Laboratoriehåndboka

 

​Akkreditering

Avdeling for laboratoriemedisin ble akkreditert i 2011 av Norsk akkreditering og tilfredsstiller definerte krav til kvalitet og kompetanse etter NS-EN-ISO 15189. Standarden er tilpasset medisinske laboratorier og omfatter hele prøveprosessen fra rekvirering, prøvetaking, prøvehåndtering, analysering og til svarrapportering.

Les mer om akkrediteringsomfanget

Akkrediterte analyser er merket med "A" i vår analyseoversikt.

Rekvirering, prøvetaking og prøvehåndtering

Preanalyse defineres som fasen fra det er bestemt at en prøve skal tas og til analysering av prøven starter. Variasjoner i denne fasen bestemmes bl.a. fra biologiske variabler, prøvetaking, prøvebehandling og prøveforsendelse. Flere undersøkelser viser at preanalytiske forhold i stor grad påvirker analyseresultatet.

RekvireringPrøvetaking, behandling og forsendelsePrøvetaking ved laboratoriets prøvetakingsenheter

Registre

Analyseoversikt - AnalyseoversiktBiologiske referanseintervallerBiologisk og analytisk variasjon

Svarrapportering

Inneliggende pasienter og intern poliklinikk

De fleste rutineanalyser besvares i løpet av noen timer etter at prøven er blitt tatt. Informasjon angående analyser som utføres sjeldnere kan en finne i analyseoversikten. Under ferieavvikling og ved helger og høytider kan svartiden forlenges noe.
Analyseresultatene blir overført elektronisk til pasientens datajournal (DIPS) så snart analysene er utført og godkjent.
For prøvetakingsrunder på inneliggende pasienter, se laboratoriets hjemmeside på intranett.
Skriftlig svar blir sendt ut til rekvirenter som ber om det.

Ekstern poliklinikk

Ved de fleste rutineanalyser vil svarene foreligge dagen etter at prøven er mottatt. Informasjon angående analyser som utføres sjeldnere kan en finne i analyseoversikten. Under ferieavvikling og ved helger og høytider kan svartiden forlenges noe.

Laboratoriet kan tilby tidsbesparende elektronisk svarrapportering.
Analyseresultatene sendes elektronisk til postkasse (norsk helsenett) samme dag de er ferdige selv om det ikke foreligger svar på alle analysene som er rekvirert. Elektronisk utsendelse skjer 3 ganger per døgn.
Skriftlig svar, delrapport og /eller sluttrapport, blir kun sendt ut til rekvirenter som ber om det.
Polikliniske prøver mottatt dagen før fri eller helgedager blir rapportert senest første arbeidsdag unntatt analyser som utføres sjeldnere.
Ved sterkt patologisk analyseresultat blir rekvirenten forsøkt varslet per telefon.

Rapportering av akkrediterte analyser

Det er anmerket på svarrapporten at ”Akkrediterte enheter og omfang er tilgjengelig på STHFs internettside og kan gis ut på forespørsel”. Akkrediterte analyse er ikke merket som akkreditert på svarrapporten.

Vurdering av prøvesvar

I det følgende avsnittet omtaler vi kort noen av de begreper som er sentrale i forbindelse med vurdering av prøveresultater, så som preanalytiske faktorer, biologisk variasjon, den sanne verdi, forskjell på to prøvesvar på samme pasient samt tolking av svar i relasjon til referanseintervall.

Les mer om vurdering av prøvesvar

Transfusjonsmedisin

Transfusjonsvirksomheten ved Avdeling for laboratoriemedisin omfatter tapping av blodgivere, produksjon av blodprodukter, immunhematologisk utredning og pretransfusjonsundersøkelser.

Les mer om transfusjonsmedisin

Svangerskapets innflytelse på laboratorieverdier

Det vil under graviditeten være fysiologiske endringer som igjen fører til at en del laboratorieverdier endres. Disse endringene må ikke oppfattes som patologiske endringer, og referanseintervallene for voksne ikke-gravide kvinner kan ikke benyttes. Nedenfor omtales de mest kjente endringene som opptrer i et normalt svangerskap. Spesielle biokjemiske tester relatert til selve svangerskapet blir ikke omtalt.

Les mer om svangerskapets innflytelse på laboratorieverdier

Allergi

Kryssreaksjoner

Mange pollenallergikere vil oppleve at de får ubehag når de spiser diverse matvarer. Dette skyldes såkalte kryssreaksjoner og oppstår fordi de allergifremkallende stoffene i pollen ligner på stoffer som er til stede i maten.
Selv om man kan kryssreagere på mange ulike stoffer, er de vanligste kryssreaksjonene de som henger sammen med pollenallergi – og da særlig bjørkepollenallergi. Som regel har de som opplever kryssreaksjon, først utviklet sin pollenallergi og dermed matvareallergien. Mens pollenplagene for de fleste bare er begrenset til noen få uker eller måneder, kan de som også plages på grunn av matvarer, ha plager hele året.
Nedenfor er oppført lister over næringsmidler som kan kryssreagere med pollen og gi allergikere symptomer. Listene kan brukes som en veiledning da det er sjelden at en får symptomer på alle næringsmidler som står oppført under hver hovedgruppe. Dessuten kan det oppstå reaksjoner på næringsmidler som ikke står på listene.

Bjørkepollen
Næringsmidler som kan gi allergiske reaksjoner ved bjørkepollenallergi. Bjørkepollenallergikere reagerer hyppigst på hasselnøtt og eple.

Frukt              Grønnsaker                                   Nøtter
Aprikos          Gulrot                                               Hasselnøtt
Plomme         Potetskall (når poteter skrelles)  Mandel
Fersken          Selleri (både rå og kokt)                Paranøtt
Kirsebær                                                                  Valnøtt
Moreller      
Kiwi
Nektarin
Pære
Eple

NB! Mennesker med allergi overfor or og hassel kan reagere på de samme næringsmidler som ved bjørkepollenallergi.

Gresspollen
Næringsmidler som kan gi allergiske reaksjoner ved gresspollenallergi:

  • Kornsorter (hvete, rug, bygg)
  • Linser
  • Bønner
  • Erter

Burotpollen
Næringsmidler som kan gi allergiske reaksjoner ved burotpollenallergi:

  • Selleri (både rå og kokt)
  • Urtekrydder (som for eksempel anis, basilikum, dill, estragon, fennikel, karri, koriander, kummin, løpstikke, malurt, merian, oregano, paprika, sort pepper og timian)
  • Persille

Kilde: http://matportalen.no

Medisinsk genetiske analyser

Vår seksjon er en av fem medisinsk genetiske avdelinger i Norge. Vi har godkjenning fra Helsedirektoratet til å utføre genetisk prediktive, presymptomatiske og bærerdiagnostiske undersøkelser. Medisinsk genetisk helsetilbud har hos oss vært drevet siden 1971.

Vårt tilbud omfatter klinisk genetisk virksomhet og laboratorievirksomhet (Kromosomanalyser og DNA-analyser).
Genetikkportalen: Norsk portal for medisinsk genetiske analyser gir en oversikt over de medisinsk genetiske analysene som utføres i Norge.

Klinisk genetisk virksomhet

Med klinisk genetisk virksomhet menes klinisk undersøkelse av pasienter og utredning av familier for å fastslå eller utelukke arvelig sykdom, eller for å avklare sammensatte sykdomsbilder hvor både arvelige og miljømessige faktorer bidrar.
Problemstillinger vi får henvist til oss kan være slik som

  • Barn med syndromer eller kromosomavvik
  • Par med fertilitetsproblemer eller gjentatte aborter
  • Translokasjonsbærere
  • Arvelige tilstander som sorterer under de enkelte medisinske spesialiteter, eksempelvis indremedisinske, kirurgiske, nevrologiske, ortopediske, pediatriske, psykiatriske og øre-nese-hals problemstillinger samt øyentilstander

Lovregulering av genetiske undersøkelser

Genetiske undersøkelser er underlagt Bioteknologiloven der man skiller mellom diagnostiske og presymptomatiske/prediktive/bærer undersøkelser.

Diagnostiske undersøkelser
Ved diagnostiske undersøkelser sender rekvirerende lege blodprøve med relevant klinisk informasjon om pasienten. Relevant klinisk informasjon er: symptomer, tegn eller funn forenlig med sykdommen det testes for, eller at en slik test har behandlingsmessig konsekvens for pasienten.

Presymptomatiske, prediktive eller bærerundersøkelser
Ved presymptomatiske, prediktive eller bærerundersøkelser skal det i henhold til Bioteknologiloven §5-1 litra b, 5-4 og 5-5 gis genetisk veiledning, og den som skal undersøkes må gi skriftlig samtykke til undersøkelsen. Klienten kan henvises Seksjon for medisinsk genetikk ved STHF for genetisk konsultasjon som ledd i den presymptomatiske/prediktive testprosedyre. Klientene har i denne sammenheng ikke symptomer eller tegn på sykdommen som det testes for. Forbud mot bruk av slike genetiske opplysninger er nevnt i Bioteknologiloven §5-8 .

Presymptomatiske, prediktive eller bærerundersøkelser utføres ikke på barn før barnet er fylt 16 år, jfr. Bioteknologiloven §5-8.

 
 

Fant du det du lette etter?
Vi trenger din hjelp for å forbedre sidene våre. Tilbakemeldingen din vil bli lest og håndtert, men vi kan dessverre ikke besvare den. Husk å ikke sende personlig informasjon som for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.