Det er flere, dyre immundempende medisiner på markedet for såkalte autoimmune sykdommer (for eksempel leddgikt, psoriasis, Crohn’s sykdom og ulcerøs kolitt). 482 pasienter med disse fire nevnte sykdommene deltok i NOR-SWITCH studien hvor pasientene ble rekruttert fra 40 norske sykehus. Målet var å undersøke om et nytt, billigere, men eksperimentelt like biologisk aktivt («biotilsvarende») medikament (CT-P13) kunne erstatte det etablerte medikamentet Infliximab for disse sykdommene. Ved loddtrekning fikk pasientene enten CT-P13 eller Infliximab. Verken pasient eller lege/sykepleier fikk vite hvem som fikk hva før studien ble avsluttet etter 52 uker. Disse sykdommene er kroniske med perioder med forverring. Forverring ble opplevd av 26% i Infliximab-gruppen og 30% i CT-P13-gruppen. Denne forskjellen på 4% forskjell var innenfor den variasjonen som kunne godtas uten å si at det var en forskjell mellom gruppene.

Denne studien ble kritisert fordi den ikke kunne si noe om eventuelle forskjeller mellom behandlingsvalgene for hver enkelt av de fire sykdommene som pasientene hadde. I et forsøk på å styrke deler av studien ble studien forlenget med ytterligere 26 uker etter de første 52 ukene, men i denne forlengede perioden visste for det første pasientene hva de fikk, og de som sto på Infliximab fikk nå CT-P13. Denne forlengelsen viste ingen endringer i konklusjonen fra de første 52 studieukene.

Konklusjon: Sykdomsforløpet for pasienter som bruker Infliximab for autoimmun sykdom var uforandret etter endring til behandlingsvalg med det «biotilsvarende» medikamentet CT-P13. Studien kan ikke si noe om mulig forskjell i effekt for enkeltgrupper av pasienter med autoimmun sykdom, for eksempel for pasienter med Crohn’s sykdom. Det må flere studier til for det.

Geir Hoff

Link PubMed

Doi: 10.1111/joim.12880