av hvite blodlegemer.

Kvalme og brekninger

Flere cellegiftkurer kan gi kvalme og brekninger. Ubehaget kommer ofte noen timer etter avsluttet behandling og kan vedvare i 1-4 døgn etter siste behandlingsdag. De siste årene har vi fått meget effektive kvalmestillende medikamenter mot kvalme som er forårsaket av cellegift. Det er derfor svært viktig at du tar slike medikamenter som forordnet av din lege på sykehuset. Psykiske faktorer som stress og angst kan også påvirke opplevelsen av kvalme, bare tanken på neste kur kan være nok til å utløse brekninger hos enkelte. 

Slapphet

Slapphet er en vanlig bivirkning av cellegiftbehandling de første 1-3 døgnene etter behandling. Deretter vil slappheten gradvis avta over de neste dagene.

Håravfall

Noen cellegiftkurer kan medføre varierende grad av håravfall på hodet og at kroppshår for øvrig fortynnes. Dette skjer vanligvis etter 1–2 kurer. Håret vil komme gradvis tilbake etter avsluttet behandling. NAV gir økonomisk støtte til parykk og hodeplagg når pasienten har attest fra lege.

Smerter

Noen få cellegifter kan gi kortvarige smerter i armen fordi det oppstår en irritasjon av blodåreveggen. Andre cellegifter kan gi skade i normalt bindevev og muskulatur dersom cellegift kommer utenfor blodåren.

Feber

Enkelte cellegiftkurer kan gi feber noen timer etter behandling. Dette er en normal reaksjon, og er ikke farlig. Det er imidlertid svært viktig å være oppmerksom på feber som oppstår mellom kurene, da dette kan være det første tegnet på en livstruende infeksjon. Ved feber over 38 grader mellom kurene må lege kontaktes umiddelbart.

Skade på slimhinner

Flere cellegifter kan forårsake slimhinnebetennelse i munn og svelg, tarmer, magesekk, urinblære og underlivet hos kvinner. Slimhinnebetennelse i munnslimhinnen kan forårsake smerter ved tygging og svelging av mat og dermed nedsatt matlyst. Sår i magesekk og tynntarmens slimhinner forekommer. Sårhet i blæreslimhinnen kan medføre svie ved vannlating, samt hyppig vannlating, og sårhet i skjeden kan forårsake smerter ved samleie. Det er vanlig at sårene leger seg selv etter noen dager og i god tid før påfølgende cellegiftbehandling.

Påvirkning av kjønnskjertler

Under behandling kan kvinner få uregelmessig menstruasjon, eller den kan stanse helt. Likevel bør kvinner bruke prevensjon både i behandlingsperioden og i cirka ett år etter behandlingen er avsluttet, på grunn av risiko for skader på eggcellene under behandlingen.

Produksjon av sædceller hos menn påvirkes og dette gjør at befruktningsevnen kan bli nedsatt. Menn bør også bruke prevensjon for å hindre overføring av skadede sædceller til partneren. Graden og varigheten av nedsatt befruktningsevne er først og fremst avhengig av alder; desto yngre man er, desto bedre er sjansen for å bevare befruktningsevnen.

Skade på nerver

Det kan oppstå forbigående skade av små nerveforgreninger som kan gi følelsesløshet, nummenhet og kuldefornemmelse på tær og fingertupper. Dersom slike bivirkninger oppstår, forsvinner de vanligvis noen uker til måneder etter avsluttet behandling.

Vær oppmerksom

 

De første 15 dagene etter cellegiftkuren kan du være ekstra utsatt for infeksjoner. Unngå derfor nærkontakt med mennesker som åpenbart har symptomer og tegn på infeksjon.

Ved feber over 38 grader mellom cellegiftkurene må du kontakte lege umiddelbart.

Oppmøte
Poliklinikken for kreft og blodsykdommer holder til i 1. etg. i bygg 53, Moflata, på sykehusområdet i Skien.
Bygg 53, Moflata, i Skien
Besøksadresse
Sykehuset Telemark, Ulefossvegen, Bygg 53, Moflata (Google maps)
3710 Skien
Kreft og blodsykdommer poliklinikk
Telefon
35 00 48 45
Kl. 09.30-11.15 og kl. 12.30-14.00 alle hverdager
Postadresse

Seksjon poliklinikk kreft og blodsykdommer
Sykehuset Telemark
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

Les mer om  Strålebehandling Radiumhospitalet

Strålebehandling Radiumhospitalet

Strålebehandling kan brukes både ved lindrende og helbredende behandling av kreftsykdom, og for å forebygge utvikling av sykdommen. Strålebehandling vil bli gitt så målrettet som mulig for gjøre minst mulig skade på friskt vev.

Stråleterapiavdelingen består av en planleggingsseksjon med et CT- og doseplanavsnitt, og en behandlingsseksjon med strålebehandlingsmaskiner.

1. Før

All strålebehandling er individuelt tilpasset. For at behandlingen skal kunne planlegges og gjennomføres, kreves godt tverrfaglig samarbeid av et fagteam bestående av leger, medisinske fysikere og stråleterapeuter. Leger vurderer sykdomsbildet og avgjør hvilket område som skal behandles og hvor høy stråledose som skal gis. Antall behandlinger (fraksjoner) varierer avhengig av svulstens type, størrelse, lokalitet og hensikten med behandlingen. Medisinske fysikere og stråleterapeuter planlegger og kvalitetsikrer behandlingen.

Det tas vanligvis CT-bilder av den delen av kroppen din som skal behandles. CT-bildene benyttes til å lage et individuelt tilpasset behandlingsopplegg som kalles doseplan. På CT vil det bli tegnet med tusj på huden din og ofte tatoveres det også små hjelpemerker. Dette gjøres for å kunne kontrollere at du ligger på samme måte ved hver behandling. CT-undersøkelsen utføres på stråleterapiavdelingen.

Hvor lenge og hvor mye vi skal behandle selve kreftsykdommen dersom hensikten er livsforlengende og/eller symptomlindrende, er ofte en avveining. Dine ønsker og kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstand din har stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må behandlingen påbegynnes for å se hvordan den virker på deg og kreftsykdommen. Informasjon fra deg og dine pårørende, samt dialog mellom deg og legen, er avgjørende når den videre behandlingen skal planlegges, startes og avsluttes. Du skal få informasjon om hva som er hensikten med behandlingen som blir tilbudt.

2. Under

Selve strålebehandlingen starter som regel i løpet av uken etter CT-undersøkelsen og gjennomføres av stråleterapeuter ved et behandlingsapparat. Ved første behandling blir det gitt grundig informasjon om behandlingen, og du får utlevert en liste over datoer og tidspunkter for resten av den planlagte behandlingen.

Behandlingen gis vanligvis daglig mandag-fredag. Hver behandling tar cirka 10 - 30 minutter, men selve strålingen varer bare i et par minutter, og er helt smertefri.

3. Etter

Dersom du ikke er innlagt på sykehuset i behandlingsperioden, får du jevnlig oppfølging og kontroll hos lege og sykepleier poliklinisk.

Strålebehandling kan gi ulike bivirkninger. Hvilke bivirkninger og graden av disse avhenger av stråledose, hvilket område på kroppen som behandles og størrelsen på strålefeltet. Helsepersonell vil gi deg grundig informasjon om behandlingen og hvilke bivirkninger som kan forventes, samt tiltak mot disse.

Radiumhospitalet Oslo universitetssykehus
Besøksadresse
Ullernchausseen 70 (Google maps)
0379 Oslo
Telefon
02770
Avdeling for kreftbehandling Oslo universitetssykehus
Telefon
Radiumhospitalet: 22 93 40 00 , Ullevål sykehus (Kreftsenteret): 23 02 66 00 (utenom åpningstid 02770 )
Radiumhospitalet: mandag - fredag 08:00-17:00, Ullevål sykehus (Kreftsenteret): mandag - fredag 08:00-15:30
E-post
Postadresse
Oslo universitetssykehus HF
Avdeling for kreftbehandling
Postboks 4953 Nydalen, 0424 Oslo

 

Immunterapi

Immunterapi er behandling der kroppens eget immunforsvar stimuleres på ulike måter for å drepe kreftcellene. Dette er en behandling som stadig er i utvikling og som i det siste har vist seg egnet til pasienter med ikke-småcellet lungekreft, spesielt dersom en markør i svulsten kan påvises (PD-L1). Behandlingen gis intravenøst og tilbys pasienter med spredning. Det er et førstevalg til pasienter med høyt PD-L1-uttrykk (mer enn 50% av kreftcellene). Behandlingen gis også ved tilbakefall etter primærbehandling hos de med mer enn 1% PD-L1-positive kreftceller.

Tilleggsbehandlinger

Noen pasienter vil ha behov for tilleggsbehandling. Dette gis i form av cellegift og/eller strålebehandling. Dette avklares etter at vevsprøven er analysert. Det tar vanligvis 4 uker.

 

3. Oppfølging

Etter operasjon

Om du har blitt operert for lungekreft vil du bli innkalt til kontroll 4 - 6 uker etter operasjonen. Du vil få brev om time etter at du er utskrevet. På denne tiden vil det også være klart om du trenger tilleggsbehandling med cellegift eller bestråling. Ved kontrollene blir du undersøkt av lege, og det tas røntgenbilder av lungene. Enkelte ganger gjøres det også CT-undersøkelse på forhånd.

Etter strålebehandling

Du settes opp til ukentlige kontroller hos lege eller sykepleier gjennom strålebehandlingsperioden for å fange opp eventuelle bivirkninger av behandlingen. Toleransen for strålebehandling varierer veldig fra person til person, og det er viktig at du tar kontakt med avdelingen dersom du opplever ubehag under eller etter behandlingen. Eventuelle bivirkninger kan oppstå eller forverres de første ukene etter at behandlingen er avsluttet.

Etter cellegiftbehandling

2 uker etter siste cellegiftkur blir det utført en røntgenundersøkelse (CT) for å vurdere behandlingseffekten din. Du blir innkalt til legetime en uke senere.

Sykemeldingstiden er avhengig av tilstanden din før behandlingen, hvor omfattende den har vært og av hvilket arbeid du har. Du kan vanligvis gå tilbake til ditt ordinære arbeid. Dersom du skal ha tilleggsbehandling av noe slag, vil dette kunne forlenge sykemeldingsperioden.

  

Etter at behandlingen er fullført følges du opp etter nasjonale retningslinjer.

Pasientorganisasjoner og tilbud

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Kontaktinformasjon

Lungepoliklinikken holder til i hovedbygningen på sykehusområdet i Skien. Henvendelse i hovedekspedisjonen.

Åpningstid, alle hverdager: k.08 - 15.00.

Ved spørsmål, ta kontakt med forløpskoordinator, alle hverdager kl. 08.00-15.00:
Sekretær Anne Grethe Grønberg, tlf. 35 00 44 27
Kreftsykepleier May Britt Egeberg, tlf. 35 00 32 77

Lungepoliklinikk
Telefon
Ekspedisjon: 35 00 44 27
Postadresse
Lungepoliklinikk
Sykehuset Telemark
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

Praktisk informasjon

- Kafeteria og kiosk i Skien - åpningstider

I Skien er det kafeteria og kiosk i vestibylen, inngang via hovedekspedisjonen.

Åpningstid

Mandag - fredag, alle hverdager: kl. 09.00 - 19.00
Helg:  kl. 10.00 - 19.00

- Kantine i bygg 54 i Skien - åpningstider

Her serveres varme og kalde retter. Kantinen har youghurtbar og rikholdig salatbar.

Åpningstid

Mandag - fredag, alle hverdager: kl. 08.00 -14.30

- Parkering mot avgift

Parkering koster kr 10,- pr time, maks kr 50,- pr døgn.
Ved bruk av kort betaler du kun for tiden du har stått parkert, dersom kortet settes inn i automaten igjen før du drar fra parkeringen. (Gjelder ikke Kragerø)

Det er gratis parkering i helgene, fra fredag kl. 24.00 til søndag kl. 24.00. (Gjelder ikke Kragerø)

I Skien er det mulig å kjøpe parkeringskort som gjelder for 14 dager og koster kr 150,-. Du bestiller kortet på avdelingen, og kan hente og betale det i hovedekspedisjonen.

 

- Parkeringsområdet i Skien

​På sykehusområdet i Skien er det flere parkeringsområder.

Se oversikt over områdene på www.sthf.no/praktisk-informasjon/parkeringsomrader-i-skien

- Tilgang til internett - wifi

​Tilgang til internett på sykehuset får du via trådløs tilkobling (wifi). Du må velge "SykehusGjest" som nettverk.

Betaling av egenandel

​Egenandeler kan betales i hovedekspedisjonen, eller du kan få med deg en giro.

På sykehuset, hos lege og i forbindelse med radiologisk undersøkelse, må du som pasient betale egenandel, opp til frikortgrensen. Med frikort slipper du å betale egenandel ved behandling i inneværende kalenderår.

Merk: Dersom du blir innlagt samme døgn som konsultasjonen og den radiologiske undersøkelsen, betaler du ikke egenandel(er).
Noen pasientgrupper er fritatt for å betale egenandel. Det gjelder blant annet ved:

  • undersøkelse og behandling i forbindelse med graviditet og fødsel
  • Undersøkelse og behandling av barn under 16 år
  • psykiatrisk behandling av barn og ungdom under 18 år
  • yrkesskade
  • allmennfarlige smittsomme sykdommer

Dersom du blir syk og ikke kan møte til time bes du om å ta kontakt senest dagen før avtalen. Hvis du ikke gjør dette blir du belastet med gebyr for denne timen, også dersom du er fritatt for egenandel.

Les mer om egenandel og frikort på www.sthf.no/rettigheter/egenandel-og-frikort

Fotografering og filming

​Fotografering og filming på sykehuset er tillatt, men alle må forholde seg til noen retningslinjer.                                    

Les mer på www.sthf.no/praktisk-informasjon/fotografering-og-filming-pa-sykehuset

Guidene hjelper deg med å finne frem på sykehuset i Skien og Porsgunn

Sykehuset har inngått en avtale om guidetjeneste med Telemark Røde Kors.

Guidene holder til i vestibylen ved hovedekspedisjonen alle hverdager fra kl. 09.00 til kl. 14.00.

Du kan henvende deg til guidene for å få hjelp til å finne fram i sykehuset slik at du kommer dit du skal. 

Guidene kan ha mye å gjøre, og de vil derfor ikke alltid være på plass.

Pasienter som har behov for ledsagere, kan ikke benytte guidene som erstatning for disse.

Minibank

​Det er minibank i vestibylen i hovedbygget på sykehusområdet i Skien, inngang hovedekspedisjonen.

Pasientjournal - bestille utskrift av egen journal

Dersom du ønsker utskrift av din pasientjournal, fyll ut skjemaet "Forespørsel - kopi av egen journal".

Dersom du ønsker å registrere/endre nærmeste pårørende, fyll ut skjemaet "Registrering/endring av pårørende i egen journal".

Du finner lenke til nedlasting av skjemaene på:
www.sthf.no/rettigheter#innsyn-i-din-pasientjournal

Ved besøk på Sykehuset Telemark kan du få utlevert skjemaene i hovedekspedisjonen.

Skjemaet fylles ut, underskrives og sendes til:

Sykehuset Telemark
Dokumentasjonssenteret
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

Røyking

​Sykehuset Telemark er et røykfritt sykehus

Det er ikke røykerom for pasienter i den somatiske delen av sykehuset.
Uteområdene har egne røykesoner, og det er ikke tillatt  å røyke ved hovedinngangene.
Noen steder er det særlige røykeplasser som er merket.

Ved sengepostene ved Klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling er det egne røykerom for pasienter.

Testing etter utenlandsopphold i sykehus eller institusjon

​Dersom du skal legges inn på sykehus og du i løpet av siste 12 måneder har vært innlagt sykehus eller helseinstitusjon utenfor Norden, må det gjennomføres endel tester for å unngå smitte på sykehus.

Les mer om hva og hvorfor på www.sthf.no/behandlinger/testing-etter-opphold-pa-sykehus-eller-helseinstitusjon-utenfor-norden

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.