HELSENORGE

Kan vi forebygge helseulikhet i behandling av MS-pasienter?

Evner norske sykehus å yte lik helsehjelp til alle som rammes av MS, uavhengig av deres bakgrunn og egne ressurser? Dette ønsket doktorgradsstipendiat og nevrolog ved Sykehuset Telemark, Heidi Øyen Flemmen, å få svar på.

FOTO: Per Åge Eriksen. Doktorgradsstipendiat og nevrolog, Heidi Øyen Flemmen i pasientsamtale

​Flemmen tilhører en forskningsgruppe ved Institutt for klinisk medisin som driver mange ulike MS-studier. Gruppen ledes av professor Elisabeth Gulowsen Celius. 

Målsetningen med studien er å kunne tilby likeverdig og god behandling for alle personer med MS. Så hvordan påvirkes behandlingsvalg og sykdomsforløp av sosioøkonomiske forhold i Norge i dag?

​Datainnsamling

Det har vært en stor utvikling i behandlingsmuligheter som bedrer prognosen for personer med MS, men mange av behandlingene er kostbare. Forskere fra Sykehuset Telemark, Vestre Viken og Oslo universitetssykehus (OUS) etablerte et komplett register over alle personer med MS i Telemark og Buskerud og de fleste fra Oslo, de siste ti årene. Registeret fikk navnet BOT-MS. Registeret inneholder data om sykdomsdebut, diagnostikk og detaljerte forløpsdata (funksjonsskår, MR-resultat, sykdomsattakker og behandling). Flemmen utviklet og validerte et spørreskjema som ble brukt for å kartlegge sosioøkonomiske faktorer, kulturell- og økonomisk kapital og livsstilsfaktorer hos nesten 1600 personer med MS. Dataene ble inkludert i BOT-MS-registeret og koblet mot validerte data fra Statistisk Sentralbyrå. 

Prosjektgruppen har sammen innhentet store mengder data som har gitt oss et verdifullt register og muligheter til å frembringe mer kunnskap om personer med MS etter at de nye behandlingsalternativene ble gjort tilgjengelig, sier Flemmen. 
─ Vi ville undersøke prognose og sykdomsforløp hos det vi har kalt den moderne MS person, sier nevrologen. Selv har hun engasjert seg spesielt i å finne ut av om sosioøkonomiske forhold påvirker sykdomforløp og behandlingsvalg.   

Kvinner og mødre 

Heidi med pasient  - i korridoren

FOTO: Per Åge Eriksen. Heidi viser pasient veien inn

Flemmen fant at Telemark har en av de høyeste forekomstene av MS (260 per 100 000 i 2019) i landet og at utbredelsen er klart høyere blant kvinner bosatt i de rurale distriktene sammenliknet med kvinner bosatt i mer bynære strøk.  Videre fant hun at hos de som rammes av MS, har mødrenes utdanningsnivå ved personens 16-års alder like stor betydning for sykdommens progresjon som bruk av forebyggende medikamenter, målt ved systematiske skalaer (for eksempel tid til behov for ganghjelpemidler). 
─ ​Dette var oppsiktsvekkende funn, sier Flemmen, særlig fordi vi ikke fant noen sammenheng mellom fedrenes utdanningsnivå og sykdomsprogresjon.  

Men, Flemmen tror at mye av forklaringen ligger i at de så at personer med MS med foreldre med høyere utdannelse fikk MS-diagnosen i yngre alder, raskere etter symptomdebut og med mindre sykdomsaffeksjon på diagnosetidspunkt. En del av forklaringsgrunnlaget kan også være økt forståelse for riktig helseatferd, som læres av foreldre i oppveksten, sier hun videre.  Både raskere diagnose og riktig helseatferd kan være mer gunstig for sykdomsprogresjon og behandlingsrespons. 

Helseulikhet 

Betydningen av sosioøkonomisk status for diagnostikk og behandling av MS er i liten grad undersøkt i Norge tidligere, men det foreligger noe data internasjonalt. Den overveiende trenden er at det er dårligere prognose og lavere tilgang til medikamentell forebyggende behandling for personer med MS fra lavere sosioøkonomisk status. Tilsvarende, fant Flemmen at blant personer diagnostisert med MS før 2011 var det høyere sannsynlighet for å bli behandlet med høyeffektiv sykdomsmodifiserende medikamenter som første valg for de som var gift og som hadde høyere utdanning. Men, det viktigste funnet var at tilgang til behandling og behandlingsvalg ikke lenger ser ut til å ha noen sammenheng med sosioøkonomiske faktorer når de senere årene analyseres alene. Forskjellene i behandlingsvalg i de siste årene, er relatert til sykdommens alvorlighetsgrad.  Flemmen synes det var svært gledelig å se at utviklingen har gått i retning av at alle personer med MS i dette utvalget i dag tilbys likeverdig behandling, uavhengig av sosioøkonomiske forhold. 

Om prosjektet, fagfeltet og forskningsgruppen

1. Om prosjektet

Prosjektet «The influence of socioeconomic factors on disease susceptibility and progression in Multiple Sclerosis» startet opp ved Sykehuset Telemark (STHF) i 2016, finansiert av STHF. Formål: få innsikt i om sosioøkonomiske faktorer har betydning for forekomst, behandling og sykdomsprogresjon av sklerose (MS).

2. Om fagfeltet 

Betydningen av sosioøkonomisk status for diagnostikk og behandling av MS er i liten grad undersøkt i Norge tidligere, noe data foreligger internasjonalt. Trenden er at personer med MS fra lavere sosioøkonomisk status har dårligere prognose og lavere tilgang til medikamentell forebyggende behandling. 

3. Om forskningsgruppen

Prosjektet inngår i et samarbeid mellom Vestre Viken (VVHF), Oslo universitetssykehus (OUS) og Sykehuset Telemark (STHF). BOT-MS er et akronym for Buskerud, Oslo, Telemark, og er en undergruppe av MS-forskningsgruppen ved OUS. Prosjektleder er Elisabeth Gulowsen Celius ved OUS.

BOT-forskningsgruppe

FOTO: Per Åge Eriksen. BOT forskningsgruppe, en del av OUS MS forskningsgruppe, fra venstre; Stine Marit Moen, Pål Berg-Hansen, Cecilia Smith-Simonsen, prosjektleder Elisabeth G Celius, Heidi Øyen Flemmen og Line Broch.

Referanser 

- Flemmen HO, Simonsen CS, Berg-Hansen P, Moen SM, Kersten H, Heldal K, et al. Prevalence of multiple sclerosis in rural and urban districts in Telemark county, Norway. Mult Scler Relat Disord. 2020;45:102352

- Flemmen HO, Simonsen CS, Broch L, Brunborg C, Berg-Hansen P, Moen SM, et al. Maternal education has significant influence on progression in multiple sclerosis. Mult Scler Relat Disord. 2021;53:103052.​