Sammen om barn med store reguleringsvansker (SAM-REG)

Som i resten av landet er det økende andel barn og unge som strever med adferd og reguleringsutfordringer. Disse barna bruker mange av ressursene i kommunene, og det har lenge vært et stort press inn mot BUP for utredning og hjelp i disse type saker.

Barn i førskolealder får sjeldent medisiner mot ADHD. Grunnen til dette er at diagnosen kan være mer usikker enn hos eldre barn og det er mindre forskning på bruk av medisiner for barn i førskolealder. Denne type vansker forutsetter at den voksne nærmest barna møter adferden på en anna måte enn kjeft og kontroll, det øker sannsynligheten for eskalering.

For å klare å stå støtt i møte med barn med store reguleringsvansker er den voksne avhengig av å ha et fellesskap rundt seg selv, som kan bidra med støtte, tilrettelegge og strukturere for hverdagen med disse barna. Det krever en felles tilnærming i forståelse og tiltak, internt på enhet, mellom kommunale/statlige tjenester, og som grunnlag for samarbeid med hjemmet. Å stå alene over tid i situasjoner der den voksne opplever seg maktesløs i møte med barn som strever, øker risiko for sykemelding, og dernest redusert stabilitet rundt det sårbare barnet.

Prosjektet dreier seg om å samle «laget rundt barna», et samhandlingsprosjekt som skal gi felles forståelse, mål og retning for ansatte som arbeider med barn og unge med store reguleringsvansker, innen helse og oppvekst i V-T.

Vi ønsker å hente inn kunnskap fra nyere forskning innen nevrobiologisk utviklingspsykologi, som grunnlag for å jobbe med reguleringsstøtte gjennom bruk av fysisk aktivitet, sansemotorisk stimulering og lek. Konkret ønsker vi å hente inn fagkompetanse fra SNU Senter for Nevrobiologisk Utviklingspsykologi (SNU-senteret) i Norge, samt Docenten i Danmark. SNU-senteret har en særskilt dybdekompetanse om relasjonell nevrobiologisk utviklingspsykologi og praktisk anvendelse av denne forskningen og kunnskapen på barn og unges normalarenaer. Fra Danmark er det nevroaffektiv utviklingspsykologi (heretter forkortet NAUP), utviklet av Susan Hart, og særlig en gruppebasert modell, vi ønsker å hente inn.

Vi ønsker også at enkelte utdannes i The Neurosequential Model TM (NM TM). NM TM og NAUP er nært beslekta mtp hvilken kunnskapsplattform de hviler på, samt hvordan tiltak utformes i praksis. De praksismodeller som er utvikla i tråd med teorigrunnlaget her, gir tilfang av metoder som strekker seg fra spesialisttjenestenivå og helt fram til de som jobber direkte med barna. Tilnærminga er transdiagnostisk, vektlegger tilrettelegging for vekst i et fellesskap med andre, innafor det ordinære.

Vi ser for oss at alle tjenester som inngår i “laget rundt barnet” får innføring i grunnleggende nevrobiologisk utviklingspsykologi, i form av felles fagdager. Skolene vil få tilgang til webinarer og veiledning av SNU-senteret i samarbeid med lokal ressursgruppe. SNU-senteret gis også ansvar for lederstøtte. I tillegg vil 10 ansatte sendes på den 1-årige utdanninga til The Neurosequential Network i USA, ledet av Dr Bruce Perry, dette vil gi en dybdekompetanse slik at de kan utgjøre en ressursgruppe for kommunene på sikt, slik at man ikke vil være avhengig av ekstern kompetanse. Dette gjelder ansatte fra BUP, kommunepsykolog, barnevern, skoleledelse og helse er særlig aktuelle her. For de som jobber tett på barn opptil 12 år, er det lagt opp til at 36 ansatte får sertifisering i NUSSA (Nevroaffektiv Utviklingspsykologisk Strukturert Aktivitet); et utviklings- og lekbasert barnegruppeprogram for 3-12 årige barn, i regi Docenten. Her er det aktuelt med noen deltagere fra hhv BUP, PPT, helsestasjon, psykisk helse, i tillegg til at plasser fordeles utover ansatte som vil få en rolle som fagressurs lokalt ute på enhet i barnehage og småtrinn. Opplæring i, og manualen som følger med, gir godt grunnlag for selvstendig igangsetting av gruppebasert

Gevinster

Brukernivå: 

Tidlig og rett hjelp, gitt i kjente rammer der barnet oppholder seg, gir økt mulighet for forebygging. Hvis vanskene vedvarer og utløser behov for henvisning til BUP, vil BUP kunne gjøre utredning og finne tiltak som lar seg omsette til “skreddersøm” ute på barnets arena, under veiledning fra BUP eller andre i ressursgruppa. Når samhandling om barn med store reguleringsvansker bygger på “samme lest” hva gjelder forståelse og tiltak, og tiltaka lar seg omsette til transdiagnostisk reguleringsstøtte gjennom fysisk aktivitet, sansemotorisk stimulering og lek, vil man kunne tilby effektiv og rett helsehjelp der barnet oppholder seg. Når det gjelder effekt av behandling er “rett dosering” sentralt. Korte men hyppige økter i løpet av ei uke gir oftest langt større effekt i behandling av barn enn en individualsamtale 2-4 x mnd. Når rett hjelp kan flettes inn i hverdagen, i form av støtte direkte i barnehage og skole, vil man og i langt større grad forebygge utenforskap. Intervensjonene som ligger tilgjengelig i denne tenkninga er retta mot både gruppe og individ, alt etter behov. Mange av de barna som strever med store reguleringsvansker vil i tillegg ofte ha vedtak om rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehage, eller rett til individuell tilrettelegging, etter sakkyndig vurdering i ppt. På denne måten vil man kunne iverksette rett hjelp, levert av ansatte som allerede kjenner barnet godt, helt i tråd med prosjektet “Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderande praksis”.

Kommunenivå:

Kommunene vil få et større fagfelleskap rundt tjenesten sine, noe som kan gjøre det mer attraktivt å jobbe i helse og oppvekst med aldersgruppa 0-16. Oppfølging av barn med store reguleringsvansker blir mer koordinert mellom tjenester. Kommuner som har implementert den nevrosekvensielle modellen TM kan rapportere om redusert sykefravær, med betydelig innsparing på vikarbudsjett. Den enkelte nærmest barnet opplever seg mer ivaretatt, som igjen øker sannsynligheten for forutsigbarhet og stabilitet under oppfølging.

Sykehusnivå:

BUP erfarer at det er stor interesse fra nabokommuner til Vest-Telemark for denne type tilnærming, prosjektet oppfattes å ha spredningspotensiale både i kommuner som sokner til BUP Notodden, men og som modell for (distrikts)kommuner på nasjonalt plan. Gitt felles forståelse i tjenestekjeden fra spesialistnivå til de nærmest barnet, vil BUP i langt større grad enn i dag oppfylle intensjonen som ligger i “det utadvendte sykehuset”. Vi ser for oss å kunne tilby mer oppfølging i enkeltsaker, når det kan legges til rette for tiltak utført på barnets daglige arena, under veiledning fra BUP.

Samhandlingsnivå:

Gitt at BUP Notodden på sikt får til et løft som sikrer at samtlige kommuner i inntaksområdet har opplæring i samme modell, ser BUP Notodden for seg at det vil ytterligere frigjøre ressurser internt på BUP. Med de geografiske avstander som preger opptaksområdet til BUP Notodden vil felles holdning og tiltakskjede rundt barn med store reguleringsvansker frigjøre mye kapasitet fra 1-1 behandling ved sykehuset, til veiledning i sak ute i kommunene.

Prosjektet er finansiert med tilskudd til å understøtte kompetansehevende tiltak. 

Deltakere jobber systematisk med forbedringsarbeid med bakgrunn i tilegnet kompetanse.