Poliklinisk behandling i psykiske helsevern, DPS Porsgrunn

DPS poliklinikk Porsgrunn

Poliklinisk behandling i psykisk helsevern betyr at du kommer til jevnlige individuelle eller gruppebaserte samtaler til en behandler. Sammen med din polikliniske behandler blir dere enige om mål for behandlingen, hvor hyppig dere skal møtes og hvor lenge tilbudet skal vare.

Innledning

Erfaring og funn fra forskning gjennom mer enn 60 år viser at terapi virker. Vi vet også at håp og tro hos den som søker hjelp er viktig for å oppleve effekt av terapien. Din motivasjon for behandling er noe som er tema for de innledende samtalene.

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, men det finns også andre helsepersonell som kan henvise. Spesialisthelsetjenesten vil da på bakgrunn av prioriteringsveilederen- "Psykisk helsevern for voksne" avgjøre om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisning sendes elektronisk eller per post til:
DPS poliklinikk Porsgrunn
Sykehuset Telemark
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

​Sjekkliste for henvisning til psykisk helsevern og rusbehandling

Opplysninger i tillegg til personalia, tidligere sykdommer og oppdatert medisinliste:

1. Start med en setning om hvorfor pasienten henvises

2. Aktuelt:

  • Tilstandsbildet nå med symptomer, funksjon og tentativ diagnose
  • Utredning og behandling gjennomført i førstelinjetjenesten
  • Resultat av kartleggingsverktøy som f.eks. MADRS
  • Psykiatrisk status presens, inkl. suicidalitetsvurdering der det er relevant
  • Pasientens ønsker og motivasjon

3. Somatisk status (ev. BMI), inkludert relevante prøver

4. Relevante bakgrunnsopplysninger:

  • Familiesituasjon, omsorg for barn
  • Nettverk og ressurser
  • Utdannelse og arbeid (info om ev. sykmelding), økonomi
  • Rusanamnese, ev. rusmiddelprøver
  • Traumer

5. Henviser sin vurdering


1. Før

Det er et krav at spesialisthelsetjenesten skal benytte evidensbaserte metoder. Det kan være lurt å tenke gjennom hva du ønsker behandling for og allerede når du søkes inn begynne å tenke over mål for behandlingen. Dersom du klarer å gjøre noen små endringer i ventetiden er det verdifullt. 

2. Under

Behandlingsformen er samtalen, og det er ulike måter å jobbe med vanskene dine på. Den polikliniske samtalen er en dialog som skiller seg fra andre sosiale relasjoner ved at det er du som kommer for å jobbe med dine problemer, og temaene er ofte det som kjennes vanskelig i livet. Det gjelder også å få hjelp til å oppdage og fremheve dine ressurser. Det er jo nettopp en ressurs at du har fått mot til å be om hjelp for dine vansker, og kjenner motivasjon for å jobbe med deg selv. 

Du vil få tildelt en behandler som har kunnskap og erfaring fra å jobbe med mennesker med psykiske problemer. De mest vanlige yrkesgruppene er leger, psykologer, psykomotoriske fysioterapeuter, psykiatriske sykepleiere eller andre høyskoleutdannede med videreutdanning.

En poliklinisk time varer som regel i 45 minutter, men de første innledende samtalene kan vare litt lenger.

Det finnes mange ulike behandlingsmetoder. De som benyttes er anbefalt i veiledere og retningslinjer fra Helsedirektoratet og har dokumentert god effekt på behandling av ulike psykiske lidelser. De vanligste behandlingsmetodene er:

Les mer om Kognitiv terapi hos voksne - DPS Porsgrunn poliklinikk

Kognitiv terapi hos voksne - DPS Porsgrunn poliklinikk

Grunntanken i kognitiv terapi er at tanker, følelser og handlinger påvirker hverandre. Fokuset i denne behandlingsmetoden er at du og terapeuten ser nærmere på innholdet i tankene. Teste ut nye måter å tenke om problemet på og hvordan møte det. Forskning har dokumentert at kognitiv terapi har hjulpet mange til å få kontroll over problemene sine.

 

Kognitiv terapi er en behandlingsmetode hvorvi (terapeuten)har fokus på å jobbe med tankene dine, derav betegnelsen kognisjon som betyr tenkning.Identifisering avnegative automatiske tanker knyttet til konkrete situasjoner er sentralt, ogvi forsøker å fådeg til å se sammenhengen mellom tanker, følelser og handling. Forståelse forhvordandu tenker omkring- og forestiller deg en hendelse blir viktig. Oghvordanden negative tenkningen kan utløse vonde følelser som igjen kan påvirke handlingen på en negativ måte.

Å oppleveensituasjon der noe gikk galt blir hos mangeforklartmedtanken om at "jeg er dum". Det kalles også negativ selvattribusjon, ogdu vil prøve å finne alternative tanker som kan erstatte den negative. Slik kandu få hjelp til å handle mer konstruktivt for deg selv. Det handler om å få hjelp til å finne alternative måter å tenke, føle og handle på, ettersomvi sammen ser nærmere på det logiske grunnlaget for atdu tenker slik dugjør.

Det er ulike kognitive metoder som har tilhørighet innen denne tilnærmingen; kognitiv atferdsterapi, metakognitiv terapi, ACT (accept and commitment therapy) og eksponeringsterapi.

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi er også ofte kalt bare kognitiv terapi. I kognitiv atferdsterapi leggervi også vekt på å hjelpedeg til å finne en god balanse mellom nødvendige gjøremål og aktiviteter som kan gi en økt opplevelse av mestring og tilfredsstillelse.Vi legger vekt på å jobbe med risiko for tilbakefall. I kognitiv terapi jobbervi med å forberededeg på å kunne bruke metodene og verktøyetvi har jobbet med i terapien, som hjelp til selvhjelp etter endt behandling.

Metakognitiv terapi

Metakognitiv terapi er en nyerekognitive tilnærminger der fokuset ikke er først og fremst på å endre innholdet i tankene, men å se på hvordandu forholder deg til tankene oghvordandu tenker om tankene (derav metakognitiv). Denne terapiener mindrekonfronterende enn tradisjonell kognitiv terapi (som stiller spørsmål ved innholdet i tankene og hva som er irrasjonelt). I stedet forå fokuserepå å endre tankeinnhold, er målet å begrense tidendu brukerpå grubling/ ruminering over bekymringstanker. Det sentrale er å øve opp til en metakognitiv holdning, og atdu blir din egen tenkning bevisst og forholder deg til den.Det er sentralt hvordandu tenker om og forholder deg til dine indre så vel som dine ytre opplevelser. Eksempelvisså er deprimerte ofte mer bekymret og grubler mer enn en som ikke er deprimert.Du lærer deg å utsette grubling, og la de negative tankene komme, men uten å la de ta for stor plass.

Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT)

Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT) er en annen nyere retning i kognitiv terapi som bl.a. i mye større grad vektlegger mindfulness. Tanke- og følelsesmessig smerte ses på som en uunngåelig del av livet og som oftest normale psykologiske reaksjoner på det som skjer i livet. Alle forsøk på å kontrollere eller unngå smertefulle opplevelser, tanker eller følelser fører bare til enda mer smerte. ACT dreier seg ikke om å motarbeide skremmende, sinte, angstfylte eller triste tanker, eller de følelsene som settes i gang. Nårdu gir slipp på tanke- og følelseskontrollen kandu oppnå psykologisk fleksibilitet, derdu kan eksistere i nuet. Aksept handler om å kunne leve med. Å leve mer åpnet for å kunne leve et mer meningsfullt liv, styrt avdine indre verdier.

I den kliniske hverdagen er det vanlig å benytte elementer fra ulike former for kognitiv terapi, og det er dessuten stadig mer vektlagt å jobbe med emosjonsfokuserte intervensjoner innen denne tilnærmingen.

Eksponeringsterapi

Eksponeringsterapi er en annen retning innen kognitiv terapi. Den er godt vitenskapelig dokumentert og gir ofte god og relativt rask symptomlindring. Den overordnede ideen ved denne terapiformen er atvi gjennom ulike pedagogiske teknikker og treningsprogram forsøker å bryte dysfunksjonelle atferdsmønster. Ved hjelp og veiledning fra en kompetent behandler lærer du deg til gradvis å nærme deg det som gir deg angst, og angsten vil da gradvis reduseres. Denne behandlingsformen kan være krevende, men gir god effekt.

  1. Før

    Det er et krav om at spesialisthelsetjenesten skal benytte evidensbaserte metoder, det vil si behandlingsmetoder som har dokumentert effekt.

    Før behandlingen kan det være lurt å tenke igjennomhva du ønsker medbehandlingen, og hva målet ditt er. Om du klarer å gjøre noen små endringer i positiv retning i ventetiden er det verdifullt. Det kan for eksempel dreie seg om å starte med forsiktig fysisk aktivitet eller noe annet behandleren din anbefaler.

  2. Under

    En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og du må sammen med behandler bli enig om målene for behandlingen din.

    I kognitiv terapi er det veldig vanlig å få hjemmeoppgaver mellom behandlingstimene.Arbeidstimene dinemellombehandlingstimene anses som en viktig faktor av mange for bedring. Psykoedukasjon og innsikt i hvordan plagene dinehenger sammen er også et viktig element som gjør det lettere å kunne endre tanke- og atferdsmønsteret ditt.

    Psykoedukasjon vil være en naturlig del av behandlingen av ulike diagnoser.

  3. Etter

    Det er viktig at dubruker det du har lærtgjennom behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil være et tema mot slutten av behandlingen.

Gå til Kognitiv terapi hos voksne - DPS Porsgrunn poliklinikk

Avdeling
DPS poliklinikk Porsgrunn
Sted
Porsgrunn DPS
Oppmøte

Vi holder til i bygg 91 på sykehusområdet i Porsgrunn.

 

Les mer om Psykodynamisk terapi - DPS Porsgrunn

Psykodynamisk terapi - DPS Porsgrunn

Psykodynamisk terapi er en behandlingsmetode som har fokus på tidlige opplevelser av tap og traumer. Det er bevist at slike opplevelser kan bidra til å utvikle psykiske vansker senere i livet, og psykodynamisk terapi er en godt dokumentert terapi i forhold til disse vanskene. 

Psykoanalyse er den opprinnelige metoden som psykodynamisk terapi springer ut av. Det finnes flere varianter av psykodynamisk terapi.

I psykodynamisk terapi for depresjon jobber man gjerne med å forstå og gjennomarbeide tapsopplevelser, og forstå den psykologiske bakgrunnen for reaksjonen på tapet. Man tenker gjerne at mye av vårt følelsesliv er på et ubevisst plan, og at f.eksangst ofte er et symptom på at en ikke har kontakt med følelsene, eller kan ha vansker med emosjonell nærhet til andre.Dersom pasienterfår hjelp til å møte de ulike følelsene og se hvordan de psykiske symptomene som f.eks angst og depresjon kan øke ved at man unngår følelser, kan man både bli mindre plaget med symptomer, og oppleve å få bearbeidet viktige hendelser i sin livshistorie. På denne måten kanpasienter utvikle en større emosjonell modenhet. Det vil da kunne bli lettere å forholde seg til og takle senere motgang og tap i livet, utenå gå inn i en depresjon.

Noen gangerkan depresjonen ha «satt seg fast» i personligheten, som en selvopplevelse. Det vil si at om man ikke har mangedepresjons- symptomer, kan tekningen og selvfølelsen i stor grad være preget av depressivitet, f.eks ha en følelse av «at ingenting nytter», eller følelsen av «å aldri være god nok». Et strengt selvbilde der både skyld og skamfølelse sitter dypt, vil naturligvis gi innvirkninger på livskvaliteten til den enkelte. En annen person kan kanskje ha en dyp følelse av å kjenne seg tom, ensom, og med en livshistorie som bærer preg av svært lite opplevd emosjonell bekreftelse og lite følelsesmessig kontakt i nære relasjoner. Å arbeide systematisk med følelser og selvopplevelse i en relasjon til en terapeut vil kunne gi mulighet for å få korrigerende erfaringer, samtidig som en lærer seg å sørge over ting som er over eller en ikke har fått. Da kan man bli istand til å legge ulike tapsopplevelser mer bak seg og også bli bedre istand til å takle nye tap og vanskeligheter.

Forskning viser at psykodynamisk terapi er effektiv behandling for komplekse psykiske tilstander.

  1. Før

    Det er et krav om at spesialisthelsetjenesten skal benytte evidensbaserte metoder, det vil si behandlingsmetoder som har dokumentert effekt. Det kan som pasient være lurt åallerede når du søkes inn begynne å tenke gjennom dine mål for behandlingen. Om du klarer å gjøre noen små endringer i positiv retning i ventetiden er det verdifullt. Det kan for eksempel dreie seg om å starte med forsiktig fysisk aktivitet eller noe annet behandleren din anbefaler.

  2. Under

    En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og du må sammen med behandler bli enig om målene for din behandling.

  3. Etter

    Det er viktig at dubruker det du har lært gjennom behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil være et tema mot slutten av behandlingsforløpet.

Gå til Psykodynamisk terapi - DPS Porsgrunn

Avdeling
DPS poliklinikk Porsgrunn
Sted
Porsgrunn DPS
Oppmøte
Vi holder til i bygg 91 på sykehusområdet i Porsgrunn.

 

Som nevnt finnes det også flere behandlingmetoder. De fleste behandlere jobber eklektisk, det vil si at de gjør bruk av ulike teoretiske tilnærminger og metoder tilpasset den enkelte pasient. Holdningen er at vi prøver å forstå deg deg og dine plager, og sammen lager vi en behandlingsplan. Noen pasienter er glade i å prate og fortelle om seg selv, mens andre må hjelpes mer i gang av behandler. Det er et solid forskningsfunn som tilsier at relasjonen mellom deg og din behandler er viktig for at du skal nå dine mål. Med det menes at du kan kjenne du har grunnleggende tillit til behandleren, at dere er enige om behandlingsmål, og hvilke metoder dere skal benytte for å nå dine mål.

Andre tiltak som kan være viktig å vurdere, er medikamentell behandling, og det gjøres alltid i samarbeid med lege/ overlege i psykiatri.

Hvordan vite om behandlingen virker?

Det viktigste målet på om behandlingen er nyttig, er din opplevelse av mening og endring. Det er ulikt hvor lang tid vi trenger for å jobbe med målsetningene. Det avhenger av hvor sammensatte vanskene dine er. Det er behandler som har hovedansvaret for å sørge for at du føler deg forstått, og om det kjennes nyttig og viktig å jobbe på den måten vi gjør.

Målet med behandlingen er ikke at alle problemene dine skal forsvinne, men at du kan bli i bedre stand til å akseptere og forholde deg til de, og samtidig finne andre løsninger slik at du får mer plass til de tingene i livet som du ønsker.

3. Etter

Det er viktig at du bruker det du har lært i behandling. Strategier for å hindre tilbakefall vil også være tema i slutten av en terapi.

Kontakt

DPS poliklinikk Porsgrunn
Oppmøte
DPS poliklinikk Porsgrunn holder til i bygg 91 på sykehusområdet i Porsgrunn.

Det er egen ekspedisjon i dette bygget.

Telefon
Resepsjon: 35002800 eller 35002834

Forløpskoordinator for psykisk helse og rus ved DPS, voksne: 41404888

Forløpskoordinator er tilgjengelig kl.09.00-15.00, alle hverdager.
E-post
Postadresse

Seksjon DPS poliklinikk Porsgrunn
Sykehuset Telemark 
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien                                                        

Porsgrunn DPS
Besøksadresse
Sykehuset Telemark, Aallsgate 41 (Google maps)

Buss til sykehuset i Porsgrunn

Nettbuss ved lokal rute M3 stopper i Aallsgate, ved sykehusets hovedekspedisjon i Porsgrunn.

Pasientreiser og Helseekspressen

Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

Ring 915 05 515 for å bestille pasientreise eller få informasjon og veiledning.

Kontaktinformasjon til Pasientreisekontoret for Telemark og Vestfold på www.sthf.no/pasientreisekontoret

I Telemark er det tre Helseekspresser som trafikkerer strekningene Skien - Oslo og Kragerø - Oslo.

Se Helseekspressens rutetider på www.helsenorge.no/rettigheter/pasientreiser/planlegg-pasientreisen-din/helseekspressen

Les mer om pasientreiser og Helseekspressen på www.sthf.no/praktisk-informasjon/pasientreiser

Reise med rekvisisjon til og fra sykehuset

​For pasienter gjelder spesielle regler for transport.

Ta kontakt med Kjørekontoret for pasientreiser på telefon 05515, for informasjon om reiser med rekvisisjon.

Helseekspressen

Se rutetider for Helseekspressen på www.pasientreiser.no

Praktisk informasjon

- Parkering i Skien og Porsgrunn

Alle besøkende oppfordres til å lese skiltingen for parkering nøye.

Parkering koster kr 7 per påbegynt halvtime, maksimalt kr 75 per døgn.

Det er gratis parkering i helgene, fra fredag kl. 24.00 til søndag kl. 24.00.

Ved bruk av kort betaler du kun for tiden du har stått parkert, dersom kortet settes inn i automaten igjen før du drar fra parkeringen.

Det er foreløpig ikke ladeplasser for besøkende med el-bil.

MC/moped må benytte samme parkeringstilbud som for bil.

Blodgivere kan parkere gratis med på reserverte plasser, med parkeringskort for blodgivere.

- Parkeringsområdet ved Sykehuset Telemark i Porsgrunn

- Tilgang til internett - wifi

​Tilgang til internett på sykehuset får du via trådløs tilkobling (wifi). Du må velge "SykehusGjest" som nettverk.

Betaling av egenandel

​Egenandeler kan betales i hovedekspedisjonen, eller du kan få med deg en giro.

På sykehuset, hos lege og i forbindelse med radiologisk undersøkelse, må du som pasient betale egenandel, opp til frikortgrensen. Med frikort slipper du å betale egenandel ved behandling i inneværende kalenderår.

Merk: Dersom du blir innlagt samme døgn som konsultasjonen og den radiologiske undersøkelsen, betaler du ikke egenandel(er).
Noen pasientgrupper er fritatt for å betale egenandel. Det gjelder blant annet ved:

  • undersøkelse og behandling i forbindelse med graviditet og fødsel
  • Undersøkelse og behandling av barn under 16 år
  • psykiatrisk behandling av barn og ungdom under 18 år
  • yrkesskade
  • allmennfarlige smittsomme sykdommer

Dersom du blir syk og ikke kan møte til time bes du om å ta kontakt senest dagen før avtalen. Hvis du ikke gjør dette blir du belastet med gebyr for denne timen, også dersom du er fritatt for egenandel.

Blomster og parfyme

​En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at du tar hensyn til dette. 

Fotografering og filming

​Fotografering og filming på sykehuset er tillatt, men alle må forholde seg til noen retningslinjer.                                    

Les mer på www.sthf.no/praktisk-informasjon/fotografering-og-filming-pa-sykehuset

Kantine og kiosk i Porsgrunn

​I Porsgrunn er det kantina med kiosk i underetasjen i hovedbygget.
Stengt f.o.m. 24. desember – t.o.m. 1. januar.
Åpningstider på hverdager kl. 10.00 - 13.30

Kontrolkommisjon - psykisk helsevern

​Kontrollkommisjonen er oppnevnt av Helse- og Omsorgsdepartementet ved Fylkesmannen for å være kontrollinstans overfor psykiatriske institusjoner. Kommisjonen skal sikre den enkelte pasients rettsikkerhet i møtet med det psykiske helsevernet.

Les mer om kontrollkommisjonen på www.sthf.no/rettigheter/kontrollkommisjon-psykisk-helsevern

Pasientjournal - bestille utskrift av egen journal

Dersom du ønsker utskrift av din pasientjournal, fyll ut skjemaet "Forespørsel - kopi av egen journal".

Dersom du ønsker å registrere/endre nærmeste pårørende, fyll ut skjemaet "Registrering/endring av pårørende i egen journal".

Du finner lenke til nedlasting av skjemaene på:
www.sthf.no/rettigheter#innsyn-i-din-pasientjournal

Ved besøk på Sykehuset Telemark kan du få utlevert skjemaene i hovedekspedisjonen.

Skjemaet fylles ut, underskrives og sendes til:

Sykehuset Telemark
Dokumentasjonssenteret
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

Røyking

​Sykehuset Telemark er et røykfritt sykehus

Uteområdene har egne røykeplasser som er merket. Det er ikke tillatt  å røyke ved hovedinngangene.

Det er ikke røykerom for pasienter i den somatiske delen av sykehuset.
Ved enkelte sengeposter ved Klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling er det egne røykerom for pasienter.

Testing etter utenlandsopphold i sykehus eller institusjon

​Dersom du skal legges inn på sykehus og du i løpet av siste 12 måneder har vært innlagt sykehus eller helseinstitusjon utenfor Norden, må det gjennomføres endel tester for å unngå smitte på sykehus.

Les mer om hva og hvorfor på www.sthf.no/behandlinger/testing-etter-opphold-pa-sykehus-eller-helseinstitusjon-utenfor-norden

Fant du det du lette etter?
Vi trenger din hjelp for å forbedre sidene våre. Tilbakemeldingen din vil bli lest og håndtert, men vi kan dessverre ikke besvare den. Husk å ikke sende personlig informasjon som for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.