Blod er et levende materiale som ikke kan fremstilles kunstig. Blodet brukes til mange typer pasienter for eksempel ved kreftbehandling, operasjoner, ulykker, svangerskap og fødsel. Mange pasienter er derfor helt avhengige av at noen gir blod til sykehuset.
De fleste friske mennesker mellom 18 og 60 år kan melde seg som blodgivere.
Du kan melde deg som blodgiver på GiBlod.no. Her velger du det giverstedet ved Sykehuset Telemark (Skien, Porsgrunn, Kragerø, Notodden, Rjukan), der du ønsker å gi blod. Deretter tar vi kontakt med deg.
Du kan også ta direkte kontakt med blodbankene og tappestasjonene, se informasjon om våre blodbanker og tappestasjoner lenger ned på siden.
Når du kommer til blodbanken blir du bedt om å fylle ut "Skjema for blodgivere". Deretter har vi en samtale med deg og informerer deg om hva det vil si å være blodgiver.
Vi tar blodprøver av deg og kontrollerer blodtrykk og puls.
Første gang du kommer tar vi følgende blodprøver av deg: HIV, hepatitt B, hepatitt C, syfilis, hemoglobinverdi ("blodprosent"), ferritin (jernlager) og blodtyping.
Vi setter gjerne opp time til første blodgiving når du registrerer deg, vanligvis to måneder fram i tid. Alternativt tar vi kontakt med deg pr. telefon for å avtale tid for blodgivning.
Blodoverføring må ikke skade blodgiver eller mottaker. Derfor vurderer blodbanken hver blodgiver nøye før de eventuelt får gi blod. Hver gang du skal gi blod fyller du ut et spørreskjema for blodgivere. Skjemaet hjelper til med utvelgelsen av blodgivere.
Etter utfyllingen av skjemaet blir du intervjuet av en bioingeniør. Første gang vil vi informere deg om hva det vil si å være blodgiver. Ved registrering, eller før første blodgivning, skal du vise legitimasjon. Vi vil også ta blodprøver av deg, og eventuelt kontrollere blodtrykk og puls.
Ved hver blodgiving utføres det smittetester for virus som kan innebære en risiko for smitteoverføring av langvarige infeksjoner med livstruende komplikasjoner til pasienten.
Du bør spise før du skal gi blod, i tillegg til å drikke litt mer enn vanlig både før og like etter tapping.
Etter samtalen med bioingeniøren tar du plass i en stol på rommet for blodgiving. Bioingeniøren desinfiserer stikkstedet nøye og sjekker identiteten din for å forsikre seg om at blodposene er merket med riktige etiketter.
Du får et stikk i armen og gir 450ml blod, som tilsvarer 10-12 prosent av blodet du har i kroppen. Samtidig tas det blodprøver for testing. Du får et plaster på stikkstedet, og skal klemme godt på dette de første minuttene etter blodgivingen. Plasteret kan du fjerne etter noen timer.
Etter at du har gitt blod vil blodvolumet bygge seg opp igjen i løpet av noen timer. For å unngå uheldige reaksjoner som følge av væsketapet, bør du hvile i 10 til 15 minutter etter at du har gitt blod, i tillegg til å drikke rikelig.
Unngå å anstrenge deg hardt fysisk de første 24 timene etter at du har gitt blod. Unngå også å stå oppreist lenge den dagen du har gitt blod.
Etter blodgivingen bør det gå minst tolv timer før du vender tilbake til farlig arbeid eller hobby. Dette gjelder for eksempel flygere, buss- og togførere, kranførere, fjellklatrere, folk som ferdes på stiger og stillaser og dykkere.
Kontakt blodbanken hvis du blir syk de nærmeste dagene etter at du har gitt blod.
Unngå å komme forgjeves. Her finner du en oversikt over de vanligste hendelsene som gjør at du må vente med å gi blod. Ta gjerne kontakt med oss hvis det er noe du lurer på.
Årsaken til akupunkturbehandling er viktig. Dersom årsaken er av en slik art at den i seg selv ikke har betydning for blodgivingen, gjelder følgende regel: akupunktur utført av autorisert helsepersonell i Norge og med sterilt engangsutstyr godkjennes. Akupunktører, homeopater, naprapater og osteopater er ikke omfattet av den norske autorisasjonsordningen, og behandling hos disse gir seks måneders karantene etter gjennomført behandling.
Flåttbitt gir karantene i fire uker om det er ukomplisert. Får du utslett rundt bittet som krever behandling eller påvist borreliose, må du vente seks måneder etter behandling før du igjen kan gi blod.
Minimum seks måneders karantene etter at siste hull er satt med mindre det er brukt sterilt engangsutstyr.
Gravide skal ikke gi blod. Etter fødsel skal kvinnen vente minst 12 måneder med å gi blod.
Bruker du antibiotika, kan du ikke gi blod. Du må vente 14 dager etter avsluttet behandling.
Infeksjoner eller eksponering for infeksjon kan gi tidsbegrenset eller permanent utelukkelse som blodgiver.
Dersom du har vært forkjølet, må du vente syv dager etter at du er frisk og symptomfri før du kan gi blod.
Dersom du har feber må du vente 14 dager etter at du er frisk og symptomfri før du kan gi blod.
Dersom du har munnsår, skal du ikke gi blod. Du må vente 14 dager etter at såret har grodd.
Dersom du har sår/gnagsår må du vente til du har hel hud/skorpe før du kan gi blod.
Dersom du hatt omgangssyke eller diaré, må du vente 14 dager etter at du er symptomfri før du kan gi blod.
Personer som har eller har hatt malaria utelukkes permanent. Personer som har oppholdt seg i malariaendemisk område kortere enn seks måneder får tolv måneders karantene. Eventuell malariatesting kan endre karantenetiden. Ta kontakt med blodbanken.
Medisinbruk kan utelukke deg fra å gi blod, permanent eller for en periode, avhengig av årsak og type medisin. Ta kontakt med blodbanken.
Personer som har hatt sporadisk/engangsbruk av narkotiske midler som ikke injiseres får ett års karantene.
Dersom blodgiver eller hans/hennes seksualpartner har oppholdt seg i land med høy forekomst av sykdommer som kan smitte med blod gjelder variable karantenebestemmelser.
Se Veileder for transfusjonstjenesten i Norge, eller kontakt blodbanken.
Spesielle epidemiologiske situasjoner kan noen ganger gi karantene av varierende grad, for eksempel ved forekomst av vestnilvirus eller Zikavirus. Dette kunngjøres av helsemyndighetene. Ta kontakt med blodbanken.
Dersom du har oppholdt deg i et område med utbrudd eller økende forekomst av zikafeber kan du ikke gi blod før det har gått minst 28 dager etter at du har forlatt området.
Dersom seksualpartneren din har vært i et zikaområde, må du vente minst fire måneder hvis du har mannlig seksualpartner og minst tre måneder hvis du har kvinnelig seksualpartner etter at partneren din forlot området, før du kan gi blod igjen.
Har du tatt piercing eller tatovering må du vente i seks måneder før du kan gi blod. Dersom det er satt hull i slimhinner som nese, tunge, leppe, kinn eller kjønnsorgan kan du som hovedregel ikke gi blod før en måned etter at nålen er tatt ut.
Ved bytte av seksualpartner, eller ved tilfeldig seksuell kontakt, må du vente i seks måneder før du kan gi blod.
Vent i 24 timer før du gir blod. Ved rotfylling må du vente i en uke etter gjennomført behandling.
Hver gang du skal gi blod må du svare på en del spørsmål ved å fylle ut et skjema for blodgivere. Vi bruker opplysningene i skjemaet som en hjelp til å avklare hvem som kan være blodgivere. Alle må besvare dette skjemaet, både nye og etablerte blodgivere.
Se skjemaet på Helsedirektoratets nettside
På følgende nettsider finner du mer informasjon om blodgiving:
Ved registrering på parkeringsautomat inne på blodbanken er det gratis å parkere ved alle våre blodbanker/tappestasjoner. I Kragerø benyttes parkeringskort.
I avsnittet under "Kontaktinformasjon for våre blodbanker" finner du lenker til informasjonssider om den enkelte blodbank/tappestasjon. På disse sidene finner du nærmere informasjon om parkering på det aktuelle stedet samt annen praktisk informasjon.
Du kan gi blod fem steder i Telemark.
Kontaktinformasjon, adresser, åpningstider samt andre praktiske opplysninger om våre blodbanker og tappestasjoner finner du ved å følge lenkene under:
Blodbank Skien, telefon 35003713
Tappestasjon Porsgrunn, telefon 35003713 (Skien)
Tappestasjon Kragerø, telefon 35003713 (Skien)
Blodbank Notodden, telefon 35021180
Tappestasjon Rjukan, telefon 35021180 (Notodden)