​Det er ikke uvanlig at nye mødre setter spørsmålstegn ved sine morsfølelser etter fødsel. Denne studien undersøker mødres opplevelse av å ikke elske sitt barn gjennom et klinisk kasus med en mor som opplevde alvorlig og langvarig forstyrrelse av morsfølelsen.

Vi gjennomførte to dybdeintervjuer og analyserte dem med en deskriptiv fenomenologisk analyse. Vi fant at denne moren utviklet fødselsdepresjon som en konsekvens av strev med morsfølelsen, og ikke det motsatte som ofte er antatt. Vi beskriver og diskuterer viktige dimensjoner i hennes opplevelse i relasjon til barnet, som ambivalens, fremmedgjorthet, kjedsomhet, og frykt for at hennes vansker skal overføres til barnet. Bedring skjedde gjennom terapeutstøttet refleksjon rundt moderskapet, sosiokulturelle forventninger og eksistensielle betingelser.

Resultatene av denne studien er viktig fordi den kan bryte ned tabuer rundt det å streve med å elske sitt eget barn, den gir innsikt og ny informasjon om forstyrrelser i morsfølelsen som jordmødre, helsesykepleiere og terapeuter kan dra nytte av i møte med de kvinnene som strever.

Idun Røseth

DOI: http://dx.doi.org/10.1163/15691624-12341355