Cøliakibehandling med glutenfri kost

Cirka 1-2 % av den norske befolkning har cøliaki. Cøliaki er en autoimmun sykdom som skyldes overfølsomhet for proteinet gluten. Glutenfri kost er eneste behandling ved cøliaki, og behandlingen er livslang når diagnosen er stilt.

Les mer om Cøliaki
Informasjon fra helsenorge.no

Cøliaki

Har du cøliaki, vil mat som inneholder gluten, skape en betennelse i tynntarmen din. Dette kan hindre kroppen i å få i seg næringsstoffene den trenger. Sykdommen er kronisk, men de aller fleste blir helt symptomfrie med et glutenfritt kosthold.

Cøliaki er en autoimmun sykdom som skyldes en overfølsomhet overfor gluten, et protein som finnes i hvete, rug, bygg og spelt. Spiser du glutenholdig mat blir tynntarmens slimhinne betent og næringsstoffene fra maten blir ikke fullt ut absorbert. Dette kan føre til en rekke symptomer og helseproblemer.

Tarmen er den delen av kroppen som påvirkes mest ved cøliaki. Cøliaki er arvelig. Hvis noen i familien din har cøliaki, er sjansene 1 til 10 for at du kan få sykdommen. Har du ingen i familien med cøliaki, er sjansene 1 til 100 for at du får det.      

I tillegg til arv, er det ofte annen sykdom som utløser cøliaki. Det kan være en magesjau eller stressende hendelser som et større kirurgisk inngrep.      

De fleste får diagnosen i alderen 40 til 50 år, men den kan oppstå i alle aldre. Noen merker det hos barn når de begynner å spise mat som inneholder gluten.      

Risikofaktorer for å utvikle cøliaki kan være:

Cøliaki forekommer hos 1 av 100 personer. Men mange mennesker med sykdommen vet ikke at de har den. Man antar at bare 1 av 8 personer med sykdommen har blitt diagnostisert.

Symptomer på cøliaki

Cøliaki kan gi mange forskjellige symptomer. Noen av disse er knyttet til skaden som oppstår i tarmen. Andre er knyttet til redusert opptak (absorpsjon) av næringsstoffer fra tarmen. De vanligste symptomene hos voksne er:
  • Diaré

  • Unormalt mye luft i magen

  • Vekttap (selv om de fleste ikke er undervektige)

  • Magesmerter og ubehag

  • Tretthet

Noen mennesker får også hyppige munnsår. Noen kan få beinbrudd på grunn av beinskjørhet (osteoporose) eller fertilitetsproblemer. For eksempel kan kvinner ha uforklarlige spontanaborter.

Små barn kan få symptomer på cøliaki når korn som inneholder gluten blir innført i kostholdet deres. De kan få noen av eller alle disse symptomene:

  • Manglende vektøkning og vekst

  • Diaré (mer vanlig) eller forstoppelse (mindre vanlig)

  • Blek hud

  • Slapphet

  • Oppblåst mage

Eldre barn kan bli veldig slitne og slutte å vokse som normalt. Om lag 1 av 10 personer med cøliaki får et kløende utslett (dermatitis herpetiformis), som regel over albuene, knærne, baken, skuldrene og hodebunnen.

Er du usikker på om du har cøliaki kan du be legen din om en blodprøve for å teste for antistoffer som viser om kroppen din reagerer på gluten. Det er viktig å fortsette med å spise mat som inneholder gluten inntil alle tester er gjort, hvis ikke kan testresultatet bli normalt, selv om du faktisk har cøliaki. Avhengig av symptomene dine og resultatet av blodprøven, må du kanskje også ta en gastroskopi. Da fører legen en tynn slange fra munnen ned til tynntarmen for å ta en vevsprøve (biopsi) for å se om tarmen er skadet.

Les mer om Cøliaki (helsenorge.no)

Innledning

Proteinet gluten finnes i hvete, rug, bygg og spelt. Ved cøliaki vil inntak av gluten gjøre at tynntarmens slimhinne blir betent og tarmtottene brytes ned. Følgene er at tarmens evne til å ta opp næringsstoffer fra kosten, svekkes. Cøliaki er en kronisk sykdom. Når den behandles med et glutenfritt kosthold, blir de aller fleste helt friske.

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Før

Den viktigste foreberedelsen før oppstart med glutenfri kost, er å IKKE starte uten at diagnosen cøliaki er stilt på en tilfredsstillende måte av spesialist.

Diagnosen må være stilt før en begynner med glutenfri kost.

Fastlege eller annen helsetjeneste som henviser spesialisthelsetjenesten for diagnostisering, må understreke viktigheten av å IKKE prøve ut glutenfri kost på egen hånd. Ingen kostendringer før de nødvendige deler av utredningen er gjennomført, og diagnosen er stilt.

2. Under

Glutenfri kost betyr et kosthold som ikke inneholder hvete, rug og bygg, og heller ikke varianter av disse kornsortene (som spelt, durumhvete, enkorn, emmer, tritikale og kamut). Gluten er et protein som finnes i hvete, rug og bygg. Havre inneholder ikke gluten, men kan være forurenset med gluten gjennom produksjonsprosessen. Derfor anbefales spesialprodusert,  glutenfri havre.

Omlegging til glutenfritt kosthold bør skje med veiledning fra klinisk ernæringsfysiolog (gruppeundervisning, individuelt). Avhengig av hvor lenge en har hatt udiagnostisert cøliaki, kan det ha oppstått overfølsomhetstilstander som krever andre kosthensyn i tillegg til "bare" glutenfritt. Det kan også være behov for tilskudd av visse vitaminer og mineraler.

Til hjelp i overgangen til et glutenfritt kosthold trengs informasjon om hvilke produkter som inneholder gluten og hvilke (spesial) produkter som er glutenfrie. Baking av brød og annen gjærbakst er grunnleggende i opplæringen. Gjærbakst er utfordrende å få til glutenfritt, men øvelse gjør mester. Utvalget av glutenfri mat i dagligvareforretning, helsekost og nettbutikker er økende og blir stadig bedre. Dette gjelder glutenfrie brødvarer, frokostblandinger, pasta, kaker og kjeks. Det er veldig mye en fortsatt kan spise og drikke selv om en har glutenintoleranse.

Det er viktig at en ikke legger om til glutenfritt kosthold før sikker diagnose er stilt. Med sikker diagnose har alle med glutenintoleranse krav på grunnstønad fra NAV.

Mer informasjon om grunnstønad og om glutenfritt kosthold finnes på www.ncf. no

3. Etter

Behandlingen av cøliaki med glutenfri kost er livslang. Tynntarmsslimhinnen heles når gluten fjernes fra kosten. Når en er nøye med å spise 100 % glutenfritt vil en forbli frisk.

Etter at diagnosen er stilt er det viktig med oppfølging, spesielt de to første årene. Enkelte steder følges pasientene av spesialist, andre steder av fastlege. Barn skal ha oppfølging hos barnelege. Etter rundt 3 måneder anbefales oppfølging hos klinisk ernæringsfysiolog med gjennomgang av kostbehandlingen og eventuelle problem. 

Etter ca. 12 måneders kostbehandling bør det tas antistoffprøver. Ved manglende behandlingsrespons eller normalisering av antistoffprøvene bør gastroenterolog konsulteres. Det anbefales regelmessig kontroll hvert annet år (voksne).

Ved oppfølging kontrolleres klinisk status og ernæringsstatus. Eventuelt tas blodprøver, avhengig av klinisk situasjon. Jern, zink, vitamin D og vitamin B12 kan ofte kan ha lave nivåer. Ekstra doser kan bli nødvendige for å fylle lagrene.

Spesielle forhold hos barn
Kontrollene og oppfølgingen bør være tettere hos barn enn hos voksne, minst en gang årlig, og helst hos barnelege. Ved oppfølging kontrolleres høyde og vekt samt klinisk status. Kosten skal være allsidig, og bør tilrettelegges og følges opp av klinisk ernæringsfysiolog.

Vær oppmerksom

Ubehandlet cøliaki betyr at en lever med en skadet tynntarmslimhinne, som er en risikosituasjon. Det er av aller største viktighet å følge glutenfri kost 100% og  livet ut, om en har fått diagnosen cøliaki.  

I følge Norsk Cøliakiforening (www.ncf.no) er det grunn til å tro at flere tusen personer er udiagnostisert med
cøliaki i Norge.

Arrangementer

Kontakt