595 resultater
- AbortI Norge har kvinner lovfestet rett til selvbestemt abort innen utgangen av 12. svangerskapsuke. Senere i svangerskapet må søknaden behandles av abortnemnda ved sykehuset.En abortnemnd består av 2 leger. En av dem er ansatt som overlege ved avdelingen som utfører aborten, den andre er oppnevnt av fylkesmannen.. Nemnda skal bestå av en kvinne og en mann. For vedtak om innvilgelse kreves enstemmighet.
- Abort - kirurgiskI Norge har kvinner lovfestet rett til selvbestemt abort innen utgangen av 12. svangerskapsuke. Senere i svangerskapet må søknaden behandles av abortnemnda ved sykehuset. Undersøkelse og forberedelse skjer på Gynekologisk poliklinikk i Porsgrunn.Selve aborten foregår ved Dagkirurgi Porsgrunn.
- Abort - utskraping etter spontan abort
- Abort, medikamentell hjemmeabortI Norge har kvinner lovfestet rett til selvbestemt abort innen utgangen av 12. svangerskapsuke. Senere i svangerskapet må søknaden behandles av abortnemnda ved sykehuset.
- Abort, medikamentell på sykehusI Norge har kvinner lovfestet rett til selvbestemt abort innen utgangen av 12. svangerskapsuke. Senere i svangerskapet må søknaden behandles av abortnemnda ved sykehuset.
- Adalimumab-behandling ved tarmsykdomDersom du har en betennelsessykdom i tarmen som trenger behandling, kan det være du skal behandles med adalimumab. Adalimumab er virkestoffet i medisiner som Hyrimoz, Humira, Imraldi.
- ADHD hos barn og ungeVed mistanke om ADHD hos deg som er barn/ungdom, kan de foresatte kontakte barnehagen, skolen, helsesykepleier eller fastlegen. Eller disse tar kontakt med de foresatte ved mistanke om ADHD. De vurderer i fellesskap om det er grunn til å gå videre til kommunale tjenester, som for eksempel PPT eller fastlegen, som igjen vurderer behovet for å henvise til spesialisthelsetjenesten.
- ADHD hos voksneADHD står for attention-deficit/hyperactivity disorder og kjennetegnes ved uttalt oppmerksomhetssvikt, uro, rastløshet og impulsivitet. ADHD-diagnosen kan også stilles når symptombildet hovedsakelig er kjennetegnet ved oppmerksomhetssvikt (ADD).
- Akutt leukemiLeukemi (blodkreft) er kreft som oppstår i celler i blodet eller i bloddannende celler i beinmargen. Mellom 200 og 250 personer får påvist akutt leukemi årlig i Norge. Selv om akutt leukemi er en av de vanligste kreftformene blant barn, er de fleste som får akutt leukemi eldre.
- Akutt sarkoidose (Löfgrens syndrom)Löfgrens syndrom er en form for Sarkoidose, en systemsykdom av ukjent årsak. Du får ofte utslett og leddplager når du rammes av av Löfgrens syndrom.
- Alderspsykiatri - nasjonalt pasientforløpAlderspsykiatri er spesialisthelsetjeneste for personer som får en psykisk sykdom etter fylte 65 år. Det kan være angst, depresjon, psykose, demens eller andre psykiatriske sykdommer. Utredning og behandling kan forgå både poliklinisk, ambulant og ved innleggelse i sengepost.
- Alkoholproblemer, rus og avhengighetsbehandlingNår alkoholbruken har kommet ut av kontroll og du har utviklet en avhengighet, vil det være et viktig mål for behandlingen at du får kontroll over impulsene for å bruke alkohol - uansett årsak. Mange vil ha nytte av poliklinisk behandling, mens andre trenger døgninnleggelse.
- Allergi hos barn og ungeDet finnes mange typer allergi som innebærer at kroppens immunforsvar reagerer på naturlige og i utgangspunktet ufarlige stoffer. Når du kommer til vår avdeling vil du først få en grundig utredning omkring hvilken slags allergiske plager du har. Etter at dette er kartlagt kan vi starte behandlingen for å redusere, eller dersom mulig, fjerne plagene.
- Allergisk spiserørsbetennelse (Eosinofil øsofagitt)Eosinofil øsofagitt (EoE) er en kronisk betennelsestilstand i spiserøret (øsofagus). Tilstanden kjennetegnes av opphopning av såkalte eosinofile betennelsesceller lokalt i spiserørets slimhinne.
- Allergitest (prikktest)Prikktest er en allergitest som vi bruker for å avklare om du er allergisk for ulike stoffer. Testen viser om det blir en reaksjon i huden når det blir lagt på forskjellige dråper som inneholder stoffer som folk ofte reagerer på, for eksempel bjørk og gress.
- Allergiutredning hos lungespesialist, voksneAllergi er hyppig forekommende i befolkningen og viser seg å øke i forekomst. Man kan ha allergirelaterte symptomer fra øvre og nedre luftveier, mage og tarm eller fra hud. Fastlegen vil ofte kunne utrede og behandle allergi, men noen ganger er det behov for at fastlegen henviser til spesialisthelsetjenesten for utredning og/eller behandling.
- Allergiutredning hos øre-nese-halsspesialist, voksneAllergirelaterte symptomer kan komme fra øvre og nedre luftveier, mage og tarm eller fra hud. En del symptomer fra øvre luftveier, og nese spesielt, kan ha ligne på allergi uten å være det. Pollenallergi, også kalt høysnue, er den vanligste formen for allergi.
- AllergivaksinasjonDu skal nå starte med injeksjonsbehandling for din pollenallergi. Her finner du viktig informasjon om behandlingen, hva du må gjøre før hver injeksjon, og hva du skal være oppmerksom på etter hver injeksjon.
- Allergivaksinering av barn og ungeAllergivaksinering blir og kalt hyposensibilisering eller spesifikk immunterapi. Dette er aktuelt ved kraftig allergi, særlig mot pollen og bie- og vepsegift, men unntaksvis også mot dyrehår eller husstøvmidd.
- AmmingInformasjon om ammestart og ammeråd som kan være nyttige den første tiden etter at barnet ditt er født.
- Amming og røntgenkontrastmidlerNoen røntgenkontrastmidler kan gå over i morsmelk.
- Anabole-androgene steroiderAnabole-androgene steroider (AAS) er en samlebetegnelse for testosteron og syntetiske derivater med lignende struktur og effekt.
- Angina pectoris (hjertekrampe)Angina pectoris skyldes at en eller flere av kransårene i hjertet er trange. Kransårene er de blodårene som forsyner hjertemuskelen med oksygenrikt blod. Når kransårene blir trange, får hjertemuskelen tilført for lite oksygenrikt blod, og det oppstår smerter i brystet. Dette kaller vi angina pectoris.
- Angst hos barn og ungeAngst er en følelse av uro, anspenthet og nagende forventning om at noe farlig kan hende, eller en overdreven fryktreaksjon på en hendelse. Angst kan også prege barn/unge i en slik grad at det er nødvendig med oppfølging i helsevesenet.
- Angstlidelser - fobiske og panikkangstAngstlidelser er en samlebetegnelse for tilstander som omfatter mer enn forbigående uro eller frykt. Hos personer med en angstlidelse forsvinner ikke den irrasjonelle frykten eller uroen, og den kan bli verre over tid.
- Angstlidelser hos voksne - generalisertAlle blir bekymret og engstelige fra tid til annen, og en bekymringsløs tilstand er verken mulig eller ønskelig. For noen tar likevel bekymringene overhånd.
- Ankel, kikkhullsoperasjonSykdommer og skader i ankelleddet kan være skader i brusk, sener, inneklemmingstilstander, betennelse i leddhinne og frie legemer. En kikkhullsoperasjon vil gi svar på hva som er galt med ankelen og gi mulighet til å behandlet sykdommen eller skaden.
- Ankelartrodese/subtalartrodeseSykdommer som har ødelagt store deler av ankelleddet eller subtalarleddet (under ankelleddet) behandles oftest med artrodeser (avstivning). Resterende brusk fjernes og det ødelagte leddet blir stivet av. Oftest er dette leddet nærmest stivt allerede slik at man mister lite bevegelse. Målet med operasjonen er å fjerne smerten fra leddet. Det skjer ved selve artrodesen, det vil si at leddet gror sammen og blir borte. Det blir ofte brukt skruer for å få det til å gro sammen, eventuelt supplert med en plate.
- Ankelforstuvning, råd og øvelserLeddbåndskader i ankelen er en av de hyppigste skadene ved sports- og fritidsaktiviteter. Man kan skade forskjellige båndstrukturer, men i 85 % av tilfellene er det ett eller flere bånd på yttersiden av ankelen som blir skadet.
- Antibiotikaallergi - utredning, SkienHensikten med utredningen er å etterprøve om du har reell antibiotikaallergi dersom du tidligere har hatt en reaksjon under eller etter bruk av antibiotika.
- AntibiotikainfusjonAntibiotika dreper eller hemmer veksten av bakterier. Det brukes mot mange typer infeksjonssykdommer eller som forebygging mot infeksjon. Dette kan gis som tabletter eller som væske rett i blodet (infusjon).
- Antiepileptisk behandlingMedisiner mot epileptiske anfall forebygger og reduserer risikoen for nye anfall. 2/3 av de som har epilepsi har god effekt av medisiner og er lite plaget av anfall.
- Antifosfolipid syndromAntifosfolipidsyndrom er en autoimmun sykdom. Det vil si at kroppens eget immunforsvar er overaktivt og angriper eget vev.
- Apnéskinne
- Arbeids-EKGArbeids-EKG gir informasjon om hjertefunksjonen din under belastning. Undersøkelsen skal avklare om du har hjertesykdom forårsaket av for trange blodårer til hjertemuskelen eller hjerterytmeforstyrrelse påvirket av fysisk aktivitet. I tillegg gir undersøkelsen et mål på fysisk kapasitet. Testen skjer på ergometersykkel eller tredemølle med gradvis økende belastning. Vi registrerer hjerterytme (EKG) og blodtrykk underveis.
- Arbeidsmedisinsk utredningArbeidsmedisinsk utredning går i hovedsak ut på å vurdere om du har sykdom som har oppstått som følge av påvirkninger i arbeidet du har eller at sykdommen har blitt forverret av denne påvirkningen.
- Arbeidsvurdering etter ervervet hjerneskade - rehabiliteringEn ervervet hjerneskade kan medføre både kognitive og fysiske utfall. Formålet med arbeidsvurdering er å utrede muligheter for å komme tilbake til arbeid eller utdanning, helt eller delvis, etter en skade/sykdom.
- Arenafleksibel behandling, barn og unge BUP Familiebehandling i SkienArenafleksibel behandling i psykisk helsevern betyr at behandlingen foregår både hjemme, på skolen, på sykehuset og andre steder som sykehuset avtaler med deg og/eller dine foresatte, dersom det er mest hensiktsmessig for at du skal bli bedre.
- Arteriell blodgass - blodprøveArteriell blodgass er en blodprøve som brukes til å vurdere lungefunksjon og balansen mellom oksygen og kulldioksid i blodet. Blodprøver blir vanligvis tatt fra en vene. Denne typen blodprøve er litt spesiell fordi vi må ta blod fra en arterie (pulsåre). Oftest bruker vi pulsåren som ligger i håndleddet.
- Artikulasjonsvansker - artikulasjonsevneundersøkelseArtikulasjonsvansker eller uttalevansker vil si redusert evne til å snakke tydelig. Undersøkelsen vil avdekke graden og arten av dine artikulasjonsvansker.
- Asperger syndrom hos barn, SkienNoen mennesker strever fra de er små med å forstå hvordan de skal være sammen med andre. De kan også være veldig opptatt av spesielle ting, og har vansker med endringer i rutiner. Asperger syndrom er en funksjonsnedsettelse forårsaket av en medfødt utviklingsforstyrrelse, og kjennetegnes av vansker med gjensidig kommunikasjon, sårbarhet ved sosialt samspill og organisering av livet.
- AstmaAstma er en kronisk sykdom med overømfintlige eller betente luftveier. Tilstanden behandles oftest med ulike typer inhalasjonsmedisiner, og i noen tilfeller tabletter. Med riktig behandling, trening og forebygging, kan de fleste astmatikere leve et helt normalt liv med lite plager.
- Astma hos barn og ungeAstma kjennetegnes ved at det i perioder er vanskelig å puste (pustebesvær). Innsiden av luftveiene er dekket av en slimhinne. Ved astma fører en betennelsesreaksjon til hevelse i slimhinnen og det dannes et seigt slim. Den glatte muskulaturen i lungene trekker seg sammen og luftveiene blir trange. Dette gjør at det blir tungt å puste.
- Atferdsvansker hos barn og ungeAtferdsvansker eller atferdsforstyrrelser hos barn og ungdom kjennetegnes av ulike former for regelbrytende eller utagerende atferd. Atferden gjentas over tid og er tydelig utenfor det som vurderes som sosialt akseptabelt. Begrepet antisosial atferd brukes dersom denne atferden er svært alvorlig.
- Atopisk eksemAtopisk eksem er den vanligste eksemformen hos barn og kan ramme opp til 20 prosent av barn i førskolealder. De fleste får symptomer på hudsykdommen før fylte to år, mange får plager allerede i spedbarnsalder. Mange blir kvitt plagene før de blir voksne. Hos enkelte blusser sykdommen opp igjen i tenårene. Enkelte vil ha eksemplager livet ut. Personer som har hatt atopisk eksem som barn er spesielt utsatte for å få håndeksem som voksne.
- Autisme hos barn, SkienAutisme er en alvorlig og omfattende funksjonshemming som vanligvis opptrer før barnet er tre år. Variasjonen innen autismespektertilstander er stor og symptomene kan opptre ulikt.
- Autismespekterforstyrrelse hos førskolebarn, SkienEarly Intensive Behavioral Intervention (EIBI) er en behandlingsform for barn med autismespekterforstyrrelse (ASF) hvor vi arbeider med utvikling av språk, evne til læring, hverdagsferdigheter, lek og samspill med andre barn og voksne. EIBI har god effekt for en stor gruppe av førskolebarn (1-6 år) med autismespekterforstyrrelse.
- Autismespekterforstyrrelser hos voksne ved Seksjon for habilitering for voksne (HAVO)Barneautisme, atypisk autisme og Asperger syndrom hører til i en diagnosegruppe kalt gjennomgripende utviklingsforstyrrelse eller autismespekterforstyrrelser.
- Avrusning fra alkoholAvrusning fra alkohol bør skje på institusjon når det er fare for alvorlige avrusningsreaksjoner, når du tidligere har hatt delirium tremens (akutt forvirring utløst av alkoholabstinens) eller abstinenskramper. Det anbefales også hvis du har samtidige alvorlige somatiske eller psykiske helseproblemer, andre kompliserende tilstander (som graviditet) og hvis du har avhengighet av flere rusmidler eller blandingsmisbruk.
- Avrusning fra benzodiazepinerAvrusning på institusjon innebærer medikamentelle, medisinske, miljøterapeutiske og sosiale tiltak for å hjelpe deg å komme igjennom avrusnings- og abstinensfasen ved benzodiazepinavhengighet. Du får tilbud om opphold i et skjermet miljø med individuelle tiltak for akkurat din tilstand.
- Avrusning fra opioiderPersoner som ønsker avrusning av opioider bør innlegges på institusjon etter anbefaling fra helsedirektoratets retningslinjer for avrusning. Opioider er her brukt som felles betegnelse på preparater/rusmidler som for eksempel heroin, morfin, metadon og buprenorfin.
- Avrusning på institusjonAvrusning på institusjon bør vurderes når ett eller flere av følgende forhold er tilstede: Avhengighet av flere rusmidler, injeksjonsbruk, omfattende blandingsmisbruk av flere rusmidler, tidligere komplikasjoner ved avrusning og kompliserende tilstander (som graviditet).
- Azathioprin (imurel)-behandling ved tarmsykdomDersom du har en betennelsessykdom i tarmen, kan det være du skal starte behandling med azathioprin (imurel).
- Barn utsatt for rusmidler i fosterlivet ved Barne- og ungdomsklinikkenBarn som blir utsatt for alkohol, andre rusmidler eller vanedannende medisiner i fosterlivet er ofte sårbare og kan få ulike helseproblemer. Det er derfor viktig å komme tidlig i gang med oppfølging og behandling.
- BarnekreftKreft forekommer sjelden hos barn. I Norge får hvert år rundt 200 barn og ungdommer fra 0 til 18 år diagnosen kreft. Barn og unge får helt andre krefttyper enn voksne. Derfor er barnekreft annerledes enn kreft hos voksne.
- BCG-instillasjon i blæreUndersøkelser viser at det er funnet kreft i urinblæren din. Du er operert med fjerning av svulsten. For å motvirke dannelse av nye svulster gir vi av og til instillasjon med BCG (Bacillus Calmette Guerin) i urinblæren. Bakterien som brukes er den samme som brukes ved vaksinasjon mot tuberkulose. Behandlingen brukes ved overfladisk voksende kreft med tendens til nye svulster etter operasjon.
- Behandling med BevacizumabBevacizumab, (Aybintio, Avastin) er en kreftmedisin (et monoklonalt antistoff) som gis alene eller i kombinasjon med cellegift ved behandling av blant annet kreft i eggstokk, eggleder, bukhinne og livmorhals.
- Behandling når kreftsykdommen ikke kan helbredesSelv ved kreftsykdom som ikke kan helbredes, kan behandling forsinke sykdomsutviklingen og lindre plager. Det kan være aktuelt med cellegiftbehandling, immunterapi, hormonbehandling eller såkalt «målrettet behandling». Ofte benyttes også symptomlindrende strålebehandling.
- BekkenbunnstreningBekkenbotnstrening er effektiv førebygging/behandling av urinlekkasje hos vaksne kvinner. Bekkenbotnstrening har også effekt ved symptom på ufrivillig lekkasje av luft/avføring, prolaps av bekkenorgan og ved smerter.
- Ben- og bløtvevskreft (Sarkom)Sarkom er svulster som oppstår i ben eller bløtvev (bindevev, fettvev, muskelvev, hud/underhud, sener, blodårer, nerveskjeder og liknende). Disse svulstene er sjeldne og utgjør bare omlag 1 prosent av alle nye krefttilfeller.
- Benmargskreft (myelomatose)Benmargskreft eller myelomatose er en sykdom som kan ha et svært ulikt forløp fra person til person. Det er en alvorlig sykdom som starter i plasmacellene i benmargen. Vanligvis behandles benmargskreft med cellegift og/eller strålebehandling.
- Benmargsprøve fra hoftekamBeinmargsprøve er en vevsprøve som blir tatt fra hoftekammen med et spesialinstrument. Prøven viser hvordan blodproduksjonen er, og om det eventuelt er tegn på sykdom i beinmargen. Prøven blir gjort i lokalbedøvelse.
- Bipolar lidelseBipolar lidelse kjennetegnes ved gjentatte og store variasjoner i humør, energi og aktivitetsnivå. Bipolar lidelse omfatter både depressive episoder og perioder med sterk oppstemthet, også kalt mani eller hypermani.
- Bipolar lidelse - medikamentell behandlingMedikamentell behandling av bipolar lidelse innebærer at du tar medisiner for å stabilitere stemningsleiet. Medikamenter brukes både i behandlingen av en aktuell episode (mani eller depresjon), og i forebyggingen av nye episoder.
- Bipolar lidelse - psykoedukasjon i gruppePsykoedukasjon i gruppe er et behandlingstilbud til voksne med bipolar lidelse. Tilbudet innebærer at du får undervisning av helsepersonell og mulighet til å dele erfaringer med andre i samme situasjon. Målet er å gi deg mer kunnskap om hva lidelsen innebærer og hvordan du kan mestre hverdagen best mulig.
- Bipolar lidelse - psykologisk behandlingEt formål med psykologisk behandling er å forebygge at du får nye episoder med depresjon og mani eller hypomani. Andre viktige mål er å styrke din livskvalitet og fungering i hverdagen, og å redusere risikoen for selvmord.
- Blindtarmbetennelse, akuttBlindtarmen er et lite vedheng som er festet til den første delen av tykktarmen. Her kan matrester eller små forsteinede avføringsklumper sette seg fast, som igjen kan føre til betennelse. Den betente blindtarmen må som regel opereres. Blindtarmbetennelse opptrer oftest hos unge voksne, men kan forekomme i alle aldre.
- Blodpropp - dyp venetromboseDyp venetrombose (DVT) er forårsaket av en blodpropp som oppstår i de dype venene i beina, bekkenet eller armene. DVT behandles med blodfortynnende medikamenter for å hindre ytterligere progresjon av proppen, og for å redusere risikoen for komplikasjoner.
- BlodprøvetakingVed blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer. En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.
- BlodsukkermålingDet er viktig å måle blodsukkeret for å kunne ha en godt regulert diabetes.
- Blodtappping (venesectio)Blodtapping gjennomføres når du har for mye røde blodlegemer (for høy blodprosent) eller for mye jern i blodet (hemokromatose, hemosiderose og porfyri).
- Blodtrykksbehandling ved hjerneslagI akutt fase ved hjerneslag vil blodtrykket være forhøyet. Det kan være behov for å senke blodtrykket ditt med medisiner. Blodtrykksverdiene for når behandlingen blir startet er forskjellig fra hjerneblødning, hjerneinfarkt og om du får trombolyse.
- BlodtrykksmålingBlodtrykket ditt blir som regel målt når du blir innlagt på sykehus. Hvilken sykdom du har og hva du skal behandles for påvirker hvor ofte blodtrykket ditt blir målt.
- Blodtrykksmåling på barnNår du kjenner på din egen puls med en finger, for eksempel på håndleddet, kjenner du at det dunker lett mot fingeren. Det du kjenner er blodtrykket når blodet trykker mot blodåreveggen. Blodtrykket er det trykket som blodet utøver mot veggen i blodårene, når det strømmer gjennom disse. Med blodtrykket mener vi som regel det arterielle blodtrykket, altså det blodtrykket som måles i arteriene (pulsårene). Det er dette blodtrykket vi måler.
- Blodtrykksregistrering i 24 timerHensikten med testen er å få en status på ditt blodtrykk på dagtid og om natten, under hverdagsaktiviteter og under fysisk aktivitet. Denne testen tar vi for å bekrefte eller utelukke om du har høyt (eller lavt) blodtrykk, eller om det varierer veldig i løpet av døgnet. Ofte bruker vi blodtrykksregistrering i 24 timer hvis vi mistenker at du trenger behandling for høyt blodtrykk (hypertensjon).
- BlærekreftBlærekreft er en eller flere svulster som vokser ut fra urinblærens indre overflate. Blærekreft er den fjerde vanligste kreftformen blant norske menn. Antall tilfeller av blærekreft er økende blant kvinner og røykere er spesielt utsatt. Blærekreft behandles hovedsakelig med operasjon.
- Blæreoperasjon (TURB) - dagkirurgiOperasjonsmetoden gjøres hos alle pasienter med påvist eller sterk mistanke om blærekreft. Operasjonen blir utført i spinalbedøvelse eller narkose.
- Blæreoperasjon (TURB) - innleggelseOperasjonsmetoden gjøres hos alle pasienter med påvist eller sterk mistanke om blærekreft. Operasjonen blir utført i spinalbedøvelse eller narkose.
- BlæretreningBlæretrening og andre tiltak for å bedre toalettvanene kan hjelpe mange.
- Blæretømming med kateter hos barnRen intermitterende kateterisering (RIK) er blæretømming med et tynt plastrør som vi kaller kateter. Det er ikke alle barn som klarer å tømme urinblæren selv. Da må de tømme blæren med hjelp av kateter.
- Borderline - emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelseEmosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) kjennetegnes ved tendens til intense emosjonelle svingninger, samt impulsiv atferd uten å tenke på konsekvensene. Humøret er svingende og uforutsigbart, og man har ofte liten evne til å planlegge framover. Relasjoner til andre mennesker kan være problematiske.
- Brannskade - behandling av barn Kirurgisk sengepost 3. etg. i SkienBehandling av brannskader hos barn strekker seg fra enkel sårbehandling ved små skader, til omfattende intensivbehandling ved større skader.
- Brannskade - kontaktskadeKontaktskader er en form for brannskade der man kommer i direkte kontakt med en varm overflate. Kontaktskader rammer oftest barn og det er gjerne håndflatene som er mest utsatte.
- Brannskade - rehabilitering og etterbehandling , PorsgrunnAlle større brannskader vil ha behov for oppfølging og etterbehandling for å sikre et best mulig sluttresultat.
- BronkoskopiBronkoskopi er en undersøkelse av de nedre luftveiene. Den utføres ved hjelp av en bøyelig slange med videokamera (bronkoskop). Undersøkelsen gjør ikke vondt, men noen kan oppleve den som litt ubehagelig.
- Brudd i håndleddHåndleddsbrudd er en av de vanligste bruddtypene, og er brudd like ved eller i håndleddet.
- Brudd i håndledd - øvelser etter behandlingDette øvelsesprogrammet er utarbeidet for deg som er operert med innvendig plate etter håndleddsbrudd (volar plate på distal radiusfraktur), men kan også brukes ved andre håndskader. Øvelsene passer fra første dag etter operasjonen. For personene på illustrasjonsbildene i dette øvelsesprogrammet har det gått 2-3 uker etter operasjon med innvendig plate.
- Brudd i håndledd, behandling med gipsHåndleddsbrudd er en av de vanligste bruddtypene, og er brudd like ovenfor eller i selve håndleddet. Bruddet må som oftest settes på plass i riktig stilling før gipsing. I de tilfellene hvor operasjon ikke er nødvendig, vil en gips være tilstrekkelig behandling for håndleddsbruddet. Gipsbehandlingen varer vanligvis i fire til seks uker.
- Brudd i håndledd, operasjon med innvendig plateHåndleddsbrudd er en av de vanligste bruddtypene, og er brudd like ved eller i håndleddet. Ved behandling med innvendig plate legges det først på en midlertidig gips, og deretter utføres operasjonen. Det tar omtrent seks uker for bruddet å gro.
- Brudd i håndledd, operasjon med utvendig rammeHåndleddsbrudd er en av de vanligste bruddtypene, og er brudd like ved eller i håndleddet. Ved behandling med utvendig ramme blir det først lagt på en midlertidig gips. Operasjonen utføres med kontroller etter to og seks uker. Det tar omtrent seks uker for bruddet å gro.
- Brudd i kneKneleddet er et av de store leddene i kroppen og skal tåle mye belastning. For at kneet skal fungere best mulig etter et brudd, er det viktig at leddflatene settes korrekt på plass og fikseres. Brudd i kne kan omfatte lårbein, leggbein og kneskål.
- Brudd i leggKnoklene i leggen kan brekke hvis noe treffer den med stor kraft, men også ved en kraftig rotasjon. Knoklene kan brekke hver for seg eller samtidig og på ulike steder. De fleste leggbrudd skjer i forbindelse med sportsaktiviteter eller ved trafikkulykker.
- Brudd i overarmBrudd i overarmen kan oppstå flere plasser og deles derfor inn i tre kategorier: -Brudd øverst i overarmen (brudd i skulder) -Brudd midt på overarmen (overarmskaftbrudd) -Brudd nederst i overarmen
- Brudd i skulderSkulderleddet er kroppens mest bevegelige ledd. Dette stiller store krav til både bløtdeler (sener, muskler, leddbånd og nerver) og skulderskjelettet. Bruddskader i skulderen kan omfatte brudd i skulderblad (scapula), kragebein (clavicula) eller øvre del av overarmen (proksimale humerus).
- Brudd i underarmUnderarmen består av to parallelle knokler som avgrenses øverst av albuen og nederst av håndleddet. Brudd i underarmen deles inn i tre kategorier: Øverst i underarmen (ofte albueskader), underarmskaftet (brukne knokler) og nederst i underarmen (vanligvis brudd i håndleddet). I tillegg finnes kombinasjonsskader der en knokkel har brudd og den andre knokkelen har gått ut av ledd, enten ved håndleddet eller i albuen. Ved brudd i underarmen er det derfor viktig å undersøke både albuen og håndleddet.
- Brukerstyrt plassBrukerstyrt plass innen psykisk helsevern betyr at innleggelse i døgnenhet skjer på initiativ fra pasienten selv, som del av en pågående behandling i spesialisthelsetjenesten.
- BrystkreftBrystkreft er ondartede forandringer som oppstår i brystkjertelvevet og er den klart hyppigste kreftformen hos kvinner. Nesten alle brystkreftsvulster kan fjernes, og operasjon er den primære behandlingsmetoden for dette. Noen ganger kan det være hensiktsmessig å gi medisinsk behandling for å minske svulsten før operasjon.
- Brystkreft, røntgenmerkingVed mistanke om brystkreft, og kulen ikke kan kjennes, er det nødvendig å legge inn en merketråd/markør i brystet for å markere området. I de fleste tilfeller benytter vi ultralyd for å plassere merketråden/markøren i riktig posisjon. Hvis området ikke er synlig på ultralyd, gjøre vi det røntgenveiledet.
- Brystreduserende operasjon, kvinneUnormalt tunge og store bryst kan føre til økt belastning på nakke og skuldre, og gjøre trening vanskelig. Nakke- og skuldersmerter kan ha en svært sammensatt bakgrunn, og det er dermed ingen garanti for at mindre bryst gir mindre plager.
- Brystreduserende operasjon, mannForstørrede bryster hos menn som skyldes økning i brystkjertelvevets volum, kalles gynekomasti. Tilstanden er vanlig og oftest forbigående, og kan presentere seg like etter fødsel og hos ca 50% av gutter i puberteten. Særlig hos yngre menn eller voksne kan tilstanden være tegn på sykdom.
- BrystrekonstruksjonEtter en brystkreftoperasjon kan det være muligheter for å rekonstruere hele eller deler av brystet. Målet er å gjenopprette symmetri med det gjenværende brystet i størrelse og form. Operasjonen foregår enten i forbindelse med operasjonen for brystkreft, eller i en etterfølgende operasjon. Det er flere måter å rekonstruere brystet på.
- Brystrekonstruksjon med brystprotese, sekundærEn sekundær brystrekonstruksjon betyr at brystet rekonstrueres et halv til ett år etter brystkreftbehandling. Rekonstruksjon med brystprotese er ofte enklere og raskere, og har som mål å gjenskape form og volum på brystet som er fjernet. Operasjonen er relativt enkel, og gir ikke arr andre steder på kroppen.
- Brystrekonstruksjon ved brystkreft, direkte rekonstruksjonEn direkte (primær) rekonstruksjon betyr at du blir operert for brystkreft og får rekonstruert et nytt bryst samtidig.
- BrystsmerterBrystsmerter kan oppstå ved en rekke tilstander. For noen av disse tilstandene er det viktig at du kommer tidlig til behandling. Ved akutte, sterke og vedvarende brystsmerter bør du derfor ringe 113 (AMK).
- Bryststimulering og håndmelking før fødselBryststimulering og håndmelking før fødselen kan gi flere positive resultater. Det kan gjøre at melkeproduksjonen kommer tidligere i gang, og at du blir trygg på hvordan brystet og melkeproduksjonen fungerer. Ferdig håndmelket råmelk kan også være et viktig tilskudd i barnets første levedøgn, hvor melkeproduksjonen ikke er i gang for fullt.
- Brystvorterekonstruksjon
- BukplastikkHensikten med inngrepet er å fjerne overskudd av hud og fettvev på fremsiden av magen etter kraftig vektnedgang der vekten er stabilisert i to år. Det er ikke hovedsakelig et inngrep for fettfjerning. Du som pasient må oppfylle våre operasjonskriterier.
- Bukplastikk, omvendt T-snittHensikten med operasjonen er å fjerne overskudd av hud og fettvev på fremsiden av magen etter kraftig vektnedgang. Vekten må ha vært stabil i to år. Vi benytter vertikal bukplastikk (omvendt T-snitt) der vi ikke får tilstrekkelig hudoppstramming med standard bukplastikk. Dette er ikke hovedsakelig et inngrep for fettfjerning, men oppstramming av løs hud. Du må oppfylle kriteriene som er satt for å få utført operasjon.
- BukspyttkjertelkreftBukspyttkjertelkreft er en alvorlig sykdom. Dersom kreften blir oppdaget i tide kan vi operere. Har svulsten bredt om seg eller spredt seg utenfor bukspyttkjertelen vil det ikke lenger være mulig med operasjon, men det er behandlinger som kan bremse sykdommen og hjelpe deg til å leve lenger.
- BukveggsbrokkLyskebrokk og bukveggsbrokk oppstår på grunn av en feil eller svakhet i bukveggen. Det dannes en brokksekk av bukhinnen som kan inneholde vev eller organer fra bukhulen. Et ukomplisert brokk gir som regel lite smerter og kan lett trykkes inn. Dersom brokket setter seg fast (blir innklemt) gir det tildels kraftige smerter, og du kan oppleve symptomer som kvalme og oppkast. I slike tilfeller er det nødvendig å operere, og du bør snarest ta kontakt med lege for å bli innlagt på sykehus.
- Bulimi hos voksne, dagbehandlingBulimi kjennetegnes av hyppige overspisingsepisoder etterfulgt av atferd som skal forhindre vektøkning, som for eksempel selvfremkalt oppkast. Dette påvirker din helse, dine følelser og din evne til å fungere på viktige områder i livet. Man har ofte en følelse av å være ute av kontroll under overspisingsepisodene, og selvfølelsen er overdrevent relatert til kroppsbildet.
- Bulimi hos voksne, døgnbehandlingBulimi er en psykisk lidelse som er relatert til spiseatferd, som påvirker din helse, dine følelser og din evne til å fungere på viktige områder i livet. Bulimi kjennetegnes av hyppige overspisingsepisoder etterfulgt av atferd som skal forhindre vektøkning, som for eksempel selvfremkalt oppkast. En følelse av å være ute av kontroll under overspisingsepisodene. Selvfølelse er overdrevent relatert til kroppsbilde
- BøyeseneskadeEvnen til å bøye og strekke fingre og hånd styres av bøye- og strekkesener. En bøyeseneskade innebærer at senen i en skadet finger er helt eller delvis kuttet, som gjør at du ikke kan bøye fingeren.
- CellegiftbehandlingCellegift, også kalt kjemoterapi eller cytostatika, er medisiner som brukes for å behandle selve kreftsykdommen. Cellegift ødelegger kreftcellene. Også friske celler skades, derfor opplever mange ulike bivirkninger av cellegift.
- Cellegiftinjeksjon i spinalvæsken, barnVed leukemi og noen lymfekreftformer kan det forekomme at kreftcellene også sprer seg til væsken som finnes i hjernehulrommene og i ryggmargskanalen rundt ryggmargen (spinalvæsken). Dette kan skje ved diagnosetidspunktet og/eller senere ved tilbakefall.
- CFS/ME - Kronisk utmattelse hos barn og ungeCFS/ME er en tilstand som vi ikke vet årsaken til. Barn og unge med CFS/ME har det til felles at de over lang tid og i betydelig grad har vært svært utmattet. De aller fleste barn og unge med CFS/ME blir mye bedre, og mange blir friske.
- CFS/ME (Kronisk utmattelsessyndrom)CFS/ME (Kronisk utmattelsessyndrom/Myalgisk encefalopati) er en sykdom uten kjent og entydig årsak. Typisk for sykdommen er at alle symptomer forverres etter enhver form for aktivitet utover pasientens tålegrense. Dette kalles PEM (post-exertional malaise). Utredningen gjøres ved å kartlegge din sykehistorie og ditt symptombilde, utelukking av differensialdiagnoser, samt vurdering ut fra anbefalte kriteriesett.
- Cochleaimplantat, voksneCochleaimplantat (CI) er et hjelpemiddel som kan hjelpe døve og kraftig tunghørte til å få hørselen tilbake. Det består av en ytre del som er løs og en indre del som opereres inn i sneglehuset. Cochleaimplantatet har en mikrofon som fanger opp lyd og sender disse signalene videre som elektriske impulser til hørselsnerven slik at det oppfattes lyd.
- Covid-19Koronavirusfamilien omfatter mange ulike virus som kan gi luftveisinfeksjon. Mange koronavirus gir bare forkjølelse, mens andre kan gi mer alvorlig sykdom og i noen tilfeller forårsake dødsfall.
- CPET (kardiopulmonal anstrengelsestest) - SkienVed kardiopulmonal belastningsundersøkelse kartlegger vi fysiologisk respons av hjerte og lunger under fysisk aktivitet (på tredemølle). Den viser lungefunksjon, blodtrykksrespons, hjerterytme, oksygeninnhold i blodet, og måler den fysiske formen (maksimalt oksygenopptak).
- CTCT er en røntgenundersøkelse der vi tar tverrsnittbilder av områder i kroppen ved hjelp av røntgenstråler.
- CT av barn - SkienCT er en røntgenundersøkelse der vi tar tverrsnittbilder av områder i kroppen ved hjelp av røntgenstråler.
- CT av hjertet - SkienModerne CT-maskiner kan framstille hjertets kransårer raskt og på en trygg og enkel måte.
- CT av hodet (caput)CT er en røntgenundersøkelse der vi tar tverrsnittbilder av områder i kroppen ved hjelp av røntgenstråler.
- CT av lunger/brysthule (CT-thorax)CT er en røntgenundersøkelse der vi tar tverrsnittbilder av områder i kroppen ved hjelp av røntgenstråler.
- CT av mage/bukhule (CT-abdomen)CT er en røntgenundersøkelse der vi tar tverrsnittbilder av områder i kroppen ved hjelp av røntgenstråler.
- CT av nyrer og urinveierCT er en røntgenundersøkelse der vi tar tverrsnittbilder av områder i kroppen ved hjelp av røntgenstråler.
- Cyste på eggstokker - operasjonEn cyste er en væskefylt blære som kan ses på overflaten av eggstokken. I forbindelse med den normale eggløsningen dannes en rekke mindre cyster (follikkelcyster). Det er også andre årsaker til cystedannelse i eggstokkene.
- Cystisk fibroseCystisk fibrose (CF) er en medfødt, arvelig sykdom som gir feil i salt- og vanntransporten i kroppens celler. Dette kan ramme flere av kroppens organer. Det er store individuelle forskjeller i hvor syk du blir med CF, men luftveier (lunger, nese, bihuler) og fordøyelsesorganer (tarm, bukspyttkjertel, lever) er ofte påvirket.
- Cystisk fibrose, svettetestVed cystisk fibrose (CF) er saltinnholdet (natrium og klor) forhøyet i svetten. Svettetesten gjøres for å samle svette til analyse av natrium og klor. Slik kan vi bekrefte eller avkrefte diagnosen cystisk fibrose.
- Cystoskopi - undersøkelse av urinblæren og urinrøretCystoskopi er en undersøkelse av urinblæren og urinrøret. Et tynt instrument (skop) føres inn gjennom urinrøret og opp i urinblæren. Legen kan se gjennom cystoskopet eller skopet kan være koblet til en skjerm. Undersøkelsen kan være ubehagelig, men gjør vanligvis ikke vondt.
- Cystoskopi og defluxbehandling,barnCystoskopi er en undersøkelse av urinblæren med et tynt kikkertinstrument som føres inn i urinblæren via urinrøret. Via dette instrumentet innføres en spesialnål som brukes til å sprøyte inn Deflux ved overgangen mellom urinblære (vesico-) og urinleder (ureteral).
- Cøliakibehandling med glutenfri kostCirka 1-2 prosent av den norske befolkningen har cøliaki. Sykdommen har blitt mer vanlig, og helsevesenet har blitt flinkere til å stille diagnosen. Cøliaki er en autoimmun sykdom som skyldes overfølsomhet for proteinet gluten. Glutenfri kost er den eneste behandlingen av cøliaki. Behandlingen er livslang når diagnosen er stilt.
- Demens - geriatrisk utredningDemens skyldes en rekke sykelige tilstander i hjernen som har det til felles at hjerneceller blir skadet og dør. Personer med demens får intellektuell og følelsesmessig svikt og mister evnen til å utføre hverdagslige gjøremål.
- Depresjon - veiledet internettbehandlingDepresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene. Den er kjennetegnet ved sterk og vedvarende nedstemthet, mindre interesse og glede av det en vanligvis liker, og energitap som går ut over hverdagen. Andre symptom på depresjon er søvnvansker, konsentrasjonsvansker, redusert selvtillit, endringer i appetitt, grunnløs skyldfølelse, følelse av å være treg eller rastløs, selvmordstanker, irritasjon, bekymringstendenser.
- Depresjon hos barn og ungeDepresjon hos barn og unge kjennetegnes av tristhet og/eller at barnet eller ungdommen er irritable det meste av dagen, nesten hver dag i minst 14 dager sammenhengende. Det er også vanlig at de mister interessen for aktiviteter de likte før. Det kan være tegn på depresjon dersom barn eller ungdom trekker seg tilbake fra kontakt med andre på skolen eller i fritiden, deltar mindre i aktiviteter eller gjøremål, og har lite energi.
- Depresjon hos voksneDepresjon er en utbredt psykisk lidelse preget av senket stemningsleie, mangel på interesse og glede, tretthet og nedsatt energi. Det finnes behandling som hjelper, og de fleste blir helt friske.
- Depresjon, medikamentell behandling for voksneMedikamentell behandling med antidepressiver kan være til god hjelp mot depresjon. Antidepressiva brukes mot en rekke plager. Det finnes ulike typer medisiner som kan benyttes.
- Diabetes hos barnDe aller fleste barn og ungdommer som har diabetes, behandles med insulin. Siden insulin ikke kan lages som tabletter, må det gis som injeksjoner. Det er utviklet ulike injeksjonspenner som insulin gis med. Insulin kan også gis med en insulinpumpe. Insulinpumpen kobles til barnet med en slange som ender i et kort plastrør. Dette røret går inn under huden til underhudsvevet, og herfra blir insulinet sugd opp.
- Diabetes og svangerskapHar du kjent diabetes 1 eller 2 før svangerskapet bør du være godt regulert før du blir gravid fordi det forebygger komplikasjoner. De fleste kvinner fortsetter med insulinbehandling i svangerskapet.
- Diabetes type 1Diabetes type 1 er en hormonsykdom, og en såkalt autoimmun sykdom. Det vil si at kroppens eget forsvarssystem (immunforsvaret) mot blant annet infeksjoner ødelegger de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen. Kroppen slutter dermed å produsere hormonet insulin, eller produksjonen blir sterkt redusert, og dette fører til at blodsukkeret stiger. Diabetes type 1 blir også kalt insulinavhengig diabetes.
- Diabetes type 2Diabetes type 2 er en sykdom hvor sukkerinnholdet i blodet er høyere enn normalt. Dette skyldes at mengden insulin som produseres i bukspyttkjertelen er for liten i forhold til behovet og at insulinet ikke virker så godt som det skal. Sykdommen debuterer gjerne hos voksne over 30 år, men også yngre mennesker får den. Forekomsten øker med alderen. Både arv, overvekt og inaktivitet spiller en rolle for utvikling av diabetes type 2.
- Diagnostiske manøvrer for krystallsykeKrystallsyke eller benign paroksysmal posisjonsvertigo (BPPV) er en av de vanligste årsakene til svimmelhet. Sykdommen skyldes små krystaller av kalkstein i buegangene i det indre øret. Buegangene har små følere som registrerer hodebevegelser, og når de forstyrres av disse små kalksteinene, lures hjernen til å tro at hodet dreier rundt. Dette gir korte anfall av svimmelhet ved bestemte hodebevegelser.
- Dialektisk atferdsterapi (DBT), ungdom ved BUP SkienDialektisk atferdsterapi (DBT) er en behandlingsmetode for deg som strever med selvskading. Mange som selvskader gjør det bare en eller få ganger. Men for andre blir dette en måte å håndtere vanskene på som preger livene deres både på kort og lang sikt. DBT er også nyttig dersom du strever med selvmordstanker eller gjør selvmordsforsøk. All selvskading skal tas på alvor! Det å skade seg over lengre tid kan senke terskelen for hva som oppleves farlig å gjøre mot seg selv, og kan føre til stadig mer alvorlig skade mot egen kropp og eget liv.
- Direkte bronkial provokasjonstestDirekte bronkial provokasjonstest gjør vi for å finne ut om luftveiene dine er overømfintlige. Testen kan være nyttig både for å stille diagnosen astma og for å vurdere effekt av behandling. Metakolin øker spenningen (tonus) i den glatte muskulaturen i lungene og kan føre til en sammentrekning i luftrørene.
- Diureserenografi, barn - nukleærmedisinsk undersøkelse av nyreneVed diureserenografi bruker vi et radioaktivt merket stoff som tas opp og skilles ut av nyrene. Etter at stoffet er sprøytet inn i blodet, tas det opp i og skilles ut igjen av nyrene. Vi kan følge denne prosessen ved hjelp av et gammakamera eller en SPECT/CT maskin. På denne måten kan vi se hvordan barnets nyrer fungerer.
- Diureserenografi, voksen - nukleærmedisinsk undersøkelse av nyreneVed diureserenografi bruker vi et radioaktivt merket stoff som tas opp og skilles ut av nyrene. Etter at stoffet er sprøytet inn i blodet, tas det opp i og skilles ut igjen av nyrene. Vi kan følge denne prosessen ved hjelp av et gammakamera eller en SPECT/CT maskin. På denne måten kan vi se hvordan nyrene dine fungerer.
- DMSA nyrescintigrafi, barn - nukleærmedisinsk undersøkelse av nyreneVed DMSA nyrescintigrafi bruker vi et radioaktivt merket stoff som tas opp i nyrene. Ved hjelp av et gammakamera eller en SPECT/CT maskin kan vi ta bilder av hvordan det radioaktivt merkede stoffet fordeler seg i barnets nyrer. Ved hjelp av bildene vi tar kan vi vurdere nyrevevet og beregne nyrefunksjonen.
- DMSA nyrescintigrafi, voksen - nukleærmedisinsk undersøkelse av nyreneVed DMSA nyrescintigrafi bruker vi et radioaktivt merket stoff som tas opp i nyrene. Ved hjelp av et gammakamera eller en SPECT/CT maskin kan vi ta bilder av hvordan det radioaktivt merkede stoffet fordeler seg i nyrene dine. På denne måten kan vi beregne funksjonsfordeling mellom høyre og venstre nyre.
- Droppfinger/Malletfinger
- Dupuytrens kontraktur, operasjon ved Dagkirurgi PorsgrunnVed Dupuytrens kontraktur blir bindevevshinnen i håndflaten tykkere og lager harde knuter og strenger under huden. Tilstanden er mest vanlig i Norden og kalles ofte «vikingfinger». Årsaken er ukjent, men det er ofte arvelig.
- DødfødselNår et barn dør før fødselen, er det en av de største tragediene foreldre kan oppleve. Alle forventningene og planene for en fremtid med det nye familiemedlemmet, blir snudd til sjokk, krise og sorg.
- Døgnbehandling psykiatriDøgnbehandling (innleggelse) kan brukes i perioder med behov for kontinuerlig oppfølging. Døgnbehandling er som poliklinisk behandling (behandling uten innleggelse), men den er mer intensiv, med mer omfattende og konsentrerte hjelpetiltak. Målet er å gi deg kontroll over symptomene så raskt som mulig.
- EEGEEG (elektroencefalografi) er en undersøkelse som registrerer hjernens elektriske aktivitet. Ved hjelp av elektroder festet på hodet ditt, kan elektriske signaler i hjernen registreres i EEG-apparatet hvor de til slutt blir bearbeidet og kan ses i form av bølger på en skjerm. Under undersøkelsen gjør vi et videoopptak av deg. Undersøkelsen er helt smertefri.
- EggstokkreftEggstokkreft, eggleder- og bukhinnekreft kan på mange måter ses på som samme sykdom, og derfor gjelder samme informasjon for de tre diagnosene. Egglederne ligger veldig nært eggstokkene og en kreft som utvikler seg i egglederen kan lett spre seg derfra til eggstokken og/eller bukhinnen.
- Eggstokkreft - operasjonHvis kreftsykdommen er i tidlig stadium, kan det være tilstrekkelig med operasjon. Ofte fjernes eggstokkene, livmoren, fettforkle og lymfeknutene i bekken og buken. Dette blir gjort for å hindre eventuell spredning av sykdommen.
- EKGEKG er en metode vi bruker for å registrere den elektriske aktiviteten i hjertet. Det er særlig de elektriske impulsene som utvikles når hjertemuskelen trekker seg sammen som fanges opp.
- EKG - langtidsregistreringVi gjør EKG-langtidsregistrering for å påvise hjerterytmeforstyrrelser som ikke blir fanget opp ved vanlig EKG-taking. Registreringen blir gjort med et såkalt Holterapparat som består av en liten båndopptaker med ledninger som vi fester med klistrelapper på overkroppen din. Langtids EKG-registrering varer vanligvis i 24 timer, men i noen tilfeller opp til 72 timer. Registreringen blir gjennomført mens du gjør daglige aktiviteter.
- Eksponering med responsprevensjonEksponering med responsprevensjon innebærer gradvis å utsette (eksponere) seg for ubehagelige situasjoner og gjennom dette lære seg å tolerere angst og endre reaksjonsmønsteret.
- Elektrisk brannskade - SkienBrannskader som skyldes elektrisitet kan arte seg på mange ulike måter. Skadene man blir påført kan variere fra det bagatellmessige til livstruende.
- Elektrokonvertering av hjertearytmiAtrieflimmer eller atrieflutter er en hjerterytmeforstyrrelse i hjertets elektriske system som gir uregelmessig og hurtig puls. Elektrokonvertering er en behandling for å få tilbake normal hjerterytme. Vi utfører alltid behandlingen i lett narkose.
- Elektrokonvulsiv-terapi-(ECT)Elektrokonvulsiv terapi (ECT) er en trygg, effektiv og godt etablert behandling ved alvorlige depresjoner. Ved ECT utløses et krampeanfall ved å gi en kontrollert mengde strøm gjennom elektroder plassert på hodet. Behandlingen skjer i narkose og med muskelavslappende midler.
- Endetarmskreft - operasjonVi behandler vanligvis endetarmskreft med operasjon, enten åpen eller ved kikkehullsteknikk. Da fjerner vi den delen av tarmen hvor svulsten er og lymfeknutene som ligger rundt. 1/3 av pasientene vil også få fjernet endetarmsåpningen, og det medfører at tarminnholdet må ledes ut et annet sted. Det betyr at du får permanent utlagt tarm (stomi).Ved Sykehuset Telemark bruker vi i de fleste tilfeller kikkhullsteknikk.
- Endetarmskreft - tilbakelegging av tarmVed endetarmskreft vil omlag en 1/3 av pasientene få fjernet endetarmsåpningen og det medfører at tarminnholdet må ledes ut et annet sted. Det betyr at du får varig utlagt tykktarm (Colo-stomi). Tar vi sikte på å bevare endetarmsåpningen og skjøte tarmen sammen (anastomose) så blir det i over halvparten av tilfellene nødvendig med midlertidig (8 – 15 uker) utlagt tarm. Vi legger da ut tynntarm som avlastning på magen, for å beskytte tarmskjøten i bekkenet. Etter 8 -15 uker opererer vi på nytt og legger tynntarmen inn i buken igjen.
- EndetarmsprolapsEndetarmen, sammen med de andre bekkenorganene som livmor og urinblære, holdes oppe og på plass av bekkenbunnens muskler og bindevev. Når disse blir slappe kan for eksempel endetarmen falle ned og ut av analåpningen.
- EndokardittBakterievekst i den indre hjertehinnen (bakteriell endokarditt) er en sjelden sykdom som kan inntreffe i både normale og unormale hjerter. Ved visse former for hjertefeil er risikoen for endokarditt større enn ellers. Akutt infeksjon behandles med antibiotika. I noen tilfeller er det nødvendig å operere hjerteklaffen. Endokarditt kan forebygges på flere måter.
- Endoskopisk bronkial ultralydundersøkelse (EBUS)Ved endoskopisk bronkial ultralydundersøkelse (EBUS) kan vi ta celleprøve fra lymfeknuter utenfor luftveiene.
- Endoskopisk ultralyd (EUS) - SkienEUS (Endoskopisk Ultralyd undersøkelse) er en undersøkelse ved bruk av et tynt, bøyelig instrument, EUS-skop, som føres gjennom munnen og ned i spiserør, magesekk og tolvfingertarm. EUS-skopet har kamera og ultralydprobe som overfører bilder til to skjermer.
- Endoskopisk undersøkelse av galleveieneVed ERCP kan vi undersøke om det er sykdommer i lever, galleveier og bukspyttkjertelen ved bruk av en bøyelig slange (skop). ERCP-slangen føres inn gjennom munnen, ned gjennom spiserør og magesekken og ned til tolvfingertarmen. Kontrastvæske kan bli satt inn slik at galleveiene vises klart på røntgenskjermen. Vi kan også ta vevsprøver (biopsi) og eventuelt behandle enkelte tilstander.
- EpilepsiEpilepsi er en av de vanligste sykdommene i nervesystemet. Det er en samlebetegnelse på en rekke tilstander med forskjellige årsaker, ytringsform og prognose. Fellesnevneren er tilbakevendende epileptiske anfall.
- Epilepsi - ambulatorisk EEG undersøkelse med bærbart utstyrEEG-undersøkelse er måling av hjernens elektriske aktivitet. Med EEG-apparater registrerer vi den elektriske aktiviteten ved å feste små, runde elektroder til hodebunnen med en fast og seig salve (elektrodepasta). Fra elektrodene går det ledninger til måleutstyret. Målingene (registreringene) ser vi på dataskjermen som EEG-kurver.
- Epleys manøverEpleys manøver har som mål å fjerne krystallene fra bakre buegang, slik at de ikke lenger fremkaller svimmelhet.
- Familiegruppe med undervisnings- og samtaletilbudFamiliegruppe er et behandlingstilbud til personer med psykisk lidelse og deres nærmeste familie. Tilbudet innebærer at du, familien din og en eller to gruppeledere møtes regelmessig i 6-12 måneder. Gjennom samtaler, undervisning og problemløsning er målet å gi deg best mulig støtte og hjelp i hverdagen.
- Familieterapi barn og unge i psykisk helsevernFamilieterapi innebærer å jobbe med relasjoner og kommunikasjonen mellom de ulike familiemedlemmer og andre i nettverket, gjennom samtaler og oppgaver. Terapien kan involvere foreldrepar, familier, individuelt og i ulike nettverkssammenhenger. Omfanget av behandlingen varierer ut fra behov.
- Fedme hos voksneFor å vurdere om din fedme er så helseskadelig at den må behandles ved sykehus, må du og fastlegen sammen se på BMI, midjemål og andre risikofaktorer. Den primære behandlingen av sykelig overvekt er atferdsbehandling med fokus på endring av livsstil. Pasienter som har prøvd alt annet uten å lykkes kan etter grundig utredning henvises til fedmekirurgi.
- Fedmebehandling - livsstilsendringSykelig overvekt behandles med livsstilsbehandling (atferdsbehandling), med eller uten medikamentell støtte og med eller uten vektreduserende operasjon. Du vil først gå gjennom atferdsbehandlingen der vi fokuserer på hvordan du kan endre din livsstil. Målet med behandlingen er varig bedring av levevaner, vektreduksjon, vektstabilisering og bedring av følgesykdommer. Behandlingen kan bestå av individuelle samtaler og/eller undervisning på Dagtilbud i gruppe.
- Fistler fra tarm til hudEn fistel er en unormal forbindelse mellom to hulorganer, for eksempel blodårer, tarm eller andre organer. Fistler som går fra tarmen og ut til huden er en smal kanal som har dannet seg mellom indre del av endetarmen og huden rundt endetarmsåpningen. Det finnes ulike operasjonsteknikker for å få behandle fistler.
- Fjerne celleforandringer på livmorhalsen (konisering)Vevsprøvene fra livmorhalsen din har vist celleforandringer av en type som må fjernes med en liten operasjon som kalles konisering.
- Fjerning av deler av mandel, barn - tonsillotomiDelvis fjerning av mandlene blir utført for å bedre plassforhold for pasienter som sliter med munnpust, svelgevansker, spisevansker, pustebesvær eller snorking om natten som følge av store mandler.
- Fjerning av falsk mandel - adenotomiFalske mandler/adenoide vegetasjoner er forstørret lymfevev bakerst i nesa. Slikt vev, som også kalles “polypper“, kan hos småbarn medføre nesetetthet, munnpusting, snorking, pustestopp, dårlig søvn og slitenhet på dagtid. I tillegg kan store falske mandler bidra til at det danner seg væske i mellomøret og dermed redusert hørsel. Ved uttalte plager er behandlingen operasjon.
- Fjerning av galleblæreVed gallestein eller annen sykdom i galleblæra kan det bli nødvendig å fjerne galleblæra. Den vanligste metoden når man skal fjerne galleblæra er kikkhullskirurgi, også kalt laparoskopisk kirurgi. Fjerning av galleblæra blir gjort enten dagkirurgisk eller ved innleggelse på sykehus.
- Fjerning av livmorslimhinnen (endometrieablasjon - NEAS)Endometrieablasjon er en behandling mot kraftige menstruasjonsblødninger, vi fjerner livmorslimhinnen.
- Fjerning av mandler hos barnMandlene er lymfatiske organer som befinner seg på hver side bak i halsen. I tidlig barndom bidrar mandlene til å danne immunstoffer og utvikle immunforsvaret i kroppen. Disse immunstoffene varer hele livet. Lignende vev finnes også andre steder i svelget og i øvre luftveier. Fjerning av mandlene har derfor ingen innvirkning på immunforsvaret i kroppen.
- Fjerning av mandler hos voksneMandlene er lymfatiske organer, som befinner seg på hver side bak i halsen. I tidlig barndom bidrar mandlene til å danne immunstoffer og utvikle immunforsvaret i kroppen. Disse immunstoffene varer hele livet. Lignende vev finnes også andre steder i svelget og i øvre luftveier. Fjerning av mandlene har derfor ingen innvirkning på immunforsvaret i kroppen.
- Flammebrannskade - SkienFlammeskader er den vanligste formen for brannskader og utgjør omtrent halvparten av alle brannskader. Typiske årsaker er skader ved husbrann eller ved eksplosjonsartede branner som følge av bruk av brennbare væsker, for eksempel bensin, tennvæske, propan og lignende.
- Flerfamilieterapi ved BUP Familiegehandling i SkienFlerfamilieterapi er en form for gruppeterapi innen psykisk helsevern, hvor flere familier med barn eller ungdom med psykiske lidelser jobber sammen i grupper.
- Flowmetri- og resturinbestemmelse hos barnEn flowmetri-do er et apparat formet som et toalett eller en stol. Undersøkelsen etterligner en vanlig toalettsituasjon der barnet sitter på dostolen og tisser ned i en trakt med et beger under som samler urinen. Flowmetri-doen er tilkoblet en datamaskin som registrerer målingene.
- For tidlig fødte barn (prematur) ved Seksjon for nyfødt intensivI Norge fødes ca. 5 prosent av alle barn for tidlig, men i mange land er tallene høyere. For tidlig fødte barn kalles også premature. Prematur betyr «før moden», det vil si født før uke 37. Årsakene til for tidlig fødsel er i stor grad ukjent. Flere risikofaktorer kan bidra til tilstanden. Dersom du har født for tidlig en gang, har du en økt risiko for å føde for tidlig i senere svangerskap.
- Forebyggende cellegiftbehandlingCellegift, også kalt kjemoterapi eller cytostatika, er medisiner som brukes for å behandle kreftsykdom. Cellegift ødelegger kreftceller, men også friske celler i kan skades. Derfor kan du få mange ulike bivirkninger av cellegift.
- Forebyggende fjerning av brystBrystkreft er en av de vanligste kreftformene hos kvinner. Rundt fem prosent av alle tilfeller av brystkreft skyldes arvelig brystkreftrisiko. I de fleste tilfellene skyldes den arvelige risikoen endringer (mutasjoner) i bestemte gener. Endringer i disse genene gir ofte også øket risiko for eggstokkreft. Personer i familier med opphopning av bryst og/eller eggstokkreft blir derfor tilbudt genetisk rådgivning og eventuell gentesting. Denne pasientgruppen blir anbefalt å foreta forebyggende fjerning av brystene.
- Fremfall av skjede/livmorFramfall av skjede og/eller livmor er en tilstand der deler av skjedeveggen eller livmortappen synker nedover i skjeden og kan komme delvis ut av vagina når en sitter lenge, har stått eller gått mye.
- Fuktighetsbevarende behandling av hudenMange hudsykdommer fører til tørr hud. Det er derfor viktig med tilførsel av fuktighet for å forebygge kløe. Tilførsel av fuktighet via kremer skader ikke hudens egen evne til å produsere fuktighet. Tørr hud klør! Dette må forebygges og behandles.
- Fysioterapi etter brannskade ved Kirurgisk sengepost 3. etg. i SkienFysioterapi er en viktig del av moderne, tverrfaglig brannskadebehandling. Brannskader fører ofte til stram hud som igjen kan føre til stivhet i ledd (såkalte kontrakturer), det vil si nedsatt bevegelighet og funksjon. Fysioterapi kan i stor grad motvirke dette.
- Fødsel - tvillinger/flerlingerEr du gravid med tvillinger/flerlinger bør du føde barna dine på en fødeavdeling som har fødselslege, anestesilege og barnelege tilgjengelig hele døgnet.
- Fødsel i seteleieNår det er barnets sete og / eller fot som ligger nederst i fødselskanalen, og derfor blir den delen som fødes først, kalles dette setefødsel. Om lag 3-4 prosent av alle barn ligger i seteleie ved termin.
- Fødsel og barselFødselen er slutten på mange måneder med venting, lengsel og spenning. Endelig skal dere få møte barnet. Fødselen krever stor innsats fra både mor og barn, og er fysisk og psykisk krevende for begge. Kvinnekroppen er imidlertid skapt for å gjennomføre en fødsel, så de aller fleste fødslene foregår helt normalt.
- FødselsrifterRifter i området mellom vaginalinngangen og endetarmsåpningen (perineum) i forbindelse med fødsel kan påvirke kvinnens helse og psykososiale liv negativt. Derfor er det viktig å forebygge helt eller redusere skade på muskulaturen i bekkenbunnen og rundt endetarmsåpningen.
- GalaktosemiGalaktosemi er en sjelden, arvelig stoffskiftesykdom. En medfødt mangel av et enzym (galaktose-1-fosfaturidyltransferase (GALT) hindrer omdanningen av sukkerarten galaktose til sukkerarten glukose. Symptomene starter i nyfødtperioden så snart barnet har begynt å få melk, og blir livstruende dersom galaktose ikke elimineres fra kosten. Behandlingen er en livslang diett uten melkeprodukter.
- GallesteinGallestein er små steiner som dannes i galleblæren. Gallestein kan være smertefullt. Når gallestein skader/irriterer galleblæreveggen kan galleblæren bli betent. Da er det vanlig å fjerne galleblæren med en operasjon.
- GalleveiskreftGalleveiskreft er en sjelden kreftsykdom, som årlig rammer cirka 100-120 personer i Norge. Denne kreftformen vokser i gallegangene og blokkerer derfor gallens utløp til tarmen. Operasjon er iblant mulig, men kun i den aller tidligste fasen.
- Ganglion, fotGanglion er en væskefylt hevelse med hinne rundt som du kan få i føttene og anklene. Ganglion er ufarlig og forsvinner ofte av seg selv. I sjeldne tilfeller trykker ganglionet mot nervene som ligger rundt, eller er uttrykk og symptom på annen sykdom, som slitasjegikt i ledd eller kronisk betennelse i sene og seneskjede.
- Ganglion, håndGanglion er en til tider øm og væskefylt kul som går ut fra et ledd eller en seneskjede i hånden. De er alltid ufarlige og forsvinner ofte av seg selv. Ganglion sitter ofte på håndryggen, men forekommer også på innsiden av håndleddet og på fingrene. Det er en forholdsvis vanlig tilstand i aldersgruppen 15-50 år, noe oftere hos kvinner.
- Gangtest ved kronisk obstruktiv lungesykdom (kols)Under en gangtest måler vi hvor mange meter du klarer å gå på flatt underlag i seks minutter. Vi måler oksygeninnhold i blodet, puls og grad av tungpusthet i hvile under og etter testen.
- GastroskopiGastroskopi er en undersøkelse av spiserøret, magesekken og tolvfingertarmen ved hjelp av et gastroskop. Et gastroskop er en bøyelig slange som kan overføre fargebilder fra kroppens indre til en skjerm. Formålet med gastroskopi er å påvise eller utelukke sykdommer som betennelse, sår eller godartede/ondartede svulster. Man kan ta vevsprøver fra slimhinna, og enkelte tilstander kan behandles.
- Gastrostomi hos barn
- Gastroøsofageal refluks - operasjon med NissenplastikkGastro-øsofageal refluks (GØR) betyr at mer mageinnhold enn normalt renner tilbake i spiserøret (refluks).
- Genetisk testing ved utredning av ufrivillig barnløshet
- GipsbehandlingGipsbehandling brukes ved arm- og beinbrudd, og i noen tilfeller ved rifter i muskler, sener og leddbånd. Vanligvis får du gipsbehandling ved akuttmottaket.
- GlukosebelastningstestGlukosebelastningstest brukes for å stille diagnosen diabetes. Dette er en undersøkelse der en kontrollerer kroppens evne til å regulere blodsukkernivået. Et blodsukkernivå innenfor normalområdet er viktig for god helse.
- Godartede tyreoidealidelser - behandling med radioaktiv jodRadioaktivt jod tas opp på samme måte som vanlig jod i skjoldbruskkjertelen og gir der en stråleskade. Det vil hemme kjertelens funksjon og få kjertelen til å skrumpe. Hormonproduksjonen etter behandlingen kan bli så lav at du må ta tyroksintabletter. Enkelte vil trenge flere behandlinger med radioaktivt jod.
- Gravide og rusmidler - nasjonalt pasientforløpGravide som drikker alkohol, bruker andre rusmidler eller vanedannende medisiner i svangerskapet kan være i en sårbar livssituasjon. Mors medisin- og rusbruk under graviditeten kan gi barnet økt risiko for komplikasjoner i nyfødtperioden og virke uheldig på videre utvikling. Vi gir den gravide/foreldrene tilpasset utredning, behandling og oppfølging både før, under og etter fødselen.
- Graviditet - blodpropp før eller i svangerskapetDet er viktig for deg som er gravid å kjenne til symptomene på blodpropp. Vær obs på ensidige smerter i lyske, spesielt venstre side, lave ensidige magesmerter, hevelse og smerte i et ben eller akutt tungpust, rask pust og høy puls. Slike symptomer bør undersøkes av lege relativt raskt.
- Graviditet - blødning sent i svangerskapetBlødninger som oppstår sent i svangerskapet kan ha ulike årsaker. Blødningen trenger ikke ha betydning for den videre utviklingen av svangerskapet eller fødselen, men ofte er blodblandet utflod et første tegn på at fødselen er nær.
- Graviditet - Bånd på livmorhalsen (Cerclage)Cerclage brukes i et forsøk på å forhindre for tidlig fødsel. Cerclage er et bånd som sys rundt livmorhalsen (cervix) for å hindre at den åpner seg. Nytten av cerclage er omdiskutert, og først etter nøye vurdering tilbys denne behandlingen.
- Graviditet - lite liv i svangerskapetAt barnet ditt beveger seg i magen din gir deg en trygghet om at barnet har det bra.
- Graviditet - svangerskapsforgiftningSvangerskapsforgiftning, også kjent som preeklampsi, er en sykdom som bare kan oppstå i forbindelse med svangerskap. Tilstanden er definert som nyoppstått forhøyet blodtrykk i svangerskapet sammen med protein i urinen etter 20. svangerskapsuke. Vi definerer også nyoppstått forhøyet blodtrykk sammen med andre tegn på dårlig fungerende organer, slik som leversvikt, som svangerskapsforgiftning.
- Graviditet - svangerskapskløeKløe i svangerskapet forekommer hyppig og er for det meste en ufarlig tilstand som ikke krever oppfølging. Langt sjeldnere (1 prosent) skyldes kløen cholestase. Da får du kløe uten utslett i spesielt hender og under fotsålene. Kløen er vanligvis verst om nettene og forekommer ofte i slutten av svangerskapet. Galle- og leverfunksjonsprøver er forhøyet.
- Graviditet - svangerskapskvalmeNesten alle kvinner opplever noe kvalme eller oppkast når de er gravide. Den vanligste svangerskapskvalmen er plagsom og en kan føle seg veldig syk, men den fører som oftest ikke til ernæringssvikt eller sykdom hos mor eller foster.
- Graviditet - TilvekstkontrollFra og med svangerskapskontrollen i uke 24 vil jordmor eller fastlege måle livmoren fra symfysen (skambenet) til toppen av livmoren med et målebånd (symfyse-fundus mål, SF-mål) som et mål på livmoren og fosterets størrelse. Hvis SF-målet avviker fra normalkurven, vil du bli henvist til svangerskapspoliklinikken for videre undersøkelse med ultralyd for å finne årsaken til avviket.
- Graviditet - ultralyd, rutineundersøkelseRutine ultralyd er en undersøkelse som tilbys alle gravide rundt uke 18 i svangerskapet.
- Graviditet og overvektOvervekt og fedme i svangerskapet øker risikoen for komplikasjoner både i svangerskapet, under fødselen og i barseltiden. Overvekt og fedme kan opptre alene eller være en del av et sammensatt sykdomsbilde. Gravide blir anbefalt minst 30 minutter fysisk aktivitet hver dag ( gå gjerne tur). Ved BMI over 30 er anbefalt vektøkning i svangerskapet 5 - 9 kg.
- Graviditet og røntgenstrålingRøntgenundersøkelser brukes for å utrede sykdom eller alvorlige hendelser til tross for at det kan være er forbundet med en lett økt risiko for kreftutvikling senere i livet. Vi gjør røntgenundersøkelser av gravide bare i de tilfellene der det er større fare for mor og fosteret dersom vi ikke får satt korrekt diagnose på mors sykdom.
- Graviditet og svangerskapDe fleste svangerskap utvikler seg normalt og de fleste gravide er friske. Mødre som er friske, som bærer ett foster, har et svangerskap som utvikler seg normalt følges opp hos jordmor på helsestasjonen og hos fastlege (primærhelsetjenesten). Dersom det oppstår problemer i graviditeten som krever spesiell kompetanse eller utstyr blir du henvist til fødeavdeling eller kvinneklinikk på sykehuset.
- Gruppeterapi i psykisk helsevernGruppeterapi er en behandlingsform som har dokumentert god effekt på en rekke psykiske lidelser. Under ledelse av en eller flere gruppeterapeuter møtes deltakerne jevnlig for å jobbe mot spesifikke mål.
- Gynekologisk kreft – åpen kirurgiGynekologisk kreft vil si at det er kreft i eggstokk, eggleder, bukhinne, livmor eller livmorhals. Ved åpen operasjon legges enten et midtlinjesnitt eller et bikinisnitt. Ved kreftsykdom vil det ofte være nødvendig å legge et midtlinjesnitt.
- Gynekologisk undersøkelseGynekologisk undersøkelse (GU) er en undersøkelse av underlivet hos kvinner. Den brukes ved utredning av gynekologiske lidelser, og utføres litt ulikt avhengig av hva som er grunn til henvisningen. Både de indre og ytre kjønnsorganene blir undersøkt.
- Gynekologiske lidelser - kikkhullskirugi (laparoskopi)Laparoskopi er en kikkhullsundersøkelse av organer i bukhulen. Laparoskopi kan være diagnostisk eller operativt.
- Gynekologiske lidelser - åpen bukhuleoperasjon (Laparotomi)Laparotomi er et inngrep i bukhulen der bukveggen åpnes, slik at kirurgen får god plass til å utføre kompliserte kirurgiske inngrep. Operasjonsmetoden brukes for eventuelt å fjerne livmor, eggstokker, eggledere, cyster eller muskelknuter. Vanligste årsaken til fjerning av livmor kan være blødningsforstyrrelser.
- Habilitering - atferdsvansker hos voksne ved Seksjon for habilitering for voksnePersoner med nedsatt funksjonsevne kan ha økt risiko for å utvikle fysiske og psykiske helseutfordringer. I noen tilfeller viser dette seg som atferdsvansker som er så hyppig, intensiv og/eller langvarig at det kan medføre betydelig fare for skade på personen selv eller andre. Ved moderate og alvorlige atferdsvansker som ikke kan behandles i førstelinjen, kan personen henvises habilitering i spesialisthelsetjenesten (HAVO).
- Habilitering - Psykiske lidelser hos personer med utviklingshemming ved Seksjon for habilitering for voksnePersoner med utviklingshemming kan utvikle alle former for psykisk lidelse og har høyere risiko for å utvikle alle typer psykiske lidelser enn resten av befolkningen. Det er også hevdet at mennesker med både utviklingshemming og autisme har en enda større sårbarhet for å utvikle psykiske vansker.
- Habilitering - Tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemming ved Habilitering for voksneLov om kommunale helse- og omsorgstjenester gir anledning til å fatte kommunale vedtak om bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning. Dersom vi utøver tvang og makt, er det for å beskytte deg for å unngå at du påfører deg selv eller andre alvorlig skade, eller skader omdømmet ditt. Spesialisthelstetjenesten skal bistå kommunen i dette arbeidet.
- Habilitering - Utviklingshemming/kognitiv svikt hos voksne, utredning ved Seksjon habilitering for voksne (HAVO)Utviklingshemming er en tilstand der utviklingen har stoppet opp eller har gått saktere enn normalt når det gjelder intellektuelle ferdigheter og evne til selvstendighet i dagliglivet. Dette må ha skjedd før personen er 18 år for å bli vurdert som en utviklingshemming.
- Habilitering ved atferdsvansker hos barn og unge med funksjonsnedsettelseAtferdsvansker, atferdsforstyrrelser eller utfordrende atferd kan forekomme i ulik grad, og årsakene kan være flere og sammensatte. Vanskene kan bestå i selvskading og atferd som gjør at grunnleggende behov som søvn, ernæring og hygiene ikke blir dekket.
- Habilitering ved cerebral parese hos barn og ungeCerebral parese er en varig utviklingsforstyrrelse som skyldes skade som har rammet en umoden hjerne; det vil si en skade som er oppstått før fødsel, i forbindelse med fødsel eller innen barnet var 2 år.
- Habilitering ved Down syndrom hos barn og ungeDowns syndrom skyldes en medfødt genetisk tilstand. Oftest blir det klart allerede ved fødsel at et barn har Downs syndrom. Tilstanden kan gi vansker på mange områder og det er derfor vanlig at barn og ungdom med Downs syndrom henvises til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU).
- Habilitering ved ervervet hjerneskade hos barn og ungeErvervet hjerneskade hos barn og unge er en skade i hjernen som ikke er medfødt, men som skyldes hendelser etter fødsel.
- Habilitering ved forsinket generell utvikling hos barn og ungeDet er store individuelle forskjeller i barns utvikling. Allikevel er det noen forventninger til hva barn vanligvis lærer på ulike alderstrinn. Når et barn eller en ungdom ikke utvikler seg slik det er forventet og det vekker bekymring hos foresatte, fastlege, eller andre som kjenner barnet fra for eksempel helsestasjon, barnehage eller skole, kan barnet eller ungdommen henvises til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU).
- Habilitering ved forsinket motorisk utvikling hos barn og ungeDet er store individuelle forskjeller i barns bevegelsesutvikling. Allikevel er det noen forventninger til hva barn vanligvis lærer på ulike alderstrinn. Når et barn ikke utvikler seg slik det er forventet når det gjelder forflytning og bevegelse/motorikk og det vekker bekymring hos foresatte, fastlegen, fysioterapeuten eller andre som kjenner barnet godt fra for eksempel helsestasjon, barnehage eller skole, kan barnet henvises til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU).
- Habilitering ved funksjonstap hos barn og ungeDet er store individuelle forskjeller i barns utvikling. Allikevel er det noen forventninger til hva barn vanligvis lærer på ulike alderstrinn. Når et barn mister ferdigheter han eller hun allerede har utviklet, eller utviklingen av ferdigheter stopper opp og det vekker bekymring hos foreldre, fastlege, helsestasjon, barnehage eller skole, kan det henvises til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU).
- Habilitering ved kommunikasjons- og språkvansker hos barn og unge med funksjonsnedsettelseNår et barn med funksjonsnedsettelse ikke utvikler språk og kommunikasjon som forventet og bekymrer foresatte, fastlegen eller andre som kjenner barnet godt fra for eksempel barnehagen eller skolen, kan barnet bli henvist til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU).
- Habilitering ved multifunksjonshemming hos barn og ungeMultifunksjonshemming innebærer nedsatt funksjon på flere områder. Det kan gjelde bevegelse/motorikk, sansing, kommunikasjon og kognitiv fungering som er evnen til å oppfatte, vurdere, bearbeide, lagre, gjenhente og handle målrettet i forhold til informasjon fra omgivelsene.
- Habilitering ved muskelsykdommer hos barn og ungeDet er store individuelle forskjeller i barns utvikling. Allikevel er det noen forventninger til hva barn vanligvis lærer på ulike alderstrinn. Når et barn har en bevegelsesutvikling som går langsomt, har stoppet opp eller går tilbake og bekymrer hos foreldre, fastlege, helsestasjon, barnehage eller skole, kan barnet bli henvist til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU) for utredning med tanke på muskelsykdom.
- Habilitering ved ryggmargsbrokk hos barn og ungeTidlig i fosterlivet lukkes hjernen og ryggmargen inne av hinner og knokler. Hos enkelte barn er denne lukkingen mangelfull, og de blir født med ryggmargsbrokk (myelomeningocele, MMC). Det kan blant annet medføre lammelser i muskulatur, nedsatt følsomhet i hud, og nedsatt blære- og tarmfunksjon.
- Habilitering ved spastisitet hos barn og ungeSpastisitet og annen økt muskelspenning (nedenfor velger vi å skrive spastisitet) kan forekomme ved skader eller sykdommer i sentralnervesystemet, for eksempel ved cerebral parese. Spastisitet kan påvirke motorisk funksjon og bevegelighet i ledd og kan være plagsomt og smertefullt.
- Habilitering ved spise- og ernæringsvansker hos barn og unge med funksjonsnedsettelseNår et barn eller ungdom med funksjonsnedsettelse ikke utvikler munnmotorikk, matinntak, mattoleranse, matlyst og/eller vekst slik det er forventet, og foresatte, fastlegeen, helsestasjonen, barnehagen eller skolen er bekymret, kan barnet/ungdommen bli henvist til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU).
- Habilitering ved syndromer hos barn og unge som påvirker funksjon og utviklingDet finnes et stort antall syndrom som på forskjellige måter påvirker utvikling og funksjon hos barn og unge. De fleste av disse syndromene er sjeldne. Dersom fastlege, foresatte eller andre som kjenner barnet godt mistenker at et barn eller en ungdom har et syndrom, kan legen henvise til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU).
- Habilitering ved utviklingshemming hos barn og ungeUtviklingshemming er som regel medfødt og innebærer omfattende lærevansker, og utfordringer med bevegelse, språk, samhandling og evne til å mestre dagligdagse aktiviteter. Vi graderer diagnosen utviklingshemming som lett, moderat, alvorlig eller dyp - avhengig av hvor store utfordringene er.
- Habilitering ved vansker knyttet til pubertet, seksualitet og identitet hos barn og unge med funksjonsnedsettelserNår et barn eller en ungdom med funksjonsnedsettelse har omfattende vansker knyttet til pubertet, seksualitet og identitet, kan fastlegen henvise til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU) for utredning samt veiledning og opplæring om forhold knyttet til kropp, pubertet, seksualitet og identitet.
- Habilitering/rehabilitering psykisk helsevern(Re-)habilitering innebærer å hjelpe deg til å etablere en mest mulig selvstendig tilværelse med tanke på boforhold, dagligliv, fritid og skole/arbeid. Du er selv med på å styre behandlingen etter egne ønsker og behov.
- Hallux valgus - skjev stortåHallux valgus kalles ofte også skjev stortå. Stortåen legger seg utover (vinklet i retning lilletå) og kan ligge over tå nummer to. Tilstanden er svært vanlig og operativ behandling er oftest ikke nødvendig.
- HammertåHammertå eller bøyd tå, er en fotlidelse der en tå inntar en skjev stilling ved at det innerste leddet er bøyd oppover og det ytterste nedover. Dermed blir det trykk over det midterste leddet. Det er en ufarlig tilstand som kan gi plager i form av trykk mot sko.
- Helse og arbeid - rehabilitering med arbeid som målTilbudet er rettet mot personer med vanlige psykiske plager og/eller uspesifikke muskel-/skjelettplager. Målet er at du kan opprettholde eller gjenoppta arbeid eller utdanning, få bedre livskvalitet og fungere i hverdagen. Tilbudet er et samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og NAV.
- Helsesjekk for rusavhengige i institusjonMange med langvarig rusproblematikk sliter med svekket helse inkludert tannhelse og feil eller mangelfull ernæring. Kroppslige plager kan være til hinder for god rusbehandling og må utredes og behandles som et ledd i rusbehandlingen.
- HemodialyseHemodialyse kan være nødvendig ved sterkt nedsatt nyrefunksjon, for å fjerne avfallsstoffer og oppsamlet vann som produseres kontinuerlig og som kan være skadelig for kroppen din. Ved hemodialyse (hemo=blod) renser vi blodet ditt 3-4 ganger i uken med et kunstig nyre/dialysefilter og en dialysemaskin. De fleste trenger hemodialyse i 4 timer, og legen bestemmer et program som passer for deg.
- HemoroiderSymptomer på hemoroider er frisk rødt blod fra endetarmen i forbindelse med avføring, smerter ved avføring og endetarmskløe/svie. Tilstanden er svært vanlig, ufarlig og gir som oftest milde symptomer. Plagene kommer i perioder, og kan variere mye over tid. Ofte kan du behandle hemoroider selv (egenbehandling). Noen ganger er det nødvendig med andre behandlingsmetoder (strikkbehandling) eller operasjon.
- Hemoroider – operasjonNår egenbehandling er forsøkt og dette ikke hjelper kan det vurderes operasjon. Operasjonen gjøres vanligvis uten overnatting på sykehuset.
- Hemoroider – operasjon HAL eller TDHNår egenbehandling mot hemoroider er forsøkt og dette ikke hjelper kan det vurderes operasjon. Operasjon gjøres vanligvis uten overnatting på sykehuset.
- Hepatitt B - kroniskHepatitt B er en kronisk virusinfeksjon som du aldri kan bli kvitt hundre prosent. Selv om du får behandling, slik at vi ikke kan påvise hepatitt B virus i blodet ditt, vil det alltid finnes litt hepatitt B virus i leveren som kan blusse opp senere i livet. All hepatitt B behandling blir derfor en form for supprimerende behandling. De fleste med kronisk hepatitt B infeksjon har ikke behov for slik behandling.
- Hepatitt CHepatitt C er et virus som ofte lager en "kronisk" infeksjon i leveren etter at man er smittet, men finnes i flere varianter (genotyper). Behandlingen er blitt betydelig bedre de siste årene, med mye mer effektive medisiner enn tidligere. De nye medisinene fjerner viruset fra kroppen hos de aller fleste.
- Herpesbehandling (genital)Herpes er en virusinfeksjon og finnes i ulike typer. De vanligste er herpes labialis (leppeherpes eller forkjølelsessår) og herpes genitalis (underlivet) også kalt kjønnsherpes. Mellom 20 og 30 % av den voksne befolkning har genital herpes.
- HjernebiopsiHjernebiopsi betyr å ta prøve fra hjernevev. Prøvene tas fra ett eller flere områder i hjernen hvor det er mistanke om at det er en sykdomsprosess. Disse områdene påvises ved bildeundersøkelser av hjernen, i de fleste tilfeller MR-undersøkelser. Ut fra bildeundersøkelsene planlegges nøyaktig hvor prøvene skal tas fra.
- HjernekreftÅ være henvist til pakkeforløp for hjernekreft betyr ikke at man har fått påvist sykdommen. Det betyr at medisinsk behandler, i de fleste tilfeller en lege, har mistanke om at det kan være kreftsykdom i hjernen. Ved mistanke om kreftsykdom i hjernen vil du bli henvist til spesialisthelsetjenesten.
- HjerneslagDet er hovedsakelig to årsaker til hjerneslag: En blodpropp som blir sittende fast i en blodåre (hjerneinfarkt), eller en blodåre som sprekker (hjerneblødning). Hjerneslag er den tredje vanligste dødsårsaken i Norge. Mange kan reddes bare de kommer raskt nok til sykehus.
- Hjerneslag - rehabiliteringHjerneslag er en betegnelse på oppstått skade i hjernen som skyldes en blodpropp eller en blødning. Symptomene oppstår ofte akutt og det er viktig med rask sykehusinnleggelse for utredning og behandling. Det er stor variasjon i hvilke følgetilstander hjerneslaget gir og hvor omfattende rehabilitering det er behov for.
- Hjerneslag, trombolysebehandlingTrombolyse er en medisinsk betegnelse for nedbrytning av blodpropper ved hjelp av medisiner.
- Hjerteflimmer (atrieflimmer)Ved atrieflimmer slår hjertet uregelmessig og ofte for fort. Noen opplever at atrieflimmeret kommer og går. Et anfall kan stå på fra sekunder til dager eller bli vedvarende. Det vanligste symptomet er følelsen av hjertebank eller at hjertet raser avgårde. Andre tegn kan være brystsmerter, pustevansker, utmattelse, svimmelhet og engstelse.
- HjerteinfarktHjerteinfarkt skyldes at en blodpropp helt eller delvis tetter til en av kransårene i hjertet ditt. Kransårene er de blodårene som forsyner hjertemuskelen med oksygenrikt blod. Blir en eller flere av kransårene tette, vil det ofte gi symptomer i form av sterke brystsmerter. Tilstanden er alvorlig og det er derfor viktig at du kommer raskt til sykehuset for behandling.Ved konstatert hjerteinfarkt blir pasienter fra Telemark sendt til Sørlandet sykehus, Arendal, eller Oslo universitetssykehus for utblokking. Ved behov for bypassoperasjon blir pasienten sendt til Oslo universitetssykehus.
- HjerterehabiliteringHar du fått påvist kransåresykdom, etablert hjertesvikt, operert inn en pacemaker eller hjertestarter, eller gjennomgått hjerteoperasjon er trening en viktig del av behandlingen.
- HjerterytmeforstyrrelserHjerterytmeforstyrrelse (hjertearytmi) er en samlebetegnelse for enhver form for unormal hjerterytme. Hjertet kan slå for raskt, for langsomt eller uregelmessig. Hjerterytmeforstyrrelser er relativt vanlig. Det inkluderer en rekke ufarlige tilstander, men av og til kan det også representere alvorlig hjertesykdom. Symptomene er varierende avhengig av tilstand, du kan kjenne hjertebank, åndenød, svimmelhet eller tretthet. Mer sjelden kan hjerterytmeforstyrrelse medføre besvimelse og i verste fall hjertestans.
- HjertesviktHjertesvikt er en tilstand der hjertets pumpeevne er redusert. Symptomene er redusert pumpekraft (slitenhet, dårlig fysisk yteevne), men også at hjertet ikke «tar unna» blod fort nok, slik at lungene blir væskefylte og tunge å puste med. Kroppen reagerer med blant annet å holde tilbake væske, noe som igjen medfører hevelser. Behandlingen tar sikte på å korrigere årsaker til hjertesvikt, å avlaste hjertet slik at restfunksjonen utnyttes bedre og å behandle tilleggssykdommer.
- Hjertesvikt - livsstilsbehandlingBehandling av hjertesvikt består i å korrigere årsaker til hjertesvikt, og å avlaste hjertet slik at restfunksjonen utnyttes bedre. Eventuelle tilleggssykdommer må også behandles. Behandlingen består av livsstilsendringer, medikamentell behandling og kirurgi/mindre inngrep ved hjelp av kateter. Har du hjertesvikt trenger du som oftest livslang behandling og oppfølging.
- Hjertesvikt - medikamentell behandlingBehandling av hjertesvikt består i å korrigere årsaker til hjertesvikt, og å avlaste hjertet slik at restfunksjonen utnyttes bedre, og å behandle tilleggssykdommer. Behandlingen består av livsstilsendringer, medikamentell behandling og kirurgisk eller kateterbasert inngrep. Har du hjertesvikt, trenger du som oftest livslang behandling og oppfølging.
- Hjertesviktpacemaker (CRT-P) – innleggelseEn hjertesviktpacemaker hjelper hjertet til å trekke seg sammen på en mer synkron/effektiv måte, og pumpe ut mer blod ved hvert hjerteslag. En hjertesviktpacemaker er et lite apparat (ca. 6x6 cm) som opereres inn under huden øverst på venstre side av brystkassen. I tillegg legges det to eller tre ledninger fra apparatet ned til ulike steder i hjertet via blodbanen. Noen pasienter får i tillegg en defibrilleringsfunksjon (hjertestarter; CRT-D) på sin hjertesviktpacemaker.
- Hjertevurdering av kreftpasienter (kardio-onkologi)I vurderingen går vi gjennom forebygging, oppfølging og behandling av hjertebivirkninger på bakgrunn av kreftbehandlingen.
- Hode- og halskreftHode- og halskreft er en betegnelse på ondartede svulster som utgår fra nese og bihuler, leppe, munnhule, svelg, strupehode eller spyttkjertler. De primære behandlingsmetodene er operasjon og strålebehandling.
- Hodeimpulstest (HIT)Hodeimpulstest (HIT) er en metode for å undersøke hvordan balanseorganet og balansenerven fungerer.
- Hoftebrudd, operasjonHoftebrudd/lårhalsbrudd blir behandlet med operasjon. Hensikten med operasjonen er å stabilisere bruddet slik at bruddet kan gro godt og at du kan komme deg opp og belaste beinet med en gang.
- HofteleddsdysplasiMedfødt hofteleddsdysplasi betyr at hofteskålen er steilere og grunnere enn normalt. Leddhodet på lårbeinet får mindre støtte og selve leddet blir ustabilt. Dette kan føre til at leddhodet glir ut av leddskålen (hofteleddsluksasjon), og hoften er vil da være ute av ledd. Hofteleddsdysplasi også disponerer også for tidlig utvikling av slitasjeav hofteleddet.
- Hofteproteseoperasjon ved slitasjegikt (artrose)En hofteproteseoperasjon kan være aktuelt ved artrose i hoften, hoftebrudd, medfødte skader eller andre forandringer i hofta. Det ødelagte og ofte smertefulle leddet skiftes ut med en protese. En velger å sette inn en hofteprotese etter at annen ikke-operativ behandling er forsøkt og ikke har hatt tilstrekkelig effekt.
- Hostemaskin, Cough assistHostemaskin brukes hos pasienter som har problemer med å få opp slim fra luftveiene fordi de har akutt eller kronisk nedsatt hostekraft. Maskinen kobles til munn/nesemaske, og hjelper til å gi en dyp innpust etterfulgt av en utpust. Den raske endringen fra innpust til utpust etterligner normal hoste og bidrar til å få slim opp fra luftveiene.
- HudbiopsiVed hudbiopsi tas en liten vevsprøve fra huden. Prøven sendes til nærmeste patologilaboratorium for mikroskopisk undersøkelse.
- HudtransplantasjonEn hudtransplantasjon innebærer at frisk hud fra et område på kroppen flyttes til et område med manglende hud, for eksempel en brannskade, en stor sårflate/stort sår etter en ulykke eller en infeksjon, eller et sted der hud og vev er fjernet i forbindelse med kreftkirurgi. For at vi kan gjøre en hudtransplantasjon må såret ikke blottlegge beinvev, sener eller nerver.
- Hudtransplantasjon ved brannskade Kirurgisk sengepost 3. etg. i SkienDen vanligste formen for operasjoner ved brannskader er hudtransplantasjoner.
- Hysteroscopi
- HøreapparattilpasningEt høreapparat er et teknisk hjelpemiddel som hjelper deg å høre bedre. Høreapparatet kan aldri erstatte normal hørsel, men det er en god støtte. Vi tilpasser høreapparat til både barn og voksne, med ulike grader av hørselstap.
- HøreprøveEn høreprøve er en test hvor vi ønsker å finne din høreterskel for ulike frekvenser, det lydnivået som er såvidt hørbart.
- Hørselsscreening hos nyfødteVi tester hørselen til alle nyfødte for å kunne oppdage et eventuelt medfødt hørselstap så tidlig som mulig, og da kunne sette i gang hjelpetiltak så raskt som mulig.
- Hørselstest hos barnValg av testmetoder ved utredning av hørselstap hos barn er avhengig av barnets alder og evne til å samarbeide. Det kan være aktuelt å benytte flere tester for å komme fram til et ønsket resultat.
- Høydose cellegiftbehandling med autolog stamcellestøtteBlodcellene som dannes i benmargen (hvite og røde blodlegemer og blodplater) er veldig følsomme for cellegiftbehandling. Derfor kan vi vanligvis ikke gi større doser enn det benmargscellene kan tåle, selv om det i mange tilfeller ville være ønskelig å gi høyere doser for å få bedre effekt på kreftsykdommen.
- Høyt stoffskifte (hypertyreose) - medikamentell behandlingLegemiddelet hemmer dannelsen av hormoner i skjoldbruskkjertelen og brukes for å normalisere nivået av tyroxin i blod ved for høyt stoffskiftet, også kalt hypertyreose eller tyreotoksikose. Medikamentene brukes vanligvis ved langtidsbehandling av autoimmun hypertyreose (Graves sykdom), men brukes også ved andre årsaker til høyt stoffskifte og når du trenger å normalisere nivået av tyreoideahormonene før operasjon for hypertyreose. Neo-Mercazole (karbomazol) er mest brukt. Alternativet er et lignende preparat, Propylthiouracil (PTU). De samme forholdsreglene gjelder for både Neo-Mercazole og PTU.
- Igangsetting av fødselIgangsetting av fødselen (induksjon) blir alltid gjort på bakgrunn av en grundig vurdering, og blir bare gjort når dette blir vurdert som den beste behandlingen for mor og/eller barn.
- Illegale rusmidlerNår rusmiddelbruken har kommet ut av kontroll og du har utviklet en avhengighet, vil en vesentlig del av behandlingen være å få kontroll over impulser til å ruse deg, uansett årsak. Å slutte å bruke rusmidler kan være en krevende prosess, og det er god hjelp i støttende relasjoner fra behandler og/eller familie og nettverk. Noen vil ha nytte av poliklinisk behandling, mens andre trenger døgninnleggelse.
- Immunologisk trombocytopeni (ITP) behandlingImmunologisk trombocytopeni kan gi små hudblødninger eller store blåmerker, som oppstår uten noen kjent skade. Årsaken er redusert mengde blodplater. Formålet med behandlingen er å øke trombocytt‐tallet så mye at eventuelle blødninger stanser eller forebygges.
- Immunterapi - kreftImmunterapi påvirker immunsystemet til å angripe kreftcellene og er en viktig del av behandlingen for flere kreftformer.
- Infliximab behandlingInfliximab er biologisk medisin som blokkerer proteinet TNF-alfa og motvirker dermed betennelsesprossen i kroppen. Medikamentet blir blant annet brukt mot psoriasis, psoriasisartritt, Crohns sykdom, ulcerøs kolitt, ankyloserende spondylitt og revmatoid artritt. Effekten kan komme relativt raskt, ofte i løpet av 2-4 uker.
- Inhalasjonsbehandling til barn innlagt på sykehusInhalasjonsbehandling blir gitt til pasienter med pustebesvær. Ved inhalasjon med forstøver kommer damp med medisiner eller saltvann ned i luftveiene. Virkningen inntrer raskt og gjør det enklere å puste.
- Innleggelse av PEG-sondeForkortelsen PEG står for Percutan Endoscopisk Gastrostomi. PEG står for Percutan Endoscopisk Gastrostomi. En PEG-sonde er en sonde (et plastrør) som settes gjennom en kanal som etableres fra hudens overflate til magesekken. Gjennom sonden kan ernæring gis. Indikasjoner for å legge inn PEG-sonde kan være behov for langvarig sondeernæring på grunn av kreftsykdommer, reflux, lammelse i svelget eller andre sykdommer som medfører problemer med å svelge.
- Innsetting av gullmarkører i prostataGullmarkører benyttes til å markere prostata før strålebehandling. Gull ses meget tydelig på røntgenbilder. Gullmarkørene gir større mulighet for mer nøyaktig stråling og minsker stråleskade på omkringliggende vev.
- InsulinbehandlingDiabetes skyldes manglende produksjon av insulin i bukspyttkjertelen, fordi cellene som lager insulin blir ødelagt av antistoffer (diabetes type 1). Og at produksjonen av insulin er for liten i forhold til behovet eller insulinet virker for dårlig (diabetes type 2). Mange mennesker med diabetes tar derfor insulin for å holde blodsukkeret på et normalt nivå.
- Interpersonlig terapiInterpersonlig terapi er en behandlingsmetode som skal å hjelpe pasienter å mestre mellommenneskelige vansker på en tilfredsstillende måte. Målet er å bedre kommunikasjonen med andre mennesker, spesielt rundt pasientens følelser og behov, og terapien har elementer fra psykodynamisk terapi og kognitiv atferdsterapi.
- Invasiv ventilasjon (Trakeostomi)Invasiv ventilasjon er respiratorbehandling tilsluttet trakeostomi. Trakeostomi er et inngrep der det blir laget et hull på halsen inn i luftrøret slik at du kan trekke pusten midlertidig utenom strupehodet. Vi gjør dette når det er behov for mekanisk pustestøtte størstedelen av døgnet.
- Iohexol clearance - test av nyrefunksjon
- Iohexol clearance - test av nyrefunksjon hos barn
- Irritabel tarm-syndrom (IBS)Irritabel tarm er en sykdom som oftest kan utredes fullt ut hos fastlegen. Hvis fastlegen finner spesiell grunn til å utelukke annen sykdom som årsak til symptomene dine, kan han/hun velge å henvise videre til utredning hos spesialist.
- Jerntilskudd intravenøstDersom du ikke klarer å ta opp nok jern gjennom kosten eller jerntilskudd, kan du få jern intravenøst.
- Kaliumpermanganatbad eller omslag (KP-behandling)Kaliumpermanganat (KMnO4) blir brukt i behandling av væskende og kløende hudsykdommer og ved væskende, infiserte sår. Kaliumpermanganat (KP) virker desinfiserende, kløestillende og tørker ut væskende sår.
- Kalorisk prøveKalorisk prøve benyttes for å undersøke funksjonen til buegangene og balansenerven i det indre øret.
- Karpaltunnelsyndrom - PorsgrunnKarpaltunnelsyndrom gir nummenhet eller bortdovning (parestesier) i hånd og fingre, ofte sammen med smerter og redusert kraft. Det kommer av at medianusnerven, som går sammen med bøyesenene til fingrene i en felles tunnel, kommer i klem.
- KateterinnsettingMange pasienter har behov for langtids intravenøse katetre for å få medisiner og/eller ernæring. Disse legges som oftest inn av anestesilege, i en operasjonsavdeling.
- KeisersnittKeisersnitt er et kirurgisk inngrep. Sammenlignet med en normal fødsel, er det høyere risiko for komplikasjoner hos både mor og barn ved keisersnitt. Derfor skal keisersnitt bare utføres når det er helt nødvendig og det er medisinsk årsak som ligger bak avgjørelsen om å utføre inngrepet.
- Kirugisk behandling av søvnapnéEn mindre andel av pasientene med obstruktiv søvnapné har anatomiske avvik i kjeve og øvre luftveier som kan behandles med operasjon.
- Kirurgisk behandling av brystkreftOperasjon for brystkreft innebærer enten brystbevarende operasjon eller fjerning av brystet. Hvis brystet skal fjernes, vil det også være en operasjon i armhulen med fjerning av en vaktpostlymfeknute (sentinel node) eller fjerning av lymfekjertler i armhulen (aksilledisseksjon). Hos noen pasienter kan det være aktuelt med rekonstruksjon ved fjerning av bryst. Disse inngrepene blir som regel utført i samarbeid med plastikkirurg.
- KjønnsinkongruensKjønnsinkongruens hos unge og voksne er en tilstand hvor du opplever uoverensstemmelse mellom kjønnsidentitet og fødselskjønn. Diagnosen kan ikke stilles før starten av puberteten. Kjønnsinkongruens kan oppstå i småbarnsalder, under eller etter puberteten og i voksen alder. Diagnosen kan ikke stilles på bakgrunn av oppførsel eller preferanser utenfor normen av fødselskjønn alene.
- KjønnsvorterKjønnsvorter (kondylom) er en ufarlig tilstand forårsaket av vorteviruset humant papillomavirus (HPV), hovedsakelig undertype 6 og 11. Synlige vorter kan oppstå på hud og slimhinne på og rundt kjønnsorgan og i endetarmsområdet. I Norge er HPV den vanligste virusutløste kjønnssykdommen.
- Kjønnsvorter - frysebehandlingFrysebehandling, også kalt kryobehandling eller kryokirurgi, er mye brukt for behandling av kjønnsvorter (kondylomer). Både kjønnsvorter og en del andre vorter og hudforandringer kan ofte behandles med godt resultat.
- Kjønnsvorter - laserbehandlingLaserbehandling er velegnet for behandling av kjønnsvorter (kondylomer), og brukes hvis annen behandling ikke har hatt effekt. Behandlingen anvendes spesielt om det er store kondylomer, og det er vanskelig å komme til med annen behandling.
- Kjønnsvorter - laserbehandling med narkoseLaserbehandling er velegnet for behandling av kjønnsvorter (også kalt kondylomer), og brukes hvis annen behandling ikke har hatt effekt. Behandlingen anvendes spesielt om det er store kondylomer, og det er vanskelig å komme til med annen behandling.
- Kjønnsvorter - medikamentell behandlingKjønnsvorter (kondylom) er en ufarlig tilstand forårsaket av vorteviruset humant papillomavirus (HPV), hovedsakelig undertype 6 og 11. Synlige vorter kan oppstå på hud og slimhinne på og rundt kjønnsorgan og i endetarmsområdet. Medikamentell behandling hjemme er den vanligste behandlingsformen.
- KlamydiabehandlingKlamydia forårsakes av Chlamydia trachomatis, den vanligste seksuelt overførte bakterien i Norge. Bakterien smitter ved direkte slimhinnekontakt og kan føre til betennelse i slimhinner i kjønnsorgan, urinrør og endetarm.
- Klinisk nevrologisk undersøkelseEn klinisk nevrologisk undersøkelse består av en rekke tester som blir gjort for å finne ut om det er svikt i hvordan nervesystemet fungerer.
- Kne, skade på ledd og leddbåndPå hver side av kneleddet er det to sterke leddbånd som avstiver og stabiliserer kneleddet. Ved skade eller vriding av kneet kan det innvendige eller utvendige sideleddbåndet bli strekt eller avrevet. Det er mest vanlig med skade på det innvendige sideleddbåndet. Dette er den hyppigste kneskaden og utgjør omkring 40 prosent av alle kneskader.
- KneproteseoperasjonEn kneproteseoperasjon kan være aktuelt ved slitasjegikt (artrose) i kneet, bruddskader, medfødte skader eller andre forandringer i kneet. Det ødelagte og ofte smertefulle leddet skiftes ut med en protese.
- Kneproteseoperasjon - øvelserDet er viktig å komme i gang med aktivitet tidligst mulig etter operasjonen for å forebygge komplikasjoner og få god bevegelighet i leddet. Det er ingen restriksjoner når du har fått protese i kneleddet, men det er viktig med en god balanse mellom aktivitet og hvile, slik at du i størst mulig grad forebygger hevelse.
- Kneproteseoperasjon, revisjonFørste gang man setter inn en kneprotese, kalles det en primær kneprotese. Kneprotese er aktuelt for personer med slitasje og skader i kne. Målet med kneproteseoperasjon er å lindre smerter og forbedre funksjonen i kneet. 90 prosent av kneproteser holder i minst 10 år. Dersom en kneprotese ikke lenger fungerer tilfredsstillende, kan det være aktuelt å skifte protesen. Dette kan gjøres ved å bytte ut hele protesen eller deler av den. En slik protesebytteoperasjon, også kalt revisjonsoperasjon, er naturlig nok mer omfattende enn den første (primære) proteseoperasjonen.
- Kneskål ut av leddKneskålen kan slås ut av ledd ved en vridning eller et direkte slag (traume). Hos noen kan det være et gjentagende problem der kneskålen glir ut av ledd ved bevegelser som vanligvis ikke er problematiske (såkalt kronisk eller habituell dislokasjon av patella). Kneskålen glir alltid ut mot utsiden av kneet (lateralt). Problemet oppstår ofte i barndommen eller ung alder. Mange får langvarige kneproblemer, og vanskeligheter med å delta i sport, spesielt ballidrett med mange plutselige og brå bevegelser.
- Kognitiv miljøterapiKognitiv miljøterapi er en behandlingsform som handler om å starte en endringsprosess av fastlåste tankemønster hos personer som er innlagt, der man sammen med miljøpersonalet finner nye og mer hensiktsmessige måter å mestre hverdagen på.
- Kognitiv terapiGrunntanken i kognitiv terapi er at tanker, følelser og handlinger påvirker hverandre. I denne behandlingsmetoden ser du og terapeuten nærmere på innholdet i tankene, og tester ut nye måter å tenke om problemet på og hvordan møte det. Forskning har dokumentert at kognitiv terapi har hjulpet mange til å få kontroll over problemene sine.
- KoloskopiKoloskopi er en undersøkelse av tykktarmen. Dette blir gjort for å se etter sykdommer eller sår i tykktarmen, og nederste del av tynntarmen. Vi kan ta vevsprøve (biopsi) fra slimhinnen, fjerne polypper og behandle blødninger.
- Kolposkopi med vevsprøveKolposkopi med vevsprøve gjøres når det er funnet celleforandringer, HPV- virus eller endring av livmortappen på livmorhalsen. Hensikten er å finne ut om du trenger videre behandling eller bare kontroller. Celleforandringer betyr ikke at du har kreft, men hos noen kan det utvikle seg til kreft dersom de ikke får behandling.
- KOLS - Kronisk obstruktiv lungesykdomKronisk obstruktiv lungesykdom (kols) er en samlebetegnelse for kronisk bronkitt og emfysem. Sykdommen fører til hindret luftstrøm gjennom luftveiene og nedsatt elastisitet i lungevevet. Sykdommen kan forebygges og tidlig igangsatt behandling kan bremse utvikling. Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden.
- Kommunikasjonstiltak, barn - alternative og supplerende (ASK) ved Seksjon for habilitering for barn og unge (HABU)Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) kan hjelpe barn som helt eller delvis mangler tale til å finne andre måter å kommunisere på.
- KorsbåndoperasjonDet fremre korsbåndet fester lårbeinet til skinnebeinet, og bidrar til å holde kneet stabilt. Avrivning av det fremre korsbåndet er en vanlig idrettsskade, og det kan gjøre kneet ustabilt. Fysioterapi kan hjelpe for å få kneet til å fungere bedre, men hvis du er veldig aktiv, kan det hende du trenger en operasjon.
- Kortisonbehandling intravenøsKortison virker betennelsesdempende og brukes blant annet for å dempe høy sykdomsaktivitet ved revmatiske sykdommer.
- Kortisonbehandling med tabletterPrednisolon er et av de mest effektive betennelsesdempende midler vi kjenner, og har god effekt på revmatiske betennelsessykdommer. Dessverre påvirker den ikke selve årsaken til sykdommen og mange trenger andre medisiner i tillegg.
- Kostholdsveiledning av klinisk ernæringsfysiolog (KEF)Ved ernæringsrelaterte sykdommer og tilstander kan en klinisk ernæringsfysiolog gi kostveiledning og ernæringsbehandling, både individuelt og i gruppe.
- Kreft - diagnostisk forløp for pasienter med uspesifikke symptomerKreft kan starte med utydelige symptomer som ikke er knyttet til ett spesielt organ. Diagnostisk pakkeforløp er opprettet for å sikre rask avklaring ved nyoppståtte og uspesifikke symptomer eller funn som gir mistanke om en alvorlig sykdom, som kan være kreft.
- Kreft i skjedenKreft i skjeden er en sjelden sykdom. Årlig rammes 10-20 kvinner i Norge. Gjennomsnittsalderen for denne krefttypen er cirka 60 år. Forløpet er avhengig av sykdomsutbredelsen. Behandlingsperioden kan strekke seg over flere måneder dersom man gjennomgår både kirurgi og strålebehandling.
- Kronisk forstoppelse hos barnKronisk forstoppelse og irritabel tarmsyndrom (IBS) er ufarlige og meget vanlige tilstander hos barn og unge. Avføringslekkasje er ikke fullt så vanlig, og er oftest relatert til forstoppelse. Dette er tilstander som lar seg behandle, oftest med godt resultat. Barnet/ungdommens og familiens oppfølging av tiltakene i hverdagen er den viktigste suksessfaktoren for å bli kvitt plagene.
- Kronisk hypoparatyreoidismeKronisk hypoparatyreoidisme er en sjelden sykdom hvor lavt nivå av kalsiumregulerende hormon (paratyreoideahormon =PTH) gir lavt kalsiumnivå i blodet. Lavt kalsium i blodet kan gi lette symptomer med nummenhet i fingre, tær og rundt munnen, men også mer alvorlige kramper, rykninger, stivhet, forvirring og desorientering.
- Kronisk lymfatisk leukemiKronisk lymfatisk leukemi er den vanligste typen blodkreft. Sykdommen oppstår ved ondartet celledeling av såkalte B-lymfocytter, som er en type modne hvite blodceller. Det er 300 nye tilfeller årlig i Norge.
- Kroppslig (somatisk) behandling ved psykiske lidelserPersoner med alvorlige psykiske lidelser har en overhyppighet av overvekt, hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes og lavere gjennomsnittlig levealder sammenlignet med normalbefolkningen. Disse risikofaktorene forsterkes av at mange av pasientene også har et mindre sunt kosthold, røyker og driver lite fysisk aktivitet.
- KrystallsykeKrystallsyke eller Benign paroksysmal posisjonsvertigo (BPPV) er en vanlig årsak til svimmelhet. Ved krystallsyke løsner små partikler ("krystaller") i det indre øret og faller inn i buegangene hvor de fører til svimmelhet. Tilstanden er plagsom, men ufarlig.
- Langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) og hjemmerespirator
- Laparoskopi (kikkhullskirurgi)Laparoskopi er en kikkhullsundersøkelse av organer i bukhulen. Teknikken blir også brukt som operasjonsmetode ved sykdommer i magen. For eksempel kan vi bruke laparoskopi for å fjerne graviditet utenfor livmoren, operere eller fjerne galleblæren, eggledere, eggstokker, cyster, brokk eller muskelknuter. I noen tilfeller bruker vi den også for å fjerne livmoren. Laparoskopi blir også brukt i blindtarmsoperasjoner, galleoperasjoner, fedmeoperasjoner og et stort antall av andre typer inngrep i bukhulen.
- Lapp-plastikkEn lapplastikk innebærer at hud og vev flyttes fra et område til et annet for å dekke en sårdefekt etter traume, infeksjon eller kreftkirurgi. Lapp-plastikk brukes ofte med blottlagte strukturer som ben, sener eller organer da de ikke kan dekkes direkte med et hudtransplantat. Lapper benyttes også i utstrakt grad innen brystrekonstruksjon.
- Lavt stoffskifte (hypotyreose)Hypothyreose betyr at skjoldbruskkjertelen ikke produserer nok hormoner. Det viktigste hormonet er thyroksin.
- Legemiddelassistert rehabilitering (LAR)Formålet med legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er å bidra til at opioidavhengige skal få økt livskvalitet og at du får bistand til å endre livssituasjonen din gjennom bedring av ditt optimale mestrings- og funksjonsnivå. Formålet er også å redusere skadene av opioidavhengigheten og faren for overdosedødsfall.
- Legemidler hos eldre (Polyfarmasi)Mange eldre har flere kroniske lidelser og bruker derfor mange medisiner. Legemidler kan være svært nyttige, men et høyt legemiddelforbruk øker også risikoen for farlige eller ubehagelige bivirkninger.
- LekeobservasjonLekeobservasjon benyttes for å utforske hvordan et barn opplever verden. Gjennom lek og i kontakt med en terapeut formidler barn følelser, viser evne til å stå i kontakt og lar viktige tema styre leken. Man får vite mer om barnets tilpasnings‐ og mestringsstil. Denne informasjonen bidrar til diagnostisk forståelse, samt forståelse av individuelle psykiske mekanismer som kan være sentrale i behandlingssammenheng.
- LeverkreftDenne kreftformen oppstår primært i leveren og må ikke forveksles med spredningsvulster (metastaser) fra kreft oppstått i andre organer. Primær leverkreft er en sjelden sykdom og mindre enn 150 nye tilfeller oppdages årlig i Norge.
- Lichen sclerosus behandlingLichen sclerosus (LS) er en kronisk hudsykdom som kan gi plager særlig i underlivet (genitalområdet) hos både kvinner og menn. Sykdommen er vanligere hos kvinner enn hos menn. Barn kan også få sykdommen.
- Lindrende kreftbehandlingMange pasienter med livstruende sykdom vil ha behov for lindrende behandling. Lindring vil kunne oppnås ved behandling med ulike typer medikamenter, samtaler og praktisk bistand fra ulike helsearbeidere.
- Lipødem Kirurgisk poliklinikk på NotoddenLipødem er en kronisk tilstand som kjennetegnes av smertefulle ansamlinger av fettvev som er fordelt uproporsjonalt på kroppen og som hemmer pasientens funksjonsnivå. Beina er som oftest rammet, i noen tilfeller også armer. Pasienten har ofte slank overkropp, store lår og legger, men alltid slanke føtter. Lipødem gir plager i form av uvanlige smerter i fettvevet, tyngdefølelse i beina, blåmerker og redusert livskvalitet.
- LivmorhalskreftLivmorhalskreft (cancer cervix) på et tidlig stadium gir ofte ingen symptomer, og oppdages som regel når det tas rutinemessig celleprøve fra livmorhalsen. Hos mange oppdages sykdommen tidlig, og i slike tilfeller er muligheten for helbredelse god. Livmorhalskreft henger ofte sammen med infeksjon med HPV-viruset. Livmorhalskreft behandles primært med operasjon, strålebehandling eller cellegift.
- LivmorkreftLivmorkreft er kreftsykdom som har startet i selve livmoren, og må ikke forveksles med kreft i livmorhalsen. De fleste kvinner som får livmorkreft er over 60 år. Hos mange kvinner blir sykdommen oppdaget tidlig. Det gir gode muligheter for helbredelse. Livmorkreft blir behandlet primært med operasjon.
- Lungebiopsi med CT-veiledningFor å få vevsprøve fra lungesvulster som ligger lengre ut i lungene enn vi kan se via undersøkelse med bronkoskop, kan det ofte være nødvendig med vevsprøve tatt gjennom brystveggen, under veiledning av CT-maskin eller ultralyd.
- LungefunksjonsmålingMåling av lungefunksjon brukes i utredning og kontroll av de fleste lungesykdommer. Vi bruker forskjellige målemetoder avhengig av pasientens problem. Noen ganger vil verdiene ved en lungefunksjonsmåling variere over tid, og vi må derfor gjenta målingene.
- Lungefunksjonstest, måling av diffusjonskapasietetDiffusjonskapasitet er en pusteprøve som måler evnen til å transportere oksygen fra lungeblærene til hemoglobinet i de røde blodlegemene.
- LungekreftDet finnes to hovedtyper av lungekreft: ikke-småcellet og småcellet. Inndelingen og valg av behandling blir basert på utseendet og vekstmønsteret til svulstene.
- LymfekreftLymfekreft (malignt lymfom) oppstår oftest i lymfeknutene og er en kreftform i immunsystemet. Sykdommen blir behandlet med cellegift, immunterapi og strålebehandling.
- Lymfogranuloma venereum-behandling, SkienVenerisk lymfogranulom (LGV) er en seksuelt overførbar infeksjon (soi). Den forårsakes av bakterien Chlamydia trachomatis (undertype L1‐L3), og er en annen type enn den som gir vanlig klamydiainfeksjon. Bakterien kan føre til betennelse i endetarm eller i genitalområdet.
- Lysbehandling av gulsott hos nyfødteMange nyfødte får gulsott etter fødselen, men hos de fleste forsvinner dette av seg selv i løpet av to uker. Gulsott er enkelt å behandle med lysbehandling hvis det er nødvendig.
- LyskebrokkEt brokk dannes når bukhinnen buler ut gjennom et svakt punkt i bukveggen. Du kan da se eller føle en kul, oftest i lysken. Brokket kan bli ømt eller smertefullt. Tarm eller fettvev kan gli inn i brokksekken.
- Lyskebrokk voksne - operasjonEn operasjon er eneste behandlingsalternativ for brokk. Hvis det ikke er tegn til avklemming av tarmen, kan legene anbefale at du venter med operasjonen. Hos eldre personer med lite plager kan operasjon helt unngås.
- Lystgass til barnPå sykehuset hender det at barn må gjøre undersøkelser de synes er vonde eller skumle. Da kan barnet få lystgass som er en usynlig gass som kan pustes inn gjennom en maske. Den virker både smertestillende, beroligende og litt søvndyssende, slik at barnet blir mindre redd og undersøkelsen eller prøven gjør mindre vondt.
- Mage- og tarmundersøkelse (skopi) hos barn - innleggelse, SkienSkopi betyr å kikke. Kolon betyr tykktarm og ileum betyr tynntarm. Magen og tarmen er delt opp i mange deler. Legen bestemmer hvilket deler som skal undersøkes ut fra hvilke problemer barnet har, og hva legen tenker er nødvendig å undersøke. Hva vi kaller undersøkelsen avhenger av hvor stor del av tarmen som blir undersøkt. Koloskopi er hele tykktarmen, mens ileoskopi er hele tykktarmen og nederste del av tynntarmen.
- Mage-tarm-utredning, undersøkelse hos gastroenterologGastroenterologi er læren om sykdommer i magen og fordøyelseskanalen. Dette omfatter sykdomstegn og / eller sykdommer i spiserøret, magesekken, tolvfingertarmen, tynntarmen, tykktarmen, endetarmen, leveren, galleveiene og bukspyttkjertelen. Sykdommer kan være sår, betennelser, syreplager, svulster, gallestein og sirkulasjonsforstyrrelser.
- Mage-tarmundersøkelse av tynntarm med kapsel (kapselendoskopi)Ved kapselendoskopi kan vi undersøke om det er sykdommer i tynntarmen. Det er vanligst ved mistanke om blødning der andre undersøkelser ikke har gitt noen god forklaring. Du svelger en kapsel med innebygd kamera. Den er ca. 11 x 26 mm. Kapselen passerer gjennom hele tynntarmen mens kameraet tar over 50 000 bilder. Undersøkelsen varer i 12 timer og bildene lagres i en bildeboks som du bærer på deg.
- Magesmerter, akutteDet er mange årsaker til akutt oppståtte magesmerter. For noen av disse er det viktig at du kommer tidlig til behandling. Vent derfor ikke for lenge med å oppsøke fastlege / legevakt.
- Malabsorpsjon (tarmsyndromer)Malabsorpsjon betyr manglende evne til å ta opp næringsmidler i tarmen. Dette kan skyldes spesifikke medfødte tilstander eller komme som følge av sykdommer som affiserer mage eller tarm.
- Malaria, SkienMalaria er en potensiell dødelig parasittinfeksjon som overføres fra menneske til menneske med mygg. Alle som kommer hjem med feber fra områder der malaria finnes, bør raskt bli undersøkt for om de kan ha malaria. Ubehandlet malaria kan gjøre deg alvorlig syk.
- Malignt melanom (Føflekkreft)Malignt melanom er en av de vanligste kreftformene i Norge. Forekomsten har vært sterkt økende siden 1960-tallet. Den viktigste risikofaktoren for melanom er solskade. Personer med lys hudtype har særlig økt risiko. Arv er svært sjelden en årsak til melanom. De fleste melanomer oppstår i normalt pigmentert hud, mens rundt en tredjedel oppstår i eksisterende føflekker. Et melanom kjennetegnes ved ujevn avgrensning, misfarging, størrelse og endring. Melanom kan være sortpigmenterte, men kan også ha rødlig eller blålig preg eller være uten farge. Endelig diagnose må stilles med en vevsprøve.
- Mammografi og mammografiscreeningMammografi er en røntgenundersøkelse av brystene hvor vi ser etter eventuelle forandringer i brystvevet.
- MatvareprovokasjonMatvareprovokasjon er en test på om en unormal reaksjon på mat skyldes en bestemt matvare. Testen er best egnet for å avklare akutte reaksjoner.
- Meckels divertikkel scintigrafi, barn - nukleærmedisinsk undersøkelse av magenMeckels divertikkel er en medfødt utbuktning fra tarmen, en rest fra forbindelsen mellom tarmkanal og navlestreng i fosterlivet. Om denne utbuktningen produserer magesyre, kan den forårsake smerte og blødning i tarmen. 1 - 3 prosent av befolkningen har denne utbuktningen, og den gir symptomer hos 15 - 30 prosent av disse igjen. Meckels divertikkel kan påvises ved scintigrafi. Da gir vi barnet en liten mengde radioaktivitet inn i en blodåre. Stoffet blir tatt opp i slimhinnen i magesekken, også i Meckels divertikkel. Dette kan vi se ved å ta bilder med et gammakamera eller en SPECT/CT.
- Meckels divertikkel scintigrafi, voksne - nukleærmedisinsk undersøkelse av magenMeckels divertikkel er en medfødt utbuktning fra tarmen, en rest fra forbindelsen mellom tarmkanal og navlestreng i fosterlivet. Om denne utbuktningen produserer magesyre, kan den forårsake smerte og blødning i tarmen. 1 - 3 prosent av befolkningen har denne utbuktningen, og den gir symptomer hos 15 - 30 prosent av disse igjen. Utbuktningen kan påvises ved scintigrafi. Da gir vi deg en liten mengde radioaktivitet inn i en blodåre. Dette stoffet tas opp i slimhinnen i magesekken din, også i Meckels divertikkel. Vi kan se dette ved å ta bilder med et gammakamera eller en SPECT/CT.
- Medikamentell behandling ved tvangslidelser (OCD)Dersom det ikke er aktuelt med eksponeringsbasert behandling (ERP) eller i tilfeller hvor personer har gjennomgått eksponeringsbehandling og ikke hatt nytte av dette, kan medikamentell behandling med antidepressiva være til god hjelp.
- Medikamentprovokasjon av barn og ungeDette er en test for å finne ut om barnet/ungdommen er allergisk mot et medikament ved at medisiner blir gitt gjennom munnen (oralt).
- Medisinfri behandling i psykisk helsevernMedisinfri behandling er et tilbud for pasienter over 18 år i psykisk helsevern som tradisjonelt er blitt behandlet med medikamenter. Har du for eksempel kronisk depresjon og angst, eller langvarige relasjonsproblemer/ personlighetsproblematikk vil du kunne få tilbud om et medisinfritt behandlingsalternativ.
- Menières sykdomMenières sykdom er en sykdom i det indre øret som gir anfall av svimmelhet og øresymptomer i form av hørselstap, øresus og trykkfølelse. Årsaken til sykdommen er væskeansamling i det indre øret. Sykdommen er ufarlig, men ofte plagsom i perioder.
- MenstruasjonsblødningerKraftige, uregelmessige menstruasjonsblødninger kan være en belastning i dagliglivet. Situasjonen kan bli bedre med oppfølging fra lege eller gynekolog. Det finnes flere typer behandlinger dersom du har kraftige menstruasjonsblødninger.
- Mentaliseringsbasert terapi (MBT)Mentaliseringsbasert terapi (MBT) går ut på å lære seg å mentalisere bedre, det vil si å øke forståelsen for egne og andres tanker og følelser, bedre regulere egne følelser, bedre forstå hva som skjer mellom mennesker, og kunne få det bedre i nære forhold og i samarbeid med andre.
- MestringskattenMestringskatten er en strukturert behandlingsmetode for barn og ungdom med angst. Behandlingen skjer i et samarbeid mellom barnet/ungdommen og terapeuten. Foresatte kan også inngå i dette samarbeidet, for eksempel som en støtte til barnet/ungdommen under hjemmeoppgaver.
- Miljøterapi ved avrusing - Seksjon avrusningMiljøterapi i avrusningsfasen er et viktig psykososialt støttetiltak i vår tverrfaglige jobbing for å fremme mestring og læring i behandlingen. Miljøterapeutiske tiltak kan bidra til å lindre smerter og ubehag, stimulere til utholdenhet og motivasjon og bidra til at du bedre kan stå i behandlingen.
- Mitomycinbehandling
- MorsmelkgiverPasienter på nyfødt intensiv-avdelinger er syke nyfødte og for tidlig fødte barn. For disse barna er morsmelk det aller beste ernæringsgrunnlaget. Morsmelken er unikt tilpasset det nyfødte barnets stoffskifte og tarm.
- Mortons metatarsalgi (fot)Mortons nevrom er en nerveknute som ligger i forfoten. Nerveknuten finnes vanligvis mellom tåballene til 3. og 4. tå. Nerveknuten kan gi opphav til smerter og ubehag i forfot. Plagene lindres ofte ved tilpasning av skotøy. Et annet navn på samme tilstand er Mortons metatarsalgi.
- Motiverende intervjuMotiverende intervju (MI) baserer seg på kunnskapen om hvordan en persons motivasjon for å endre seg kan øke gjennom samtale med en hjelper, selv når personen har motstridende tanker knyttet til egen atferdsendring.
- Mottak og akuttbehandling ved alvorlige brannskaderAlvorlige brannskader kan være livstruende og behøver rask og høyspesialisert behandling.
- MRVed MR-undersøkelse ligger du i et magnetfelt, mens MR-maskinen lager bilder ved hjelp av radiobølger. MR-undersøkelse innebærer ingen form for røntgenstråling.
- MR av bekkenetVed MR-undersøkelse ligger du i et magnetfelt, mens MR-maskinen lager bilder ved hjelp av radiobølger. MR-undersøkelse innebærer ingen form for røntgenstråling.
- MR av brysteneVed MR-undersøkelse ligger du i et magnetfelt, mens MR-maskinen lager bilder ved hjelp av radiobølger. MR-undersøkelse innebærer ingen form for røntgenstråling.
- MR av bukhulen (MR-abdomen)Ved MR-undersøkelse ligger du i et magnetfelt, mens MR-maskinen lager bilder ved hjelp av radiobølger. MR-undersøkelse innebærer ingen form for røntgenstråling.
- MR av ekstremiteter (arm/bein)Ved MR-undersøkelse ligger du i et magnetfelt, mens MR-maskinen lager bilder ved hjelp av radiobølger. MR-undersøkelse innebærer ingen form for røntgenstråling.
- MR av galle og bukspyttkjertel (MRCP)Under en MR-undersøkelse ligger den som undersøkes i et meget sterkt magnetfelt samtidig som det sendes radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen. Informasjonen av disse signalene brukes til å fremstille digitale bilder. Under en MRCP må du holde pusten.
- MR av hodetVed MR-undersøkelse ligger du i et magnetfelt, mens MR-maskinen lager bilder ved hjelp av radiobølger. MR-undersøkelse innebærer ingen form for røntgenstråling.
- MR av nakke/rygg (MR-columna)Ved MR-undersøkelse ligger du i et magnetfelt, mens MR-maskinen lager bilder ved hjelp av radiobølger. MR-undersøkelse innebærer ingen form for røntgenstråling.
- MR med narkoseMR er en forkortelse for magnetisk resonans. Under en MR-undersøkelse ligger den som blir undersøkt i et svært sterkt magnetfelt og det blir sendt radiofrekvente signaler gjennom kroppen. Disse signalene utnytter MR-maskinen til å lage digitale bilder. Det er ingen form for røntgenstråling med en MR-undersøkelse.
- Multiorgan inflammatorisk syndrom hos barn og ungdom etter SARS-CoV-2-infeksjonMultiorgan inflammatorisk syndrom (MIS-C) er en sjelden betennelsessykdom som kan oppstå etter Covid-19 hos barn og ungdom. Pasientene kan raskt bli alvorlig syke, med høy feber, symptomer fra flere organsystemer, og sirkulasjonssvikt. Utfallet av sykdommen etter behandling er god.
- Multippel sklerose (MS)Multippel sklerose (MS) er en betennelsessykdom i hjernen og ryggmargen som kan oppstå i alle aldre. Forløpet hos de fleste er attakkpreget de første årene, det vil si at du kan få perioder med forverring. Et mindretall har en gradvis forverring av sykdommen fra begynnelsen av.
- MuskelbiopsiEn muskelbiopsi er et inngrep der vi tar en vevsprøve fra en muskel og gjør en mikroskopisk undersøkelse av prøven for å lete etter sykdom. En spesialist i nevrologi avgjør hvilken muskel vevsprøven skal tas fra. Musklene som egner seg best er der du har svekkelse av muskelkraft og der hevelse vises på bildediagnostikk (MR). De vanligste stedene på kroppen å ta biopsi er muskler på yttersiden av lårene, skuldrene og overarmene.
- Muskelspasmer - botoxbehandling ved Seksjon habilitering for barn og ungeMuskelspasmer (spastisitet) er å ha unormal høy spenning i muskulaturen som påvirker balansen rundt leddene. Slike spasmer fører til mindre muskelkontroll, nedsatt funksjon i daglige aktiviteter og kan gjøre vondt. Behandling med Botulinumtoxin-A reduserer muskelspasmene.
- MykoplasmabehandlingMykoplasma-infeksjon er en seksuelt overførbar infeksjon som forårsakes av bakterien Mycoplasma genitalium. Bakterien gir oftest lite plager, men kan gi betennelse i slimhinner i kjønnsorgan, urinrør og endetarm.
- Narkose hos barnAnestesi er et annet navn for bedøvelse eller narkose og betyr "uten følelse". Anestesi blir brukt for å sikre at pasienten ikke har smerter og ubehag når det har vært utført undersøkelse eller operasjon. En forelder/foresatt er med inn på operasjonsstua til barnet har sovnet.
- NavlebrokkNavlebrokk er en svakhet i bukveggen som fører til en utposning fra navlen. Navlebrokk er vanligst hos barn, og i de fleste tilfeller går det tilbake av seg selv. Dersom brokket ikke er gått tilbake innen seksårsalderen, kan vi vurdere operasjon - også av kosmetiske grunner. Voksne som får navlebrokk kan forsøke å presse tilbake utbukningen ved å trykke lett på den, men hvis det blir inneklemt, og må det opereres.
- Nerve i klem ved albuen- operasjon - PorsgrunnDet finnes tre større nerver i området rundt albuen (radialis-, medianus- og ulnaris-nerven). Når en eller flere av disse nervene kommer i klem kan det gi ulike typer plager, som nummenhet, stikkende smerter og/eller muskelsvakhet i deler av hånden/armen.
- NesemuslingforminskingInngrepet kalles conchotomi og det betyr at den nederste av tre folder (concha) i neseveggen mot kinnet blir forminsket for å bedre luftpassasjen og dermed redusere nesetettheten.
- Nesepolypper og/eller kronisk bihulebetennelse - operasjonOperasjonen skal åpne opp slik at nese og bihuler blir ventilert. Du vil puste bedre med nesen, det blir mindre snørr og slim, presset i bihulene blir mindre og for en del pasienter blir luktesansen bedre. I tillegg får du mindre plager med bihulebetennelser. De fleste vil merke forventet effekt av inngrepet allerede etter 2-4 uker.
- Nevroendokrine svulsterNevroendokrine svulster er en samlebetegnelse på kreft som utgår fra hormonproduserende celler eller forstadier til disse. Slike celler er lokalisert i de fleste av kroppens organer.
- Nevrofysiologisk måling, EMG/nevrografiNevrografi og EMG er to undersøkelser som oftest utføres i samme seanse da de utfyller hverandre og resultatene av begge undersøkelsene vurderes i sammenheng. De er nyttige i utredning av tilstander ved mistanke om skade eller sykdom i nerver i armer, ben og noen ganger i ansikt. EMG og nevrografi er også aktuelt ved utredning av muskelsykdommer.
- Nevropsykologisk undersøkelse, barnNevropsykologisk undersøkelse handler om å finne ut hvordan hjernen din arbeider. Det gjør vi gjennom å snakke sammen og løse ulike oppgaver.
- Non invasiv ventilasjonNon-invasiv ventilasjon er langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) tilsluttet maske. Masken er tilkoblet mekaniske pumper som enten helt eller delvis kompenserer for sviktende evne til å trekke luft. Fordelen med masketilslutning er at det er enklere å administrere enn invasiv ventilasjon, og den er ideell når det trengs pustestøtte deler av døgnet, oftest om natten.
- Nukleærmedisinsk undersøkelse (scintigrafi)Nukleærmedisin er en type bildediagnostikk der du får tilført radioaktive stoffer før bildetaking. Vanligvis injiseres/sprøytes stoffene i en blodåre. Ved noen spesielle undersøkelser får du en kapsel som du skal svelge.
- Nukleærmedisinsk undersøkelse av biskjoldbruskkjertlene - ParathyreoideascintigrafiUndersøkelsen blir gjort for å finne ut hvilken del av biskjoldbruskkjertlene dine som vokser og produserer for mye hormon (PTH). Vi bruker et sporstoff merket med radioaktivitet som blir tatt opp i områdene som produserer for mye hormon, og tar bilder med et gammakamera eller en SPECT/CT.
- Nukleærmedisinsk undersøkelse av hjernen - DaTSCANUndersøkelsen gjøres for å kunne vise forandringer i hjernens dopaminaktivitet. Disse forandringene kan oppstå for eksempel ved Parkinsons sykdom. Vi benytter et sporstoff merket med en liten mengde radioaktivitet for å kunne si noe om dopaminaktiviteten i hjernen. Vi bruker et gammakamera eller en SPECT/CT for å ta bildene.
- Nukleærmedisinsk undersøkelse av hjernen - hjernescinitgrafiDenne undersøkelsen viser blodgjennomstrømmingen i hjernen. Undersøkelsen brukes gjerne som en del av utredningen for demenssykdommer. Vi benytter et sporstoff merket med en liten mengde radioaktivitet for å kunne si noe om blodgjennomstrømningen i hjernen. Deretter tar et såkalt gammakamera eller en SPECT/CT bilder av hodet.
- Nukleærmedisinsk undersøkelse av hjertet - myocardscintigrafiMyocardscintigrafi måler blodforsyningen til hjertemuskelen din. Vi sprøyter inn et radioaktivt merket stoff i armen din som tas opp i hjertemuskelen din. Hvor mye av stoffet som tas opp er avhengig av hvor god blodforsyning hjertemuskelen har. Undersøkelsen er ofte todelt: Vi undersøker blodforsyningen både i en stress-situasjon og i en hvilesituasjon. Stressundersøkelsen kan gjøres enten som en sykkelbelastning, eller ved at du får et legemiddel som gir samme effekt på blodårene i hjertet ditt som om du hadde syklet.
- Nukleærmedisinsk undersøkelse av nyrene - renografi med ACE-hemmerVed ACE hemmer renografi bruker vi et radioaktivt merket stoff som tas opp og skilles ut av nyrene. Etter at stoffet er sprøytet inn i blodet, tas det opp i og skilles ut igjen av nyrene, og vi kan følge denne prosessen ved hjelp av et gammakamera eller en SPECT/CT maskin. Du får også en medisin som påvirker blodårene i nyrene dine, så vi kan si noe om ditt høye blodtrykk skyldes noe i nyrene eller ikke.
- Nukleærmedisinsk undersøkelse av skjelettet - skjelettscintigrafi, voksenVed skjelettscintigrafi bruker vi et radioaktivt merket stoff som inneholder fosfat. Etter at stoffet er sprøytet inn i blodet, tas det opp i skjelettet. Ved hjelp av et gammakamera eventuelt med supplerende SPECT/CT vil vi kunne ta bilder av fordelingen av det radioaktivt merkede stoffet i kroppen din. På denne måten kan vi påvise ulike forandringer i skjelettet.
- Nukleærmedisinsk undersøkelse av skjelettet - skjelettscintigrafi, barnVed skjelettscintigrafi bruker vi et radioaktivt merket stoff som inneholder fosfat. Etter at stoffet er sprøytet inn i blodet, tas det opp i skjelettet. Ved hjelp av et gammakamera eller en SPECT/CT vil vi kunne ta bilder av fordelingen av det radioaktivt merkede stoffet. På denne måten kan vi påvise ulike forandringer i skjelettet.
- Nukleærmedisinsk undersøkelse av skjoldbruskkjertelen - thyreoideascintigrafiEn liten mengde radioaktivt stoff tilføres kroppen, slik at det tas opp i skjoldbruskkjertelen. Opptaket av stoffet gir oss informasjon om hvordan skjoldbruskkjertelen din fungerer. Vi kan ta bilder av dette med et gammakamera eventuelt med supplerende SPECT/CT. Undersøkelsen kan også si noe om hvilken nytte du vil ha av behandling med radioaktivt jod ved ulike tilstander med høyt stoffskifte.
- Nyfødtscreening-blodprøveAlle nyfødte i Norge får i dag tilbud om å bli undersøkt for 26 alvorlige medfødte sykdommer. For å undersøke om ditt barn har en medfødt sykdom som det er viktig å behandle raskest mulig, tar vi blodprøve fra barnets hæl cirka 48 timer etter fødsel.
- NyrebiopsiNyrebiopsi er en undersøkelse hvor man tar en vevsprøve fra nyren. Det tas ut en liten bit av det vevet man mistenker sykdom i, slik at vevet kan undersøkes.
- NyrekreftNyrekreft rammer 7-800 pasienter pr år i Norge. De fleste blir oppdaget i dag tilfeldig, men fortsatt er det en del som kommer på grunn av symptomer. De vanligste symptomer er blod i urinen eller smerter i flanken. Ved spredd sykdom er trøtthet og dårlig almenntilstand ikke uvanlige debutsymptomer.
- Nyresvikt - kroniskKronisk nyresykdom betyr at du har kronisk og livsvarig reduksjon av nyrefunksjonen. Tilstanden krever oppfølging og kontroll av nyrefunksjonen resten av livet.
- Nyresykdommer - utredning hos nefrologKronisk nyresykdom gir oftest ingen symptomer og er derfor underdiagnostisert. Fastlegen oppdager den med hjelp av blod og urinprøver. Kronisk nyresykdom er for mange en del av livsstilsykdommer, som diabetes eller høyt blodtrykk. Når årsaken er uavklart eller sykdommen mer alvorlig vil fastlegen vurdere henvisning til nyremedisinsk poliklinikk for videre utredning. De fleste har imidlertid lett og stabil kronisk nyresvikt og trenger ikke vurdering på sykehuset.
- Nyretransplantasjon - utredning og oppfølgingI Norge er det kun Oslo universitetssykehus Rikshospitalet som utfører nyretransplantasjoner.
- Observasjon av vannlatingsmønsteret hos barnHensikten med observasjonen er å danne seg et bilde av barnets blærefunksjon med tanke på hvor ofte det tisser, hvor mye og om blæren er tom etter vannlating. Observasjon av vannlatingsmønsteret benyttes som ledd i utredning ved gjentatte urinveisinfeksjoner, spørsmål om nevrogen blæreforstyrrelse blæreforstyrrelse (blæren, hjernen og lukkemuskelen kommuniserer dårlig), urinlekkasjer eller andre forstyrrelser i vannlatingsmønsteret.
- Oksygenbehandling i hjemmet (LTOT)Langtidsbehandling med oksygen i hjemmet kalles for LTOT, en forkortelse for det engelske begrepet “Long-term oxygen therapy”. Oksygentilførselen foregår via ulike apparater som du får låne på enhet for behandlingshjelpemidler.
- Oksygenbehandling ved klasehodepineAlle pasienter med diagnosen klasehodepine kan forsøke oksygenbehandling ved klasehodepineanfall. Vi anbefaler 100% oksygen med en flyt på 10-15 l/min i en ansiktsmaske med reservoar.
- Omskjæring kvinne - åpning av gjensydde eller gjengrodde kjønnslepperBehandlingen innebærer åpning av gjensydde eller gjengrodde kjønnsdeler hos kvinner som har vært utsatt for omskjæring. Hvis du venter barn, vil det i de fleste tilfeller være en fordel å bli åpnet i svangerskapet, helst i god tid før fødsel.
- Operasjon av brannskade ved Kirurgisk sengepost 3. etg. i SkienStore og dype brannskader gror ikke av seg selv og må som oftest opereres.
- Operasjon av trang forhud hos barnDersom forhuden er for stram til å kunne bli trukket tilbake over hodet på penis (glans) uten ubehag, kan det være grunn til å operere forhuden. Trang forhud kan gi smerter og problemer med hygiene og vannlating.
- Operasjon av trang forhud hos voksneDersom forhuden er for stram til å kunne bli trukket tilbake over hodet på penis (glans) uten ubehag, kan det være grunn til å operere forhuden. Trang forhud kan gi smerter og problemer med hygiene og vannlating.
- Operasjon av væske i mellomøret - sekretorisk otittNoen barn kan etter en ørebetennelse eller forkjølelse få en opphopning av væske i øret. Dette kalles sekretorisk otitt og kan virke hørselshemmende. Tilstanden går oftest over av seg selv, og hvis den skulle vedvare, finnes det behandling.
- Operasjon ved akutte ansiktsskaderDersom du har brudd i ansiktet, og bruddkantene står fra hverandre, vil du som oftest bli operert for å få beinkantene så godt sammen som mulig, og for å holde dem i ro.
- Operasjon ved anstrengelseslekkasjeUrinlekkasje ved anstrengelser som hoste, nys, latter og fysisk aktivitet skyldes oftest svekkelse i bindevevet som holder urinrør og urinblære på plass. Hensikten med TVT-operasjonen er å stabilisere urinrøret, slik at vi reduserer lekkasjen eller at den opphører. 80-90 % av kvinnene blir kvitt anstrengelseslekkasjen etter operasjonen. Av de som har både anstrengelses- og hastverkslekkasje blir ca halvparten bedre av sin hastverkslekkasje, mens noen få får økte plager med dette.
- OperasjonssårInformasjon om hvordan du kan stelle operasjonssåret når du kommer hjem fra sykehuset.
- Operasjonssår, barn og ungeHer finner du informasjon om stell av et rent operasjonsår når du kommer hjem fra sykehuset. Gjelder ikke for deg som har kjent infeksjon i såret. Operasjonsår er sensitivt for skade og infeksjon de første 8-10 dagene.
- Oppfølging på skole, barne- og ungdomspsykiatriBarn som får et behandlingstilbud i psykisk helsevern for barn og unge kan også ha det vanskelig på skolen. Noen barn kan trenge hjelp for at det som er vanskelig på skolen skal bli bedre.
- Overarmsbrudd - behandling med ortoseBrudd i overarmen kan ofte behandles med ortose. Behandlingen varer i vanligvis i 10-12 uker og følges med kontroller på ortopedisk poliklinikk.
- Overflødig øyelokkshud - operasjon Plastikkirurgisk poliklinikk i PorsgrunnOverflødig øyelokkshud (dermatochalase eller blefarochalase) betyr at du har for mye løs hud på øvre øyelokk som henger over øyevippene og eventuelt innskrenker synsfeltet ditt.
- Overvåkning av barn i mors mageFødselen er krevende for både mor og barn. Jordmor eller lege følger med på barnets tilstand gjennom hele fødselen.
- Pacemaker - temporærEn temporær pacemaker blir brukt hos pasienter som er innlagt på sykehus med ekstremt lav puls. Via en blodåre legger vi en ledning til hjertet som blir koblet til et pacemakerapparat utenfor kroppen. Ved langsom puls, gir den temporære pacemakeren elektriske signaler som får hjertet til å slå hurtigere.
- Pacemaker generatorbytteBatteriet i pacemakeren eller hjertestarteren din har en varighet på åtte til tolv år, avhengig av hvilken funksjon den har og hvor mye den er i bruk. Vi leser av batteriets kapasitet ved alle kontroller og planlegger tidspunkt for bytte av batteri i pacemakeren eller hjertestarteren din i god tid før det er tomt. Ved behov for batteribytte, bytter vi hele generatoren.
- PacemakerinnleggelseEn pacemaker er et lite apparat med batteri og ledninger som vi opererer inn under huden din for å kunne behandle hjerterytmeforstyrrelser som fører til lav og/eller ujevn puls.
- PacemakerkontrollInformasjon til deg som skal til pacemakerkontroll.
- Pakkeforløp hjem for pasienter med kreftAlle pasienter som får en kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp hjem for pasienter med kreft. Gjennom pakkeforløpet skal du som pasient få avdekket dine individuelle behov for tjenester og oppfølging utover selve kreftbehandlingen.
- Palliativ behandling for barn og ungePalliasjon er en aktiv behandling for barn og unge med alvorlige livsbegrensende eller livstruende tilstander. Den kjennetegnes av en helhetlig tenking der målet er å hjelpe barnet eller ungdommen med det de og familien har behov for.
- Panikklidelse - veiledet internettbehandlingEt panikkanfall er en intens følelse av frykt for at det vil skje noe forferdelig, og innebærer et sterkt kroppslig ubehag. Vanlige opplevelser er hjertebank, svimmelhet, skjelving, trykk i brystet, svette, uvirkelighetsfølelse, kvalme eller urolig mage. Selv om mange kan få et panikkanfall vil de ikke nødvendigvis ha panikklidelse. Panikklidelse oppstår først når angstanfall hindrer daglig funksjon. Dette innebærer som regel at vi opplever kraftige angstanfall med jevne mellomrom, og at vi er redd for å få disse anfallene. En kan være redd anfallene er skadelig i seg selv, og en kan ha sterke katastrofetanker om å miste kontrollen, bli gal, besvime, bli kvelt eller at en får hjerteinfarkt eller hjerneslag.
- Parkinson sykdomParkinsons sykdom skyldes at spesielle områder i hjernen skades av en sykdomsprosess hvor nerveceller som produserer signalstoffet dopamin blir ødelagt og forsvinner. Årsaken til disse skadene i hjernen er ukjent. Sykdommen debuterer oftest etter 50 års alder.
- Personlighetsforstyrrelser, voksneMange kan leve et godt liv med en personlighetsforstyrrelse, mens for noen blir det vanskelig å leve et vanlig liv. Konsekvensene av personlighetsforstyrrelsen kan bli svært plagsomme, både for personen selv og for omgivelsene og er i stor grad avhengig av alvorlighetsgraden. Behandling for personlighetsforstyrrelser består av ulike former for samtaleterapi over lenger tid.
- PH-registrering i spiserøretpH-registrering er en måling av surhetsgraden i nedre del av spiserøret. Undersøkelsen skal avdekke om surt mageinnhold kommer opp i nedre del av spiserøret. På sykehuset får barnet en sonde som det skal ha i 24 timer. Man reiser hjem med sonden og kommer tilbake dagen etter for å fjerne den.
- PH-registrering og trykkmåling i spiserøret - 24 timerDette er en funksjonsmåling av spiserøret. Trykkmålingen gir informasjon om hvordan muskulaturen oppfører seg, og hvordan væske/fast føde passerer gjennom spiserøret. Vi undersøker grad av refluks til spiserøret i 24 timer. Da væske lekker opp i spiserøret bare i korte perioder, er det nødvendig at du går med utstyret et helt døgn.
- Plasmaferese - skifte av blodplasmaBlod består av plasma og blodceller. Plasmaferese er en behandling hvor vi fjerner kroppens eget plasma. Samtidig erstatter vi det med balansert erstatningsløsning eller med blodgiverplasma. Plasmaferese kan enten fjerne uønskede antistoffer som har samlet seg i blodbanen, eller tilføre nødvendige stoffer som mangler i plasmaet.
- Poliklinisk behandling i psykiske helsevernPoliklinisk behandling i psykisk helsevern betyr at du kommer til jevnlige samtaler hos en behandler, enten alene eller i gruppe. Du og din behandler blir enige om mål for behandlingen, hvor ofte dere skal møtes og hvor lenge tilbudet skal vare.
- Posedialyse (peritoneal dialyse)Ved posedialyse (peritonealdialyse) føres dialysevæske inn i bukhulen gjennom et kateter på magen. Dialysevæsken i buken må skiftes ut med jevne mellomrom fordi den etter noen timer blir mettet med avfallsstoffer og dermed mister effekt. Med litt planlegging kan posedialyse fint kombineres med jobb og reiser.
- Positivt luftveistrykk (PAP)Pustestopp under søvn (søvnapné), skyldes trange luftveier i nese og svelg (obstruktiv søvnapné/OSA). Den mest effektive behandlingen er PAP/CPAP levert av en kompressor koblet til nese/ansikt med en maske og luftslange. Det positive lufttrykket når frem til svelget og holder luftveiene åpne gjennom natten. Behandlingen krever egeninnsats for å etablere gode vaner. Dette innebærer daglig påmontering og rengjøring av utstyret. Mange trenger flere uker for å bli komfortable med behandlingen.
- PrematurprogrammetI prematurprogrammet fokuserer vi på samspillsveiledning og tverrfaglig oppfølging av for tidlig fødte barn fra 0-5 år, med fødselsvekt under 1500g.
- Problematisk og skadelig seksuell atferd (SSA) hos barn og unge 0-17 årSSA er en forkortelse for Problematisk og skadelig seksuell atferd hos barn og ungdom. Vi kan dele seksuelle handlinger inn i kategoriene: sunn og god seksuell atferd, problematisk seksuell atferd og skadelig seksuell atferd (Nice Guidelines, 2016).
- Prolaps i ryggenSmerter i ryggen er svært vanlig. 60-80% av befolkningen får ryggsmerter en eller flere ganger i løpet av livet. Utstrålende smerte fra ryggen til bena kan være forårsaket av et trykk mot en nerverot i ryggkanalen. Dette kan skyldes aldersforandringer i form av forkalkninger eller prolaps.
- Prolaps i ryggen - kirurgiI de fleste tilfeller vil prolaps gå over uten kirurgisk behandling. Hvis det er sterke vedvarende smerter og påvirkning på nervesystemet kan det være aktuelt med kirurgi.
- Prostatahyperplasi, operasjon (TURP)Prostatahyperplasi betraktes vanligvis som en aldersbetinget tilstand, og er en normal del av selve aldringsprosessen. Behandlingen er vanligvis kirurgisk inngrep eller medikamentell behandling.
- Prostatakreft ved Urologisk poliklinikkKreft i prostatakjertelen (cancer prostatae) er den vanligste kreftformen hos menn i Norge. De primære behandlingene ved påvist prostatakreft er kirurgi eller strålebehandling. Hvis du har en lav risiko (snill) kreft, kan det beste alternativet være aktiv overvåking med jevnlige blod- og vevsprøver.
- Prostatakreft - aktiv overvåkningHvis du har en lavrisiko prostatakreft, det vil si en lite aggressiv kreft, kan det beste alternativet være aktiv overvåkning med jevnlige blod- og vevsprøver. På denne måten sikrer vi at du får behandling hvis sykdommen utvikler seg.
- PrøverørsbehandlingPrøverørsbehandling, også kalt assistert befruktning eller IVF/ICSI, innebærer at egget blir befruktet utenfor kvinnens kropp. Behandlingen er en fertilitetsbehandling, og kan tilbys ufrivillig barnløse par.
- Psykiske lidelser hos barn og unge - nasjonalt pasientforløpNasjonale pasientforløp for psykiske lidelser, barn og unge, skal bidra til at du får helhetlig hjelp uten at du må vente unødig. Vi legger det til rette for at du skal få være med å bestemme i avgjørelser om din behandling, og for at behandlingen skal vurderes underveis.
- Psykiske lidelser hos voksne - nasjonalt pasientforløpNasjonale pasientforløp for psykiske lidelser hos voksne skal bidra til at du får tilpasset og helhetlig hjelp uten at du må vente unødvendig. Vi legger til rette for at du skal få være med å bestemme i avgjørelser om din behandling, og for at behandlingen skal vurderes underveis.
- Psykodynamisk terapiPsykodynamisk terapi for depresjon er en samtalebehandling som har søkelys negative opplevelser tidligere i livet ditt, der vi jobber med å forstå og gjennomarbeide tapsopplevelser, og forstå bakgrunnen for reaksjonen på tapet.
- PsykoedukasjonPsykoedukasjon er en behandlingsform hvor pasienter og deres pårørende får kunnskap og informasjon omkring en spesifikk diagnose. Behandlingen skal gi realistiske forventninger til bedring og prognose, informasjon og en slags undervisning i den aktuelle lidelsen.
- Psykomotorisk fysioterapiPsykomotorisk fysioterapi (PMF) tar utgangspunkt i sammenhengen mellom muskelspenninger og følelser. Traumatiske hendelser, sykdom eller langvarige belastninger påvirker kroppen.
- Psykoselidelser hos barn, unge og voksne - nasjonalt pasientforløpNasjonale pasientforløp ved psykose skal bidra til at de som trenger det skal få en rask avklaring om det foreligger en psykose som trenger behandling. Behandlingen skal gis på en helhetlig og effektiv måte. Vi legger til rette for medbestemmelse og for at resultatet av behandlingen skal vurderes underveis.
- Psykososial behandlingPsykososial behandling blir lagt opp individuelt.
- Psykososial oppfølging ved alvorlig somatisk sykdom - barn og ungdomDen psykososiale oppfølgingen av barn og familier til barn med alvorlig sykdom tar sikte på å hjelpe barnet og familien til å håndtere de krevende utfordringene som følger av sykdommen. Det kan være hjelp til å ta inn informasjon og komme seg gjennom de første krisereaksjonene, veiledning om praktiske hjelpetiltak og trygdeøkonomiske rettigheter, hjelp til å mestre symptomer og nødvendige prosedyrer og behandling, og hjelp til å takle ulike følelsesmessige reaksjoner som kan komme i de ulike fasene av sykdommen.
- Påvisning av vaktpostlymfeknuteVed påvist brystkreft, og ved noen forstadier til brystkreft, undersøker vi alltid lymfeknutene i armhulen. Dette gjør vi for å undersøke om kreften har spredt seg.
- Radioaktiv behandling av skjelettetDen radioaktive isotopen radium 223 tas opp der det er kreftspredning i skjelettet. Stoffet gir fra seg alfastråler, som ødelegger cellene. Overflødig radioaktivitet forsvinner raskt ut av kroppen gjennom tarmen
- Rehabilitering - Førerkortvurdering etter ervervet hjerneskadeEtter en ervervet hjerneskade kan du av ulike helsemessige årsaker miste retten til å kjøre bil midlertidig eller for alltid.
- Rehabilitering – treningsbehandling, dag- og poliklinisk tilbudDette tilbudet gjelder deg som trenger kunnskapsbasert, intensiv og spesialisert treningsbehandling for å redusere symptomer og risiko for alvorlig sykdom. Tilbudet skal bidra til å forbedre din fysiske kapasitet, funksjonsnivå og øke din livskvalitet. Behandlingen tar utgangspunkt i trening som medisin. Fokuset er på tilpasset høyintensiv trening samt andre livsstilsfremmende faktorer som kosthold, søvn, stressmestring, snus- og røykeslutt. Hensikten er at du på sikt kan fortsette med trening i primærhelsetjenesten eller på treningssenter, og tilbudet er derfor avgrenset til inntil fire uker.
- Rehabilitering cerebral parese, vurderingVi tilbyr vurdering av personer fra 16 år med cerebral parese(CP) av lett til moderat grad. Du må kunne nyttiggjøre deg av tilbudet gjennom aktiv deltakelse og kommunikasjon.
- Rehabilitering og mestring ved kreftsykdomKreftsykdom kan påvirke livssituasjonen på mange måter; fysisk, mentalt, praktisk og sosialt. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring helt fra begynnelsen av behandlingen. Målet er å fungere og ha så god livskvalitet som mulig under og etter kreftsykdom.
- Rehabilitering, i tidlig fase, etter hjerneskadeNår du etter et hjerneslag eller annen traumatisk hjerneskade regnes som medisinsk stabil, blir du søkt overført til tidligrehabilitering dersom du fyller inntakskriteriene.
- RektoskopiRektoskopi er en undersøkelse av endetarmen og eventuelt nedre del av tykktarmen. Undersøkelsen utføres med et lite rør (rektoskop) med lys i, slik at legen får et godt overblikk over endetarmen og dens slimhinne.
- Respiratorisk syncytial-virus (RS-virus)RS-virus er et vanlig forkjølelsesvirus hos både barn og voksne om vinteren. Voksne og store barn får lite symptomer, og blir fort friske ved RS-virus-infeksjoner. Dette gjelder også de aller fleste små barn. Hos noen små barn kan sykdommen gi infeksjon i de små luftveiene (bronkiene) eller lungebetennelse som gir hoste og pustevansker. Dette gjelder særlig hos de yngste under ett år, og spesielt barn under tre måneder. For noen få er det nødvendig med innleggelse i sykehus, og for noen vil det også være nødvendig med forskjellige typer pustehjelp.
- Retinopati hos premature (ROP)Hos premature barn kan veksten av karene i netthinnen (retinaI) først stoppe opp, for så å vokse for fort. Dette kan føre til blødninger og utvikling av arrvev som kan skade netthinnen og synet til barnet. For å oppdage og behandle sykdommen, følger vi utviklingen av netthinnen hos barn født i 31. svangerskapsuke eller tidligere.
- Robotkirurgi ved prostatakreftProstatakreftoperasjoner gjøres med kikkhullskirurgi der vi bruker en operasjonsrobot. Denne operasjonsmetoden er mindre belastende og gjør at du kan reise hjem raskt etter inngrepet. Kirurgisk fjerning av prostatakjertelen brukes for å helbrede kreftsykdommen.
- Rullemanøver (barbecue)Krystallsyke eller Benign paroksysmal posisjonsvertigo (BPPV) er en vanlig årsak til svimmelhet. Ved krystallsyke løsner krystaller og flytter seg over i buegangene i øret hvor de fører til svimmelhet. Tilstanden er plagsom, men ufarlig.
- Rusavhengighet - akuttbehandlingDersom du har rus og avhengighetslidelser kan du oppleve akutte alvorlige situasjoner som gjør at du trenger umiddelbar hjelp. Det kan være akutte fysiske, psykiske eller sosiale problemer samtidig med, eller som følge av, rusmisbruk.
- Rusavhengighet - poliklinisk behandlingTverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemer (TSB) omfatter tilbud om polikliniske tjenester. TSB er hjemlet i spesialisthelsetjenesteloven, og pasientenes rettigheter går fram av pasientrettighetsloven.
- Røntgen av lungeneRøntgen thorax er røntgenbilde av lungene, hjertet, ribbein, hovedpulsåren og midtre del av brystet (mediastinum).
- Røntgen av nyrer og urinveier hos barn - SkienDette er en røntgenundersøkelse med kontrastmiddel som gir en fremstilling av nyrene og urinveiene ned til blæra. Vi gjør urografi for å kartlegge funksjonen av nyrene og hvordan nyrene skiller ut urinen ned til blæra. Dette kan vi se ved å gi barnet kontrast gjennom et tynt plastrør som ligger i en blodåre i armen (venekanyle).
- Røntgen av skjelettetRøntgen av skjelettet gir oss bilder som beskriver en eller flere knokler eller ledd. Vi gjør undersøkelsen for å finne ut om det er skade eller sykdom i eller rundt beinvevet eller for å kontrollere proteser, gamle brudd eller tidligere forandringer. Skjelettundersøkelser er også ofte kontroller på innopererte proteser, gamle brudd, eller tidligere forandringer.
- Røntgen av spiserør, magesekk og begynnelsen av tynntarmen hos barn, SkienDette er en røntgenundersøkelse hvor vi bruker kontrast for å fremstille spiserør, magesekk og overgang til tynntarm.
- Røntgen av tykktarm hos barn, SkienDette er en røntgenundersøkelse hvor vi bruker kontrast for å fremstille endetarm og tykktarm.
- Røntgen av urinblære og urinrør hos barnDette er en røntgenundersøkelse hvor vi bruker kontrast for å fremstille blæra og urinrøret.
- Røntgen mageRøntgen oversikt mage er nesten bare aktuell som akutt undersøkelse ved spørsmål om passasjehinder i tarm (tarmobstruksjon) eller fri luft, eventuell påvisning av fremmedlegemer.
- Røntgen, generellVed en røntgenundersøkelse lar vi elektromagnetiske stråler trenge gjennom den kroppsdelen som vi ønsker å studere. På denne måten får vi bilder som er svært viktige for å bestemme en eventuell diagnose og om du trenger behandling.
- Samtidige alvorlige rusmiddelproblemer og psykiske lidelser (ROP)Begrepet ROP brukes som en samlebetegnelse for «samtidig ruslidelse og psykisk lidelse». ROP-pasienter er personer med alvorlig psykisk lidelse kombinert med ruslidelse. Personer med mindre alvorlig psykisk lidelse og samtidig ruslidelse inkluderes også hvis hver av de to lidelsene er forbundet med betydelig funksjonssvikt.
- Samtidige rusproblemer og psykiske lidelser, utredningKartlegging av psykisk helse er viktig, siden psykiske problemer kan gi nedsatt effekt av rusbehandlingen eller medføre feilbehandling. Dette gjelder spesielt de alvorlige psykiske lidelsene som traumelidelser, psykoselidelser, personlighetsforstyrrelser og spiseforstyrrelser.
- Scintigrafi av skjoldbruskkjertelenVed thyreoideascintigrafi får du en liten dose radioaktivitet injisert gjennom et tynt plastrør (venekanyle) som ligger i en blodåre i armen. Det radioaktive stoffet tas opp i skjoldbruskkjertelen (thyroidea) på halsen og vi avbilder kjertelen med et gammakamera eventuelt supplert med SPECT/CT. Bildene forteller oss hvordan opptaket i kjertelen er og kan dermed si oss noe om funksjonen i skjoldbruskkjertelen.
- Seksuelle overgrep av barn og unge – medisinsk undersøkelseEt barn eller en ungdom som har vært utsatt for seksuelle overgrep, eller hvor det foreligger mistanke om at overgrep har funnet sted kan trenge en medisinsk undersøkelse. Undersøkelsen av barnets underliv blir gjort som en del av en hel kroppsundersøkelse.
- Sensibilitetstest, test av vibrasjonssans (vibrametri)Vibrametri er en målemetode for måling av vibrasjonssans.
- SeteplastikkHensikten med inngrepet er å fjerne hud- og fettoverskudd samt å stramme opp løs hud etter stort vekttap. Seteplastikk gjelder overskuddshud på mage, rygg, flanker samt sete og utsiden av lårene. Vekten må være stabilisert.
- SigmoideoskopiSigmoideoskopi er en undersøkelse av den nederste delen av tykktarmen. Et endoskop er et 10-14 mm tykt, bøyelig instrument med et kamera på tuppen, som overfører bilder til en skjerm. Endoskopet føres inn gjennom endetarmen og den nederste delen av tykktarmen (sigmoideum).
- SikkerhetspsykiatriSikkerhetspsykiatri betegner den delen av psykisk helsevern som behandler pasienter med aggresjons- eller voldsproblematikk, eller er i behov av spesielt personalintensiv behandling.
- Skade på bein i hørselsapparatetOtosklerose fører til nedsatt hørsel som følge av nydannelse av beinvev ved stigbøylen og av og til også i sneglehuset. Stigbøylen som overfører lydbølgene til det indre øret beveger seg tregere og dermed svekkes hørselen.
- Skjev neseskilleveggTilstanden kan være medfødt, eller den kan ha oppstått etter en neseskade. Denne operasjonen kalles septumplastikk, og i det ligger det at neseskilleveggen (septum) blir flyttet eller endret på. Dette gjør vi på pasienter med én– eller tosidig nesetetthet der grunnen er at neseskilleveggen står skjevt. Av og til blir det også gjort nesemuslingforminsking (conchaplastikk) samtidig.
- SkjoldbruskkjertelkreftSkjoldbruskkjertelen (glandula thyreoidea) ligger på forsiden av halsen like nedenfor strupehodet og har form som en sommerfugl, med en midtlapp og to sidelapper. Kreft i skjoldbruskkjertelen starter oftest som en knute på halsen i en av kjertelens lapper. De fleste knutene i skjoldbruskkjertelen er ikke kreft‐ de er godartede.
- Skjoldbruskkjertelkreft - fjerning av skjoldbruskkjertelen og biskjoldbruskkjertleneVed påvist kreft i skjoldbruskkjertelen er som regel hovedbehandlingen å fjerne hele kjertelen (total tyreoidektomi). Da fjernes også nærliggende lymfeknuter (sentralt lymfeknutetoalett). Ved operasjon grunnet struma (godartet forstørret skjoldbruskkjertel) kan man fjerne hele, eller halve kjertelen. Dette avhenger av størrelse på strumaet og graden av plager dette gir. Ved sykdommer i biskjoldkjertlene, fjernes en eller flere av kjertlene (parathyreoidektomi).
- Skjoldbruskkjertelkreft - kirurgisk behandlingKreft i skjoldbruskkjertelen oppdages vanligvis som en knute på hals, enten av fastlege eller av pasienten selv. Knuten kan også være tilfeldig oppdaget ved røntgenundersøkelser for andre sykdommer. Kreft i skjoldbruskkjertelen er vanligvis en kreftsykdom med meget god prognose. Operasjon med fjernelse av hele eller deler av skjoldbruskkjertelen er nødvendig for å kurere sykdommen.
- Skopiundersøkelse med biopsiSkopiundersøkelse gjøres for å kartlegge utbredelse av svulst, og for å ta vevsprøve. Den foregår ved at et tynt, bøyelig rør med kamera i enden (skop) føres ned i svelget slik at slimhinnene kan undersøkes grundig.
- Skulder, inneklemmingssyndromVed inneklemmingssyndrom er det liten plass mellom selve skulderkulen (det vil si øvre del av overarmen) og beinet over (som er en del av skulderbladet). Dette kan føre til smerte og problemer med å bruke armen i det daglige.
- Skulder, skadet muskelseneSpesielt fire muskler samarbeider om å skape stabilitet og gode plassforhold i skulderen; musklene supraspinatus, subscapularis, infraspinatus og teres minor. Musklene kalles samlet rotatorcuffen. Disse musklene ligger som en sammenflettet «kappe» eller «mansjett» rundt skulderleddet og stabiliserer skulderen når armen beveges i ulike retninger. Musklene smalner og blir til en sene som festes til overarmsbeinet.
- Skulderen helt eller delvis ut av leddSkulderleddet kan i spesielle tilfeller gå helt eller delvis ut av normal stilling, dette kalles dislokasjon eller luksasjon. Dette forårsakes vanligvis av en skade, men hos personer med medfødt overbevegelige ledd forekommer det at leddene går ut av stilling uten en utløsende skade.
- SkulderlidelserDet er mange ulike årsaker til skuldersmerter. De vanligste diagnosene er inneklemming eller andre problemer med skuldersenene, frossen skulder eller muskelsmerter. Det finnes flere behandlingsmuligheter, som for eksempel fysioterapi, egentrening, legemidler og noen ganger operasjon.
- SkulderproteseoperasjonInnsetting av skulderprotese kan være aktuelt dersom leddflaten er nedslitt og gir mye smerter, ved store seneavrivninger eller ved kompliserte brudd i skulderen. Vi bruker forskjellige typer skulderproteser, avhengig av problemstillingen.
- Smertefulle undersøkelser og behandlinger av barn - hvordan hjelpeAlle barn vil i løpet av oppveksten gjennomgå forskjellige undersøkelser og behandlinger, for eksempel å få vaksine, behandle sår eller å ta blodprøve. Hvis barnet ditt har en sykdom, må det kanskje gjennomgå flere undersøkelser og behandlinger som kan være smertefulle og/eller som fremkaller angst både hos foreldre og barn. Her får du noen råd som kan være med på å gjøre slike situasjoner mindre smertefulle og angstfremkallende.
- Snorking og søvnapnéVed søvnapné oppstår det korte pustepauser når man sover. Det er ikke unormalt å puste litt uregelmessig under søvn, men er pustepausene langvarige (minst 10 sekunder) og inntreffer hyppig (over 5 ganger per time) har dette helsemessige konsekvenser og defineres som sykdom dersom tilstanden gir nedsatt søvnkvalitet eller søvnighet på dagtid. Ved mer enn 15 pustestopp per time stilles diagnosen uavhengig av symptomer.
- Soppinfeksjonsbehandling (genital)Soppinfeksjon (candidainfeksjon) i underlivet skyldes en gjærsopp, vanligvis Candida albicans. Det er en meget vanlig infeksjon hos kvinner, og ikke fullt så vanlig hos menn. Soppsporer (soppfrø) finnes naturlig forekommende i magetarmsystemet og i skjeden uten å gi plager. I noen tilfeller kan imidlertid soppen øke i mengde og føre til symptomgivende plager. Dette skyldes vanligvis en ubalanse mellom normal bakterieflora og sopp i underlivet.
- Sosial angst - veiledet internettbehandlingSosial angst er den vanligste angstlidelsen i Norge og kjennetegnes av en vedvarende frykt for at andre skal tenke negativt om oss. Sosial angst skaper vansker med å fungere i det daglige, og symptomene er mer omfattende enn det å være sjenert eller å ha prestasjonsangst. For noen omfatter sosial angst de fleste sosiale situasjoner, men det er også mulig å ha vansker i én eller et par spesifikke situasjoner.
- SpillavhengighetEn definisjon på spillavhengighet er at du har mistet kontrollen på spillingen og at denne atferden dominerer livet både i forhold til tanker, følelser og atferd. Behandlingen kan hjelpe deg til å akseptere problemet, ta kontroll over spillingen og lære deg å håndtere risikosituasjoner.
- SpinalpunksjonSpinalpunksjon er en undersøkelse der vi tar en prøve av spinalvæske ved hjelp av en nål som stikkes inn nederst i ryggen. Spinalvæske er den væsken som omgir hjernen og ryggmargen din. Noen sykdommer kan gi forandringer i denne væsken.
- Spinalpunksjon hos barnHjernen og ryggmargen er omgitt av et beskyttende og støtdempende lag væske, kalt spinalvæske, ryggmargsvæske eller liquor. Kroppen produserer 300 – 700 ml daglig. Sjukdommer i sentralnervesystemet kan gi forandringer i spinalvæsken.
- SpirometriSpirometri er en undersøkelse som måler lungefunksjonen din - både hvor mye luft du får til å puste ut (FVC), og hvor raskt du får til å puste ut luften (FEV1 og PEF).
- Spise- og svelgevansker (dysfagi)Når vi har problemer med å spise og svelge, kalles det dysfagi. Det kan blant innebære vansker med å tygge mat, vansker med å sette i gang svelgrefleksen, å svelge vrangt eller at mat stopper opp i svelget.
- Spise‐ og svelgeundersøkelse (dysfagiundersøkelse)Undersøkelsen gjøres for å finne ut om du greier å svelge trygt. Først undersøker vi om du kan bevege på lepper, tunge og kjeve, og om du greier å hoste. Du skal svelge noen skjeer vann og til slutt drikke et halvt glass vann.
- SpiseforstyrrelserSpiseforstyrrelser kjennetegnes av overopptatthet av kropp, mat og vekt. Selvfølelsen er i sterk grad knyttet til kroppsbilde. De vanligste spiseforstyrrelsene er anoreksi, bulimi og overspisingslidelse.
- Spiseforstyrrelser hos barn og ungdom - nasjonalt pasientforløpSpiseforstyrrelser er en samlebetegnelse for flere tilstander med forstyrret spisemønster og overopptatthet av mat, kropp og vekt, med ulik alvorlighetsgrad og årsakssammenheng. De mest kjente tilstandene er anoreksi og bulimi.
- Spiserørs- og magesekkreftHvert år oppdager vi rundt 250 nye tilfeller av kreft i spiserøret, mens rundt 400 blir diagnostisert med kreft i magesekken. Det er flest menn som får disse krefttypene.
- Språkvansker (afasi)Afasi er språkvansker som kan oppstå etter sykdom eller skade i hjernen.
- Stabiliseringsgruppe - gruppebehandling etter traume ved DPS poliklinikk PorsgrunnStabiliseringsgruppen er en gruppe for mennesker som har vært utsatt for skadelige traumeerfaringer.
- Sterilisering av kvinnerSterilisering er en liten operasjon som hindrer evnen til å få barn. Det skjer ved at egglederene blir fjernet slik at egget ikke kan bli befruktet ved samleie. Hormonbalansen og sexlysten er upåvirket av operasjonen og du har fremdeles eggløsning og menstruasjon. Inngrepet kan ikke omgjøres. Har du den minste tvil, bør du derfor velge en annen form for prevensjon. Sterilisering hindrer graviditet, men beskytter deg ikke mot seksuelt overførbare sykdommer. Bruk kondom om du er sterilisert og har flere partnere.
- Sterke langvarige smerter som ikke skyldes kreftSmerte blir opplevd forskjellig av ulike personer. Felles for alle er at våre tanker, følelser og atferd blir påvirket når vi har vondt over lengre tid. Nyere forskning tyder på at langvarig smerte har sammenheng med endringer i nervesystemet og at medikamenter ofte kun i begrenset grad vil kunne påvirke disse endringene. Fokus er på tiltak som bedrer livsfunksjon. Det overordnede målet for all smertebehandling er å bidra til økt livskvalitet og bedret funksjon i hverdagen.
- SvangerskapsdiabetesSvangerskapsdiabetes er en type diabetes som blir oppdaget eller oppstår i graviditeten. Det kan gi økt risiko for svangerskapsforgiftning og føre til komplikasjoner under fødselen, blant annet fordi barnet kan få høy fødselsvekt.
- Syfilisbehandling, SkienSyfilis er en seksuelt overførbar infeksjon, men smitte fra mor til barn under svangerskap er også mulig. Blodsmitte ved blodoverføring eller ved forurenset utstyr/stoffmisbruk kan forekomme.
- Systematisk arbeidsminnetreningArbeidsminne kan beskrives som evnen til å holde informasjon aktuell i et kort tidsrom og bruke informasjonen i tankeprosesser. Arbeidsminne er sentralt for konsentrasjonsevnen vår og brukes ved problemløsning, for å ta i mot instruksjoner, for å holde den røde tråden eller huske hva som er det neste man skal gjøre. Ved systematisk arbeidsminnetrening kan denne evnen bedres.
- SædanalyseVi utfører sædanalyse som et ledd i vurderingen av mannens befruktningsevne.
- Søvndeprivert EEGEEG (elektroencefalografi) er en undersøkelse som registrerer hjernens elektriske aktivitet. Ved hjelp av elektroder festet på hodet kan elektriske signaler i hjernen registreres i EEG-apparatet hvor de til slutt blir bearbeidet og kan ses i form av bølger på en skjerm. Samtidig gjør vi et videoopptak av deg. Videoen er et supplerende hjelpemiddel som brukes under tolkningen av registreringen.
- SøvnforstyrrelserSøvnlidelser omfatter seks ulike diagnosegrupper: Søvnrelaterte respirasjonslidelser, hypersomnilidelser, insomnilidelse, søvnrelaterte bevegelseslidelser, parasomnier og døgnrytmelidelser. Felles for alle søvnlidelsene er dårlig eller urolig søvn med nedsatt dagfunksjon som resultat. Diagnosene som skiller seg tydelig fra hverandre når det gjelder hvilken behandling som anbefales.
- Søvnregistrering (polygrafi)Søvnregistrering blir brukt til utredning av obstruktiv søvnapné, som er en sykdom hvor personen opplever hyppige pustestopp på mer enn 10 sekunder. Korte pustepauser under søvn er nokså vanlig. Det er varigheten på pustestoppet og antall pustestopp i løpet av natten som definerer om det er snakk om sykdom.
- Sårbehandling med undertrykk - ved sår på armer og benUndertrykksbehandling er avansert sårbehandling hvor vi påfører sårflaten vakuum. Det brukes flere betegnelser om undertrykksbehandling av sår. I Norge brukes ofte betegnelsen «VAC». «VAC» betyr Vacuum Assisted Closure. Internasjonalt er «NPWT» en vanlig betegnelse. «NPWT» betyr Negative Pressure Wound Therapy.
- Sårstell etter brannskade Kirurgisk sengepost 3. etg. i SkienFrem til en brannskade er grodd vil man ha behov for sårstell. Dette gjelder både om skaden blir operert eller om man blir behandlet uten operasjon. Slike sårstell vil i varierende grad være smertefulle, og ved omfattende skader vil man i begynnelsen ha behov for narkose. Stell og rengjøring av sår hos brannskadde er viktig for å redusere faren for infeksjoner.
- Tarmscreening i SkienDet nasjonale screeningprogrammet for tarmkreft er et offentlig helsetilbud som gis til innbyggere i Norge fra fylte 55 år. Screeningprogrammet har som mål å oppdage tarmkreft tidlig. Screeningmetoden vi tilbyr i starten er test på blod i avføring. Dette blir så gjentatt hvert andre år.
- Tarmslyng (Ileus)Ved tarmslyng (Ileus) oppstår det et hinder i fordøyelsesystemet som gjør at tarminnholdet ikke kan passere. Dette er en akutt tilstand, og kan medføre sterke smerter og oppkast.
- TestikkelkreftTestikkelkreft er en av de hyppigste kreftformene hos unge menn i dag. Sykdommen opptrer oftest i 20-40 års alder, og har en meget god prognose med moderne behandling.
- Testikkelkreft - aktiv overvåkingHvis du har lav risiko for tilbakefall av testikkelkreft, kan det beste alternativet være aktiv overvåking med jevnlige kontroller, blodprøver og MR-undersøkelser. Dette gjør vi for raskt å påvise et eventuelt tilbakefall.
- Tommelrotslitasje (CMC) Dagkirurgi i PorsgrunnTommelartrose er en sykdom der brusken i leddet hvor tommelen møter håndleddet blir tynnere. Det kan gi smerte ved bevegelse i tommelen og nedsatt kraft i tommel- og pekefingergrepet. Artrose i tommelens rotledd er den nest hyppigste formen for slitasjegikt i hånden.
- Trang forhud og overflødig forhudTrang forhud er en relativt vanlig lidelse. Den kan være medfødt, eller av forskjellige årsaker oppstå i ung eller voksen alder. Det medfører sjelden problemer, krever vanligvis ikke behandling, og bedres ofte i løpet av puberteten. Trang forhud hos voksne blir behandlet dersom den gir plagsomme problemer eller symptomer.
- Transittid (røntgen) i tykk- og endetarmUndersøkelsen måler passasjetiden av avføring gjennom tykk- og endetarm. Samtidig kan man se om det er opphopning av avføring i forskjellige avsnitt av tarmen.
- Traumelidelser hos voksnePosttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en forsinket angstreaksjon eller depressiv reaksjon på en belastende livshendelse av usedvanlig truende eller katastrofal art. Hendelsen fremkaller hos de fleste sterkt ubehag, angst og unnvikelse. Tilstanden kan være langvarig. Behandlingen som blir gitt ved PTSD og traumereaksjoner omfatter samtaleterapi, eksponeringsbasert terapi og medisinering.
- Traumer hos voksne - medikamentell behandlingHensikten med medikamentell behandling er å dempe angst og stabilisere stemningsleiet, men også bidra til bedre søvn. Det er flere typer medisiner som kan brukes til dette.
- TredemølletestTesten viser om det skjer en sammentrekning i luftrørene hos barn/ungdom i forbindelse med fysisk aktivitet, og om luftveiene er overømfintlige for anstrengelse.
- Trichomonas-behandling, SkienTrikomonas er en seksuelt overførbar infeksjon, forårsaket av en encellet mikroorganisme (flagellat) som kalles Trichomonas vaginalis (TV). Infeksjonen sees relativt sjelden i Norge, men er en vanlig årsak til kjønnssykdom på verdensbasis.
- Triggerfinger ved Plastikkirurgisk poliklinikk i PorsgrunnTriggerfinger er en betennelse (irritasjon) rundt en eller flere av fingerens bøyesener som gjør at det blir for trangt inni senekanalen. Betennelsen kan gjøre at fingeren låser seg i bøyd stilling, at det «knepper» når fingeren bøyes og strekkes, og at det oppstår smerter i fingeren eller i håndflaten ved fingeren. Triggerfinger behandles med kortison eller en enkel operasjon.
- Trombotisk trombocytopenia purpura (TTP) - behandlingDette er en tilstand karakterisert ved lavt antall blodplater, lav blodprosent (anemi) som følge av ødeleggelse av de røde blodlegemene (hemolyse) og utbredte små blodpropper som inneholder mye blodplater. Det er viktig å få stilt diagnosen raskt fordi behandling med plasma eller plasmautskiftning har god effekt på sykdommen, mens dødeligheten er høy uten behandling.
- Trykksår - SkienTrykksår er områder med skadet hud som utvikler seg til åpne sår. Det finnes flere navn på denne tilstanden. Liggesår er en vanlig benevnelse. Decubitus er et faguttrykk for den samme tilstanden.
- TuberkuloseTuberkulose er en infeksjonssykdom forårsaket av en bakterie. Sykdommen smittes normalt via lufta, helst ved at syke hoster og at dråper med bakterier pustes inn av friske. En regner med at en tredjedel av verdens befolkning er smittet, men bare en brøkdel blir syke i løpet av livet. I dag kan så godt som alle tuberkulosesyke helbredes med antibiotika. I Norge er utredning, behandling og kontroll av tuberkulose gratis.
- Tvangslidelser (OCD) - nasjonalt pasientforløpEr du rammet av tvangslidelser (OCD) innebærer det at du er plaget av tilbakevendende ubehagelig tanker og/eller tvangshandlinger. Det finnes to dokumentert virksomme behandlingsmetoder, og førstevalg er ulike varianter av metoden eksponering med responsprevensjon (ERP). Resultatene er svært gode og 60-70 % av de som får kvalitetssikret ERP-behandling blir betydelig bedre i løpet av behandlingen. Det er også vist at mange kan oppnå bedring gjennom medikamentell behandling.
- Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) - nasjonalt pasientforløpTverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB) er betegnelsen på behandling av rus- og avhengighetsbehandling på spesialistnivå. Behandlingen er et samarbeid mellom deg og personer med medisinsk, psykologisk og sosialfaglig kompetanse.
- Tvilling (sacralcyste)Dette er en betennelse som starter i hår- og talgkjertler i midtlinjen der ryggen går over i "rumpesprekken". Med tiden danner det seg en byll (abscess) i dette området. Tilstanden kan være vanskelig å behandle. Mange opplever at tilstanden stadig kommer tilbake. Sykdommen forsvinner som regel av seg selv og er sjelden hos personer over 40 år.
- Tvilling (sacralcyste) operasjonTvilling (sacralcyste) er en betennelse som starter i hår- og talgkjertler i midtlinjen der ryggen går over i «rumpesprekken». Med tiden danner det seg en byll i dette området. For mange er operasjon nødvendig.
- Tvungent psykisk helsevernHar du en psykisk lidelse, skal både undersøkelse og behandling i utgangspunktet skje frivillig. Tvangsinnleggelse eller andre former for tvang er bare tillatt når det er helt nødvendig, og loven stiller strenger krav til når tvang kan brukes.
- Tykk- og endetarmskreftTarmkreft er ondartet svulst i tykk- eller endetarmen. Sykdommen behandles som regel med operasjon. Dersom kreften har spredt seg vil gjerne cellegift, sammen med strålebehandling, være aktuelt som tilleggsbehandling.
- Tykktarmskreft - operasjonVi behandler vanligvis tykktarmskreft med operasjon, enten åpen eller ved kikkehullsteknikk. Da fjerner vi den delen av tarmen hvor svulsten er og lymfeknutene som ligger rundt. I noen tilfeller er det nødvendig å legge ut tarmen (stomi), enten permanent eller midlertidig.Ved Sykehuset Telemark bruker vi i de fleste tilfeller kikkhullsteknikk.
- Ufrivillig barnløshet (infertilitet)Ufrivillig barnløshet rammer ca 15 % av par. Fertilitetsbehandling par sikte på å hjelpe disse parene til å bli gravide og få barn.
- UltralydUltralydundersøkelse blir gjort for å stille diagnose, kartlegge utbredelse av en sykdom eller for å vurdere effekten av en behandling. Bruk av ultralyd er ikke skadelig for kroppen.
- Ultralyd av barnDette er en undersøkelse som benytter ultralyd til å stille diagnose eller kartlegge sykdom. Undersøkelsen foregår ved at legen benytter et utralydkamera (probe) med gele på det området som skal undersøkes. Undersøkelsen er ikke smertefull.
- Ultralyd av brystUltralydundersøkelse blir gjort for å stille diagnose, og er i de fleste tilfeller et supplement til mammografi. Det er en målrettet undersøkelse i forhold til henvisningsgrunn som gjerne er en kjennbar kul, eller endringer som er sett ved mammografi (screening). Unntaket er helt unge kvinner hvor det ofte kun gjøres ultralyd.
- Ultralyd av hjernen hos for tidlig fødte barnUndersøkelsen gir detaljert informasjon om hjernens utseende, hulrommene i hjernen og blodårene. Hos for tidlig fødte barn er det spesielt blødninger og skader i hjernevevet som skyldes dårlig blodforsyning vi ser etter med ultralyd. De fleste hjerneblødningene hos for tidlig fødte barn kommer i løpet av de tre første levedøgnene.
- Ultralyd av hjertet (ekkokardiografi)Ekkokardiografi er en ultralydundersøkelse av hjertet der vi kan se på de ulike hjertekamrene, på hjerteklaffene og på blodgjennomstrømmingen i hjertet.
- Ultralyd av hjertet hos barn og ungdomUltralydundersøkelse av hjertet er en del av utredningen ved de fleste hjertesykdommer og medfødte hjertefeil. Undersøkelsen gir detaljert informasjon om hjertets anatomi og funksjon.
- Ultralyd av urinblære og nyrerUltralyd er høyfrekvente lydbølger. Lydhodet på ultralydapparatet sender lydbølger inn i kroppen og registrerer bølgene som kommer i retur. Lydbølgene blir fanget opp, analysert og blir omdannet til et bilde, som vi kan beskrive.
- Ultralyd, vaginal undersøkelseVed vaginal ultralyd undersøker vi livmorhals, livmor, eggstokker og eventuelle foster ved at vi fører en avlang ultralydprobe inn i skjeden.
- Ultralydundersøkelse av hjertet gjennom spiserøretDenne undersøkelsen viser detaljer i hjertet ved hjelp av ultralydsonde i spiserøret, bak hjertet.
- Undersøkelse av posisjonsnystagmusUndersøkelsen gjør vi blant annet for å påvise krystallsyke. Testen kan vise om du har ufrivillige øyebevegelser og svimmelhet knyttet til stillingsendringer.
- Undersøkelse, evt. fjerning av testikkelDersom du har en nyoppdaget svulst i testikkelen, må du gjennom en operasjon som vi kaller orchiektomi. Funnene som blir gjort under operasjonen, avgjør om det er nødvendig å fjerne testikkelen. Operasjonen blir gjort via et snitt i lysken. Vanlig bedøvelse er narkose, eventuelt spinalbedøvelse.
- UrinprøveEn urinprøve kan gi nyttig informasjon om en rekke forskjellige tilstander. For at prøven skal gi et best mulig bilde av en eventuell sykdom, må den være så nøyaktig og ren som mulig.
- Uthenting av sædcellerTil prøverørsbehandling er det nødvendig med sædceller. Dersom det ikke finnes sædceller i sædprøven, forsøker vi i noen tilfeller å hente sædceller fra testiklene (TESA, TESE el. PESA) eller bitestiklene som del av utredning og behandling av ufrivillig barnløshet.
- Utskrapning av livmorUtskraping av livmoren er en liten operasjon gjøres for å stille diagnose. Vi kan se etter celleforandringer i livmoren. En utskraping kan også redusere vaginalblødninger dersom det er fortykket slimhinne i livmoren/og eller du har en polypp.
- Utstående ører ved Dagkirurgi i PorsgrunnØrer ser ulike ut fra person til person. Både form og størrelse varierer. Operasjon av utstående ører er et rent kosmetisk inngrep.
- Utviklingshemming og psykose ved Seksjon for habilitering for voksne (HAVO)Psykose er en samlebetegnelse for en gruppe alvorlige psykiske lidelser der hovedkjennetegnene er forstyrret virkelighetsoppfatning (vrangforestillinger), sansebedrag (hallusinose) og forstyrret tale og væremåte (disorganisering). Kjennetegnene (symptomene) oppstår grunnet feilfunksjoner i hjernen – årsaken til dette er fremdeles ikke kjent.
- Utviklingshemming, angst- og belastningslidelser ved Seksjon for habilitering for voksne (HAVO)Angst- og belastningslidelser er en samlebetegnelse for en gruppe psykiske lidelser hvor hovedkjennetegn er angstsymptomer. Det er også vanlig med depresjonssymptomer. Angstsymptomene spenner fra lett nervøsitet til panikkanfall med dødsangst og en kropp i full beredskap. Denne gruppen psykiske lidelser omfatter fobier, panikklidelse, generalisert angstlidelse, tvangslidelse, akutt belastningslidelse, posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og dissosiasjonslidelse.
- Vaginal prolaps nedfall av skjede/livmor - operasjon
- Vaksinasjon av for tidlig fødte barnPremature og syke nyfødte innlagt på sykehus anbefales å følge vanlig vaksinasjonsprogram som fullbårne. Det er derfor mange som får vaksine mens de er innlagt på seksjonen.
- Vaksinering av RhD-negative som bærer RhD-positive barnHvis du er RhD negativ og gjennom blodprøve i svangerskapsuke 24 får påvist at du bærer et RhD positivt barn, skal du vaksineres med Rhophylac (anti-D) 2 ganger. Den første vaksinen får du omkring uke 28, og den siste innen 3 dager etter fødsel.
- Vanedannende legemidler, rus og avhengighetsbehandlingBruken av vanedannende legemidler kan medføre at du utvikler en avhengighet. Langvarig bruk gir økt risiko for dette. Behandlingen vil hjelpe deg med å få kontroll over impulsene og trangen til å bruke legemidlene – uansett årsak. Dette kan gjøres med poliklinisk behandling eller i kombinasjon med døgninnleggelse.
- VannfødselVed vannfødsel ligger du i et badekar eller spesialkar under fødselen. Barnet fødes med hele kroppen sin under vann. Om du kan benytte deg av muligheten for vannfødsel avhenger av din og barnets medisinske tilstand.
- Vevsprøve (Biopsi)Vevsprøve innebærer at en liten bit vev blir tatt ut for å få fastslått en diagnose. Prøven kan tas fra hud, en lymfeknute, tarm, lunge eller andre organer. Vevsprøve gjennomføres noen ganger med veiledning av CT-røntgen eller ultralyd, for å være sikker på at prøven tas fra rett sted. Vevet tas ut med en nål eller en liten tang.
- Vevsprøve fra brystBiopsi er en liten vevsbit som tas ut for å få fastslått en diagnose. Legen bruker ultralyd eller røntgen ved biopsitaking for å være sikker på at prøven tas fra rett sted. En nål stikkes gjennom huden til det aktuelle området som det ønskes biopsi av.
- Vevsprøver fra prostataVevsprøve, også kalt biopsi, er uttak av vevsbiter for å kartlegge vevstype. Ved uttak av vevsbiter fra prostata brukes ultralyd som veiledning.
- VideokonsultasjonSykehuset Telemark tilbyr videokonsultasjoner i tilfeller der fysisk undersøkelse ikke er mulig eller nødvendig. Vi benytter videotjenesten Pexip fra Norsk Helsenett (join.nhn.no) som er godkjent for bruk i pasientkonsultasjoner ved sykehuset. På denne siden finner du det du trenger for å koble deg opp og delta i videokonsultasjon med behandleren din.
- Vurdering av demens hos personer med utviklingshemming ved Seksjon habilitering for voksne (HAVO)Kjennetegn for demens kan for eksempel være problemer med hukommelse, oppmerksomhet og konsentrasjon. Personer med psykisk utviklingshemming har i utgangspunktet svekket funksjon og kan oppleve symptomer på demens tidligere enn hos personer som ikke er psykisk utviklingshemmet.
- Våtbandasje (wet wraps)Våtbandasje kan brukes ved eksem og kløe. Behandlingen er mest vanlig på barn, men kan også brukes på voksne.
- Øredreninnleggelse hos barnDe fleste barn opplever en eller flere episoder med akutt mellomørebetennelse. Det går oftest over av seg selv, eller må behandles med antibiotika. I noen tilfeller blir ørebetennelsen og væskedannelsen i mellomøret kronisk. Barnet kan da få nedsatt hørsel som kan påvirke språkutviklingen. I slike tilfeller kan det være aktuelt å operere inn et ventilasjonsrør (dren) i trommehinnen.
- Øresus (tinnitus)Øresus er et nevrologisk fenomen knyttet til høresansen. Ved øresus oppfatter du en lyd uten at det finnes en ytre lydkilde. Den hyppigste årsaken til øresus er at sansecellene i det indre øret er skadet, og at det foreligger en ubalanse i samspillet mellom lydsignaler opp og lydsignaler ned hørselsnerven. Lydopplevelsen er av ulik karakter. Den kan oppleves som en tone, som støy og den kan være pulserende og av varierende intensitet.
- ØyedryppingDet er flere årsaker til at man må bruke øyedråper, for eksempel grønn stær, drypping etter operasjon, eller betennelser. Øyedråper er på lik linje med annen medisin og du skal bruke det slik legen har gitt deg beskjed om.