Vil bedre behandlingen til familier som sliter

Sykehuset Telemark har nylig startet et større forskningsprosjekt med fokus på barn og unge som har betydelige vansker med samspill og tilknytning. Som en del av prosjektet tas nå en metode i bruk for å hjelpe familier hvor barn har hatt en krevende oppvekst.

 – Jeg håper at dette kan føre til at flere barn og familier får bedre hjelp, sier Idun Røseth. Røseth er psykologspesialist og forskningskoordinator ved ABUP (Avdeling for barn og unges psykiske helse). I tillegg har hun en stilling som førsteamanuensis II ved Universitetet i Sørøst-Norge. 


Forskerne skal evaluere innføringen og effekten av Dyadic Developmental Psychotherapy (DDP) ved flere sentre i Grenland. Metoden er mye brukt i USA, Storbritannia og Australia, spesielt i behandling av foster- og adoptivbarn med relasjonelle utfordringer. DDP kan hjelpe barn og ungdom fra 2 til 21 år, og deres familier.

Metoden er blant annet basert på oppdatert kunnskap innen forskning på tilknytning, mellommenneskelige relasjoner, traumer og hjernens fungering. 
Prosjektet vil også gi dybdekunnskap om fosterforeldres relasjon til fosterbarnet og deres erfaringer i omsorgsrollen. Mange fosterforeldre kan kjenne på lite mestring i rollen, og de risikerer å bli utbrente. Resultatet kan bli at de må si fra seg ansvaret som fosterforeldre.
– Dette prosjektet vil gi viktig kunnskap om hvordan vi kan få bedre hjelpetiltak for å støtte og stabilisere fosterhjem sier Idun Røseth.
Forskningsprosjektet har fått bevilget 400 000 kroner til arbeidet med å ta i bruk DDP, og også finansiering fra Helse Sør-Øst og Sykehuset Telemark til to doktorgradsstipendiater. Idun Røseth skal lede forskningsprosjektet der Anette Stamland Solvi og Katarina Nymoen skal ta hver sin doktorgrad.
Psykologspesialist Solvi skal forske på fosterforeldres erfaringer i omsorgsrollen (fra 2020). Psykolog Nymoen skal forske på innføringen og effekten av DDP (fra 2021).

Samspills- og tilknytningsvansker kan ha stor innvirkning på barnets utvikling og forfølge det resten av livet. Derfor er det viktig å ha målrettede samspills- og tilknytningsbaserte behandlingsformer, også for eldre barn og ungdommer. 

–  Jeg håper at dette vil føre til et bedre behandlingstilbud til foster- og adoptivbarn, så vel som for andre barn og deres familier som strever med samspill og tilknytning. 
Hvis den nye behandlingsmetoden gir gode resultater, tror Røseth at metoden kan bli tatt i bruk innenfor psykisk helsevern for barn og unge, og i barnevernet, også andre steder i Norge.

Forskningssjef Hege Kersten synes det er viktig at vi får mer forskning og kunnskap innenfor et av sykehusets medisinske satsningsområder. Hun berømmer Barne- og ungdomsklinikken for initiativet til prosjektet, og håper det vil forbedre behandlingstilbudet til mange barn og unge, og deres familier.