Problematisk og skadelig seksuell atferd (SSA) hos barn og unge 0-17 år - BUP Skien

Behandlingsprogram, BUP Skien - seksjon

SSA er en forkortelse for Problematisk og skadelig seksuell atferd hos barn og ungdom. Vi kan dele seksuelle handlinger inn i kategoriene: sunn og god seksuell atferd, problematisk seksuell atferd og skadelig seksuell atferd (Nice Guidelines, 2016).

Innledning

Kjennetegn på SSA:

  • forskjell på maktforhold/modningsnivå/alder mellom barna (fire år eller mer)
  • det er brukt trusler eller tvang
  • det forelå ikke samtykke
  • atferden kan være grei, men situasjonen er feil
  • preget av hemmelighold, planlegging
  • atferden øker selv om den blir forsøkt stoppet
  • den som har blitt utsatt er preget av negative følelser som frykt og sinne, eventuelt utagerer eller lukker seg inne i seg selv.

Forskning viser at 30-50 prosent av overgrep mot barn og ungdom, gjøres av andre barn/ungdommer. Det er mest vanlig å utsette noen man kjenner for SSA, for noen gjelder dette søsken eller andre i familien. Andre gjør SSA mot noen de ikke kjenner fra før, eller bruker teknologi som telefon eller internett til å sende bilder, videoer eller tekst som fornærmer andre. Det er flest gutter som utfører SSA, men også noen jenter. 

Det kan være ulike årsaker til at barn utfører SSA. For noen er det å eksperimentere med seksualitet, for andre kan det være å gjenta noe andre har gjort mot dem. Noen gjør det etter å sett mye/blitt vist mye pornografi eller at voksne har hatt sex foran barna. For andre er det mer impulsive handlinger som ikke er planlagte eller har klar årsak.

Å være utsatt for stor belastning/traume kan bety at noen har utsatt deg for fysisk vold, seksuelle overgrep eller følelsesmessig omsorgssvikt. Mange av barna som utfører SSA har traumer som kan være med på å forklare hvordan de oppfører seg mot andre. 

Ved mistanke om, eller at det blir påvist at du som barn/ungdom har utført SSA, kan dine foresatte drøfte dette med barnevernstjenesten eller kommunalt helsetilbud som lege eller helsesøster. Deretter kan de drøfte med kommunalt Tverrfaglig KonsultasjonsTeam (TKT) for å finne ut hvordan du og andre barn skal være trygge mot at det skjer igjen. De kan også drøfte om saken skal henvises til BUP.

Noen barn har først vært til avhør hos Statens Barnehus, andre er allerede i kontakt med barnevernstjenesten. Hvis du tror at du har gjort SSA, kan du snakke med en voksen du stoler på som kan hjelpe deg videre, for eksempel en forelder, lærer, helsesøster eller andre. 


Henvisning og vurdering

Det er fastlegen, psykolog eller barnevernsleder som kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten. Du kalles inn til møte med BUP (barne-og ungdomspsykiatrien). Her får du en kontaktperson/koordinator og behandlingsansvarlig. Det blir satt opp en plan over hva utredningen din skal inneholde. Planen er tilpasset deg og viser hvilke undersøkelser og samtaler du skal ha i løpet av utredningsperioden.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisning sendes elektronisk, eller på papir til:
Sykehuset Telemark
BUP Skien
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

Som ved annen henvisning til BUP.

Ved tydelig kognitiv funksjonsnedsettelse bør det vurderes om Habiliteringstjenesten skal involveres.

Henvisningsskjema til BUP kan lastes ned her (pdf)

1. Utredning

Det er vanlig at vi snakker med deg på sykehuset, og at du snakker med psykolog, sosionom, pedagog eller lege. Vi har også samtaler med dine foresatte eller personale om du bor på institusjon. Vi samarbeider ofte med skole, barnevernstjeneste, helsesøster, fastlege eller andre som er viktige i din behandling.

Utredningen skal hjelpe oss å finne rett diagnose, og dermed så rett behandling som mulig. 

Mange barn som utfører SSA har sammensatte vansker, og trenger hjelp til også andre områder enn å slutte med SSA.

Utredning kan gjøres gjennom å bruke et program som heter AIM2 Utredning, hvor vi samler informasjon fra dem som kjenner deg godt. Denne informasjonen kan hjelpe oss å forstå hva som har ført til hendelsene, og hva som er viktig å endre på slik at de ikke gjentar seg. I tillegg legger vi stor vekt på det å ha samtaler med deg, slik at vi kan prøve å se saken fra din side. Det er vanlig med spørsmål som handler om din utvikling, din familie, ditt miljø. Det fjerde området handler om din seksuelle, men også annen regelbrytende atferd. Det er viktig at vi ser både på dine styrker og dine bekymringer. Dette kan hjelpe oss å sammen med deg lage en plan for hvilken behandling du skal ha.

2. Behandling

Noen barn og ungdom snakker lett om hva som har skjedd. Andre synes det er skamfullt og vanskelig å snakke om, og andre igjen nekter for at det har skjedd. Fokus kan da være på hvordan du kan unngå å få slike anklager igjen.

Først tar vi utgangspunkt i hva utredningen viste at vi bør jobbe med, sammen med hva du mener du trenger hjelp til. 

Så lager vi en behandlingsplan sammen med deg som ofte har disse elementene: hva førte til hendelsene, hva har vært konsekvensene av dem, hvordan unngå at de gjentar seg. 

Et overordnet mål er ofte at du skal ha en sunn og god seksualutvikling, og da kan det være nødvendig å jobbe med for eksempel relasjoner, sosiale ferdigheter, hvordan regulere følelser, behandle traumer, få tilstrekkelig faktakunnskaper om seksualitet. 

Det anbefales at det jobbes både individuelt med deg som pasient, men også med miljøet rundt deg, som oftest enten er foresatte og/eller personale.

Primærbehandling

Kognitiv atferdsbasert tilnærming med utvidet fokus på helhetlig fungering. AIM Behandlingsveileder er egnet for dette.

Sekundærbehandling

Behandlingen kan suppleres med elementer fra for eksempel andre teoretiske tilnærminger som emosjonsfokusert behandling for barn og ungdom, dialektisk atferdsterapi og mentaliseringsbasert terapi. Det er viktig at overgrepsspesifikke tema blir inkludert dersom utredningen har indikert behov for endring på det seksuelle området.

For noen barn og ungdom er det viktig med gjenopprettende prosess. Det betyr at den som har utført SSA og den som er blitt utsatt for SSA får hjelp til å snakke sammen på en slik måte at de begge kan møte på hverandre på ulike arenaer som skole, fritid og familie uten å bli plaget.

Noen barn og ungdom har nytte av medikamentell behandling, de fleste trenger ikke medisiner som en del av sin behandling for SSA. 

Gruppebehandling kan være et tilbud som enkelte poliklinikker har tilbud om. Forskning viser at best effekt oppnås når gruppebehandling kombineres med individuell behandling, og ikke gis som den eneste behandlingsformen. 

3. Oppfølging

I oppfølgingen oppsummerer vi og evaluerer behandlingen. Vi gir psykoedukasjon (informasjon og opplæring) til deg og dem som er inne i behandlingen din. Vi skriver et sammendrag (epikrise) og sender til den som har henvist deg til oss. Fastlegen din har ansvar for videre oppfølging, i noen tilfeller sammen med barnevernstjeneste.

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontakt

BUP Skien - seksjon
Kontaktinformasjon

Vi holder til i bygg 25 på sykehusområdet i Skien, på nordsiden av Ulefossvegen.

Henvendelse i ekspedisjonen i bygg 25.

Telefon
Ekspedisjon: 35003524

Ring også 35003524 for å komme i kontakt med forløpskoordinator ved BUP Skien, for pakkeforløp for utredning og behandling i psykisk helsvern, barn og unge.

Åpningstid alle hverdager kl 08.00 - 15.45. I perioden 15.05-15.9 er åpningstiden kl 08.00 - 15.00.

Vi holder til i bygg 25 på sykehusområdet i Skien, på nordsiden av Ulefossvegen.

Postadresse
BUP Skien
Sykehuset Telemark
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien
Skien BUP
Telefon
Sentralbord Sykehuset Telemark: 35003500

Buss til sykehuset i Skien

Nettbuss ved lokal rute M3 stopper i Ulefossvegen, midt mellom somatisk og psykiatrisk side ved sykehuset i Skien.

Telemarkekspressen mellom Seljord og Vestfold (Telemark Bilruter) stopper på to forskjellige holdeplasser inne på somatisk område i Skien.

Rjukanekspressen (Tinn Billag) stopper ved hovedekspedisjonen i Skien.

Pasientreiser og Helseekspressen

Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

Se informasjon på www.helsenorge.no/rettigheter/pasientreiser om rettigheter og hvordan søke om dekning av reiseutgifter, eventuelt få rekvirert transport dersom du har krav på dette. 

Ring 915 05 515 for informasjon og veiledning.

Kontaktinformasjon til Pasientreisekontoret for Telemark og Vestfold på www.sthf.no/pasientreisekontoret

I Telemark er det helseekspresser som trafikkerer strekningene Skien - Oslo.

Se Helseekspressens rutetider på www.helsenorge.no/rettigheter/pasientreiser/planlegg-pasientreisen-din/helseekspressen

Les mer om pasientreiser og Helseekspressen på www.sthf.no/praktisk-informasjon/pasientreiser

Reise med rekvisisjon til og fra sykehuset

​For pasienter gjelder spesielle regler for transport.

Ta kontakt med Kjørekontoret for pasientreiser på telefon 05515, for informasjon om reiser med rekvisisjon.

Helseekspressen

Se rutetider for Helseekspressen på www.pasientreiser.no

Praktisk informasjon

- Kafé og kiosk i Skien - åpningstider

I Skien er det kafé og kiosk i vestibylen, inngang via hovedekspedisjonen.

Pasienter og pårørende kan også benytte kantina i bygg 54.

Åpningstid

Mandag - fredag, alle hverdager: kl. 09.00 - 19.00
Helg:  kl. 10.00 - 19.00

- Kantine i bygg 54 i Skien - åpningstider

Her serveres varme og kalde retter. Kantinen har youghurtbar og rikholdig salatbar.

Åpningstid

Mandag - fredag, alle hverdager kl. 08.00 - 14.30
Stengt lørdag, søndag og alle helligdager

- Områdekart Skien - nord for Ulefossvegen

​Kartutsnittet er hentet fra google maps og påført byggnummer. Se også kart på google maps.

Områdekart, sykehusområdet i Skien, nord for Ulefossvegen - psykiatriområde.

- Parkering i Skien og Porsgrunn

Alle besøkende oppfordres til å lese skiltingen for parkering nøye.

Parkering koster kr 7 per påbegynt halvtime, maksimalt kr 75 per døgn.

Det er gratis parkering i helgene, fra fredag kl. 24.00 til søndag kl. 24.00.

Ved bruk av kort betaler du kun for tiden du har stått parkert, dersom kortet settes inn i automaten igjen før du drar fra parkeringen.

Det er foreløpig ikke ladeplasser for besøkende med el-bil.

MC/moped må benytte samme parkeringstilbud som for bil.

Blodgivere kan parkere gratis med på reserverte plasser, med parkeringskort for blodgivere.

- Parkeringsområdet i Skien

​På sykehusområdet i Skien er det flere parkeringsområder.

Se oversikt over områdene på www.sthf.no/praktisk-informasjon/parkeringsomrader-i-skien

- Tilgang til internett - wifi

​Tilgang til internett på sykehuset får du via trådløs tilkobling (wifi). Du må velge "SykehusGjest" som nettverk.

Betaling av egenandel

​Egenandeler kan betales i hovedekspedisjonen, eller du kan få med deg en giro.

På sykehuset, hos lege og i forbindelse med radiologisk undersøkelse, må du som pasient betale egenandel, opp til frikortgrensen. Med frikort slipper du å betale egenandel ved behandling i inneværende kalenderår.

Merk: Dersom du blir innlagt samme døgn som konsultasjonen og den radiologiske undersøkelsen, betaler du ikke egenandel(er).
Noen pasientgrupper er fritatt for å betale egenandel. Det gjelder blant annet ved:

  • undersøkelse og behandling i forbindelse med graviditet og fødsel
  • Undersøkelse og behandling av barn under 16 år
  • psykiatrisk behandling av barn og ungdom under 18 år
  • yrkesskade
  • allmennfarlige smittsomme sykdommer

Dersom du blir syk og ikke kan møte til time bes du om å ta kontakt senest dagen før avtalen. Hvis du ikke gjør dette blir du belastet med gebyr for denne timen, også dersom du er fritatt for egenandel.

Blomster og parfyme

​En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at du tar hensyn til dette. 

Fotografering og filming

​Fotografering og filming på sykehuset er tillatt, men alle må forholde seg til noen retningslinjer.                                    

Les mer på www.sthf.no/praktisk-informasjon/fotografering-og-filming-pa-sykehuset

Guidetjeneste i Skien og Porsgunn

Guidene kan hjelpe deg med å finne fram i Skien og Porsgrunn.

Sykehuset har inngått en avtale om guidetjeneste med Telemark Røde Kors.

Guidene holder til i vestibylen ved hovedekspedisjonen alle hverdager fra kl. 09.00 til kl. 14.00.

Du kan henvende deg til guidene for å få hjelp til å finne fram i sykehuset slik at du kommer dit du skal. 

Guidene kan ha mye å gjøre, og de vil derfor ikke alltid være på plass.

Pasienter som har behov for ledsagere, kan ikke benytte guidene som erstatning for disse.

Henvisning til ungdomspsykiatrisk senter (UPS)

​Ungdom legges inn ved UPS hovedsaklig etter henvisning fra barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk ( BUP ).
Les mer på www.sthf.no/henvisning-til-ups-ungdomspsykiatrisk-senter

Pasientjournal - bestille utskrift av egen journal

Dersom du ønsker utskrift av din pasientjournal, fyll ut skjemaet "Forespørsel - kopi av egen journal".

Dersom du ønsker å registrere/endre nærmeste pårørende, fyll ut skjemaet "Registrering/endring av pårørende i egen journal".

Du finner lenke til nedlasting av skjemaene på:
www.sthf.no/rettigheter#innsyn-i-din-pasientjournal

Ved besøk på Sykehuset Telemark kan du få utlevert skjemaene i hovedekspedisjonen.

Skjemaet fylles ut, underskrives og sendes til:

Sykehuset Telemark
Dokumentasjonssenteret
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

Røyking

​Sykehuset Telemark er et røykfritt sykehus

Uteområdene har egne røykeplasser som er merket. Det er ikke tillatt  å røyke ved hovedinngangene.

Det er ikke røykerom for pasienter i den somatiske delen av sykehuset.
Ved enkelte sengeposter ved Klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling er det egne røykerom for pasienter.

Sykehusapoteket i Skien

​Sykehusapoteket i Skien holder til i underetg. i bygg 54.

Det er egne parkeringsplasser på utsiden.

Se nettsiden til sykehusapotekene: www.sykehusapotekene.no/steder/skien-sykehusapoteket

Sykehusklovnene

​På dette sykehuset kan du treffe en Sykehusklovn!


Verdens beste reseptfrie medisin er et besøk av en sykehusklovn

Sykehusklovnene er en gruppe profesjonelle scenekunstnere som har spesialisert seg i arbeid med barn på sykehus. Gjennom improvisasjon, lydhørhet og sin helt spesielle klovnekommunikasjon besøker de pasienter, pårørende og helsepersonell. Sammen skaper klovn og barn unike øyeblikk hvor sykehusets rutiner må vike plass for noe annet.

Sykehusklovnene kan tenne livsgnist, øke selvtillit og hente frem barnets friske krefter. Effekten av latter, lek og undring kan mobilisere uante krefter i små og store kropper. Og et klovnemøte kan være en etterlengtet pustepause til foresatte når de ser sine barn og unge fryde seg.

Sykehusklovnene kan ikke forandre situasjonen, men de kan gjøre noe med opplevelsen. Og slik kan et sykehusopphold også bli preget av latter, smil og positive minner. Sykehusklovner kan brukes som magisk medisin og kanskje kan det vonde trylles bort for en liten stund.

Lese mer om sykehusklovnene på: https://www.sykehusklovnene.no 

Sykehusprest

​Dersom du skulle trenge en samtalepartner mens du er innlagt på sykehuset, kan sykehuspresten, som har taushetsplikt, være en mulighet.

Les mer om sykehusprest på www.sthf.no/praktisk-informasjon/sykehusprest

Taushetsplikt og innsynsrett - barn og ungdom

​Det gjelder spesielle lover og regler når pasienten er under 18 år.

Les mer på www.sthf.no/rettigheter/taushetsplikt-og-innsynsrett

Testing etter utenlandsopphold i sykehus eller institusjon

​Dersom du skal legges inn på sykehus og du i løpet av siste 12 måneder har vært innlagt sykehus eller helseinstitusjon utenfor Norden, må det gjennomføres endel tester for å unngå smitte på sykehus.

Les mer om hva og hvorfor på www.sthf.no/behandlinger/testing-etter-opphold-pa-sykehus-eller-helseinstitusjon-utenfor-norden

Fant du det du lette etter?
Vi trenger din hjelp for å forbedre sidene våre. Tilbakemeldingen din vil bli lest og håndtert, men vi kan dessverre ikke besvare den. Husk å ikke sende personlig informasjon som for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.