Tvangslidelser hos voksne - DPS Porsgrunn

Behandlingsprogram, DPS poliklinikk Porsgrunn

Er du rammet av tvangslidelser (OCD) innebærer det at du er plaget av tilbakevendende ubehagelig tanker og/eller tvangshandlinger. Det finnes to dokumentert virksomme behandlingsmetoder, og førstevalg er ulike varianter av metoden eksponering med responsprevensjon (ERP). Resultatene er svært gode og 60-70 % av de som får kvalitetssikret ERP-behandling blir betydelig bedre i løpet av 10-15 behandlingssesjoner. Det er også vist at mange kan oppnå bedring gjennom medikamentell behandling.

 

Les mer om Tvangslidelse
Informasjon fra helsenorge.no

Tvangslidelse

Tvangslidelse er en angstlidelse som kjennetegnes av tilbakevendende uønskede tanker og/eller tvangshandlinger. Tvangslidelser kan behandles.

De vanligste tvangstankene omhandler redsel for 

  • å bli smittet eller smitte andre med en farlig sykdom
  • at det kan oppstå brann eller innbrudd
  • at andre ulykker kan inntreffe

Andre kan plages av tanker med seksuelt innhold som oppleves blasfemisk, og tanker om å utføre handlinger som kan skade noen de er glad i.

Tankene er ikke lystbetonte og det er ikke noe man ønsker å gjøre. Når tankene dukker opp, medfører dette intenst ubehag og redsel for at det kan være en reell risiko forbundet med å få slike tanker.

Tvangshandlinger

For å dempe ubehaget tvangstankene medfører og for å sikre at de negative hendelsene ikke inntreffer, utføres tvangshandlinger. De vanligste tvangshandlingene er

  • overdreven vasking eller sjekking av dører, vinduer eller elektriske apparat
  • overdreven orden, symmetri eller gjentakelse
  • mentale ritualer slik som å telle til bestemte tall
  • tenke på positive ord for å nøytralisere negative tanker
  • spør gjentatte ganger om forsikring fra andre personer
Les mer om Tvangslidelse (helsenorge.no)

Innledning

 

Det er anslått at rundt 0.2- 1 % av befolkningen lider av tvangslidelser. De fleste med tvangslidelse rammes tidlig i livet og ubehandlet varer lidelsen som regel livet ut (Fra Nasjonal implementering av behandling for tvangslidelse). 

Tvangslidelse (OCD) kan fremstå på mange ulike måter. Felles er at en sliter med påtrengende og hyppig tilbakevendende tanker som gir betydelig angst og ubehag (tvangstanker) og som en forsøker å kontrollere eller bli kvitt ved å utføre mentale eller fysiske ritualer (kompulsjoner/tvangshandlinger).

I perioden 2011– 2016 ble det gjennomført et nasjonal prosjekt der det ble opprettet spesialiserte behandlingsteam (OCD-team) i norske helseforetak. Dette ble gjort for å sikre at det som er dokumentert virksom og kvalitetssikret behandling skal kunne tilbys uavhengig av hvor i landet en bor. Utredning og behandling ved OCD-team er spesialisert og tidsbegrenset.

Henvisning og vurdering

 

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, men annet helsepersonell kan også henvise. Spesialisthelsetjenesten vil da på bakgrunn av prioriteringsveilederen- "Psykisk helsevern for voksne" avgjøre om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.

Terskelen for å henvise til et OCD-team skal være lav. Dersom pasienten vurderes å ha rett til nødvendig helsehjelp og det er mistanke om tvangslidelse (OCD), så er dette tilstrekkelig. Etter en slik vurdering ved lokalt distriktspsykiatrisk senter (DPS) eller BUP, sendes det en sekundærhenvisning til OCD-teamet.
 


Hvorfor sekundærhenvisning?

Utredning og behandling ved OCD-teamet er avgrenset til OCD og foregår over et begrenset tidsrom. Mange som er rammet av tvangslidelse (OCD) har også tilleggslidelser og behov for oppfølging, utover det OCD-teamet tilbyr. Henvisninger skal derfor være sekundærhenvisninger der saken er åpen ved DPS som henviste.

 

1. Utredning

 

Før du starter i behandling for tvangslidelser må du igjennom en utredning. Dette for at behandler skal tilpasse behandlingen din best mulig og utelukke eventuelle andre lidelser (komorbide tilstander). Utredningen er også viktig for å sikre at en har tilstrekkelig informasjon til å tilpasse behandlingen best mulig.

Utredningen består av:

  • Relevante tester og intervju, som på fagspråket blir kalt strukturerte diagnostiske intervju.
  • Relevante skjemaer som du skal fylle ut selv (selvrapporteringsskjemaer).
  • Informasjon om sykdomshistorien din (anamnese).
  • Observasjoner fra behandlere (kliniske observasjoner).

 

 

 

Hvor lang tid tar normalt utredningsfasen?

Når et OCD-team mottar henvisning vil det først gis tilbud om en pre-screeningssamtale. Under denne gjennomgås de diagnostiske kriteriene for diagnosen tvangslidelse (OCD) og omfanget av problemene blir vurdert. Det blir også gitt informasjon om behandlingen OCD-teamet gir. Hensikten med samtalen er å avklare om pasienten har tvangslidelse (OCD) og om pasienten ønsker tilbud om behandlingen. En Pre-screeningssamtale tar vanligvis 20-40 minutter.

Dersom det vurderes at pasienten har en tvangslidelse (OCD) og vedkommende ønsker behandling fra teamet, gjennomføres det en grundig utredning. Denne består vanligvis av 1- 2 møter, hver på ca. 60- 120 minutter. Pasienten må fylle ut noen spørreskjema. Gjennom dette innhentes det informasjon som kan ha stor betydning i arbeidet med å skreddersy behandlingsprogrammet til den enkelte.

2. Behandling

 

I all behandling er det viktig at du sammen med behandler blir enig om mål for behandlingen. En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp. Det finnes to dokumentert virksomme behandlingsmetoder for OCD; ulike varianter av eksponering med responsprevensjon (ERP) og medikamentell behandling.


Skal behandlingen hjelpe, må den gjøres på riktig måte og i riktig dosering. Det innebærer at det må legges til rette slik at behandlingen kan være hovedfokus i den perioden behandlingen varer. Det gjennomføres rutinemessig evaluering av hvert behandlingsforløp for å sikre at behandlingen tilbys med nødvendig kvalitet. Dette gjøres gjennom intervju og spørreskjema.

Skal behandlingen virke må en som pasient ha tatt et valg om å bli kvitt lidelsen og sammen med behandler jobbe mot dette målet. Det er også avgjørende at det ligger til rette for behandlingen i pasientens hverdag, slik at en følger opp hjemmeoppgaver en sammen med behandlere blir enige om. Det er vanlig å være ambivalent og grue seg i forkant av behandlingen og dette tas opp under pre-screening og utredningen. Behandlere vil ofte formidle at det kan være bedre å vente til en har bestemt seg og forholdene ligger til rette, fremfor å gå i gang med en behandling som er ikke er fullverdig. Dette for å forebygge behandlingsforløp der en opplever begrenset bedring og får mindre tro på behandling og egne muligheter for bedring.

Behandlingen er svært effektiv og 60 – 70 % som gjennomfører ERP-behandling opplever betydelig bedring og mange blir helt frisk i løpet av 10-15 behandlingssesjoner, hver på 90-120 minutter. Det er avgjørende for resultatet at behandlingen tilbys med høy kompetanse og skreddersydd den enkelt pasient.

På grunn av kort behandlingstid, høyere grad av symptombedring, mindre bivirkninger og lavere risiko for tilbakefall etter endt behandling, anbefales ERP som førstevalg, selv om denne behandlingen er relativt kompetanse- og ressurskrevende (Fra Behandling av tvangslidelser: Plan for nasjonal implementering av dokumentert virksom behandling).

 

Store deler av behandlingen vil som regel gjennomføres steder der lidelsen til daglig utspiller seg. Dette innebærer at det ofte gjennomføres trening andre steder enn på behandlerens kontor.

Eksponering med responsprevensjon - DPS Porsgrunn

Eksponering med responsprevensjon - DPS Porsgrunn

Eksponering med responsprevensjon innebærer gradvis å eksponeres/ utsette seg for ubehagelige situasjoner og gjennom dette lære seg å tolerere angst, kombinert med at den rituelle atferden ikke utføres.

 

Eksempelvis at du har smittetvang. Da skal du trene ved først å ta på noe du vurderer som "litt skittent" (som et tørkepapir som så vidt har vært i borti et annet tørkepapir, som igjen har vært i kontakt med enden på en tannpirker, som har vært i kontakt med en bok som har vært et sted personen opplever som skittent). Dette er "eksponeringen". "Responsprevensjonen" består i at du ikke skal vaske deg etter at du har tatt i tørkepapiret.

Et annet eksempel kan være å forlate huset og sjekke låsen bare én gang (eksponering) uten å gå tilbake og sjekke igjen (responsprevensjon). Du venner deg ganske raskt til den situasjonen som gir angst, og oppdager at angstnivået ditt har sunket betraktelig. Du kan da gå videre til å berøre noe som er mer "forurenset" eller ikke sjekke låsen i det hele tatt, uten å utføre den rituelle atferden som vasking eller sjekking.

Det finnes betydelig dokumentasjon som viser at eksponering og responsprevensjon (ERP) er en effektiv metode. Generelt er dette ansett å være den mest effektive behandlingen for tvangslidelser (OCD).

1. Før

Det er et krav at spesialisthelsetjenesten skal benytte evidensbaserte metoder. Før du kommer inn til behandling kan det være lurt å tenke over hva du ønsker å oppnå med nehandlingen. Om du klarer å gjøre noen små endringer i ventetiden er det verdifullt. 

2. Under

I all behandling er det viktig at du sammen med behandler blir enig om mål for behandlingen. En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og det finnes mange ulike behandlingsstrategier.

Eksponering med responsprevensjon innebærer som nevnt gradvis å eksponeres/ utsette seg for ubehagelige situasjoner og gjennom dette lære seg å tolerere angst, kombinert med at den rituelle atferden ikke utføres.

3. Etter

Det er viktig at du fortsetter å bruke det du har lært i behandling. Når terapiperioden nærmer seg slutten er det vanlig å snakke om hvordan vi/du kan redusere faren for tilbakefall.

Oppmøte

Vi holder til i bygg 91 på sykehusområdet i Porsgrunn.

Det er egen ekspedisjon i dette bygget.

Bygg 91 i Porsgrunn

Besøksadresse
Sykehuset Telemark, Aallsgate 41 (Google maps)
3922 Porsgrunn

DPS poliklinikk Porsgrunn

Telefon
Ekspedisjon: 35 00 28 00 eller 35 002834
E-post
Postadresse

Seksjon DPS poliklinikk Porsgrunn
Sykehuset Telemark 
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien                                                        

 

Medikamentell behandling:

Ved medikamentell behandling er det vist at en betydelig andel opplever tilbakefall når en slutter å ta medisinen. Med slik behandling vil en derfor måtte påregne lang behandlingstid, som regel over flere år.

 

 

Kognitiv terapi og metakognitiv terapi er to andre behandlingsmetoder som også benyttes.

Kognitiv terapi hos voksne - DPS Porsgrunn poliklinikk

Kognitiv terapi hos voksne - DPS Porsgrunn poliklinikk

Grunntanken i kognitiv terapi er at tanker, følelser og handlinger påvirker hverandre. Fokuset i denne behandlingsmetoden er at du og terapeuten ser nærmere på innholdet i tankene. Teste ut nye måter å tenke om problemet på og hvordan møte det. Forskning har dokumentert at kognitiv terapi har hjulpet mange til å få kontroll over problemene sine.

 

 

Kognitiv terapi er en behandlingsmetode hvor vi (terapeuten) har fokus på å jobbe med tankene dine, derav betegnelsen kognisjon som betyr tenkning. Identifisering av negative automatiske tanker knyttet til konkrete situasjoner er sentralt, og vi forsøker å få deg til å se sammenhengen mellom tanker, følelser og handling. Forståelse for hvordan du tenker omkring- og forestiller deg en hendelse blir viktig. Og hvordan den negative tenkningen kan utløse vonde følelser som igjen kan påvirke handlingen på en negativ måte. 

Å oppleve en situasjon der noe gikk galt blir hos mange forklart med tanken om at "jeg er dum". Det kalles også negativ selvattribusjon, og du vil prøve å finne alternative tanker som kan erstatte den negative. Slik kan du få hjelp til å handle mer konstruktivt for deg selv. Det handler om å få hjelp til å finne alternative måter å tenke, føle og handle på, ettersom vi sammen ser nærmere på det logiske grunnlaget for at du tenker slik du gjør.

Det er ulike kognitive metoder som har tilhørighet innen denne tilnærmingen; kognitiv atferdsterapi, metakognitiv terapi, ACT (accept and commitment therapy) og eksponeringsterapi.

 

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi er også ofte kalt bare kognitiv terapi. I kognitiv atferdsterapi legger vi også vekt på å hjelpe deg til å finne en god balanse mellom nødvendige gjøremål og aktiviteter som kan gi en økt opplevelse av mestring og tilfredsstillelse. Vi legger vekt på å jobbe med risiko for tilbakefall. I kognitiv terapi jobber vi med å forberede deg på å kunne bruke metodene og verktøyet vi har jobbet med i terapien, som hjelp til selvhjelp etter endt behandling.


Metakognitiv terapi

Metakognitiv terapi er en nyere kognitive tilnærminger der fokuset ikke er først og fremst på å endre innholdet i tankene, men å se på hvordan du forholder deg til tankene og hvordan du tenker om tankene (derav metakognitiv). Denne terapien er mindre konfronterende enn tradisjonell kognitiv terapi (som stiller spørsmål ved innholdet i tankene og hva som er irrasjonelt). I stedet for å fokusere på å endre tankeinnhold, er målet å begrense tiden du bruker på grubling/ ruminering over bekymringstanker. Det sentrale er å øve opp til en metakognitiv holdning, og at du blir din egen tenkning bevisst og forholder deg til den. Det er sentralt hvordan du tenker om og forholder deg til dine indre så vel som dine ytre opplevelser. Eksempelvis så er deprimerte ofte mer bekymret og grubler mer enn en som ikke er deprimert. Du lærer deg å utsette grubling, og la de negative tankene komme, men uten å la de ta for stor plass.


Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT)

Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT) er en annen nyere retning i kognitiv terapi som bl.a. i mye større grad vektlegger mindfulness. Tanke- og følelsesmessig smerte ses på som en uunngåelig del av livet og som oftest normale psykologiske reaksjoner på det som skjer i livet. Alle forsøk på å kontrollere eller unngå smertefulle opplevelser, tanker eller følelser fører bare til enda mer smerte.  ACT dreier seg ikke om å motarbeide skremmende, sinte, angstfylte eller triste tanker, eller de følelsene som settes i gang. Når du gir slipp på tanke- og følelseskontrollen kan du oppnå psykologisk fleksibilitet, der du kan eksistere i nuet. Aksept handler om å kunne leve med. Å leve mer åpnet for å kunne leve et mer meningsfullt liv, styrt av dine indre verdier. 

I den kliniske hverdagen er det vanlig å benytte elementer fra ulike former for kognitiv terapi, og det er dessuten stadig mer vektlagt å jobbe med emosjonsfokuserte intervensjoner innen denne tilnærmingen.

 

Eksponeringsterapi

Eksponeringsterapi er en annen retning innen kognitiv terapi. Den er godt vitenskapelig dokumentert og gir ofte god og relativt rask symptomlindring. Den overordnede ideen ved denne terapiformen er at vi gjennom ulike pedagogiske teknikker og treningsprogram forsøker å bryte dysfunksjonelle atferdsmønster. Ved hjelp og veiledning fra en kompetent behandler lærer du deg til gradvis å nærme deg det som gir deg angst, og angsten vil da gradvis reduseres. Denne behandlingsformen kan være krevende, men gir god effekt.

1. Før

 

Det er et krav om at spesialisthelsetjenesten skal benytte evidensbaserte metoder, det vil si behandlingsmetoder som har dokumentert effekt.

Før behandlingen kan det være lurt å tenke igjennom hva du ønsker med behandlingen, og hva målet ditt er. Om du klarer å gjøre noen små endringer i positiv retning i ventetiden er det verdifullt. Det kan for eksempel dreie seg om å starte med forsiktig fysisk aktivitet eller noe annet behandleren din anbefaler.

2. Under

 

En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og du må sammen med behandler bli enig om målene for  behandlingen din.

I kognitiv terapi er det veldig vanlig å få hjemmeoppgaver mellom behandlingstimene.  Arbeidstimene dine mellom behandlingstimene anses som en viktig faktor av mange for bedring. Psykoedukasjon og innsikt i hvordan plagene dine henger sammen er også et viktig element som gjør det lettere å kunne endre tanke- og atferdsmønsteret ditt.

Psykoedukasjon vil være en naturlig del av behandlingen av ulike diagnoser.

3. Etter

 

Det er viktig at du bruker det du har lært gjennom behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil være et tema mot slutten av behandlingen.

Oppmøte

Vi holder til i bygg 91 på sykehusområdet i Porsgrunn.

 

Bygg 91 i Porsgrunn

Besøksadresse
Sykehuset Telemark, Aallsgate 41 (Google maps)
3922 Porsgrunn

DPS poliklinikk Porsgrunn

Telefon
Ekspedisjon: 35 00 28 00 eller 35 002834
E-post
Postadresse

Seksjon DPS poliklinikk Porsgrunn
Sykehuset Telemark 
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien                                                        

 

 

3. Oppfølging

 

På slutten av behandlingen utarbeides det en detaljert plan for videre trening for å sikre at endringene en har oppnådd blir en del av hverdagslivet. Det er avgjørende at en er villig til å trene systematisk og benytte de tilnærmingene en har lært i behandling. Det er også vanlig at det gjennomføres en oppfølgingssamtale 3 - 12 måneder etter endt behandling. 

Kontakt

Kontaktinformasjon

Vi holder til i bygg 91 på sykehusområdet i Porsgrunn.

Det er egen ekspedisjon i dette bygget.

DPS poliklinikk Porsgrunn

Telefon
Ekspedisjon: 35 00 28 00 eller 35 002834
E-post
Postadresse

Seksjon DPS poliklinikk Porsgrunn
Sykehuset Telemark 
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien                                                        

Programansvarlig
Seksjon DPS poliklinikk Porsgrunn

Bygg 91 i Porsgrunn

Besøksadresse
Sykehuset Telemark, Aallsgate 41(Google maps)
3922 Porsgrunn

Buss til sykehuset i Skien og i Porsgrunn

​Nettbuss rute M3 stopper ved hovedekspedisjonen i Skien og ved hovedekspedisjonen i Porsgrunn.

Parkering mot avgift

​Ved Sykehuset Telemark i Skien, Porsgrunn og Kragerø er det parkering for pasienter og besøkende mot en avgift. Det er skiltet til de områdene hvor pasienter og besøkende kan parkere.

Les mer om parkeringsordningen

Parkeringsområdet ved Sykehuset Telemark i Porsgrunn

​Se parkeringsområdet ved Sykehuset Telemark i Porsgrunn på street view google maps.

Reise med rekvisisjon til og fra sykehuset

​For pasienter gjelder spesielle regler for transport.

Ta kontakt med Kjørekontoret for pasientreiser på telefon 05515, for informasjon om reiser med rekvisisjon.

Helseekspressen

Se rutetider for Helseekspressen på www.pasientreiser.no

Praktisk informasjon

Betaling av egenandel

​Egenandeler kan betales i hovedekspedisjonen, eller du kan få med deg en giro.

På sykehuset, hos lege og i forbindelse med radiologisk undersøkelse, må du som pasient betale egenandel, opp til frikortgrensen. Med frikort slipper du å betale egenandel ved behandling i inneværende kalenderår.

Merk: Dersom du blir innlagt samme døgn som konsultasjonen og den radiologiske undersøkelsen, betaler du ikke egenandel(er).
Noen pasientgrupper er fritatt for å betale egenandel. Det gjelder blant annet ved:

  • undersøkelse og behandling i forbindelse med graviditet og fødsel
  • Undersøkelse og behandling av barn under 16 år
  • psykiatrisk behandling av barn og ungdom under 18 år
  • yrkesskade
  • allmennfarlige smittsomme sykdommer

Dersom du blir syk og ikke kan møte til time bes du om å ta kontakt senest dagen før avtalen. Hvis du ikke gjør dette blir du belastet med gebyr for denne timen, også dersom du er fritatt for egenandel.

Fotografering og filming

​Fotografering og filming på sykehuset er tillatt, men alle må forholde seg til noen retningslinjer.                                    

Les mer

Guidene hjelper deg med å finne frem på sykehuset i Skien og Porsgunn

Sykehuset har inngått en avtale om guidetjeneste med Telemark Røde Kors.

Guidene holder til i vestibylen ved hovedekspedisjonen alle hverdager fra kl. 09.00 til kl. 14.00.

Du kan henvende deg til guidene for å få hjelp til å finne fram i sykehuset slik at du kommer dit du skal. 

Guidene kan ha mye å gjøre, og de vil derfor ikke alltid være på plass.

Pasienter som har behov for ledsagere, kan ikke benytte guidene som erstatning for disse.

Kantine og kiosk i Porsgrunn

​I Porsgrunn er det kantina med kiosk i underetasjen i hovedbygget.
Åpningstider på hverdager kl. 10.00 - 13.30

Sommerstengt i perioden 17.juli til 7.august.

Kontrolkommisjon - psykisk helsevern

​Kontrollkommisjonen er oppnevnt av Helse- og Omsorgsdepartementet ved Fylkesmannen for å være kontrollinstans overfor psykiatriske institusjoner. Kommisjonen skal sikre den enkelte pasients rettsikkerhet i møtet med det psykiske helsevernet.

Les mer om kontrollkommisjonen

Pasientjournal - bestille utskrift av egen journal

​Ønsker du utskrift av journal, eller vil endre informasjon om pårørende?

Dersom du ønsker utskrift av din pasientjournal, fyll ut skjemaet:

Forespørsel - kopi av egen journal

Dersom du ønsker å registrere/endre nærmeste pårørende, fyll ut skjemaet:

Registrering/endring av pårørende i egen journal

Ved besøk på Sykehuset Telemark kan du få utlevert  skjema i hovedekspedisjonen.

Skjemaet fylles ut, underskrives  og sendes til:

Sykehuset Telemark
Dokumentasjonssenteret
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

Røyking

​Sykehuset Telemark er et røykfritt sykehus

Det er ikke røykerom for pasienter i den somatiske delen av sykehuset.
Uteområdene har egne røykesoner, og det er ikke tillatt  å røyke ved hovedinngangene.
Noen steder er det særlige røykeplasser som er merket.

Ved sengepostene ved Klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling er det egne røykerom for pasienter.

Testing etter utenlandsopphold i sykehus eller institusjon

​Dersom du skal legges inn på sykehus og du i løpet av siste 12 måneder har vært innlagt sykehus eller helseinstitusjon utenfor Norden, må det gjennomføres endel tester for å unngå smitte på sykehus.

Les mer om hva og hvorfor