Parkinson sykdom, sengepost

Behandlingsprogram, Nevrologisk sengepost og slagenhet

Parkinsons sykdom skyldes at spesielle områder i hjernen  skades av en sykdomsprosess hvor nerveceller som produserer signalstoffet dopamin blir ødelagt og forsvinner. Årsaken til disse skadene i hjernen er ukjent. Sykdommen debuterer oftest etter 50 års alder.

 

Les mer om Parkinsons sykdom
Informasjon fra helsenorge.no

Parkinsons sykdom

Parkinsons er en sykdom som gradvis fører til skjelving, stive muskler, dårligere balanse og bevegelsesvansker. Sykdommen skyldes en gradvis ødeleggelse av nerveceller i bestemte deler av hjernen.

Parkinsons sykdom oppstår når visse nerveceller i hjernen slutter å lage nok dopamin. Dopamin er en kjemisk substans nervecellene trenger for å sende signaler rundt i hjernen og til nerver ut i kroppen. Dopaminmangel gjør det vanskelig å kontrollere musklene og forårsaker derfor endringer i bevegelsene dine.

Et tidlig tegn er skjelvinger i en hånd. Dette kalles på fagspråket tremor. Over tid begynner du å gjøre ting saktere, og musklene kan bli stivere. Ganglaget blir ofte preget av mindre skritt, og du kan lettere miste balansen.

Vi vet ikke sikkert årsaken til Parkinsons sykdom, men sykdommen kan delvis være arvelig (genetisk betinget) og miljøfaktorer kan spille en rolle. Sjansene for å utvikle Parkinsons sykdom øker med alderen.

Symptomer på Parkinsons sykdom

Parkinsons sykdom gir plager som kan deles i fire grupper:

  • Skjelvinger (tremor) i hendene, spesielt når du er stresset eller slapper av. Ofte arter dette seg ved at tommelen gnis inntil pekefingeren i en bevegelse som ligner den man gjør når man triller en pille eller en perle mellom fingrene. Skjelvingen kan også påvirke nakke, kjeve og hodet.
  • Stive muskler (rigiditet) kan gjøre det vanskelig å bevege seg, som for eksempel å komme seg ut av en stol. Ansiktet kan bli mimikkfattig fordi ansiktsmuskulaturen blir stiv.
  • Sakte bevegelser eller stopp av bevegelser (bradykinesi eller akinesi). Det kan være vanskelig å komme i gang med en bevegelse. Gjøremål som tidligere var raskt unnagjort, kan nå ta lengre tid, som for eksempel å kle på seg. Bevegelseshemningen kan imidlertid variere i løpet av dagen. Fra å klare å gå alene, kan du trenger hjelp like etterpå.  Håndskriften kan bli liten og hakkete (mikrografi).
  • Dårlig balanse (postural instabilitet). Mange opplever at de i stående stilling kan begynne svaie forover og bakover og miste balansen helt. Noen har også vanskeligheter med å gå og kan stoppe midt i en bevegelse uten å klare å ta neste skritt. Gangen kjennetegns ofte av små, raske og subbende skritt.

Har du Parkinsons sykdom vil du sannsynligvis ikke få alle disse symptomene. Sykdommen arter seg forskjellig fra person til person. I begynnelsen er symptomene milde, men forverres over tid.

Det finnes ingen enkel test som kan avdekke Parkinsons sykdom. Legene stiller derfor diagnosen på bakgrunn av symptomer og en fysisk undersøkelse. Blodprøver og bildediagnostikk av hjernen kan også være aktuelt. Dette gjøres vanligvis for å utelukke andre sykdommer.

Det er viktig at du skriver ned hvilke symptomer du har slik at du kan fortelle legen om endringer fra gang til gang. En symptomdagbok kan være en god idé. Dersom symptomene er milde, kan det ta flere år før du trenger legemiddelbehandling.

Les mer om Parkinsons sykdom (helsenorge.no)

Innledning

Symptomer ved Parkinsons sykdom:

  • Skjelvinger
  • Ustabilitet
  • Stivhet
  • Trege bevegelser
  • Tap av luktesans
  • Depresjon


 

Henvisning og vurdering

Ved mistanke om Parkinsons sykdom blir du henvist fra fastlege til nevrolog.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisning sendes elektronisk eller per post til:
Seksjon nevrologi - sengepost og slagenhet
Sykehuset Telemark
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

Sjekklisten nedenfor er en generell huskeliste ved utfylling av henvisninger til sykehuset:
  • Pasientens navn, fødselsnummer, korrekt adresse og telefonnummer, evt navn på foresatte.
  • Legens navn, adresse og telefonnummer.
  • Anamnese og kliniske funn. Klar bestilling: hva ønskes utredet/behandlet og hvorfor.
  • Svar på relevante supplerende og tidligere undersøkelser: blodprøver, radiologiske og histologiske undersøkelser, operasjonsbeskrivelse, epikriser mv.
  • Trenger pasienten tolk?
  • Har pasienten vært i utlandet og hatt kontakt med sykehus/lege? MRSA prøve må tas før pasienten kommer til oss.
  • Pass på at oversikt over legemidler i bruk er oppdatert. Den kommer automatisk med ved bruk av henvisningsmalen i EPJ.
  • Pasienten skal ha med seg siste oppdaterte liste over legemidler i bruk ved frammøte på sykehuset.
  • Bruk adresser som er oppgitt i sentralt adresseregister. Ikke send henvisninger direkte til navngitte leger.
  • Ved henvisning til undersøkelser som man antar vil kreve narkose (eks.: MR barn, Gastro-koloskopier osv), er det særdeles viktig å gi fullstendige kliniske opplysninger, oppdatert medikamentliste, informasjon om allergier/CAVE og pasientens aktuelle høyde, vekt, blodtrykk og hjertefrekvens.
Se også "Den gode henvisning" - nasjonal veileder fra Helsedirektoratet


1. Utredning

Det finnes ingen enkel test som kan avdekke Parkinsons sykdom. Legene stiller derfor diagnosen etter å ha snakket med deg om dine symptomer og gjennomført en nevrologisk undersøkelse. Blodprøver og bilder av hjernen kan også være aktuelt. Dette gjøres vanligvis for å utelukke andre sykdommer.

Det er viktig at du registrerer hvilke symptomer du har slik at du kan fortelle legen om endringer fra gang til gang. En symptomdagbok kan være en god idé. Slik informasjon er nyttig for legen. Dersom symptomene er milde, kan det ta flere år før du trenger legemiddelbehandling.

Ved noen tilfeller kan legen forsøke behandling med dopamin for å se om dette har effekt på symptomene. Hvis behandlingen har effekt kan dette være med på å stille riktig diagnose.

2. Behandling

Aktiv overvåkning

Parkinsons sykdom er uhelbredelig, men det finnes behandling som demper de motoriske symptomer som for eksempel skjelvinger, stivhet og trege bevegelser. Ved få symptomer kan vi velge å overvåke sykdommen uten behandling. Når symptomene forverrer seg, eller livskvaliteten blir vesentlig redusert, starter vi med medikamentell behandling.

Medikamentell behandling

Parkinsons sykdom  blir som regel behandlet med medisiner. Dopaminbehandling med for eksempel Levodopa og Dopaminagonister brukes når de motoriske symptomene påvirker livskvaliteten.

Noen Parkinsonspasienter vil kunne bli deprimerte. Ved depresjon kan medikamentell behandling som antidepressiver og nevroleptika bli benyttet.

Kirurgisk behandling

Når medisinsk behandling ikke er tilfredsstillende kan enkelte pasienter vurderes for kirurgisk behandling. 


 

Den innopererte pulsgeneratoren vil etter en tid ha behov for batteriskift. Varighet på batteriet kan ha ulik levetid avhengig av hvor mye strøm som brukes. Når ditt batteri er tomt må dette skiftes. Har du, og bruker du pasientkontroll, vil denne gi varsel når det er 20 % batterikapasitet igjen.

3. Oppfølging

Når du har fått diagnosen Parkinsons sykdom og har behov for oppfølging og behandling ivaretas dette av kontroller som er avtalte og når behov oppstår. Oppfølgingen skjer av nevrologer eller sykepleiere som jobber ved nevrologiske avdelinger.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Nevrologi sengepost og slagenhet
Kontaktinformasjon

Sengeposten holder til i 1. etg. i bygg 53, Moflata, på sykehusområdet i Skien.
Når du kommer inn inngangen ligger sengeposten til venstre.

Besøk kan avtales ut over ordinær besøkstid.


Telefon
Nevrologi sengepost og slagenhet: 35005570
Postadresse
Seksjon nevrologi sengepost og slagenhet
Sykehuset Telemark
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien
Bygg 53, Moflata, i Skien
Besøksadresse
Sykehuset Telemark, Ulefossvegen, Bygg 53, Moflata(Google maps)
3710 Skien

Buss til sykehuset i Skien

Nettbuss ved lokal rute M3 stopper i Ulefossvegen, midt mellom somatisk og psykiatrisk side ved sykehuset i Skien.

Telemarkekspressen mellom Seljord og Vestfold (Telemark Bilruter) stopper på to forskjellige holdeplasser inne på somatisk område i Skien.

Rjukanekspressen (Tinn Billag) stopper ved hovedekspedisjonen i Skien.

Pasientreiser og Helseekspressen

Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

Ring 915 05 515 for å bestille pasientreise eller få informasjon og veiledning.

Kontaktinformasjon til Pasientreisekontoret for Telemark og Vestfold på www.sthf.no/pasientreisekontoret

I Telemark er det tre Helseekspresser som trafikkerer strekningene Skien - Oslo og Kragerø - Oslo.

Se Helseekspressens rutetider på www.helsenorge.no/rettigheter/pasientreiser/planlegg-pasientreisen-din/helseekspressen

Les mer om pasientreiser og Helseekspressen på www.sthf.no/praktisk-informasjon/pasientreiser

Praktisk informasjon

- Kafé og kiosk i Skien - åpningstider

I Skien er det kafé og kiosk i vestibylen, inngang via hovedekspedisjonen.

Åpningstid

Mandag - fredag, alle hverdager: kl. 09.00 - 19.00
Helg:  kl. 10.00 - 19.00

- Kantine i bygg 54 i Skien - åpningstider

Her serveres varme og kalde retter. Kantinen har youghurtbar og rikholdig salatbar.

Åpningstid

Mandag - fredag, alle hverdager: kl. 08.00 -14.30

- Områdekart Skien - sør for Ulefossvegen

​Kartutsnittet er hentet fra google maps og påført byggnummer. Se også kart på google maps.

Områdekart for sykehusområdet i Skien, sør for Ulefossvegen

- Parkering i Skien og Porsgrunn

Parkering koster kr 10,- pr time, maks kr 50,- pr døgn.
Ved bruk av kort betaler du kun for tiden du har stått parkert, dersom kortet settes inn i automaten igjen før du drar fra parkeringen. (Gjelder ikke Kragerø)

MC/moped må benytte samme parkeringstibud som for bil..

Med parkeringskort er det gratis parkering for blodgivere på reserverte plasser.

Det er gratis parkering i helgene, fra fredag kl. 24.00 til søndag kl. 24.00. (Gjelder ikke Kragerø)

I Skien er det mulig å kjøpe parkeringskort som gjelder for 14 dager og koster kr 150,-. Du bestiller kortet på avdelingen, og kan hente og betale det i hovedekspedisjonen.

 

- Parkeringsområdet i Skien

​På sykehusområdet i Skien er det flere parkeringsområder.

Se oversikt over områdene på www.sthf.no/praktisk-informasjon/parkeringsomrader-i-skien

- Tilgang til internett - wifi

​Tilgang til internett på sykehuset får du via trådløs tilkobling (wifi). Du må velge "SykehusGjest" som nettverk.

Betaling av egenandel

​Egenandeler kan betales i hovedekspedisjonen, eller du kan få med deg en giro.

På sykehuset, hos lege og i forbindelse med radiologisk undersøkelse, må du som pasient betale egenandel, opp til frikortgrensen. Med frikort slipper du å betale egenandel ved behandling i inneværende kalenderår.

Merk: Dersom du blir innlagt samme døgn som konsultasjonen og den radiologiske undersøkelsen, betaler du ikke egenandel(er).
Noen pasientgrupper er fritatt for å betale egenandel. Det gjelder blant annet ved:

  • undersøkelse og behandling i forbindelse med graviditet og fødsel
  • Undersøkelse og behandling av barn under 16 år
  • psykiatrisk behandling av barn og ungdom under 18 år
  • yrkesskade
  • allmennfarlige smittsomme sykdommer

Dersom du blir syk og ikke kan møte til time bes du om å ta kontakt senest dagen før avtalen. Hvis du ikke gjør dette blir du belastet med gebyr for denne timen, også dersom du er fritatt for egenandel.

Blomster og parfyme

​En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at du tar hensyn til dette. 

Fotografering og filming

​Fotografering og filming på sykehuset er tillatt, men alle må forholde seg til noen retningslinjer.                                    

Les mer på www.sthf.no/praktisk-informasjon/fotografering-og-filming-pa-sykehuset

Guidetjeneste i Skien og Porsgunn

Guidene kan hjelpe deg med å finne fram i Skien og Porsgrunn.

Sykehuset har inngått en avtale om guidetjeneste med Telemark Røde Kors.

Guidene holder til i vestibylen ved hovedekspedisjonen alle hverdager fra kl. 09.00 til kl. 14.00.

Du kan henvende deg til guidene for å få hjelp til å finne fram i sykehuset slik at du kommer dit du skal. 

Guidene kan ha mye å gjøre, og de vil derfor ikke alltid være på plass.

Pasienter som har behov for ledsagere, kan ikke benytte guidene som erstatning for disse.

Røyking

​Sykehuset Telemark er et røykfritt sykehus

Uteområdene har egne røykeplasser som er merket. Det er ikke tillatt  å røyke ved hovedinngangene.

Det er ikke røykerom for pasienter i den somatiske delen av sykehuset.
Ved enkelte sengeposter ved Klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling er det egne røykerom for pasienter.

Sykehusapoteket i Skien

​Sykehusapoteket i Skien holder til i underetg. i bygg 54.

Det er egne parkeringsplasser på utsiden.

Se nettsiden til sykehusapotekene: www.sykehusapotekene.no/steder/skien-sykehusapoteket

Sykehusprest

​Dersom du skulle trenge en samtalepartner mens du er innlagt på sykehuset, kan sykehuspresten, som har taushetsplikt, være en mulighet.

Les mer om sykehusprest på www.sthf.no/praktisk-informasjon/sykehusprest

Fant du det du lette etter?
Vi trenger din hjelp for å forbedre sidene våre. Tilbakemeldingen din vil bli lest og håndtert, men vi kan dessverre ikke besvare den. Husk å ikke sende personlig informasjon som for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.