Fem overdoser med GHB

Den siste uka har Sykehuset Telemark mottatt fem pasienter som har tatt overdose med GHB. – Dette tallet er svært bekymringsfylt, og det er bare tilfeldig at ingen av disse personene har mistet livet, sier lege Einar Kallestad.

Advarer mot GHB etter fem overdoser

Felles for de fem pasientene er at de har sluttet å puste, og fire av dem har fått intensivbehandling.

– Det finnes ingen motgift, og det er kort vei til dødsfall, sier Kallestad. Han betegner bruken av GHB som svært farlig, ikke minst fordi det er vanskelig for brukeren å vite hvor konsentrert stoffet de inntar er.

Kallestad tror de mange innleggelsene skyldes at stoffet kan være sterkere enn vanlig, og han ber derfor folk være ekstra på vakt.

Politioverbetjent Jørn Melum deler bekymringene, og han tror også at styrken på GHB kan være annerledes enn tidligere. – Det kan være at stoffet er sterkere, men de mange overdosene kan også skyldes at stoffet er svakere. Da hender det at brukerne ikke merker noen effekt første gangen, og så tar de en ekstra dose, sier Melum.

GHB blir ofte kalt “Kork” og “Gro” i brukermiljøet, og det kan være grunn til å være på vakt hvis det blir snakket om dette.
 

Fakta om GHB:

  • GHB kan være svært farlig å innta, fordi det er liten forskjell mellom doser som gir rus og doser som fører til bevisstløshet og død.
    •Gammahydroksybutyrat (GHB) finnes naturlig i kroppen i små mengder, og er et signalstoff i hjernen. Betydningen av dette stoffet er noe usikker, men det spiller sannsynligvis en viktig rolle når det gjelder regulering av søvn.
  • GHB kan forekomme som en fargeløs, luktfri væske med salt smak, men finnes også som pulver. GHB doseres vanligvis i bruskorker og drikkes, men kan også settes intravenøst (med sprøyte).
  • Dødsfall er rapportert ved bruk av GHB, og skyldes ofte pustestans. Risikoen for bevisstløshet og død øker betydelig ved samtidig bruk av andre dempende stoffer. Ved gjentatt bruk av GHB må dosen gjerne økes for å oppnå samme ruseffekt. Dette skyldes at det utvikles toleranse for noen av GHBs virkninger.
  • GHB tas raskt opp i kroppen og skilles ut i løpet av få timer.
  • GHB er lett å fremstille og ble første gang fremstilt i 1960.
  • Stoffet har tidligere vært benyttet som narkosemiddel, men ble på grunn av mangel på smertestillende virkning og uforutsigbare effekter erstattet av mer egnede medikamenter.

(Kilde: Folkehelseinstituttet)