Forskning og innovasjon

Forskere og publikasjoner

Cristin (Current Research Information System in Norway) er et felles system for registrering og rapportering av forskningsaktiviteter for institusjoner i helsesektoren, instituttsektoren og UH-sektoren.
I Cristin finner du oversikt over forskere, prosjekter og artikler publisert ved Sykehuset i Telemark.

Se oversikt over prosjekter v/Sykehuset Telemark Se oversikten for Sykehuset Telemark i Cristin

Publiserte artikler siste år

Se oversikt over publiserte artikler siste år

Doktorgrader

Ørnulf Paulsen 2017. Corticosteroids for Cancer Pain Disputas 27.04.2017 Link Fulltekst

Erik Berg 2017. Oral cleft – causes and consequences Disputas 13.06.2017

Bjørn Isfoss 2017. Histologic characterization of stem cells in mammary epithelium and stroma Disputas 28.04.17 Brystkreft har høy forekomst blant kvinner i vestlige land. Enkelte helserelaterte faktorer hos kvinner øker risikoen for brystkreft, for eksempel arvelighet, påviste kreftrelaterte genforandringer og inntak av kvinnelige kjønnshormoner. Det er ikke kjent hvilke celler i brystet som bærer denne risikoen. Omtrent 12 typer av veldefinerte celler har vært beskrevet i normale bryst.
I studien ble det brukt laboratoriemetoder for identifisering av celler i kvinners brystvev. Metodene ble rettet mot spesialiserte celler som har kjente roller i normalt brystvev, og reserveceller, også kalt stamceller, som har mulighet å gi av seg friske, spesialiserte celler når det oppstår behov for det. Dette ble gjort på hele vevsbiter fra tilsynelatende normalt vev som har vært fjernet fra kvinner i ulike aldersgrupper, både fra kvinner med kreft og kvinner uten kreft. Det ble funnet tre celletyper som ikke har vært beskrevet i bryst før. En av disse cellene er såkalt vitamin A-bærende celle som ligger i bindevevet og forsyner slimhinnen med nødvendig vitamintilskudd. Denne celletypen er sjeldnere i kvinner som har risikofaktorer, enn hos de som ikke har det. Den andre celletypen er bindevevsstamcelle, og denne celletypen er tilstede i økt grad hos kvinner med risikofaktorer. Den tredje celletypen har også sammenheng med risikofaktorer, men det er uklart hva den "gjør" i vevet.
Disse funn kan gi grunnlag for utvikling av en kreftscreening metode for å «sortere» kvinner med kjent kreftrisiko i undergrupper, basert på cellefunn i en liten nålebiopsi, slik at risikobildet blir tydeligere for den enkelte kvinnen. I teori vil dette kunne redusere antall unødvendige preventive operasjoner, og i andre tilfeller støtte beslutning om preventiv operasjon eller tettere brystundersøkelser.

Helle Høyer 2015. Molecular diagnostics of Charcot-Marie-Tooth disease in Norway. Disputas 11.09.2015 Charcot-Marie-Tooth (CMT) sykdom er den vanligste undergruppen av arvelige perifere nevropatier, en sykdom hvor en genetisk betinget årsak fører til skade på motoriske og/eller sensoriske nervetråder. Sykdommen fører til reduksjon av muskelvev og følelsestap hovedsakelig distalt. Identifikasjon av en genetisk årsak har ofte vært vanskelig, fordi mange genetiske faktorer kan være involvert. Dette er imidlertid viktig for å kunne gi informasjon om prognose og gjentagelsesrisiko.
Målet med denne studien var å undersøke om nye molekylærgenetiske metoder, med kapasitet til å undersøke alle gener assosiert med arvelige perifere nevropatier, ville gi økt diagnostisk utbyttet.
Populasjonen bestod av 81 norske familier med CMT fra et bestemt geografisk område. Tyve familier hadde tidligere testet positivt for de antatt seks vanligste genene, de resterende 61 familiene  ble inkludert i denne studien. I første delen av studien ble DNA-sekvensvariasjon i 52 kjente perifere nevropati gener undersøkt ved å utføre dypsekvensering (next-generation sequencing). I andre del av studien ble DNA-kopitallvariasjon undersøkt.
Sannsynlig eller sikre patogene varianter ble identifisert hos ytterligere 20 familier med CMT. Hos 17 familier var årsaken ulike sekvensvarianter identifisert ved dypsekvensering, mens hos tre familier var årsaken ulike kopitallvariasjoner.
Totalt, førte denne studien til at antall genetiske diagnoser økte fra 25 % - 49 % i denne populasjonen. Konklusjonen var at dypsekvensering er en fornuftig metode ved genetisk diagnostikk av CMT. Kopitall variasjoner, andre en duplikasjon av PMP22 (testet tidligere), var ikke en vanlig årsak til CMT i dette materialet.

Linda Strand 2015. Clonal Diversity and multiresistance in Quinolone Resistant Escherichia coli. Disputas 26.03.2015 Multiresistens er et økende problem som truer effektiviteten av antibiotikabehandling. Ciproloxacin og dens slektninger (kinoloner) er en relativ ny bredspektret klasse antibiotika som ofte benyttes både ved behandling av infeksjoner hos mennesker og dyr samt i for-tilsetning i næringsindustrien i noen land. Resistens mot denne gruppen antibiotika øker men enda mer bekymringsfullt er det at den er ofte ledsaget av multiresistens.
Denne studien har undersøkt Escherichia coli resistente for kinoloner. Målet har vært å finne ut hvorfor disse bakteriene oftere er resistente mot andre antibiotikagrupper. Studiet er basert på molekylærgenetisk analyser - herunder klonal analyse, plasmidanalyser og undersøkelse av resistensgener.
Resultatene bekrefter at kinolonresistente Escherichia coli ofte er multiresistente. Resultatene motbeviser flere hypoteser for denne sammenhengen bl. a. spredning av kloner og plasmidbårne kinolonresistensgener. Studiet tyder på at resistens mot andre antibiotika oppstår tidlig i utvikling av kinolonresistens. Hypotesen som er mest forenelig med våre resultater er at kinoloner utløser SOS-respons (en stress respons hos bakterie) som igjen fører til økt mutasjon og mobilisering av multiresistente plasmider

Hilde Apold 2015. Modifiable Risk Factors for Severe Osteoarthritis in the Hip and Knee. Disputas 29.02.2015
Dette arbeidet viser at høy vekt og vektøkning øker faren for å utvikle den kroniske leddsykdommen artrose i hofter og knær. Faren for artrose i kneleddet er særlig stor for personer med høy kroppsvekt og tungt fysisk arbeid – særlig for dem med høy kroppsvekt før fylte 30 år. Det var ingen sammenheng mellom fysisk aktivitet på fritiden og fare for å utvikle alvorlig artrose.
Artrose er en vanlig tilstand som fører til smerter, redusert fysisk funksjon og redusert livskvalitet. Det er ingen medisiner som kan kurere eller forsinke utviklingen av artrose. I alvorlige tilfeller er operasjon med kunstige ledd et tilbud. I Norge settes det hvert år inn i underkant av 5000 kunstige kneledd, og mer enn 7000 hofteledd. Kunnskap om risikofaktorer for artrose er viktig for å kunne hindre at sykdommen oppstår, og for å bremse utviklingen av artrose når knær - og hofteledd rammes.
I dette arbeidet er informasjon fra norske helseundersøkelser koblet mot det norske leddproteseregisteret med kartlegging av risikoen for å utvikle alvorlig artrose i hofter og knær hos mer enn 250 000 personer.
Konsekvens av arbeidet: Dette arbeidet viser at overvekt årlig før 30 års alder gir økt risiko for kne og hofteleddsartrose. Nok en grunn til å unngå overvekt med tanke på framtidig helse.

Hans Ivar Hanevik 2014. The influence of selected genetic polymorphisms and medical adjuncts on treatment outcomes in assisted reproduction. Disputas 22.08.2014
Genetisk variasjon påvirker prøverørsbehandling. Dette arbeidet ser på hvordan genetisk variasjon påvirker kvinnens respons på medisinene som gis ved prøverørsbehandling. Dersom en kvinne reagerer for mye eller for lite på medisinene hun tar under prøverørsforsøket kan dette påvirke om hun blir gravid eller ikke. Noe av denne variasjonen i respons på medisiner kan ha med genetisk variasjon å gjøre. I 4 studier av til sammen 191 kvinner viste det seg at genetisk variasjon i to av genene som ble undersøkt (BMP15 og VEGF) var assosiert med for kraftig respons på medisinene som ble gitt. Imidlertid fant man ingen sammenheng med variasjon i forskjellige andre gener som man kan tenke seg påvirker medikamentresponsen.
Konsekvens av arbeidet: Dette arbeidet kan bidra til at færre pasienter opplever for høy eller for lav respons på medisiner som brukes ved prøverørsbehandling ved ufrivillig barnløshet.

Bjørn Logi Isfoss 2014. Carcinoma in situ of the urinary bladder: Detection, diagnosis, and stromal cells. Disputas 16.06.2014
I 2011 fikk 980 menn og 367 kvinner diagnosen urinblærekreft i Norge - vår femte mest hyppige kreftformen og økende blant kvinner. Behandlingen er ofte langvarig og kostnadsmessig en av de dyreste kreftformer å behandle. Forstadiet til blærekreft er ondartede celleforandringer i tilsynelatende normal slimhinne, carcinoma in situ. Disse forandringene er dessverre vanskelige å se, både for kirurger og for patologer.
I dette arbeidet har Isfoss og medarbeidere sett på kvaliteten av metoder som benyttes for tidlig diagnostisering av blærekreft. I et av arbeidene er patologenes treffsikkerhet vurdert ved diagnostisering av carcinoma in situ. Isfoss har også vurdert artikler som presenterer en ny kirurgisk undersøkelsesteknikk for påvisning av celleforandringer, såkalt blålys-cystoskopi. Videre ble det undersøkt hvorvidt gen-testing av urinceller fra pasienter med blæresvulst kan erstatte cystoskopi, samt hvilken betydning sammensetningen av bindevevsceller har hos pasienter med påvist blærekreft.
Noen av de viktigste funnene var at gen-test ikke kan erstatte kikkertundersøkelse av urinblæren, at WHOs veiledende tekst for patologer ikke strekker til for god diagnostisk treffsikkerhet, at blålyscystoskopi har ukjent diagnostisk dekning, at det er nedsatt antall av mastceller og vitamin A-bærende celler i bløtdelsvev hos kreftpasienter, samt at noen av dagens isoleringsmetoder for stamceller er svært unøyaktige.
Konsekvens av arbeidet: Arbeidet gir ny kunnskap om teknikker for å påvise kreft i tidlig stadium, og om cellebildet i kreftpasientenes bløtdelsvev. Arbeidet er et viktig bidrag i å øke kunnskapen om tidlig diagnostikk av blærekreft, og det kan bidra til at pasienter med begynnende kreftutvikling kan behandles mer effektivt.

Tyge Tind Tindholdt 2013. Microciculation and reinnervation in breast reconstruction using deep inferior epigastric artery perforator flaps. Disputas 14.06.2013
Brystrekonstruksjon med mageskinn: Omkring 3000 norske kvinner får brystkreft hvert år. En stor del av de kvinnene som får fjernet brystet ønsker rekonstruksjon.
I dette arbeidet har Tyge Tind Tindholdt sett på forskjellige aspekter ved brystrekonstruksjonsmetoden «DIEAP lapp» som rekonstruerer brystet med pasientens eget mageskinn. Dette foregår ved at hud og fettvev fra nedre del av magen flyttes på en stilk av blodkar som koples til blodkar på brystveggen. Mageskinnet formes til et bryst og vevsdefekten på magen sys sammen. Studien vier at de fleste pasienter som rekonstrueres med DIEAP lapp oppnår følesans i det nye bryst selv om nervefibrene i lappen på magen ikke koples til følenerver på brystveggen, men følesansen på huden mellom navlen og nedre del av mageskinnet blir redusert.
Vellykket operasjon avhenger særlig av å opprettholde god blodforsyning til vevslappen. Noen deler av vevslappen kan være mer sårbare enn andre. Med et apparat som måler blodgjennomstrømningen i den øverste del av huden har studien vist at det er regionale forskjeller i lappen både under og etter operasjonen. Dette har betydning i forhold til hvilken del av lappen som fjernes under operasjonen for å unngå problemer med blodforsyningen til det nye brystet etterpå.
Konsekvens av arbeidet: Dette arbeidet er et sterkt bidrag til optimalisering av brystrekonstruksjon. Arbeidet gir også bedre grunnlag for på kunne forutsi sluttresultatet for pasienten.

Idun Røseth 2013. The Essential Meaning Structure of Postpartum Depression. A Qualitative Study. Disputas 04.06.2013
Psykolog og forsker Idun Røseth har i en fenomenologisk studie funnet at fødselsdepresjon kan oppleves på forskjellige måter som skiller seg kvalitativt fra depresjon som kan oppstå ellers i livet.
Omkring 12 % av alle nye mødre sliter med symptomer på depresjon som også kan ha betydelige negative konsekvenser for den kognitive, emosjonelle og sosiale utviklingen til barnet. Dessverre er fødselsdepresjon ofte en udiagnostisert og ubehandlet lidelse. Dette arbeidet ser på kvalitative likheter og ulikheter mellom fødselsdepresjon og depresjon som ikke har sammenheng med fødsel.
Deprimerte mødre føler seg adskilt og fremmedgjort fra verden og andre, inkludert babyen. Enkelte opplever i tillegg å miste eierskapsfølelsen til seg selv. Kvinner med depresjon som ikke har sammenheng med fødsel, derimot, opplever en økt sensitivitet i forhold til andres negative følelser og vurderinger. Den økte sensitiviteten i depresjon hos disse kvinnene fremtrer dermed som en mer relasjonell type depresjon, mens fremmedgjortheten i fødselsdepresjon fremtrer som en eksistensiell type depresjon. Disse funn har betydning for hvordan man bør forstå og behandle fødselsdepresjon.
Konsekvens av arbeidet: Dette arbeidet påpeker forskjellene mellom fødselsdepresjon og annen form for depresjon og at tilnærmingen for behandling må bli forskjellig.

Hege Kersten 2013. Reducing anticholinergic burden in a frail elderly population. Disputas
(Arbeidet er formeldt tilknyttet Sykehusapoteket i Skien, ikke STHF). Antikolinerge legemidler benyttes relativt hyppig til sykehjemspasienter fordi de kan lindre symptomer og plager som er vanlig i høy alder som ufrivillig vannlating og søvnforstyrrelser. Legemidlene er forbundet med høy risiko for å gi munntørrhet og kognitive bivirkninger som redusert hukommelse. Mange observasjonsstudier har derfor kategorisert antikolinerge legemidler som uhensiktsmessige hos sykehjemspasienter, og dette skaper store overskrifter i media. I dette arbeidet har Hege Kersten undersøkt effekter av å redusere bruken av antikolinerge legemidler ved tverrfaglige legemiddelgjennomganger i sykehjem. Det deltok 87 pasienter fra 22 sykehjem i studien.
Det er ikke gjort tilsvarende studier før og noe overraskende fant hun ingen betydelig bedring i pasientenes hukommelse, kognitivt funksjonsnivå eller munntørrhet som følge av intervensjonen.
Mange antikolinerge legemidler omdannes til sin inaktive form via leverenzymer. Det er stor variasjon i befolkningen med hensyn til hvor raskt disse enzymene jobber, og variasjonen er i stor grad genetisk betinget. Kersten fant at ca 10 % av sykehjemspasientene hadde genmutasjoner som medfører manglende enzymaktivitet og disse pasientene hadde høyere antikolinerg aktivitet i serum enn resten av studiepopulasjonen og er trolig mer sårbare for antikolinerge bivirkninger. Resultatene viser at risikoen for bivirkninger hos eldre påvirkes av mange forhold og er vanskelig å forutse.
Konsekvens av arbeidet: Arbeidet viser at risikoen for bivirkninger av antikolonerge legemidler hos eldre er vanskelig å forutse og at det krever spesiell årvåkenhet i det enkelte tilfelle.

Bente Skogsaas 2013. Prosjektsamarbeid på tvers i sykehuskontekst. Utvikling av behandlingslinjer – om ambivalente språkbilder som forventningshorisont.
eidet tar utgangspunkt i møtedynamikk mellom profesjoner i et sykehusmiljø med store krav til omstilling. Det beskriver en rekke mekanismer som påvirker handlingsrommet for endringer. Bare det å få kjennskap til dette kan utvide handlingsrommet for å få til endringer på en rasjonell måte. Dette arbeidet bidrar til det.
Konsekvens av arbeidet: Arbeidet bidrar til mer innsikt i mekanismer som fremmer og hemmer endringsmuligheter i sykehusmiljø med endringsbehov (dvs. alle!).

Pål Kristensen 2012. Disaster-related bereavement: a study of long-term mental health effects and interventions. Disputas 26.06.2012
tidsvirkninger etter tap av nærstående i katastrofer. Norge har gjennom tidene opplevd flere større katastrofer/storulykker som har involvert tap av mange liv. Personer som mister nærstående i katastrofer er ofte utsatt for en komplisert sorgprosess på grunn av de dramatiske omstendighetene rundt dødsfallene. I dette arbeidet har Pål Kristensen vist at tap av nærstående i katastrofer kan ha betydelige langtidsvirkninger på mental helse. I hans studie etter tsunamikatastrofen i Sørøst-Asia i 2004 og etter rasulykken i Vassdalen i 1986 har enkelte grupper av etterlatte vist seg å være særlig sårbare. For eksempel fant man at nesten 50 % av personer som selv hadde vært direkte utsatt for tsunamien, og opplevde trussel mot eget liv, hadde psykiske plager som posttraumatisk stress, depresjon og/eller forlenget sorg 2 år etter katastrofen. En annen utsatt gruppe var foreldre som mistet barn. For foreldre som mistet sønner i rasulykken i Vassdalen viste det seg at det tok fra 2-5 år å tilpasse seg tapet. Dog fant man ingen varig psykopatologisk virkning av tap i denne studien. Spesifikke intervensjoner, som det å besøke dødsstedet, kan bidra til å hjelpe de etterlatte gjennom sorgprosessen.
Studien understreker forståelsen av at sorg kan ha et lengrevarende forløp enn tidligere antatt. Studien påpeker betydningen av en oppsøkende modell for oppfølging (outreach) i etterkant av katastrofer, særlig i forhold til sårbare grupper. Mens det ofte er mye fokus på umiddelbar krisehjelp i etterkant av katastrofer, må planlegging av tiltak også ivareta behovet for langtidsoppfølging.
Konsekvens av arbeidet: Dette arbeidet viser et behov for å benytte en oppsøkende modell for støtte i lang tid etter katastrofer og langt utover akuttinnsatsen fra f.eks. psykiatrisk kriseteam.

Birgitte Seip 2012. Improving the quality of gastrointestinal endoscopy services. A study of the Norwegian quality assurance programme for gastrointestinal endoscopies (Gastronet). Disputas 27.01.2012
flere tusen kikkertundersøkelser av mage-tarm-kanalen (koloskopier og gastroskopier) ved norske sykehus. Gjennom studiene i avhandlingen fant vi at mer enn 9 av 10 pasienter var fornøyde, at flertallet tolererte undersøkelsene godt og at den tekniske kvaliteten på undersøkelsene var i tråd med internasjonale anbefalinger. Gjennom studiene har vi identifisert områder som bør forbedres. Andelen smertefrie koloskopier varierte mellom sykehusene fra 22 % til 43 % (gjennomsnitt 34 %), et funn som antyder at flere sykehus har et potensial for å forbedre egen praksis. Studien viste også at oppslutningen rundt registreringene hadde sunket over tid fra 87 % i 2004 til 80 % i 2006. En slik trend kan svekke datakvaliteten. Gastronet gir nyttig informasjon om kvaliteten på mage-tarm-undersøkelser i Norge, men for å lykkes som et kontinuerlig kvalitetsforbedringsverktøy er det viktig at datainnsamlingen forenkles. Det pågår et arbeid for å integrere Gastronet i sykehusenes elektroniske journalsystemer og dermed forenkle og automatisere uttrekk av data til Gastronet.
Konsekvens av arbeidet: Gastronet er det første kvalitetssikringprogrammet for mage-tarmundersøkelser – opprettet i 2003 samtidig med et lignende program i Storbritannia (opprettet helt uavhengig av hverandre). STHF er databehandlingsansvarlig. Sekretariatet er ved STHF. Pasienttilbakemeldinger har vært et hovedfokus fra dag én. Arbeidet viser et behov for mer aktiv bruk av kvalitetsdata ved de enkelte sykehus, tilsvarende de som registreres i Gastronet, for å fremme pasienttilbudet. Gastronet brukes av DIPS som modell for integrering av nasjonale kvalitetsregistre i sykehusenes elektroniske pasientjournaler.

Anne Kristine Møller Fell 2011. Lung function, inflammatory markers, and occupational exposure in cement production workers. Disputas 07.09.2011.
r første gang betennelsesforandringer i luftveiene og i blod hos sementarbeidere som har vært utsatt for støvnivåer under dagens grenseverdi. Sement er det produktet som er mest brukt i bygg- og anleggsbransjen på verdensbasis. Om produksjon eller håndtering av sement kan gi varige luftveisplager har lenge vært omstridt. En avklaring av dette spørsmålet er viktig for å sikre tilstrekkelig beskyttelse av ansatte både i sementindustrien og i bygg- og anleggsbransjen. I dette arbeidet er 4265 ansatte ved 24 sementfabrikker i Norge, Sverige, Estland, Sveits, Italia, Spania, Hellas og Tyrkia undersøkt. I første del av en fireårig oppfølgingsstudie har sementarbeidere utført pusteprøver og svart på spørsmål om symptomer fra luftveiene. Det er samtidig gjort målinger av hvor mye støv de har vært utsatt for. Resultatene viser at ansatte med høye støvnivåer har dårligere lungefunksjon enn de som puster inn mindre støv. Støvutsatte arbeidstakere rapporterte også mer plager fra luftveiene enn de kontoransatte. Møller Fell har i tillegg undersøkt norske sementarbeidere i to dybdeundersøkelser. Den første viste høyere nivå av betennelsesceller og et betennelsessignalstoff i prøver fra luftveiene (indusert sputum) i en arbeidsperiode sammenliknet med en friperiode. Det ble ikke funnet tilsvarende endringer hos kontrollgruppene. Den andre undersøkelsen viste en reduksjon i lungefunksjon og en økning av ulike betennelsessignalstoffer i blod etter en dag med støvete arbeid. Resultater fra den internasjonale oppfølgingsstudien forventes i 2012. Først da vil man se hvor mye lungefunksjonen påvirkes av sementstøvet over tid.
Konsekvens av arbeidet: Resultatene fra dette arbeidet kan få betydning for forebyggende tiltak i arbeid med produksjon og bruk av sement (bygg- og anleggsbransjen).

Pål Gjerden 2010. The use of anticholinergic antiparkinson agents in Norway. Disputas 25.11.2010
Pål Gjerden og medarbeidere har tidligere påpekt foruroligende hyppige tilfeller av forgiftningsdødsfall forårsaket av det anti-kolinerge anti-parkinsonmidlet orfenadrin (Disipal). Midlet ble deretter (i 2005) trukket fra det skandinaviske markedet, men brukes fortsatt i store deler av verden. I dette PhD-arbeidet har Pål Gjerden og medarbeidere benyttet Reseptregisteret for å vise at anti-kolinerge anti-parkinsonmidler nå i all hovedsak brukes sammen med anti-psykotiske legemidler for å redusere en spesiell type bivirkninger forårsaket av slike anti-psykotiske midler. Det er hevdet at nyere anti-psykotiske midler gir færre bivirkninger enn eldre, og dermed mindre behov for ant-kolinerika for å redusere bivirkninger. Arbeidet imidlertid viste ingen variasjon mellom nyere og eldre anti-psykotika med hensyn til sambruk med anti-kolinerge anti-parkinsonmidler.
Klozapin (Leponex) og zuclopentixol (Cisordinol) var de anti-psykotiske medisinene som var hyppigst i bruk over 3 år, men det var en høy grad av sambruk av zuclopentixol og anti-kolinerge medikamenter. En forklaring kan være at effekten av zuclopentixol ble oppfattet som så god at det veide opp for bivirkningene og at en derfor valgte å fortsette medikasjonen over tid. t overraskende og bekymringsfullt bifunn var at bruk av haloperidol (Haldol) var assosiert med betydelig overdødelighet.
Konsekvens av arbeidet: Bruk av registerdata for på denne måten å vurdere sambruk, legemiddelsikkerhet og preferanser over tid er en ny måte å bruke registerdata på. Arbeidet har gitt innsyn i nye måter å bruke registerdata for å fremme kvalitet i behandlingstilbud.

Kristian Heldal 2010. Kidney transplantation in the elderly. Disputas 28.05.2010.
Dette arbeidet viser resultatene etter nyretransplantasjoner utført ved Rikshospitalet på pasienter eldre enn 70 år i perioden 1990 – 2005. Konklusjonen er at transplantasjon kan være et godt og realistisk behandlingsalternativ også for eldre pasienter.
Nyretransplantasjon regnes generelt som den beste behandlingsform for pasienter med avansert nyresvikt. Det finnes imidlertid lite dokumenterte resultater vedrørende transplantasjon av eldre pasienter. Som en følge av ”eldrebølgen” utvikler også flere eldre personer avansert nyresvikt, som kan medføre behov for dialysebehandling eller nyretransplantasjon.
For å kunne tilby transplantasjon til et økende antall pasienter er det viktig å øke antallet nyrer som er tilgjengelig for transplantasjon. Bruk av nyrer fra eldre personer som dør til eldre med nyresvikt kan være en måte å oppnå dette. Studien viste også at resultatene etter transplantasjon har bedret seg betydelig i tiden etter årtusenskiftet da man tok i bruk moderne og mer potent immundempende behandling.
Konsekvens av arbeidet: Dette pasientmaterialet, med så stor andel av eldre nyretransplanterte er unikt i verden. Studien kan revolusjonere synet på transplantasjon hos eldre – både fordi arbeidet viser at det går svær bra med de eldre transplanterte og fordi behovet for økt tilgang til nyrer fra døde, eldre givere gir akseptable resultater.

Ulrike Sagen 2010. Apathy, anxiety and depression after stroke. A four-moth follow-up study of hospitalized stroke patients. Disputas 15.september 2010.
I denne studien på 150 slagpasienter har Sagen og medarbeidere undersøkt psykologiske faktorer hos pasienter med hjerneslag. Det er kjent at apati, angst og depresjon begrenser bedring etter hjerneslag og er en stor belastning for pårørende. Likevel blir slike lidelser ofte oversett og ikke behandlet. Som en følge av ”eldrebølgen” vil flere mennesker få hjerneslag og dermed også disse alvorlige følgetilstandene. Sagen konkluderer med at apati, angst og depresjon forekommer hos en stor andel av slagpasienter (i respektive 49 %, 23 % og 19 %), men kan identifiseres ved hjelp av spørreskjemaer.
Konsekvens av arbeidet: Dette arbeidet har bidratt til bevisstgjøring av invalidiserende psykiske reaksjoner hos slagpasienter. Arbeidet foreslår bruk av metoder for å påvise reaktive psykiske tilstander hos denne pasientgruppen og dermed bedre rehabiliteringen av slagpasienter.

Nils-Halvdan Morken 2008. Public health aspects of preterm birth. Disputas 05.06.2008
Denne studien tar for seg epidemiologiske endringer i andel for tidlig fødte i de skandinaviske landene. Studien viser at andelen for tidlig fødte økte fra 6,0 % til 6,4 % I perioden 1995-2001 I Norge. Tilsvarende økning skjedde også i Danmark, mens det i Sverige var en reduksjon fra 6,3 % i 1984 til 5,6 % i 2001. For tidlig fødte er disponert for bl.a. cerebral parese og alvorlige infeksjoner.
Konsekvens av arbeidet: Dette arbeidet har gitt innblikk i endringer over tid i forekomst av for tidlig fødte i de skandinaviske landene og endringer i risiko for disse barna – kunnskap som vil bidra til å styre utviklingen i ønsket retning.

Camilla Furu Skjelbred og Mona Sæbø 2008. Colorectal carcinogenesis: Genetic susceptibility and environmental impact. Disputas 08.10.2008
Denne studien (Kolorektal cancer, Arv og Miljø – KAM) er en del av NORCCAP-prosjektet. Ved hjelp av genetiske metoder ble det studert gener knyttet til omdanning av fremmedstoffer og DNA reparasjon. Dette for å kunne si noe om hvilke endringer (mutasjoner) i arvestoffet (DNA) som gir økt risiko for tarmkreft i samspill med miljøfaktorer. Studien viste at risikoen for å utvikle tarmkreft er sterkere assosiert med visse mutasjoner i gener involvert i omdanning av fremmedstoff og i gener involvert i DNA reparasjon.
Konsekvens av arbeidet: Dette arbeidet har bidratt til mer kunnskap om samspillet mellom arv og miljø i forhold til risiko for tarmkreft.

Michael Bretthauer 2004. Colorectal cancer screening by flexible sigmoidoscopy.
Dette arbeider beskriver gjennomføringen av en stor-skala versjon av TPS-I studien (Norwegian Colorectal Cancer Prevention study – NORCCAP hvor selve screeningen foregikk i Telemark og Oslo i 1999-2001). Innenfor rammen av dette prosjektet er det utført en rekke delstudier som hittil har gitt 49 originalpublikasjoner og 10 doktorgradsarbeider. Bretthauer selv gjennomførte flere randomiserte studier på bruk av luft/gass ved endoskopi av tarmen. Disse studiene var sterkt medvirkende til at bruk av kulldioksyd i stedet for luft ved koloskopi er anbefalt i EUs retningslinjer. Han viste også at det er stor variasjon i skopørenes evne til å oppdage polypper. Dette medvirket til opprettelse av Gastronet i 2003 – et nasjonalt kvalitetsregister med sekretariat ved STHF. (www.kreftregisteret.no/gastronet ).
Konsekvens av arbeidet: NORCCAP er en storskala versjon av TPS-I (20.000 i invitasjonsgruppen og 80.000 i kontrollgruppen). Av i alt 4 store randomiserte studier som har publisert resultater etter ca. 10 år, er dette den eneste hvor deltakerne trekkes direkte fra folkeregisteret og tilbys time – dvs den eneste som kan sies å være modell for et nasjonalt screeningprogram. Prosjektet med alle delprosjektene har forandret synet på valg av screeningmetoder, oppfølging av pasienter med polypper, koloskopiteknikk, kvalitetssikring og opplæring av skopører.

Espen Thiis-Evensen 2001. Endoscopic prevention of colorectal cancer.
Dette arbeidet er basert på resultater fra 13-års oppfølging i verdens første randomiserte studie på endoskopisk screening og forebygging av tarmkreft ved fjerning av polypper (Telemark Polyp Study no. I – TPS-I. Studien ble startet av Geir Hoff og medarbeidere ved STHF i 1983. Studien viste at screening ved hjelp av tarmkikkertundersøkelse av nederste del av tykktarmen (sigmoidoskopi) er gjennomførbart og at forekomsten av tarmkreft faktisk ble redusert i løpet av 13 års oppfølging. Thiis-Evensen gjennomførte tarmkikkertundersøkelse av hele tykktarmen (koloskopi) ved oppfølgingen av både screening- og kontrollgruppen i 1996 og fant at også koloskopi er gjennomførbart som screening. I tillegg fant han at koloskopiscreening ikke synes å ha noen uønskede, psykologiske virkninger på dem som blir screenet.
Konsekvens av arbeidet: TPS-I er verdens første randomiserte studie på sigmoidoskopiscreening. Den motbeviste konsensus på 1980-tallet om at denne type screening ikke ville kunne gjennomføres – bl.a. pga antakelse om at folk neppe ville møte. Oppmøtet ble 81 % - det høyeste noensinne oppnådd. Men – det var en liten studie – bare 400 inviterte og 400 i kontrollgruppen.

Ånund Hobbesland 2000. "A study of mortality and cancer incidence among workers in the Norwegian ferroalloy industry"
Arbeidet er en undersøkelse av dødelighet og krefthyppighet blant nærmere 15 000 menn som hadde vært ansatt i norsk ferrolegeringsindustri i perioden 1933-1991 i 8 ferrosilisiumsmelteverk og 4 mangansmelteverk. Tidligere undersøkelser hadde reist spørsmål om økt risiko for lungekreft, prostatakreft og testikkelkreft blant grupper av ansatte. Totalt ble det funnet 8 prosent flere døde og 4 prosent flere tilfeller av kreft enn ventet i et tilsvarende landsgjennomsnitt. Resultatene tyder på at arbeid ved smelteovnene i denne perioden økte risikoen for hjerneslag og blodtrykksbetinget hjertesvikt. Ovnsarbeid i ferrosilisiumverkene synes også å ha medført økt risiko for astma, emfysem og bronkitt, og dessuten for lungekreft og testikkelkreft. Ovnsarbeid i manganverkene var assosiert med økt forekomst av alle kreftformer samlet.
Konsekvens av arbeidet: Resultatene reiser flere hypoteser om arbeidsmiljørelaterte årsaker men tillater ikke sikre konklusjoner om årsaksforholdene da det manglet detaljerte opplysninger både om eksponering i arbeidsmiljøet og røykevaner. Undersøkelsen viser at det er behov for detaljert kartlegging av eksponering i denne industrien. En slik kartlegging vil kunne bidra til økt forståelse av resultatene.

Forskningsutvalget ved Sykehuset Telemark

Formål

Forskningsutvalget ved Sykehuset Telemark skal legge forholdene til rette for forskning og utvikling.

Utvalget består av forskere fra sykehuset, Høgskolen i Telemark og Telelab.
Forskningsutvalgets skal:

  • stimulere til økt forskningsaktivitet ved Sykehuset Telemark 
  • forbedre kvaliteten på forskning ved Sykehuset Telemark 
  • foreslå disponering av tilgjengelige forskningsmidler for direktøren
  • etablere kontakter og samarbeid med forskningsmiljøer utenfor Sykehuset Telemark 
  • bidra til formidling av forskningsresultatene internt ved Sykehuset Telemark  og eksternt


Medlemmer

Forskningsutvalget ledes av forskningssjef/førsteamanuensis Hege Kersten.
Ass. forskningssjef er Geir Hoff, professor dr. med., Seksjon for Forskning og innovasjon.
Sekretær er Anita Lilius, Seksjon for Forskning og innovasjon.

Øvrige medlemmer er:

  • Statistiker Martin Veel Svendsen, Avdeling for arbeidsmedisin
  • Fagdirektør dr. med. Halfrid Waage, Fag og forskningsavdelingen
  • Avdelingsleder Hans Ivar Hanevik, Avdeling for fertilitet
  • Førsteamanuensis UIO, Avdelingsleder dr. Kristian Heldal, Medisinsk klinikk
  • Førsteamanuensis, RN, MPH, PhD Elisabeth Holm Hansen, HSN
  • Forskningssjef SiV, Professor UiO Tomm Bernklev
  • Overlege PhD kandidat Johan Marcus Sandberg, Kirurgisk klinikk
  • Klinikkrådgiver PhD kandidat Randi Dovland Andersen, Barne- og ungdomsklinikken
  • Overlege PhD kandidat Torkjell Nøstdahl, Akutt- og beredskapsklinikken
  • LIS lege PhD kandidat Miriam Kristine Sandvik, Klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling 
  • Brukerrepresentant Idar Grotle, Sykehuset Telemark

Gastronet

Gastronet er et nettverk og program for kvalitetssikring av gastroenterologi i Norge.

Gastronet er et av 54 nasjonale medisinske kvalitetsregistre og det eneste som Sykehuset Telemark har konsesjon og databehandleransvar for. Det startet i det små i 2003 som en knoppskytning fra NORCCAP-prosjektet – et prosjekt for screening og forebygging av tarmkreft i Telemark og Oslo 1999-2001, forankret ved Kreftregisteret. Senere er det blitt landsomfattende med status som nasjonalt kvalitetsregister fra 2012. Registeret omfatter kvalitetssikring av koloskopier (det utføres ca. 80.000 per år i Norge) med særlig vekt på pasienttilbakemeldinger og ERCP (ca. 4000 per år). Registeret er også en viktig datakilde for forskning.

Hittil er det kommet ut 36 vitenskapelige publikasjoner med originalarbeider og 6 PhD-er fra Gastronet. Gastronet har bidratt til utvikling av endoskopiteknikk og teknologi og et bedret tilbud for pasientene. Se nettsidene www.kreftregisteret.no/gastronet.

Vertsinstitusjon:  Sykehuset Telemark i samarbeid med Kreftregisteret

Koordinator: Professor Geir Hoff, MD,PhD, Universitet i Oslo/Kreftregisteret/Sykehuset Telemark

Gastronet

Alderspsykiatrisk forskningsnettverk Telemark og Vestfold - TeVe

Alderspsykiatrisk forskningsnettverk er et samarbeid mellom alderspsykiatrisk spesialisthelsetjeneste ved Sykehuset Telemark (STHF) og Sykehuset i Vestfold (SiV).

Les mer om nettverket og forskningen

 
  

Pågående prosjekter