Psykose, voksne - DPS poliklinikk Porsgrunn

Behandlingsprogram, DPS poliklinikk Porsgrunn

Psykose er ikke en bestemt lidelse eller sykdom, men en samling av symptomer og tegn som enkelt kan beskrives som en forvirringstilstand.

Les mer om Psykose
Informasjon fra helsenorge.no

Psykose

Psykose er ikke én bestemt lidelse eller sykdom, men et tegn eller symptom som kan kalles en forvirringstilstand. Det finnes flere typer behandling. De fleste som får behandling blir bedre, og noen blir helt friske.

Psykoser kan være svært ulike fra person til person, og symptomene kan variere mye. Hvis samme person får flere episoder med psykose, kan symptomene variere fra gang til gang.

Personer med psykose kan høre stemmer andre ikke hører, eller de kan ha andre sanseopplevelser som ikke andre opplever. Noen kjenner seg forfulgt, andre har tankekaos, fastlåste misforståelser eller uforklarlige forestillinger. For noen er en psykose som å miste seg selv, og uro og angst vil ofte prege den som opplever symptomene. ​

Tidlige tegn på psykose

Ofte vil man se en del uklare tegn på at noe plager personen en stund før han eller hun blir psykotisk. Det kan være søvnforstyrrelser, angst, depresjon eller isolasjon. Mange har over tid vært opptatt av sin egen identitet; hvem de egentlig er. Noen fungerer merkbart dårligere sosialt, eller klarer ikke å holde orden i hverdagen.

​​Tidlige tegn kan være:

  • Trekker seg tilbake fra familie og venner
  • Er redd for å forlate huset
  • Kutter ut trening og hobbyer
  • Sover dårlig eller snur døgnet​
  • Er ekstremt opptatt av et spesielt tema
  • Gjør det dårligere på skolen eller i jobb
  • Har problemer m​ed å konsentrere seg og huske ting
  • Snakker om eller skriver ting som ikke gir mening
  • Får panikk, er svært trist eller har selvmordstanker
  • Virker likeglad eller har store svingninger i humøret
  • Hører stemmer som ingen andre hører, eller ser ting andre ikke kan se
  • Tror at andre lager et komplott, spionerer på seg eller følger etter seg
  • Tror de blir påvirket til å gjøre ting av for eksempel TV eller radio
  • Tror de har spesielle evner og kan lese andres tanker
  • Tror tankene blir påvirket av andre
  • Uvirkelighetsfølelse

Ingen som er i ferd med å utvikle en psykose vil oppleve alle disse tegnene, men de er ulike eksempler på hva personen selv og de nærmeste kan erfare.

Les mer om Hva er psykose? (helsenorge.no)

Innledning

Les mer om Psykosebehandling - generelle forhold

Psykosebehandling - generelle forhold

Her finner du informasjon om generelle forhold rundt psykosebehandling: 

 

Brukermedvirkning
Motivasjonsarbeid
Unge under 18 år
Tidlig intervensjon
Innleggelse eller dagbehandling
Ambulant behandling

Behandlingsteamet ditt setter opp en behandlingsplan med de enkeltbehandlingene som passer best for deg og behovene du har. 

  1. Før

    De generelle forholdene som beskrives her er ment som informasjon til deg og dine pårørende. 

  2. Under

    Brukermedvirkning

    Retten til brukermedvirkning er lovfestet, blant annet i pasient- og brukerrettighetsloven.  Dette innebærer at behandling og oppfølging bør baseres på pasientens eget valg og prioriteringer. Brukermedvirkning har betydning for effekt av terapi, autonomi, håp og opplevelse av kontroll over eget liv. 

    Tiltak: 

    • Vi legger systematisk til rette for at pasientene kan få stor innflytelse på egen behandling og oppfølging.
    • Vi tar hensyn til pasientenes egne opplevelser og forståelse.
    • Pasienter er deltakere i egne behandlingsmøter.
    • Pasienter er delaktige i å forfatte egen behandlingsplan.
    • Pasienter deltar ved ansvarsgruppemøter og andre samarbeidsmøter.
    • Pasienter (og pårørende) gis nødvendig og tilpasset informasjon. Dette for å kunne oppnå mest mulig innsikt, som et grunnlag for å fatte egne beslutninger. 
    Motivasjonsarbeid

    Psykoser vil ofte påvirke selvforståelse og evne til logisk tenkning. Av den grunn vil mange avslå eller ikke følge opp behandlingstilbud som de ellers ville ha tatt i mot.

    Tiltak: 

    • Vanligvis inngår motivasjonsarbeid som en del av behandlingstilbudet. Dette gjelder i alle faser av et forløp.
    • Vi kan investere mer tid og fleksibilitet enn vanlig for å etablere kontakt med en person etter henvisning. En person vil få flere sjanser til å ta imot utredning/behandling før tilbudet avsluttes. Vi har mulighet til å reise ut til fastlegekontor, og eventuelt til hjemmet for å gi informasjon om våre tilbud.
    • Vi legger vekt på å å gi god informasjon om sykdom og om behandlingstiltak. Dette både overfor pasient og pårørende.
    • Vi legger vekt på aktiv lytting. Vi forholder oss til pasietens subjektive opplevelser.
    • Vi gjør bruk av motiverende samtaleteknikker (Motiverende intervju).
    • Noen personer vil komme inn under tvungent psykisk helsevern. Også i disse tilfellene vil det legges tilsvarende vekt påinformasjon og motivasjonsarbeid. 
    Ungdom under 18 år

    I unntakstilfeller, og hvis spesielle hensyn tilsier det, kan det skje en overføring til voksenpsykiatri (VOP) på et tidligere tidspunkt. Pasienten bør ha passert 16 år og vurderingene skal være faglig begrunnet. Overføringen skal komme pasienten til gode. Hensyn til kontinuitet eller behov for bestemte faglige tiltak kan utgjøre gode begrunnelser.

    Det er etablert et strukturert samarbeid mellom BUP og VOP for å sikre kvalitet og kontinuitet i slike overgangsfaser. Valg av omsorgsnivå blir plassert for hver pasient.

    Vurdering av symptomer hos barn og unge settes i et utviklings-psykologisk perspektiv for å skape bedre forståelse. Spørsmål om indre liv, tilpasset utviklingsnivå, er hensiktsmessig. Utredning av evnenivå er ofte sentralt for å gjøre sikre diagnostiske vurderinger. 

    Foreldre har verdifull informasjon om endring i atferd og funksjon, og involveres i både utrednings- og behandlingsprosessen. Hos ungdom vektlegges mer involvering av foreldre eller foresatte. Informasjon til familien blir vektlagt, og fokus på familiearbeid er generelt sterkt. 

    Skolen er en arena hvor symptomer ofte blir blottstilt på et tidligere tidspunkt, og skolen er en viktig informant for diagnostikk. Tiltak rettet mot skolen er viktige ledd i behandlingen, og kan øke faglig mestring og sosial trivsel. 

    Hjemmebesøk og skolebesøk gir ofte god og viktig tilleggsinformasjon. 

    Samtale- og gruppebehandling tilpasses ungdommens utviklingsmessige behov.

    Samarbeid med barnevern er i mange saker nødvendig for å sikre at det blir gitt tilstrekkelig omsorg og spesifikk behandling til ungdommer som trenger det. Kommunehelsetjeneste og skolehelsetjeneste kobles inn når det er nødvendig. 

    Tidlig intervensjon

    Våre ansatte foretar en kartlegging for å finne ut om symptomene eller plagene  er psykoserelaterte. Dersom vi ser at plagene bør utredes videre, ber vi fastlegen om å sende en formell henvisning. 

    Vi legger vekt på å tilby hospitering i klinikken for lokale fastleger. Dette gjør vi for å øke deres gjenkjennelseskompetanse og dermed gjøre dem i stand til å se tidlige tegn på psykoseutvikling.

    Innleggelse eller dagbehandling (poliklinikk)
    Personer med psykoselidelser vil ofte ha behov for utredning/ behandling innenfor institusjon, selv det vil være en målsetting at mest mulig av den totale behandlingkontakten over tid, skal  utøves poliklinisk. 

    Tiltak: 
    • Det taes hensyn til hvilke faser av sykdommen som eksisterer til enhver tid. Innleggelser er mest aktuelt i akuttfaser, eller i oppfølgingsfaser hvor det er store (re) habiliteringsbehov, eller senere i forløpet for å forebygge kriser og sykdomsutvikling.
    • Valg med hensyn til poliklinikk eller innleggelse foretas ut fra indikasjon. Men det vil være spesielt aktuelt å vurdere dette ved starten av behandlingsforløp. 
    Ambulant behandling
    Utredning og behandling skal i hovedsak foregå innenfor klinikkens områder. Men noen ganger kan  også behandling gjøres ambulant, og dette er mer vanlig ved psykoselidelser, sammenlignet med de mange andre pasientgrupper. 

    Tiltak: 
    • Ambulant behandling gjennomføres når pasienten ikke er i stand til å møte ved klinikken, med eller uten følge.
    • Ambulant behandling gjennomføres når det vurderes som faglig riktig at tiltak utøves i pasientens hjem eller nærmiljø.
    • Ambulant behandling gjennomføres i forbindelse med samarbeidsmøter med lokale instanser.
    • Det finnes mange steder egne polikliniske psykoseteam som har utvidete muligheter til å bedrive ambulant virksomhet. 

  3. Etter

    Behov for tilpasset behandling vurderes i hvert enkelt tilfelle, og inngår i et helhetlig behandlingsforløp.

Gå til Psykosebehandling - generelle forhold

Ventetider på Velg behandlingssted (helsenorge.no)

Psykoser kan være svært ulike fra person til person. Symptomer kan variere mye, de kan også være forskjellig hvis samme person får flere episoder med psykose.  Behandling kan foregå poliklinisk eller ved innleggelse.

For de fleste pasienter vil innleggelse være aktuelt i sykdomsforløpet. Innleggelse vil ofte være viktig for å gjennomføre en grundig utredning, igangsetting av behandling, eller i akutte faser av sykdommen.

Henvisning og vurdering

For å få innleggelse i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen og legevakt er de som i hovedsak henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten vil da, på bakgrunn av prioriteringsveilederen «Psykisk helsevern for voksne» avgjøre om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

​Sjekkliste for henvisning til psykisk helsevern og rusbehandling

Opplysninger i tillegg til personalia, tidligere sykdommer og oppdatert medisinliste:

1. Start med en setning om hvorfor pasienten henvises

2. Aktuelt:

  • Tilstandsbildet nå med symptomer, funksjon og tentativ diagnose
  • Utredning og behandling gjennomført i førstelinjetjenesten
  • Resultat av kartleggingsverktøy som f.eks. MADRS
  • Psykiatrisk status presens, inkl. suicidalitetsvurdering der det er relevant
  • Pasientens ønsker og motivasjon

3. Somatisk status (ev. BMI), inkludert relevante prøver

4. Relevante bakgrunnsopplysninger:

  • Familiesituasjon, omsorg for barn
  • Nettverk og ressurser
  • Utdannelse og arbeid (info om ev. sykmelding), økonomi
  • Rusanamnese, ev. rusmiddelprøver
  • Traumer

5. Henviser sin vurdering

1. Utredning

I utredning av psykoselidelser er det viktig med grundig kartlegging, som innbefatter både fysiske (somatiske) og psykiske plager.

Ved innleggelse vil et tverrfaglig behandlingsteam vurdere din helsetilstand.

Undersøkelser som inngår i utredningen:

• Sykehistorie
• Aktuelle psykiske symptomer
• Aktuelle fysiske symptomer og lidelser

Behandlingsteamet vil ha jevnlige samtaler med deg symptomer og mestringsstrategier. I samråd med deg beslutter vi hvilke tiltak som skal/bør iverksettes.

Helsedirektoratets veileder «Utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser» (2013) gir anbefaling om en utredningsfase på inntil 3 måneder.

2. Behandling

Behandlingstilbudet består av individuelt tilpassede opplegg. i vil at du skal ta aktivt del i planleggingen av behandlingen din.

Behandlingen vil kunne være en kombinasjon av ulike behandlingsformer som:

Legemiddelbehandling

Behandling med legemidler kan ta bort eller dempe symptomene. Ved å redusere symptomer kan det bidra til at du som erfarer psykose kan bruke evnene og ressursene dine i større grad, få fullt utbytte av andre behandlingsformer og med det også klare deg bedre. Behov for legemiddelbehandling vurderes individuelt og i samråd med deg.

Les mer om Psykose - medikamentell behandling

Psykose - medikamentell behandling

Legemidler med antipsykotisk effekt er en av de behandlingsformene som har godt dokumentert virkning på symptomene ved psykoselidelser. 

Antipsykotika har to ønskede hovedvirkninger:

  • Raskt innsettende beroligende effekt som kommer i løpet av få timer.

  • Den viktigste effekten er likevel den noe langsommere innsettende effekten på psykotiske symptomer som ofte utvikler seg over flere uker. De psykotiske symptomene blir gradvis mindre intense og tar mindre plass i oppmerksomheten din. Desorganisering og uro bedres vanligvis først, deretter vrangforestillinger og til slutt hallusinasjoner.

  1. Før

    Medikamentell behandling er den del av et behandlingsforløp. Det er behandlingsteamet ditt som i fellesskap med deg setter opp din plan over behandlingen.

  2. Under

    Valg av legemidler blir gjort i fellesskap med deg og behandleren din. Valget baseres på en samlet vurdering av legemidlenes virknings- og bivirkningsprofil sett i forhold til symptomene og risikofaktorene rundt sykdommen din. Du vil få informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike legemidlene. Legemidler kan inntas som tabletter eller sprøyter i depot. Depotpreparat (det vil si at du tar medisinen sjelden, den lagres og fordeles jevn i kroppen) kan brukes av deg som skal bruke antipsykotika over lengre tid.

    Legemiddelbruk innebærer risiko for uønskede virkninger. Dette overvåker vi fra starten av behandlingen, slik at risiko kan forebygges eller reduseres. Aktuelle bivirkninger kan være: 

    • Trøtthet
    • Svimmelhet
    • Skjelvinger, langsomme bevegelser, stivhet
    • Uro i kroppen, spesielt i beina (akatisi)
    • Vektøkning
    • Seksuelle bivirkninger

  3. Etter

    Medikamentell behandling er en del av et behandlingsforløp. Etterbehandling og eventuell gjentakende behandling blir gjort i samråd med lege. Vi anbefaler at du følger medisinske råd for å forhindre tilbakefall.

Gå til Psykose - medikamentell behandling

Oppmøte

Behandlingen foregår ved alle avdelingene ved Klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling.

Psykoedukativt (kunnskapsformidlende) familiesamarbeid

Når noen erfarer en psykose vil også familiemedlemmer kunne bli involvert i sykdomsutviklingen. En psykoedukativ familietilnærming kan gi en reduksjon i antall tilbakefall, bedre den sosiale fungeringen, redusere varigheten av og antall sykehusinnleggelser, gi bedre etterlevelse av legemiddelbehandling og bedre livskvalitet til både den som erfarer psykose og nære omsorgspersoner.

Kognitiv terapi evt. annen samtaleterapi

Samtalebehandling kan være svært nyttig for mange som opplever psykoser. Det vil kunne gi en bedre selvforståelse og være en del av en tilfriskningsprosess. Kognitiv terapi kan blant annet være med å redusere ubehag knyttet til hørselshallusinasjoner, og redusere angst og depresjon.

Miljøterapi

Miljøterapi defineres som en planlagt tilretteleggelse av dagliglivet i en døgnenhet. Miljøterapi som begrep omfatter både enhetens psykososiale miljø, det sosiale læringsmiljøet og relasjonen mellom miljøterapeuten og den enkelte pasient, hvilket også gjør det til en god arena for sosial ferdighetstrening.

Fysisk aktivitet og trening

Flere nasjonale veiledere legger vekt på fysisk aktivitet som en viktig del av
behandlingstilbudet.

Nasjonal veileder for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser (Helsedirektoratet, 2013) anbefaler følgende:
«Informasjon om betydningen av fysisk aktivitet, motivasjon til og tilrettelegging for aktivitet og trening bør inngå som en viktig del av en helhetlig behandling.»

Gruppebehandling

Ved innleggelse i døgnenhet kan noe av behandlingen foregå i grupper, som for eksempel psykoedukative grupper, mestringsgrupper, turgrupper og grupper for fysisk aktivitet.

Hvor lang tid tar normalt behandlingen?

Utredning og behandlingsoppstart i døgnenhet tar normalt inntil 3-6 måneder.

Forløpet ved psykoselidelsene varierer, dette medfører at det individuelle forløpet og prognosene for den enkelte ikke kan anslås.

Ved optimal behandling, er det målt at 70 prosent av personene med førstegangspsykose er symptomfrie etter ett års behandling og 80 prosent etter to års behandling (IS-1957, Helsedirektoratet, 2013).

Relevante kliniske studier

2 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuelt for deg.

Psykose: Prednisolon ved tidlig psykose-studien (NorPEPS) Helse Bergen

Psykose: Stemmene i hodet-prosjektet Helse Bergen

Les mer om kliniske studier

3. Oppfølging

Når du har fått en psykoselidelse og skal utskrives fra behandling i døgninstitusjon, er det svært viktig at du følger anbefalingene du får og benytter deg av anbefalte oppfølgingstilbud også etter utskrivelse.

Spesielt viktig er det å følge opp foreskrevet medisin. Det vil være med på å bedre prognosen og redusere faren for tilbakefall.

Spesialisthelsetjenesten vil gjerne bistå med utarbeidelse av kriseplan før utskrivelse. En kriseplan kan hjelpe både deg og nettverket ditt (familie, venner, lokalt helsevesen) med å se og forstå faresignaler som kan indikere et tilbakefall, samt å definere hva dere bør gjøre dersom varseltegn på tilbakefall oppstår.

Les mer om Psykose oppfølging

Psykose oppfølging

Mange psykiske lidelser er kroniske eller episodiske sykdommer. Det er derfor viktig at du følges opp systematisk over tid, også i stabil fase.

Oppfølgingen skal være tilpasset deg, hver enkelt pasient skal ha tilpasset informasjon og delta i utformingen av oppfølgingen.

Oppfølging hos fastlegen bør i hovedsak skje på fastlegens kontor, eventuelt som sykebesøk eller i samarbeidsmøter/besøk med kommunal rus- og psykisk helsearbeider.

Helse- og omsorgstjenesten mottar nødvendig informasjon om deg når du er klar for utskriving.

Oppfølgingen vurderes i hvert enkelt tilfelle i fellesskap med kommunehelsetjenesten, og formuleres skriftlig i din egen oppfølgings-/behandlings-/krise- eller individuelle plan.
  1. Før

    Oppfølgingen tilpasses deg og behovene du har for oppfølging.

     

  2. Under

    Tiltak hos fastlegen

    Du kalles inn til støttesamtaler med fokus på oppfølging av behandlingsplanen din.

    Den medikamentelle behandlingen følges opp av fastlegen, der samtalene kan dreie seg om hvorvidt du tar medisinene du skal, eventuelle bivirkninger samt medikamentspeil.

    Din fysiske (somatiske) helse kontrolleres en gang i året, med spesielt fokus på:

    • Røyking og eventuelt andre rusmidler som alkohol og eller narkotika

    • Fysisk aktivitet

    • Kosthold

    • Blodtrykk og puls

    • Ernæringsstatus som midjemål og vekt/BMI

    • Fastende blodsukker, langtidsblodsukker og lipider

    Fastlegen snakker med deg om jobb og tilrettelegging på jobb, eventuelt sykemelding, samarbeid med NAV når det gjelder attføring/arbeidsavklaringspenger/uføretrygd. Du kan eventuelt bli henvist til «Jobbmestrende oppfølging» og andre sysselsettingstiltak. Dette arbeidet bør være påbegynt i spesialisthelsetjenesten.

    Det er også naturlig å snakke med deg om bosituasjon, fastlegen gjør en vurdering rundt førerkort og våpenkort.

    Fastlegen bistår kommunen i arbeidet med individuell plan, og deltar i ansvarsgruppemøter og i noen tilfeller i overføringsmøter/planleggingsmøter ved Psykiatrisk klinikk der det er nødvendig. På denne måten sikres du best mulig og realistisk oppfølging.


    Tiltak i kommunal rus- og psykisk helsetjeneste
    1. Støttesamtaler

    Det blir lagt til rette for individuelle støttesamtaler mellom deg og en representant fra kommunal rus- og psykisk helsetjeneste, med fokus på råd, veiledning og endrings-fokuserte samtaler. Denne representanten gjør også observasjoner av symtomer og funksjon. Det bli lagt spesiell vekt på oppfølging av og evaluering av kriseplan.

    2. Medikamentell behandling

    Helse og omsorgstjenesten kan følge opp medikamentell behandling i form av depot-medikasjon, opplegging av dosett/Multidose m.m. 

    3. Ansvarsgruppe, koordinator og eventuelt individuell plan (IP)

    Det er vi i spesialisthelsetjenesten som tar initiativ til opprettelse av ansvarsgruppe og individuell plan (IP) med aktuell koordinator mens du er til behandling hos oss.  Kommunen har ansvar for å tilby dette, hvis arbeidet ikke er påbegynt mens du er til behandling hos oss.

    Koordinatoren kaller inn til ansvarsgruppemøter i samråd med deg. Ansvarsgruppene vil bestå av flere kommunale instanser (NAV, skole, sosial og helsetjenester).

    4. Livsopphold, bolig, arbeid/skole

    En representant fra kommunal rus- og psykiatritjeneste samarbeider med NAV om spørsmål rundt ytelser,  økonomi og arbeid.

    Du får individuelt tilpasset oppfølging og  veiledning rundt arbeidsrettet aktivisering. Vi vil generelt anbefale arbeid eller aktivitetstiltak for pasienter med psykoselidelser for å få en kontinuitet i hverdagen. Vi ber deg vurdere om  «jobbmestrende oppfølging» eller individuell jobbstøtte (IPS) evnt andre tiltak kan være aktuelle.

    Kommunen har et ansvar til å medvirke til å skaffe egnet bolig om du ikke har det fra før (Helse og omsorgstjenesteloven § 3-7). Botilbud bør etableres med bakgrunn i spesialisthelsetjenestens anbefaling og kommunenes egen individuelle vurdering i forhold til hva de kan tilby deg (Sammen om mestring (2014 s. 122), i samarbeid med ønskene dine. 

    Kommunen bør tilby boveiledning der dette er vurdert nødvendig. Ved behov for særskilt oppfølging må det vurderes botilbud med bemanning på heldøgns basis.

    5. Fritid

    Representanten fra kommunal rus- og psykisk helsetjeneste må også ha fokus på at du skal opprettholde kontakt med og vedlikeholde nettverk og familie der dette er ønskelig. Av og til er det hensiktsmessig å bygge nytt nettverk. Her kan støtte-fritidskontakt og treningskontakt være nyttig.

    Tiltak i spesialisthelsetjenesten

    Du vil bli tilbudt oppfølgingssamtaler minimum hver 3. måned. Hyppighet, ansvar og innholdet i oppfølgingen blir vurdert individuelt og nedfelles skriftlig. 

    • I oppfølgingssamtalene har vi fokus på symptom og funksjon.

    • Vi følger opp kroppslig (somatisk) helse. Dette skal fortrinnsvis følges opp av fastlegen.

    • Vi følger opp plan og mål for medisinering. Oppfølging med målinger (symptomtrykk, blodprøver, vekt, bivirkninger). 

    • Vi avklarer om oppfølging skal skje av fastlegen eller spesialisthelsetjenesten.

    • Vi gir primærforebyggende helsetiltak: Kostholdsrådgivning, fysisk aktivitetsprogram, tannhelse og røykeavvenning. Ansvar ligger både hos førstelinje- og spesialisthelsetjenesten.

    • Vi har tett samhandling og ansvarsavklaring med fastlege, kommunal oppfølgingstjeneste, NAV, og andre.

    • Vi samhandler og samarbeider med dine pårørende.

    • Vi sørger for oppfølging av komorbide psykiatriske-, rus- eller somatiske lidelser (såkalte blandingslidelser).

    • Vi sørger for at barn får oppfølging (BAPP-gruppe, barnas time, helsestasjon, barnevern, veiledning fra BUP, med mer).

    • Vi foretar førerkort- og våpenkortvurdering.

    • Vi bidrar til å utarbeide skriftlig kriseplan for å sikre at tiltak raskt blir iverksatt, hvis en krise oppstår (se eksempel på kriseplan under).

  3. Etter

    For å få en vellykket behandling er det viktig at planer støttes og følges opp etter behandlingen.

    Ved behov for langvarige og koordinerte tjenester tilbys du Individuell plan og/eller oppfølging av en ansvarsgruppe.  Les mer om Individuell plan og ansvarsgruppe på side 120 og 121 i Nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser. 

    Nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser fra Helsedirektoratet 

Gå til Psykose oppfølging

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

DPS poliklinikk Porsgrunn
Kontaktinformasjon

Vi holder til i bygg 91 på sykehusområdet i Porsgrunn.

Det er egen ekspedisjon i dette bygget.

Telefon
Ekspedisjon: 35002800 eller 35002834
E-post
Postadresse

Seksjon DPS poliklinikk Porsgrunn
Sykehuset Telemark 
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien                                                        

Porsgrunn DPS
Besøksadresse
Sykehuset Telemark, Aallsgate 41 (Google maps)

Buss til sykehuset i Porsgrunn

Nettbuss ved lokal rute M3 stopper i Aallsgate, ved sykehusets hovedekspedisjon i Porsgrunn.

Pasientreiser og Helseekspressen

Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

Ring 915 05 515 for å bestille pasientreise eller få informasjon og veiledning.

Kontaktinformasjon til Pasientreisekontoret for Telemark og Vestfold på www.sthf.no/pasientreisekontoret

I Telemark er det tre Helseekspresser som trafikkerer strekningene Skien - Oslo og Kragerø - Oslo.

Se Helseekspressens rutetider på www.helsenorge.no/rettigheter/pasientreiser/planlegg-pasientreisen-din/helseekspressen

Les mer om pasientreiser og Helseekspressen på www.sthf.no/praktisk-informasjon/pasientreiser

Praktisk informasjon

- Parkering i Skien og Porsgrunn

Sykehuset Telemark skal innføre ny parkeringsordning i Skien og Porsgrunn i begynnelsen av desember.
Det er derfor gratis parkering for pasienter og pårørende på disse stedene i november.

- Parkeringsområdet ved Sykehuset Telemark i Porsgrunn

​Se parkeringsområdet ved Sykehuset Telemark i Porsgrunn på street view google maps.

- Tilgang til internett - wifi

​Tilgang til internett på sykehuset får du via trådløs tilkobling (wifi). Du må velge "SykehusGjest" som nettverk.

Betaling av egenandel

​Egenandeler kan betales i hovedekspedisjonen, eller du kan få med deg en giro.

På sykehuset, hos lege og i forbindelse med radiologisk undersøkelse, må du som pasient betale egenandel, opp til frikortgrensen. Med frikort slipper du å betale egenandel ved behandling i inneværende kalenderår.

Merk: Dersom du blir innlagt samme døgn som konsultasjonen og den radiologiske undersøkelsen, betaler du ikke egenandel(er).
Noen pasientgrupper er fritatt for å betale egenandel. Det gjelder blant annet ved:

  • undersøkelse og behandling i forbindelse med graviditet og fødsel
  • Undersøkelse og behandling av barn under 16 år
  • psykiatrisk behandling av barn og ungdom under 18 år
  • yrkesskade
  • allmennfarlige smittsomme sykdommer

Dersom du blir syk og ikke kan møte til time bes du om å ta kontakt senest dagen før avtalen. Hvis du ikke gjør dette blir du belastet med gebyr for denne timen, også dersom du er fritatt for egenandel.

Blomster og parfyme

​En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at du tar hensyn til dette. 

Fotografering og filming

​Fotografering og filming på sykehuset er tillatt, men alle må forholde seg til noen retningslinjer.                                    

Les mer på www.sthf.no/praktisk-informasjon/fotografering-og-filming-pa-sykehuset

Kantine og kiosk i Porsgrunn

​I Porsgrunn er det kantina med kiosk i underetasjen i hovedbygget.
Åpningstider på hverdager kl. 10.00 - 13.30

Røyking

​Sykehuset Telemark er et røykfritt sykehus

Uteområdene har egne røykeplasser som er merket. Det er ikke tillatt  å røyke ved hovedinngangene.

Det er ikke røykerom for pasienter i den somatiske delen av sykehuset.
Ved enkelte sengeposter ved Klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling er det egne røykerom for pasienter.

Fant du det du lette etter?
Vi trenger din hjelp for å forbedre sidene våre. Tilbakemeldingen din vil bli lest og håndtert, men vi kan dessverre ikke besvare den. Husk å ikke sende personlig informasjon som for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.