Søvnforstyrrelser - lungepoliklinikk

Behandlingsprogram, Lungepoliklinikk

Søvnforstyrrelser omfatter seks ulike diagnosegrupper, som skiller seg tydelig fra hverandre når det gjelder hvilken behandling som anbefales. Felles for alle søvnforstyrrelsene er dårlig eller urolig søvn med nedsatt dagfunksjon som resultat.

 

Innledning

Forekomsten av de ulike søvnsykdommene varierer, men mange forekommer veldig hyppig. Kronisk insomnilidelse sees hos rundt 10-15 prosent av voksne, og obstruktiv søvnapne er omtrent like hyppig. Søvnforstyrrelser sees i alle aldre og i begge kjønn, men noen av diagnosene er hyppigere hos barn (f.eks. parasomnier), andre hos eldre (f.eks. restless legs), og noen av diagnosene er vanligst hos kvinner (f.eks. insomni), andre hos menn (f.eks. obstruktiv søvnapne).

Flere av diagnosegruppene håndteres primært av fastlegen (insomnilidelse, døgnrytmelidelser, parasomnier og søvnrelaterte bevegelseslidelser), mens søvnrelaterte respirasjonslidelser (f.eks. obstruktiv søvnapne) og sentrale hypersomnilidelser (f.eks. narkolepsi) primært utredes og behandles av spesialister på sykehus.

Søvnforstyrrelser inndeles i følgende diagnosegrupper:

  1. søvnrelaterte respirasjonslidelser (blant annet obstruktiv søvnapne),
  2. sentrale hypersomnilidelser
  3. insomnilidelse
  4. søvnrelaterte bevegelseslidelser (blant annet restless legs)
  5. parasomnier
  6. døgnrytmelidelser

Det er flere yrkesgrupper involvert i håndteringen av pasientene, blant annet leger, psykologer, sykepleiere, tannleger og pedagoger. Innenfor legeyrket er også mange ulike spesialiteter involvert, blant annet fastleger, lungeleger, ØNH-leger, nevrologer, kliniske nevrofysiologer, psykiatere, barne- og ungdomspsykiatere og barneleger.

Diagnostiseringen krever ulik tilnærming. De aller fleste av diagnosene kan stilles utelukkende basert på grundig utspørring av pasientens symptomer og plager – uten krav til funn på objektive søvnregistreringer.  Det gjelder blant annet diagnosene insomnilidelse, restless legs-syndrom, døgnrytmelidelser og også de fleste av parasomniene. Andre søvndiagnoser krever objektive funn, og pasientens symptomer har mindre betydning for diagnosen. Det gjelder blant annet for obstruktiv søvnapne og sentrale hypersomnilidelser. For å kunne stille disse diagnosene må det gjøres funn på objektive søvnregistreringer eller dokumenteres hypokretinmangel i spinalvæsken.

Henvisning og vurdering

De aller fleste av diagnosene innen søvnfeltet håndteres utenfor sykehus.

Henvisning til sykehus er spesielt aktuelt når det er nødvendig med utredning med objektive søvnregistreringer. Det betyr at fastlegene primært henviser pasienter hvor det er mistanke om søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser (som f.eks. obstruktiv søvnapne) eller sentrale hypersomnilidelser (som f.eks. narkolepsi).

Hvis det ikke er mistanke om slike lidelser, vil pasienten vanligvis ikke bli utredet eller behandlet i spesialisthelsetjenesten. Ventetiden til utredning/behandling på sykehus er dessverre lang mange steder i landet, men vil avhenge av hva fastlegen skriver i henvisningen. Det vil si at de mest alvorlige søvnlidelsene vil prioriteres.

I følge Nasjonal prioriteringsveileder skal pasienter med søvnrelaterte respirasjonslidelser tas imot på sykehuset innen 6 måneder etter mottatt henvisning, og innen 12 uker ved spesifikke tilleggskriterier.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

 

Veileder til fastlegene vedrørende henvisning til søvnutredning ved Sykehuset Telemark

Ved Sykehuset Telemark utføres søvnregistrering både ved ØNH-avdelingen og Lungeseksjonen.
 
ØNH avdelingen har hovedansvaret for utredning og behandling av ukomplisert søvnapnesyndrom.
 
Pasienter uten vesentlig komorbiditet og mistanke om puststoppsykdom(OSA) henvises primært til ØNH avdelingen
 
Lungeseksjonen utreder ett bredere spekter av søvnforstyrrelser og respirasjonssvikt som ofte kan ses hos pasienter med komorbiditet i form av
  1. Hjertesykdom
  2. Lungesykdom
  3. Nevrologiske sykdommer
  4. Overvektige pasienter med BMI over 35
 
Utredningen ved lungeseksjonen er normalt mer tidkrevende da det hos slike pasienter er aktuelt å gjennomføre lungefunksjonsmålinger, blodgassanalyser osv. i tillegg til søvnregistrering, for å tilpasse rett maskin til rett pasient.
Slike pasienter henvises primært til lungeseksjonen.
 
Insomni utredes ikke ved Sykehuset Telemark, og vi ønsker ikke henvisninger om vurdering av dette problemet.
 

Henvisning for mulig søvnrelatert respirasjonslidelse:

  • Rapporterer pasienten om høylytt snorking og/eller uttalt trøtthet om dagen?
  • Rapporterer sengepartneren om gjentatte pustestopp under søvn? (da er sannsynligheten for obstruktiv søvnapne stor)
  • Våkner pasienten av kvelningsfornemmelse eller gisper etter luft?
  • Vekt/høyde/BMI bør tas med i henvisningen
  • Mange søvnapnepasienter har tilleggslidelser som hypertensjon, depresjon, kognitiv dysfunksjon, koronarlidelse, hjerneslag, hjertesvikt, atrieflimmer eller diabetes mellitus. Ta dette med i henvisningen.
  • Skåre på Epworth søvnighetsskala bør være med (har betydning for prioritering)
  • Påvirkes privatliv, jobb etc? Sykmeldingsbehov?
  • Risiko i trafikken? Det har kommet nye helsekrav til førerkort. Hvis pasienten har påtrengende søvnighet eller ukontrollerbar søvn i forbindelse med kjøring er helsekravet ikke oppfylt. Dette bør kommenteres i henvisningen.
  • Medikasjon?

Henvisning for mulig sentral hypersomnilidelse:

  • Rapporterer pasienten om daglige perioder med uimotståelig søvnighet og søvnanfall?
  • Rapporterer pasienten om uvanlig stort søvnbehov?
  • Hvor lenge sover pasienten?
  • Rapporterer pasienten om episoder med plutselig tap av muskelkraft, gjerne utløst av emosjoner? (tegn på katapleksi – vanlig ved narkolepsi type 1)
  • Skåre på Epworth søvnighetsskala bør være med
  • Påvirkes privatliv, jobb etc? Sykmeldingsbehov?
  • Risiko i trafikken? Det har kommet nye helsekrav til førerkort. Hvis pasienten har påtrengende søvnighet eller ukontrollerbar søvn i forbindelse med kjøring er helsekravet ikke oppfylt. Dette bør kommenteres i henvisningen.
  • Andre tilleggsplager/lidelser? Overvekt? Depresjon?
  • Medikasjon?

Henvisning for søvnrelaterte bevegelseslidelser (f.eks. restless legs) er vanligvis ikke nødvendig. Hvis behandling med dopamin-agonister ikke hjelper, vil enkelte sykehus vurdere å ta imot pasienten til søvnregistrering.

Henvisning for alvorlig parasomni kan være aktuelt, spesielt hvis det er mistanke om skadelig adferd under søvn (vold eller sex i søvne). Dette må da tydelig framgå av henvisningen.

Henvisning for insomni og døgnrytmelidelser vil vanligvis bli avvist. Grunnen er at diagnosene ikke krever objektive søvnregistreringer. Utredning på sykehus kan være aktuell hvis det er uklarhet rundt diagnosen, behandling har ikke ført fram, eller lidelsestrykket er uvanlig stort. Det er da viktig at slike opplysninger kommer fram i henvisningen. 

1. Utredning

Utredningen avhenger av hvilken søvnlidelse det er mistanke om.

Noen sykehus ber pasienten besvare spørsmål om søvn og andre helserelaterte faktorer før han/hun kommer til konsultasjon. Pasienten vil uansett bli grundig vurdert og undersøkt av lege og/eller annet helsepersonell når han/hun kommer til timen. Tilleggsundersøkelser som blodtrykksmåling og blodprøver er vanlig. De fleste pasientene som kommer til sykehus for søvnproblemer utredes med avansert søvnregistreringsutstyr, som de sover én eller flere netter med. Utstyret er festet til hodet og kroppen. Undersøkelsen er helt smertefri. Ved sentrale hypersomnilidelser er det også vanlig at pasienten utredes med gjentatte innsovningsforsøk i løpet av dagen (Multippel SøvnLatensTest – MSLT) etter den nattlige søvnregistreringen. Her vil søvntrykket og de ulike søvnstadiene studeres.

Aktuelle utredninger: 

  • Spørreskjemaer
  • Aktigrafi
  • Polygrafi
  • Polysomnografi
  • Multippel søvnlatenstest (MSLT)
  • Blodtrykksmåling
  • Blodprøve
  • Spinalpunksjon

2. Behandling

Behandlingen er avhengig av hvilken diagnose pasienten får. Det er stor variasjon i hva som anbefales som førstevalg i behandlingen: pustemaskebehandling (CPAP) ved obstruktiv søvnapne, våkenstimulerende medikamenter ved hypersomnier, kognitiv atferdsterapi ved insomni, lysbehandling ved døgnrytmelidelser, dopaminagonister ved søvnrelaterte bevegelseslidelser, søvnhygieneråd ved parasomnier. Ofte starter pasienten behandling raskt etter at diagnosen er stilt. Ingen av diagnosegruppene har sovemedisiner (hypnotika) som førstevalg.

Mange av søvnlidelsene varer livet ut, og pasientene er avhengig av kontinuerlig behandling. Dette er typisk ved søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser og sentrale hypersomnilidelser. Men noen av diagnosene innen søvnfeltet er vanligst i ung alder, som f.eks. de fleste av parasomniene og enkelte av døgnrytmeforstyrrelsene. Det betyr at de fleste vokser av seg disse diagnosene – også uten spesifikk behandling.

3. Oppfølging

Pasientens behov for oppfølgning vil være avhengig av hvilken diagnose som er gitt og hvor alvorlig plagene er. Mange pasienter kan overføres til fastlegen og videre oppfølgning der. Andre blir fulgt opp på sykehuset – etter f.eks. tre måneder eller etter lenger tidsintervall. Pasienter med søvnrelaterte respirasjonslidelser behandles ofte med CPAP, utstyr som krever regelmessig vedlikehold og av og til utskifting. Her vil sykehuset med Seksjon for behandlingshjelpemidler være aktuelle oppfølgningsinstanser.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Kontaktinformasjon

Vi holder til i hovedbygningen på sykehusområdet i Skien. Henvendelse i hovedekspedisjonen.

Åpningstid, alle hverdager: k.08 - 15.00.

Lungepoliklinikk
Telefon
Ekspedisjon: 35 00 44 27
Postadresse
Lungepoliklinikk
Sykehuset Telemark
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

Buss til sykehuset i Skien

Nettbuss ved lokal rute M3 stopper i Ulefossvegen, midt mellom somatisk og psykiatrisk side ved sykehuset i Skien.

Telemarkekspressen mellom Seljord og Vestfold (Telemark Bilruter) stopper på to forskjellige holdeplasser inne på somatisk område i Skien.

Rjukanekspressen (Tinn Billag) stopper ved hovedekspedisjonen i Skien.

Reise med rekvisisjon til og fra sykehuset

​For pasienter gjelder spesielle regler for transport.

Ta kontakt med Kjørekontoret for pasientreiser på telefon 05515, for informasjon om reiser med rekvisisjon.

Helseekspressen

Se rutetider for Helseekspressen på www.pasientreiser.no

Praktisk informasjon

- Kafeteria og kiosk i Skien - åpningstider

I Skien er det kafeteria og kiosk i vestibylen, inngang via hovedekspedisjonen.

Åpningstid

Mandag - fredag, alle hverdager: kl. 09.00 - 19.00
Helg:  kl. 10.00 - 19.00

- Kantine i bygg 54 i Skien - åpningstider

Her serveres varme og kalde retter. Kantinen har youghurtbar og rikholdig salatbar.

Åpningstid

Mandag - fredag, alle hverdager: kl. 08.00 -14.30

- Parkering mot avgift

Parkering koster kr 10,- pr time, maks kr 50,- pr døgn.
Ved bruk av kort betaler du kun for tiden du har stått parkert, dersom kortet settes inn i automaten igjen før du drar fra parkeringen. (Gjelder ikke Kragerø)

Det er gratis parkering i helgene, fra fredag kl. 24.00 til søndag kl. 24.00. (Gjelder ikke Kragerø)

I Skien er det mulig å kjøpe parkeringskort som gjelder for 14 dager og koster kr 150,-. Du bestiller kortet på avdelingen, og kan hente og betale det i hovedekspedisjonen.

 

- Parkeringsområdet i Skien

​På sykehusområdet i Skien er det flere parkeringsområder.

Se oversikt over områdene på www.sthf.no/praktisk-informasjon/parkeringsomrader-i-skien

- Tilgang til internett - wifi

​Tilgang til internett på sykehuset får du via trådløs tilkobling (wifi). Du må velge "SykehusGjest" som nettverk.

Betaling av egenandel

​Egenandeler kan betales i hovedekspedisjonen, eller du kan få med deg en giro.

På sykehuset, hos lege og i forbindelse med radiologisk undersøkelse, må du som pasient betale egenandel, opp til frikortgrensen. Med frikort slipper du å betale egenandel ved behandling i inneværende kalenderår.

Merk: Dersom du blir innlagt samme døgn som konsultasjonen og den radiologiske undersøkelsen, betaler du ikke egenandel(er).
Noen pasientgrupper er fritatt for å betale egenandel. Det gjelder blant annet ved:

  • undersøkelse og behandling i forbindelse med graviditet og fødsel
  • Undersøkelse og behandling av barn under 16 år
  • psykiatrisk behandling av barn og ungdom under 18 år
  • yrkesskade
  • allmennfarlige smittsomme sykdommer

Dersom du blir syk og ikke kan møte til time bes du om å ta kontakt senest dagen før avtalen. Hvis du ikke gjør dette blir du belastet med gebyr for denne timen, også dersom du er fritatt for egenandel.

Les mer om egenandel og frikort på www.sthf.no/rettigheter/egenandel-og-frikort

Fotografering og filming

​Fotografering og filming på sykehuset er tillatt, men alle må forholde seg til noen retningslinjer.                                    

Les mer på www.sthf.no/praktisk-informasjon/fotografering-og-filming-pa-sykehuset

Guidene hjelper deg med å finne frem på sykehuset i Skien og Porsgunn

Sykehuset har inngått en avtale om guidetjeneste med Telemark Røde Kors.

Guidene holder til i vestibylen ved hovedekspedisjonen alle hverdager fra kl. 09.00 til kl. 14.00.

Du kan henvende deg til guidene for å få hjelp til å finne fram i sykehuset slik at du kommer dit du skal. 

Guidene kan ha mye å gjøre, og de vil derfor ikke alltid være på plass.

Pasienter som har behov for ledsagere, kan ikke benytte guidene som erstatning for disse.

Minibank

​Det er minibank i vestibylen i hovedbygget på sykehusområdet i Skien, inngang hovedekspedisjonen.

Pasientjournal - bestille utskrift av egen journal

Dersom du ønsker utskrift av din pasientjournal, fyll ut skjemaet "Forespørsel - kopi av egen journal".

Dersom du ønsker å registrere/endre nærmeste pårørende, fyll ut skjemaet "Registrering/endring av pårørende i egen journal".

Du finner lenke til nedlasting av skjemaene på:
www.sthf.no/rettigheter#innsyn-i-din-pasientjournal

Ved besøk på Sykehuset Telemark kan du få utlevert skjemaene i hovedekspedisjonen.

Skjemaet fylles ut, underskrives og sendes til:

Sykehuset Telemark
Dokumentasjonssenteret
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

Røyking

​Sykehuset Telemark er et røykfritt sykehus

Det er ikke røykerom for pasienter i den somatiske delen av sykehuset.
Uteområdene har egne røykesoner, og det er ikke tillatt  å røyke ved hovedinngangene.
Noen steder er det særlige røykeplasser som er merket.

Ved sengepostene ved Klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling er det egne røykerom for pasienter.

Testing etter utenlandsopphold i sykehus eller institusjon

​Dersom du skal legges inn på sykehus og du i løpet av siste 12 måneder har vært innlagt sykehus eller helseinstitusjon utenfor Norden, må det gjennomføres endel tester for å unngå smitte på sykehus.

Les mer om hva og hvorfor på www.sthf.no/behandlinger/testing-etter-opphold-pa-sykehus-eller-helseinstitusjon-utenfor-norden