2019 COOP-studien: Samarbeid mellom geriater og fastlege for bedre legemiddelbruk og bedre livskvalitet hos eldre

Effect of clinical geriatric assessments and collaborative medication reviews by geriatrician and family physician for improving health-related quality of life in home-dwelling older patients receiving polypharmacy - A cluster randomized clinical trial

Romskaug R, Skovlund E, Straand J, Molden E, Kersten H, Pitkala KH, Lundqvist C, Wyller TB
JAMA Intern Med. 2019 Oct 16

Stadig flere eldre bruke mange medisiner. Medisiner kan være en velsignelse fordi de hjelper på plagsomme sykdommer. Men medisiner kan også være en forbannelse fordi eldre er utsatt for plagsomme eller dødelige bivirkninger. Helsevesenet har ikke gode rutiner for å finne frem til den beste balansen hos hver enkelt pasient. Geriatere er spesialister på medisiner hos eldre. Fastlegen representerer kontinuiteten. Vår hypotese var at geriatrisk vurdering etterfulgt av strukturert legemiddelgjennomgang av geriater og fastlege i fellesskap ville kunne bedre pasientenes helserelaterte livskvalitet og andre relevante aspekter ved pasientenes helse.

Dette har vi undersøkt i en klyngerandomisert, enkelt-blindet klinisk studie. Hovedeffektmålet er skåre på spørreskjemaet 15D, som er en skala for helserelatert livskvalitet. Instrumentet går fra 0 til 1, og høyere skåre indikerer bedre livskvalitet. En endring på 0,015 poeng anses å være klinisk betydningsfull, og en endring på 0,035 poeng anses å bety «mye bedre» eller «mye verre» livskvalitet.

174 pasienter ble randomisert. 87 fikk et opplegg med undersøkelse og gjennomgang av medisinene ved geriater etterfulgt av en drøfting mellom geriater og fastlege. De øvrige 87 fikk oppfølging av fastlegen sin etter vanlige rutiner. Ved undersøkelse etter 16 uker, (og etter justering for ulikheter ved start) var 15D-sumskåren 0,055 poeng bedre i intervensjonsgruppen enn i kontrollgruppen. 48% av pasientene i intervensjonsgruppen, mot 22% i kontrollgruppen, fikk en betydningsfull bedring av sin livskvalitet. Det var også betydningsfulle forskjeller i favør av intervensjonsgruppen på mål for kognitiv funksjon og fysisk funksjon (f.eks. gripestyrke).

I intervensjonsgruppen ble 224 legemidler avsluttet, mot 56 i kontrollgruppen. 84 i intervensjonsgruppen og 18 i kontrollgruppen fikk redusert dose. 109 nye medisiner ble startet i intervensjonsgruppen mot 50 i kontrollgruppen. Doseøkning skjedde med 38 legemidler i intervensjonsgruppen og 29 i kontrollgruppen. Intervensjonsgruppen var altså kjennetegnet av en mer aktiv og dynamisk håndtering av legemiddelbruken.

Studien viser at denne samhandlingsmodellen virket. -Når geriater og fastlege sammen vurderte legemiddelbehandlingen til eldre pasienter ga det de eldre pasientene et bedre liv.

Hege Kersten

Link PubMed

Doi: 10.1001/jamainternmed.2019.5096

Fant du det du lette etter?
Vi trenger din hjelp for å forbedre sidene våre. Tilbakemeldingen din vil bli lest og håndtert, men vi kan dessverre ikke besvare den. Husk å ikke sende personlig informasjon som for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.