2020 Oppfølging av jordmødre etter kritiske hendelser under fødsel

Following-up midwives after adverse incidents: How front-line management practices help second victims

Christoffersen L, Teigen J, Rønningstad C;
Midwifery 2020 Jun;85:102669

​Hvert år står norske jordmødre overfor uventede og kritiske hendelser under, i utgangspunktet, normale fødsler der resultatet kan være at mor eller barn dør eller blir skadet. Under en slik fødsel må jordmoren ta en rekke beslutninger om det videre forløpet, og ikke sjelden skjer det et lederskifte fra jordmor- til legestyrt fødsel. I mange tilfeller opplever jordmødre emosjonelle reaksjoner i etterkant som skyld, skam, sjokk, sinne og frustrasjon, sorg og stress. Mange føler på et sterkt ansvar, og resultatet av en kritisk hendelse på egen vakt kan være lavere selvtillit som jordmor, frykt for å fortsette i profesjonen, angst og panikk i tilsvarende situasjoner, mer rødtenkende praksis, søvnproblemer og post traumatisk stress. Flere opplever at de har behov for tilgivelse både fra egen organisasjon og de berørte foreldrene. Etter en kritisk hendelse trenger jordmødre oppfølging fra nærmeste leder for å håndtere emosjonelle reaksjoner, og en gjennomgang av hendelsesforløpet for individuell læring og mestring av situasjoner i fremtiden.
I denne studien ser vi på hvordan frontlinjeledere på fødeavdelinger gir støtte til og følger opp jordmødre etter en kritisk hendelse. Vi har intervjuet 33 jordmødre ved 10 sykehus med mer enn 200 fødsler i året, og kartlagt 57 kritiske hendelser.
Våre funn viser at det kan skilles mellom fire ulike typer av oppfølging etter kritiske hendelser basert på oppfølgingens to dimensjoner – reaktiv og proaktiv lederadferd i oppfølging av hhv hendelsen og involvert personell:
1) Ad hoc tiltak (reaktiv lederadferd): Dette er fødeenheter som verken har systemer eller kultur for gjennomgang av hendelser eller for oppfølging av personell. Gjennomgang og oppfølging blir tilfeldig og ad hoc preget, gjerne initiert av «det andre offeret» eller kollegaer av henne.
2) Prosedyreavsjekk (proaktiv lederadferd for oppfølging av hendelse/reaktiv lederadferd for oppfølging av personell): Dette er fødeenheter som er opptatt av prosedyrer, og som etter kritiske hendelser har fokus på å finne ut hvorfor hendelsen inntraff og hvem som eventuelt kan lastes.
3) Kollegastøtte (reaktiv lederadferd for oppfølging av hendelse/proaktiv lederadferd for oppfølging av personell): Dette er sykehus der det ikke er kultur for å gå gjennom kritiske hendelser for å lære av hendelsene, men som har et apparat for å følge opp personell som opplever kritiske hendelser.
4) Full debrief (proaktiv lederadferd): Dette er fødeenheter som er opptatt av læring. Det finnes brief for hvordan kritiske hendelser skal håndteres, og det gjennomføres tverrfaglig, teambasert ferdighets- og simuleringstrening. Etter en kritisk hendelse er det kultur for defusing, det gjennomføres tverrfaglige, kliniske gjennomganger av hendelsene, og det er et apparat for å ivareta involvert personell.
Studien viser at proaktive ledere som planla hvordan de skulle håndtere kritiske hendelser, ga jordmødre nødvendig individuell støtte og læring. Proaktiv transformasjonsledelse og delegering av roller for individuell støtte bør fremmes når nærmeste leder følger opp jordmødre etter kritiske hendelser. Ledere kan begrense potensiell skade ved å forberede seg på kritiske hendelser og innføre prosedyrer for oppfølging.

Janne Teigen

Link PubMed

DOI: 10.1016/j.midw.2020.102669

Fant du det du lette etter?