logo

Behandling, ECT-behandling

Elektrokonvulsiv-terapi-(ECT)

Elektrokonvulsiv terapi (ECT) er en trygg, effektiv og godt etablert behandling ved alvorlige depresjoner. Ved ECT utløses et krampeanfall ved å gi en kontrollert mengde strøm gjennom elektroder plassert på hodet. Behandlingen skjer i narkose og med muskelavslappende midler.

Introduksjon

Elektrokonvulsiv behandling brukes særlig når psykologisk behandling eller behandling med medikamenter ikke har vært tilstrekkelig, eller når behandling med medikamenter ikke er anbefalt (for eksempel på grunn av besværlige bivirkninger). Metoden kan også være aktuell ved mani, ved alvorlig depresjon med selvmordsfare og vrangforestilling, og noen former for schizofreni. ECT kan være særlig nyttig ved alvorlig depresjon preget av næringsvegring, selvmordsfare og vrangforestillinger. Det samme gjelder ved depresjoner i høy alder når behandling med antidepressiver eller psykoterapi ikke har vært nok eller gir plagsomme bivirkninger. 
 
Elektrokonvulsiv terapi består ofte av 6-12 behandlinger. Behandlingen er frivillig, og du må gi skriftlig samtykke til at den kan gjennomføres. 
 

 

Henvisning og vurdering

For å få et behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten trenger du en henvisning. Det er som oftest fastlegen som henviser til utredning og behandling, men annet helsepersonell kan også henvise. Med utgangspunkt i henvisningen og prioriteringsveilederen "Psykisk helsevern for voksne", vil vi vurdere om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten. Det er lege eller psykologspesialist som vurderer om ECT kan være en god behandling for deg. 

Henvisning sendes elektronisk eller per post til:

DPS nedre Telemark - ECT-team
Sykehuset Telemark
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

​Sjekkliste for henvisning til psykiske lidelser voksne - nasjonalt pasientforløp

Henvisning på papir sendes til:
Sykehuset Telemark 
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

Merk henvisningen med "nasjonalt pasientforløp".

Elektronisk henvisning sendes som før.

Kontaktinformasjon til felles henvisningsmottak

Epost: fhm@sthf.no​ 
Telefon: 90 200 797
Join nummer: 91033751

Spørsmål om henvisning?

Ved henvisning til nasjonale pasientforløp se:
Helsedirektoratet - Henvisning og start - psykiske lidelser voksne

Ved henvisning til tvangslidelse (OCD) , se også: 
Helsedirektoratet - Henvisning og start - tvangslidelse (OCD)

​​​​

​Sjekkliste for henvisning til psykiske lidelser voksne  - nasjonalt pasientforløp​

Fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning og/eller behandling. 

Grunnlag for henvisning

Pasienten skal henvises til pasientforløpet når ett eller flere tegn på alvorlig psykisk lidelse foreligger.
Ved behov for øyeblikkelig hjelp skal pasienten henvises direkte til akutte tilbud ved psykisk helsevern.

Ved mistanke om psykose eller tvangslidelse (OCD), skal pasienten henvises direkte til nasjonalt pasientforløp for psykoselidelse eller tvangslidelse (OCD).

Tegn på alvorlig psykisk lidelse kan være (ikke uttømmende):
  • funksjonsfall med vedvarende vansker med å være i arbeid, delta på skole eller i sosialt liv
  • vedvarende angst eller nedstemthet
  • betydelig nedsatt konsentrasjon og/eller stor indre uro/rastløshet, eller amnesi
  • selvmordstanker og/eller selvskading
  • vesentlig endring i døgnrytme (i sammenheng med andre symptomer)
  • markant endring i stemningsleie som gir mistanke om (hypo)mani eller moderat til alvorlig depresjon
  • alvorlig vekttap som gir grunn til bekymring for spiseforstyrrelse
  • vedvarende alvorlige kroppslige symptomer hvor det ikke er påvist noen somatisk årsak
  • vedvarende gjenopplevelser (flashbacks eller mareritt) etter potensielt traumatiserende erfaringer
  • mulige hallusinasjoner og/eller vrangforestillinger
  • problematisk bruk av rusmidler
  • vedvarende tvangstanker og/eller tvangshandlinger (OCD)

Kartlegging og henvisning

Ved kartleggingen må henvisende instans, så langt som mulig, sørge for at pasient og eventuelt pårørende, er delaktig for å sikre god informasjonsutveksling og dialog.

Henvisende instans bør, så langt som mulig, gjennomføre en kartlegging som inkluderer punktene nedenfor før henvisning sendes. Ved samtidige tjenester bør henvisning koordineres. Dersom henvisende instans ikke er fastlege, bør det konfereres med fastlege før henvisning sendes. Pasienten bør få kopi av henvisningen.

Aktuell problemstilling

  • Pasientens opplevelse av egen situasjon og ønske om hjelp
  • Mulige utløsende årsaker til problemene, som f.eks. belastende livshendelser
  • Tidligere behandlingserfaring og effekt av dette
  • Symptomutvikling og funksjonsnivå
  • Iverksatt behandling og effekt av denne
  • Pasientens ressurser
  • Rusmiddelbruk
  • Psykiatrisk status inkludert risikofaktorer for selvskading/selvmord
  • Somatisk status
  • Tilleggsundersøkelser med eventuelle funn

Familie/sosialt

  • Familiesituasjon
  • Barn som pårørende eller mindreårige søsken
  • Arbeid/skole
  • Tolkebehov og hvilke språk dette gjelder

Tidligere sykdommer

  • Tidligere psykiske problemer eller lidelser
  • Tidligere og nåværende somatiske sykdommer av betydning

Forventet utredning/behandling

  • Begrunnelse for henvisningen og forventet nytte av utredning/behandling

Relatert helsepersonell

  • Nåværende tilbud fra andre tjenestesteder

Legemidler

  • Legemidler i bruk (LIB), og relevante tidligere legemiddelbruk

Kritisk informasjon som allergi og ev. smitterisiko

Henvisende instans skal informere og drøfte følgende med pasienten og eventuelt pårørende:

  • bakgrunnen for henvisningen og hva henvisningen innebærer
  • innholdet i henvisningen (pasienten bør på kopi av henvisningen)
  • hva som vil skje når henvisningen er sendt
Informasjon til pasient og eventuelt pårørende om pakkeforløp for psykisk helse og rus er tilgjengelig på helsenorge.no.

Ang. vold, overgrep og andre traumatiske erfaringer

Tidligere og nåværende belastende livshendelser som migrasjonserfaring, mobbing, vold, overgrep eller andre traumeerfaringer og om hendelsene kan ha sammenheng med pasientens helsetilstand (se Kartleggingsverktøy (nkvts.no)). Se også NKVTS sitt behandlingsforløp for posttraumatisk stresslidelse (PTSD) (nkvts.no).



Før

ECT utføres i narkose. Før behandlingen går du gjennom en generell medisinsk undersøkelse. Hvis du har andre sykdommer som for eksempel hjerte-/lungesykdom, kan det være aktuelt å ta ekstra prøver og røntgenundersøkelser. Undersøkelsene kan gjøres poliklinisk, eller mens du er innlagt i sykehuset.

Faste

Før ECT må du faste. Du betyr at du skal ikke spise fast føde eller drikke melk i 6 timer før behandlingen. Du kan gjerne drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, kaffe uten melk/fløte) inntil 2 timer før. Unngå røyk, snus, tyggegummi og sukkertøy i 2 timer før behandlingen. Inntil 1 time før ECT kan du svelge medisiner med et glass vann (maks. 150 ml).

 

Pasienter henvises til aktuell poliklinikk, som gjør en vurdering av behov for ECT. Informasjon om behandling gis av behandler på den poliklinikken pasienten er henvist til. Ved behov for ECT gjøres det en intern henvisning til ECT-poliklinikken. Oppfølgingen av behandling ivaretas av behandler på den aktuelle poliklinikk.

Under

Selve behandlingen varer i noen minutter. Du blir passet på av helsepersonell før, under og etter behandlingen. De fleste ønsker å hvile et par timer etter ECT-behandling.

Etter

Bivirkninger

ECT kan gi hukommelsesvansker i tiden under og etter behandlingen. Graden av hukommelsesvansker kan være forskjellig fra person til person. I noen tilfeller kan mer langvarige hukommelsesproblemer i form av tap av enkelte personlige minner oppstå. Disse problemene med hukommelse gjelder særlig minner fra ukene og månedene før ECT-behandling.

Oppfølging

Etter endt behandling planlegges vedlikeholdsbehandling og forebyggende tiltak for å hindre at du får tilbakefall av den psykiske lidelsen. Aktuelle tiltak her er samtaleterapi, medikamentell behandling, oppfølging av fastlege og annet helsepersonell i kommunen.