HELSENORGE

Livmorhalskreft

Livmorhalskreft (cancer cervix) på et tidlig stadium gir ofte ingen symptomer, og oppdages som regel når det tas rutinemessig celleprøve fra livmorhalsen. Hos mange oppdages sykdommen tidlig, og i slike tilfeller er muligheten for helbredelse god. Livmorhalskreft henger ofte sammen med infeksjon med HPV-viruset. Livmorhalskreft behandles primært med operasjon, strålebehandling eller cellegift.

Innledning

Mistanke om livmorhalskreft oppstår ved følgende symptomer:

  • Blødningsforstyrrelser
  • Blødning etter samleie
  • Underlivssmerter og/eller blodig utflod
  • Synlige suspekte forandringer på livmorhalsen

Legen henviser deg først til utredning. Årsaken til dette er at du har et eller flere av symptomene, eller at det er utført undersøkelser som gir mistanke om at det kan foreligge en kreftsykdom.

Henvisning og vurdering

Dersom fastlegen har mistanke om kreft blir du henvist til gynekolog (på sykehus eller privat) for utredning. Når gynekologen har begrunnet mistanke om kreft, blir du henvist til pakkeforløp. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Pasientinformasjon om pakkeforløp (helsedirektoratet.no)

Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

I løpet av utredningen blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.

Hvilke undersøkelser som blir gjort varierer og avhenger av hvilke undersøkelser som er utført før du kommer til videre utredning. Vi  tar CT undersøkelse av brystkassen, bukhulen og bekkenet ditt for å utelukke spredning. En gynekologisk undersøkelse (ofte i narkose) blir gjort for å vurdere livmorhalsen og for å ta vevsprøve for å bekrefte forekomst av kreft.  Det blir tatt MR for å kartlegge svulstens størrelse og se hvor den befinner seg, og for å måle lengden på livmorhalsen din.  Noe av utredningen kan foregå på lokalsykehuset. Det blir ikke tatt MR hvis du har gjort en konisering der hele svulsten er vurdert som fjernet.

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke og vi tar beslutning om diagnose. Har du ikke kreft, avslutter vi pakkeforløpet.

Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om livmorhalskreft (helsedirektoratet.no).

Undersøkelser som kan være en del av utredningen

Les mer om Gynekologisk undersøkelse

Gynekologisk undersøkelse

Gynekologisk undersøkelse (GU) er en undersøkelse av underlivet hos kvinner. Den brukes ved utredning av gynekologiske lidelser, og utføres litt ulikt avhengig av hva som er grunn til henvisningen. Både de indre og ytre kjønnsorganene blir undersøkt.   

  1. Før

    Du må kle av deg nedentil like før undersøkelsen. Du kan ikke ta livmorhalsprøve/ celleprøve dersom du har menstruasjon.

  2. Under

    Vanligvis ligger du på en benk med beina opp, hvilende i beinholdere. Legen setter et instrument inn i skjeden din for å få bedre oversikt. Det kan føles litt kaldt, men gjør ikke vondt. Legen bruker glidemiddel på instrumentet, slik at det ikke skal være ubehagelig.

    Noen ganger er det nødvendig å ta celleprøve eller vevsprøve. Dette avhenger av årsaken til at du er til gynekologisk undersøkelse. Legen vil også kjenne med to fingre i skjeden og en hånd på magen din samtidig. Det kan også være aktuelt å undersøke med en finger i endetarmen.

    En gynekologisk undersøkelse hos gynekolog blir vanligvis avsluttet med vaginal ultralydundersøkelse. Det innebærer at legen fører et avlangt ultralydapparat opp i skjeden, slik at ultralydbilder av livmor og eggstokker vises på en skjerm ved siden av undersøkelsesbenken.

    I noen tilfeller må gynekologen gjøre en generell undersøkelse, og vil da ta både røntgen og blodprøver.

    Undersøkelsen gjør i utgangspunktet ikke vondt, men har du mye luft i tarmene kan du få litt luftsmerter.

  3. Etter

    Når undersøkelsen er ferdig, kan du dra hjem. Etter undersøkelsen vil gynekologen lage er skriftlig beskrivelse på hva undersøkelsen viser.

    Prøvesvar

    Resultatet av undersøkelsen blir sendt til legen som henviste deg til undersøkelsen. Hvis du er innlagt på sykehuset får du vanligvis svar dagen etter. Ved akutte tilstander blir det gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen.

Gå til Gynekologisk undersøkelse

Oppmøte
Denne undersøkelse kan foregå i forbindelse med ulike utredninger og behandlinger. Kontaktinformasjon og praktisk informasjon finner du i tilknytning til den avdelingen du får behandling ved.
Les mer om CT, Skien

CT, Skien

CT er en røntgenundersøkelse der vi tar tverrsnittbilder av områder i kroppen ved hjelp av røntgenstråler.

CT-undersøkelse er nyttig for å:

  • undersøke blødninger, utposninger på blodkar (aneurismer), hjernesvulster og hjerneskader
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen
  • kontroll under og etter kreftbehandling
  • vurdere om kreftbehandling virker
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander
  • vurdere organskader etter skader (traumer)
  • vurdere tilstander i muskel og skjelett
  • ta vevsprøve (biopsi)
I hvert enkelt tilfelle vurderer vi om det er behov for å sette røntgenkontrast intravenøst.

CT-undersøkelser har ulike navn avhengig av hvilken del av kroppen som skal undersøkes.

  1. Før

    Noen CT-undersøkelser kan innebære forberedelser som blodprøvetaking eller faste/tarmtømming. Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Informasjon om hvordan du skal forberede deg til undersøkelsen vil du få i innkallingsbrev eller ved avdelingen når timen blir avtalt. Gi beskjed til henvisende lege dersom du har forhøyet stoffskifte, eller hvis du tidligere har hatt reaksjoner på intravenøs kontrast som har krevd behandling.
    CT blir vanligvis ikke brukt ved graviditet. Er du gravid, må du kontakte henvisende lege og opplyse om dette når du har mottatt innkallingen.
    Amming
    Overgang av kontrastmiddel til morsmelk er minimal, og du kan ta CT selv om du ammer.
    Forberedelser på sykehuset
    Metallgjenstander som knapper, glidelås, belte og lignende må fjernes fra området som skal undersøkes. Dette for å sikre best mulig bildekvalitet.
    CT med intravenøs kontrastvæske
    I noen tilfeller må vi sette kontrast i blodårene, men dette er avhengig av hva en skal se etter på bildene.
    Hvis du skal ha kontrast i blodet, får du et plastrør (kanyle) lagt inn i en blodåre. Du vil på forhånd bli spurt om du har hatt reaksjoner på kontrastmiddel tidligere, og enkelte andre risikofaktorer.

  2. Under

    Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes. 
    Som regel tar undersøkelsen 10 - 30 minutter. Selve bildedtakningen tar bare noen få minutter.
    Under undersøkelsen ligger du på en motorisert benk, som forflytter deg gjennom den korte åpningen av CT-maskinen. Når bildene blir tatt, beveger benken på seg. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger stille under hele undersøkelsen. Ved noen undersøkelser blir du bedt om å holde pusten i noen sekunder mens bildene blir tatt. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge- og mageregionen. Undersøkelsen er smertefri.
    Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. De kan se deg gjennom et vindu, og hører deg gjennom en mikrofon i maskinen.
    CT med intravenøs kontrastvæske
    Når kontrasten passerer gjennom organene i kroppen, blir det tatt bilder i serie av de ulike organene. Når kontrastvæsken gis, er det vanlig å få en varmefølelse i kroppen, men denne følelsen forsvinner etter kort tid.

  3. Etter

    Ved CT-undersøkelse der kontrast er gitt intravenøst, ber vi deg vente på avdelingen i 30 minutter etter at kontrasten ble sett inn. Vi tar ut venekanylen etter ventetiden.
    Resultat av undersøkelsen
    Bildene blir gransket av en røntgenlege (overlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Rapporten blir sendt legen som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt. 

Vær oppmerksom

Vanligvis er det ingen risiko forbundet med denne undersøkelsen. CT-undersøkelsen er tilpasset slik at røntgenstråledosen er så lav som mulig.
CT med kontrast
I svært sjeldne tilfeller opplever pasienter å få kløende utslett på kroppen opptil en uke etter at å ha fått kontrast. Kjøp i så fall reseptfri allergimedisin, evt. kontakt fastlege. Røntgenkontrast gir svært sjelden alvorlige allergilignende reaksjoner.

Gå til CT

Avdeling
Radiologi Skien
Sted
Bygg 56 i Skien, hovedinngang
Utføres hos Oslo universitetssykehus
Les mer om MR-undersøkelse på Radiumhospitalet
Utføres hos Oslo universitetssykehus

MR-undersøkelse på Radiumhospitalet

Ved MR-undersøkelse ligger du i et magnetfelt, mens MR-maskinen lager bilder ved hjelp av radiobølger. MR-undersøkelse innebærer ingen form for røntgenstråling.

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystem. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelett, hjerte, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inkludert tarmsystemet.

  1. Før

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du:

    • har pacemaker
    • har innoperert høreapparat
    • har annet innoperert metall og elektronikk
    • har klips på blodkar i hodet
    • har metallsplint i øye
    • er gravid
    Sjekkliste: Dette må fjernes før undersøkelsen:
    • Klokker, bank- og kredittkort. Disse kan bli ødelagt av magnetfeltet
    • Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker. Disse kan trekkes inn mot apparatet i stor fart.
    • Høreapparat. Det kan bli påvirket av magnetfeltet.
    • Tannproteser. De kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut hvis du skal undersøke hode/halsområdet.
    • Øyesminke. Den kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.
    Dersom du bruker medisiner kan du ta dem på vanlig måte.
    Skal du undersøke magen må du ofte faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Hvis du ikke skal faste, kan du spise og drikke som du pleier.

    Om du ammer ber vi deg ta kontakt med oss før du kommer til timen.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på en benk som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Du ligger med hodet eller bena først avhengig av hvilket område på kroppen du skal undersøke. Det vi skal undersøke må ligge midt i magnetfeltet. Det er viktig at du ligger helt stille for at kvaliteten på bildene skal bli bra.

    Mens bildetakingen pågår hører du en rekke bankelyder. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du får ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden.

    Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår. MR sjekklista gjelder også for pårørende som skal være i rommet.

    Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan gi forstyrrelser i bildene.

    Undersøkelsestiden varierer fra 15 minutter til 1 1/2 time, avhengig av hvilket område du skal undersøke og hvor mange bilder vi skal ta.

    Gjør det vondt?
    Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Du får puter og annen støtte slik at du klarer å ligge stille.
    Du kan oppleve å bli varm under undersøkelsen. Dette er ikke vondt eller farlig. Denne følelsen gir seg når undersøkelsen er over.

    Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

  3. Etter

    Dersom du er innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen. Hvis du har fått kontrastvæske, må du vente til det har gått 30 minutter. Ellers kan du reise rett hjem når du er ferdig. Har du brukt beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv.

    Resultatet av undersøkelsen
    Bildene blir gransket av en radiolog (overlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Rapporten blir sendt til legen som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt.

Vær oppmerksom

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

Har du sterkt redusert nyrefunksjon, kan du få alvorlige bivirkninger etter av bruk av MR-kontrastmidler. Derfor tas det særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. MR-kontrastmidler kan brukes etter nøye medisinsk vurdering, i tilfeller der det er nødvendig for å påvise sykdomstilstander.

Dersom det er aktuelt å gi deg kontrast i forbindelse med undersøkelsen vil det i noen tilfeller være behov for å avklare nyrefunksjon ved hjelp av en blodprøve.

Gå til MR-undersøkelse Oslo universitetssykehus

Avdeling
Avdeling for radiologi og nukleærmedisin, Radiumhospitalet Oslo universitetssykehus
Sted
Radiumhospitalet Oslo universitetssykehus
Les mer om Vevsprøve (Biopsi)

Vevsprøve (Biopsi)

Vevsprøve innebærer at en liten bit vev blir tatt ut for å få fastslått en diagnose. Prøven kan tas fra hud, en lymfeknute, tarm, lunge eller andre organer. Vevsprøve gjennomføres noen ganger med veiledning av CT-røntgen eller ultralyd, for å være sikker på at prøven tas fra rett sted. Vevet tas ut med en nål eller en liten tang.

 

  1. Før

    Vi tar som regel blodprøver først, for å avdekke om du har økt risiko for blødninger. Du vil få beskjed hvis du må faste før inngrepet.

  2. Under

    Fremgangsmåten vil være avhengig av hvilket sted prøven skal tas fra. Hvis prøven tas fra hud eller hvis en nål skal stikkes gjennom huden, blir huden vasket, og et sterilt klede legges rundt stedet for prøvetaking. Ofte brukes lokalbedøvelse.

  3. Etter

    Oppfølging etter biopsi er avhengig av komplikasjonsrisikoen. Ofte må man faste og være sengeliggende i en begrenset periode etter at vevsprøven er tatt. Vevsprøven sendes til undersøkelse og diagnostikk. Det kan ta noen dager eller uker før svaret er klart.

Gå til Vevsprøve (Biopsi)

I enkelte tilfeller vil det også være nødvendig å foreta en PET-CT-undersøkelse, en bildeundersøkelse med sporstoffer.

PET-undersøkelse på Rikshospitalet

 

I tillegg blir det gjort en kartlegging av annen sykdom som får betydning for gjennomføring av behandling. Det kan for eksempel undersøkelse av hjerte/lungefunksjon.

For noen kvinner vil undersøkelsene avkrefte mistanke om kreft.


​​Pakkeforløp hjem

Alle pasienter som får en kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp hjem for pasienter med kreft. Gjennom pakkeforløpet skal du som pasient få avdekket dine individuelle behov for tjenester og oppfølging utover selve kreftbehandlingen.​

Les mer på helsenorge.no: ​



Behandling

Gynekologisk kreft er sentralisert til Oslo universitetssykehus, avdeling Radiumhospitalet. 

Hvis du har kreft, planlegger vi hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om behandling tar vi i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig teammøte.

Det finnes flere mulige behandlinger. Hvilken som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har. 

Samvalg innebærer at du får informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Så kan du sammen med helsepersonell veie disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg. 
Her er tre spørsmål du kan stille din behandler:
1. Hvilke alternativer har jeg?
2. Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
3. Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?

For pasienter med livmorhalskreft vil som regel behandlingen være operasjon, cellegift eller strålebehandling, alene eller i kombinasjon.

Hvilket stadium sykdommen befinner seg på og hvor stor svulsten er bestemmer hvilken behandling du får. I noen få tilfeller tilbyr vi operasjon, men oftest tilbyr vi stråling og cellegift samtidig.

Enkelte pasienter får cellegift først, for så å bli behandlet med kombinert strålebehandling  og cellegiftbehandling.

Behandling med kirurgi

Hvilken type kirurgi som velges er avhengig av stadium av sykdommen, og om du har ønske om barn eller ikke.

  • Konisering
  • Fjerning av livmor og livmorhalsen (enkel hysterektomi)
  • Fjerning av livmor, livmorhalsen og støttevev omkring, samt øvre del av skjeden (radikal hysterektomi
  • Fertilitetsbevarende operasjon - fjerning av livmorhals med bevaring av livmor
  • Fjerning av lymfeknuter i bekkenet
Utføres hos Oslo universitetssykehus
Les mer om Gynekologisk kreft - åpen kirurgi
Utføres hos Oslo universitetssykehus

Gynekologisk kreft - åpen kirurgi

Gynekologisk kreft vil si at det er kreft i eggstokk, eggleder, bukhinne, livmor eller livmorhals. Ved åpen operasjon legges enten et midtlinjesnitt eller et bikinisnitt. Ved kreftsykdom vil det ofte være nødvendig å legge et midtlinjesnitt.

  1. Før

    Forberedelser til operasjon

    Hvis du skal opereres på dagkirurgisk enhet må du faste fra midnatt kvelden før operasjonen.

    Faste

    Før operasjonen/undersøkelsen må du faste. Hvis du ikke møter fastende, kan det hende vi må avlyse/utsette timen.

    De siste 6 timene før operasjon/undersøkelse skal du ikke spise mat eller drikke melk/melkeprodukter. De siste 2 timene skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk. Frem til 2 timer før kan du drikke klare væsker: Vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te og kaffe uten melk. Du kan svelge medisiner med et lite glass vann inntil 1 time før, og pusse tenner og skylle munnen når som helst.

    Mat og melk/melkeprodukter: Stoppes 6 timer før Klare væsker, tyggegummi, drops, røyk og snus: Stoppes 2 timer førHvis du likevel har spist eller drukket utenom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke en bestemt mengde næringsdrikk. Strengere regler kan være nødvendig for noen. Det får du i så fall beskjed om.

    • Du må dusje samme dag som du skal opereres
    • Ta av alle smykker, neglelakk, ringer (også giftering), klokke og piercing.
    • Hvis du blir lagt inn på sengepost dagen før operasjonen blir forberedelsene gjort på sykehuset.

  2. Under

    Vi vurderer i hvert enkelt tilfelle hvordan vi skal operere. Ofte er det nødvendig å gjøre et midtlinjesnitt. Ved operasjon for kreft i livmorhalsen,er det av og til mulig å operere ved å gjøre et bikinisnitt (snitt på tvers helt nederst på magen).

    Operasjonen utføres som regel i full narkose.

  3. Etter

    Når operasjonen er ferdig, ligger du en stund på overvåkning. Noen pasienter kommer på sengeposten samme kveld, andre overvåkes over natta eller lengre. Dagen etter inngrepet får du informasjon om hva som er funnet og gjort under operasjonen. Du kan som oftest reise hjem etter 3 – 5 dager.

    Smerter

    De fleste får epiduralkateter for å lindre smertene de første 1 - 3 dagene. Ellers får du Paracet og andre tilleggsmedisiner hvis du har behov for det.

    Når du reiser hjem vil som oftest reseptfrie, smertestillende medikamenter være nok til å lindre smertene.

    Operasjonssår

    Vi fjerner vanligvis bandasjene 1-2 dager etter operasjonen. Dersom såret er tørt er det ikke nødvendig å legge på ny bandasje.

    Vanligvis blir det ytre, synlige såret stiftet sammen med metallstifter. Disse fjernes etter 7-10 dager hos fastlegen din. Du må selv ringe og bestille time for dette.

    Sår øverst i skjeden

    Det blir et sår øverst i skjeden hvis hele livmoren er fjernet. Det er vanlig å blø litt noen dager etterpå, og en ukes tid etter operasjonen kan blødningen øke, fordi sårskorpene øverst i skjeden løsner.

    Hvis blødningen blir kraftigere enn en menstruasjon, kontakt ditt lokalsykehus. Unngå karbad og svømmebasseng så lenge du har blør fra skjeden for å forebygge infeksjoner og sørge for at såret gror. Du bør også unngå samleie i 6 uker etter operasjonen.

    Såre slimhinner

    Noen opplever at slimhinnene i underlivet og urinrøret blir tørre og såre hvis eggstokkene er fjernet (gjelder kvinner før overgangsalder). Du får kjøpt glidemiddel til å bruke ved samleie reseptfritt på apoteket.

    Hvis du har tørr skjede kan du kjøpe hormonfrie produkter reseptfritt på apoteket. Alternativt kan du spørre legen din om muligheten for hormonbehandling.

    Hoste/brekninger

    Hvis du må hoste eller kaste opp de første dagene etter operasjonen, er det viktig å holde mot såret med håndflaten eller med en pute for å skåner såret.

    Forebygging av brokk

    Du vil få praktisk veiledning i hvordan du skal reise deg opp fra sengen. Prøv å belaste bukmuskulaturen minst mulig. Stå opp fra siden.

    Forebygging av blodpropp

    Du får en sprøyte med blodfortynnende medisin hver dag i 2-6 uker for å unngå blodpropp. Det er vanlig at du får opplæring i å sette sprøytene selv, eventuelt at du får hjelp fra en pårørende eller hjemmesykepleie.

    Mat og drikke

    Vi gir deg intravenøs væske via venekanyler under og etter operasjonen. Du kan drikke og spise allerede på operasjonsdagen hvis du ikke føler deg kvalm. Det er lurt å starte med lettkost som ristet loff, havresuppe og lignende.

    Trening/løft

    Du bør unngå fysisk trening av magemusklene og tunge løft i 4 – 6 uker. Unngå for eksempel tunge løft av bæreposer/ved, gulvvask, snømåking, støvsuging og lignende. Det du greier å løfte på strak arm, er greit.

    Hvis du har små barn og er avhengig av å løfte dem, tenk over hvilke muskler du bruker. Det går greit å løfte barnet opp på fanget i sittende stilling ved hjelp av armmusklene. Bruk lårmusklene når du må hente noe fra gulvet.

    Svar på prøver

    Det vi fjerner under operasjonen blir sendt til mikroskopisk undersøkelse. Du får vanligvis svar på denne undersøkelsen via en poliklinisk time, telefon eller brev etter noen uker. Fastlegen din og gynekologen ved lokalsykehuset ditt får kopi av svaret og brev om inngrepet. Vi informerer også om du skal ha cellegiftbehandling og/eller strålebehandling.

    Sykmelding

    Du får sykmelding ved hjemreise. Lengden på sykmeldingen avhenger av størrelsen på inngrepet og forventet rekonvalesenstid. Fastlegen din ordner med forlengelse ved behov.

Vær oppmerksom

Ta kontakt med sykehuset dersom du innen to uker får:

  • ØKende magesmerter
  • Feber over 38 grader
  • Mye væske fra såret
  • Uforklarlige smerter eller ubehag
  • Uvanlig blødning og stor fra skjeden

Gå til Gynekologisk kreft - åpen kirurgi Oslo universitetssykehus

Livmorhalskreft som ikke er i tidlig stadium behandles med strålebehandling. Dette gis da som regel i kombinasjon med cellegift. Cellegiften øker effekten av strålebehandlingen. Strålebehandlingen gis vanligvis først som «vanlig utvendig stråling», deretter gis gjerne 4 doser med innvendig stråling, brachyterapi.

Utføres hos Oslo universitetssykehus
Les mer om Strålebehandling på Radiumhospitalet
Utføres hos Oslo universitetssykehus

Strålebehandling på Radiumhospitalet

 

Strålebehandling bruker vi både ved helbredende og lindrende behandling av kreftsykdom, og for å forebygge utvikling av sykdommen. Strålebehandling blir gitt så målrettet som mulig for gjøre minst mulig skade på friskt vev.

Stråleterapiavdelingen består av en planleggingsseksjon med et CT- og doseplanavsnitt, og en behandlingsseksjon med strålebehandlingsmaskiner.

  1. Før

    All strålebehandling er individuelt tilpasset. For at behandlingen skal kunne planlegges og gjennomføres, kreves godt tverrfaglig samarbeid av et fagteam bestående av leger, medisinske fysikere og stråleterapeuter. Leger vurderer sykdomsbildet og avgjør hvilket område som skal behandles og hvor høy stråledose som skal gis. Antall behandlinger (fraksjoner) varierer avhengig av svulstens type, størrelse, lokalitet og hensikten med behandlingen. Medisinske fysikere og stråleterapeuter planlegger og kvalitetsikrer behandlingen.

    Det tas vanligvis CT-bilder av den delen av kroppen din som skal behandles. CT-bildene benyttes til å lage et individuelt tilpasset behandlingsopplegg som kalles doseplan. På CT vil det bli tegnet med tusj på huden din og ofte tatoveres det også små hjelpemerker. Dette gjøres for å kunne kontrollere at du ligger på samme måte ved hver behandling. CT-undersøkelsen utføres på stråleterapiavdelingen.

    Hvor lenge og hvor mye vi skal behandle selve kreftsykdommen dersom hensikten er livsforlengende og/eller symptomlindrende, er ofte en avveining. Dine ønsker og kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstand din har stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må behandlingen påbegynnes for å se hvordan den virker på deg og kreftsykdommen. Informasjon fra deg og dine pårørende, samt dialog mellom deg og legen, er avgjørende når den videre behandlingen skal planlegges, startes og avsluttes. Du skal få informasjon om hva som er hensikten med behandlingen som blir tilbudt.

  2. Under

    Selve strålebehandlingen starter som regel i løpet av uken etter CT-undersøkelsen. Du får grundig informasjon om behandlingen når du kommer til første behandling, og da får du også utlevert en oversikt over datoer og tidspunkter for resten av den planlagte behandlingen.

    Behandlingen blir vanligvis gitt daglig mandag-fredag. Hver behandling tar cirka 10 - 30 minutter, men selve strålingen varer bare i et par minutter og er helt smertefri.

    For noen barn er det nødvendig å få narkose under behandlingen. Da vil behandlingen ta lenger tid.

  3. Etter

    Dersom du ikke er innlagt på sykehuset i behandlingsperioden, får du jevnlig oppfølging og kontroll hos lege og sykepleier på poliklinikken.

    Strålebehandling kan gi ulike bivirkninger. Hvilke bivirkninger og graden av disse avhenger av stråledose, hvilket område på kroppen som blir behandlet og størrelsen på strålefeltet. Vi gir deg grundig informasjon om behandlingen og hvilke bivirkninger du kan forvente, samt tiltak mot disse.

Vær oppmerksom

Gå til Strålebehandling Oslo universitetssykehus

Avdeling
Avdeling for kreftbehandling Oslo universitetssykehus
Sted
Radiumhospitalet Oslo universitetssykehus
Les mer om Cellegiftbehandling, Skien

Cellegiftbehandling, Skien

Cellegift, også kalt kjemoterapi eller cytostatika, er medisiner som brukes for å behandle selve kreftsykdommen. Cellegift ødelegger kreftcellene. Også friske celler skades, derfor opplever mange ulike bivirkninger av cellegift.

 

Målet med cellegiftbehandling avhenger av sykdommens stadium:

  • Kurativ behandling har som mål å helbrede sykdommen
  • Livsforlengende behandling har som mål å forlenge livet
  • Symptomlindrende behandling har som mål å lindre plagsomme symptomer

Hvor lenge og hvor mye vi skal behandle selve kreftsykdommen, er ofte en vurdering. Dine ønsker og kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstanden din har stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må vi starte behandlingen for å se hvordan den virker på deg og kreftsykdommen. Informasjon fra deg og dine pårørende, samt dialog mellom deg og legen, er avgjørende når vi skal planlegge, starte og avslutte den videre behandlingen. Du får informasjon om hva som er hensikten med behandlingen som blir tilbudt.

  1. Før

    Før kuren starter må du ta blodprøver, dette gjøres oftest samme dag eller dagen før. Ved enkelte typer cellegiftkurer skal det også tas EKG før første kur.

    Vi anbefaler at du spiser et lett måltid før cellegiftbehandlingen.

  2. Under

    Vanligvis blir cellegiftkurer gitt intravenøst, det vil si gjennom en blodåre. Ved utvalgte kreftsykdommer kan cellegift også settes direkte i urinblæren eller i ryggmargshulrommet. Cellegift som tabletter eller kapsler skal svelges hele med rikelig mengde drikke. Varigheten av én cellegiftbehandling kan variere fra noen minutter til flere dager. Intervallet mellom kurene er vanligvis 1-4 uker.

    En cellegiftkur kan bestå av ulike typer cellegifter som blir gitt fortløpende etter hverandre. Noen kurer krever innleggelse på sengepost, men oftest kan kurene gis på poliklinikker.

  3. Etter

    I forbindelse med cellegiftbehandling er det viktig med god hygiene fordi nedbrytningsprodukter blir utskilt gjennom slimhinner, urin, avføring og oppkast. Dette gjelder særlig de tre første døgnene etter avsluttet kur. Her følger noen generelle råd:

    • Vask hendene godt med varmt vann og såpe etter toalettbesøk

    • Bruk papir for å tørke opp eventuelt søl, vask deretter med vann og såpe

    • Kast bind og bleier i en egen plastpose

    • Vask klær og sengetøy som tilsøles med en gang

    • Ved seksuelt samvær bør man benytte kondom

    Ved å følge disse forholdsreglene, kan du trygt være sammen med andre akkurat som før – også barn og gravide. Du bør imidlertid unngå nærkontakt med personer som har symptomer på infeksjonssykdom.

    Ernæring under cellegiftbehandling

    Behandling med cellegift kan gi dårlig matlyst. Dersom du har vedvarende nedsatt matlyst over flere dager er det viktig at du kontakter din sykepleier eller annen kontaktperson på sykehuset. Det er viktig at du drikker godt, det vil si minimum to liter væske daglig, fordi mange av cellegiftene og deres nedbrytningsprodukter skilles ut med urinen. Rikelig inntak av væske kan også forebygge kvalme.

    Energiholdige drikker og vann er bra. Når det gjelder mat, er det ofte lettere å få i seg kald enn varm mat, salt mat fremfor søt og flytende fremfor fast. For eksempel kan salat og brød, eggerøre og røkelaks eller tomatsuppe smake godt.

    Det kan også være lurt å spe på med næringsrike mellommåltider, som ost, tørket frukt, nøtter og næringsrike drikker. Det finnes ulike typer næringsdrikker som du kan få på resept eller kjøpe på apoteket. Du kan også tilsette næringspulver i matlagingen. Se også egne brosjyrer for mer informasjon om ernæring. Forsøk å lage appetittvekkende og innbydende måltider, men vær oppmerksom på at cellegiftbehandling ofte fører til at maten smaker annerledes enn før.

    Bivirkninger og komplikasjoner

    Cellegiftbehandling er forbundet med flere bivirkninger fordi behandlingen også påvirker kroppens normale celler. Intensiteten og varigheten av bivirkningene avhenger av type cellegiftkur og varierer fra person til person. Det er viktig at du nøye følger råd fra sykepleier og lege om når du skal ta kontakt med helsepersonell etter kuren. Eksempler kan være feber eller kraftig diare. Ved neste kur eller kontroll er det viktig at du er åpen om plagene du eventuelt har hatt siden forrige kur.

    Økt risiko for infeksjoner

    De fleste cellegiftkurer nedsetter benmargsproduksjonen av røde og hvite blodlegemer samt blodplater. Antall hvite blodlegemer synker etter behandlingen. Dette oppstår oftest 5 til 15 dager etter kur og avhenger av hvilken kur som er gitt. I denne fasen er du ekstra utsatt for infeksjoner. Unngå derfor nærkontakt med mennesker som åpenbart har symptomer og tegn på infeksjon. Cellegiftbehandling kan redusere nivået av blodplater, dette kan medføre økt blødningsfare. Etter lengre tids behandling kan også produksjonen av røde blodlegemer nedsettes og det kan bli aktuelt med blodoverføring.

    Alle bivirkningene som påvirker benmargen er forbigående og det er ingen praktiske ting du kan gjøre for å bedre denne tilstanden. I utvalgte tilfeller kan det bli aktuelt å gi medisiner som stimulerer produksjonen av hvite blodlegemer.

    Kvalme og brekninger

    Flere cellegiftkurer kan gi kvalme og brekninger. Ubehaget kommer ofte noen timer etter avsluttet behandling og kan vedvare i 1-4 døgn etter siste behandlingsdag. De siste årene har vi fått meget effektive kvalmestillende medikamenter mot kvalme som er forårsaket av cellegift. Det er derfor svært viktig at du tar slike medikamenter som anbefalt av din lege på sykehuset. Psykiske faktorer som stress og angst kan også påvirke opplevelsen av kvalme, bare tanken på neste kur kan være nok til å utløse brekninger hos enkelte.

    Slapphet

    Slapphet er en vanlig bivirkning av cellegiftbehandling de første 1-3 døgnene etter behandling. Deretter vil slappheten gradvis avta over de neste dagene.

    Håravfall

    Noen cellegiftkurer kan medføre varierende grad av håravfall på hodet og at kroppshår for øvrig fortynnes. Dette skjer vanligvis etter 1–2 kurer. Håret vil komme gradvis tilbake etter avsluttet behandling. NAV gir økonomisk støtte til parykk og hodeplagg når pasienten har attest fra lege.

    Smerter

    Noen få cellegifter kan gi kortvarige smerter i armen fordi det oppstår en irritasjon av blodåreveggen. Andre cellegifter kan gi skade i normalt bindevev og muskulatur dersom cellegift kommer utenfor blodåren.

    Feber

    Enkelte cellegiftkurer kan gi feber noen timer etter behandling. Dette er en normal reaksjon, og er ikke farlig. Det er imidlertid svært viktig å være oppmerksom på feber som oppstår mellom kurene, da dette kan være det første tegnet på en livstruende infeksjon. Ved feber over 38 grader mellom kurene må lege kontaktes umiddelbart.

    Skade på slimhinner

    Flere cellegifter kan forårsake slimhinnebetennelse i munn og svelg, tarmer, magesekk, urinblære og underlivet hos kvinner. Slimhinnebetennelse i munnslimhinnen kan forårsake smerter ved tygging og svelging av mat og dermed nedsatt matlyst. Det kan også forekomme sår i magesekk og i tynntarmens slimhinner. Sårhet i blæreslimhinnen kan medføre svie ved vannlating, samt hyppig vannlating, og sårhet i skjeden kan forårsake smerter ved samleie. Det er vanlig at sårene leger seg selv etter noen dager og i god tid før påfølgende cellegiftbehandling.

    Påvirkning av kjønnskjertler

    Under behandling kan kvinner få uregelmessig menstruasjon, eller den kan stanse helt. Likevel bør kvinner bruke prevensjon både i behandlingsperioden og i cirka ett år etter behandlingen er avsluttet, på grunn av risiko for skader på eggcellene under behandlingen.

    Produksjon av sædceller hos menn påvirkes og dette gjør at befruktningsevnen kan bli nedsatt. Menn bør også bruke prevensjon for å hindre overføring av skadede sædceller til partneren. Graden og varigheten av nedsatt befruktningsevne er først og fremst avhengig av alder: jo yngre, desto bedre er sjansen for å bevare befruktningsevnen.

    Skade på nerver

    Det kan oppstå forbigående skade av små nerveforgreninger som kan gi følelsesløshet, nummenhet og kuldefornemmelse på tær og fingertupper. Dersom slike bivirkninger oppstår, forsvinner de vanligvis noen uker eller måneder etter avsluttet behandling. I noen tilfeller vil man måtte stoppe eller endre på cellegiftsbehandlingen for å unngå varige plager.

Vær oppmerksom

Når du er under cellegiftbehandling er du ekstra utsatt for infeksjoner. Unngå derfor nærkontakt med mennesker som åpenbart har symptomer og tegn på infeksjon.

Ved feber over 38 grader mellom cellegiftkurene må du kontakte lege umiddelbart.

Gå til Cellegiftbehandling

Avdeling
Kreft og blodsykdommer poliklinikk
Sted
Bygg 53, Moflata, i Skien
Les mer om

Lindrende behandling

Ved langtkommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes foreligger det nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling og god symptomforebygging og symptomlindring.

Mange pasienter kan leve bra i årevis med kreft som har spredt seg, og mange dør av helt andre årsaker.

Les mer om

 

Oppfølging

Etter behandlingen er det vanlig å bli fulgt opp med kontroller:

  • første 2 år: kontroll hver 3. måned
  • fra 3. til og med 5. år: kontroll hver 6. måned
  • etter 5 år: kontroll årlig

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.

Les mer om Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Kreftsykdom kan påvirke livssituasjonen på mange måter; fysisk, mentalt, praktisk og sosialt. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring helt fra begynnelsen av behandlingen. Målet er å fungere og ha så god livskvalitet som mulig under og etter kreftsykdom.

Det finnes en rekke tilbud som kan hjelpe deg med å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom, blant annet rådgivning, fysioterapi, sexologisk rådgivning, opptrening og kurs.

  1. Før

    Hvis noen av tilbudene krever forberedelser får du beskjed om det.

  2. Under

    Listen nedenfor er en oversikt over hvilke rehabiliteringstilbud som kan være aktuelle der du bor. Ta kontakt med fastlegen din eller ditt lokale sykehus for å finne ut hva som er tilgjengelig der du bor og/eller behandles.

    Ergoterapi

    Har du behov for tilrettelegging hjemme og/eller tekniske hjelpemidler som følge av sykdommen, kan du få hjelp av en ergoterapeut. Ergoterapeuten hjelper med å finne ut hva du trenger, søke om tekniske hjelpemidler, og formidler kontakt med det lokale hjelpeapparatet.

    Ernæring

    Et sunt og variert kosthold er viktig gjennom hele livet for at kroppen skal få i seg de næringsstoffene den trenger. Ved kreftsykdom og behandling øker ofte behovet for næringsstoffer, samtidig som appetitten blir redusert. Dette kan gjøre det vanskelig å få i seg nok og riktig mat. Ufrivillig vekttap over tid vil minske motstanden mot infeksjoner, gi redusert livskvalitet og kan føre til at eventuelle sår gror saktere.

    Hvis du ikke klarer å få i deg nok mat, kan legen din henvise deg til en klinisk ernæringsfysiolog. En klinisk ernæringsfysiolog har spesialkompetanse om kosthold ved sykdom. Hun/han tilpasser ernæringsbehandlingen til dine behov. Det kan for eksempel dreie seg om å berike og tilpasse konsistensen på maten, øke antall måltider, eller supplere kostholdet med næringsdrikker, sondeernæring og intravenøs ernæring.

    Noen pasienter blir automatisk henvist til klinisk ernæringsfysiolog fordi sykdommen og behandlingen de får vanlighvis medfører utfordringer med mat.

    Fysioterapi, opptrening og behandling

    Hensikten med fysioterapi er å hjelpe pasienter med å mestre fysiske funksjoner samt å motvirke komplikasjoner og seneffekter av kreftsykdom og/eller behandling.

    Lungefysioterapi er en viktig del av behandlingstilbudet. Hensikten med behandlingen er å forebygge lungekomplikasjoner etter operasjon og å behandle allerede oppståtte lungeproblemer. Fysioterapibehandlingen starter i intensivavdelingen eller på sengeposten, og følges opp med opptrening i treningssal og/eller på pasientrom etterpå.

    Fysioterapeutene behandler først og fremst inneliggende pasienter. De samarbeider tett med leger og sykepleiere og følger opp pasientene under hele sykehusoppholdet hvis det er behov for det. All fysioterapibehandling skjer etter henvisning fra lege.

    Lærings- og mestringskurs

    Mange sykehus tilbyr lærings- og mestringskurs til kreftpasienter og deres pårørende. Dette er tilbud til pasienter og pårørende som ønsker kunnskap og kompetanse om sin sykdom og behandling. Hensikten er at du får kunnskap nok til å kunne medvirke i egen behandlings- og rehabiliteringsprosess og til å kunne ta selvstendige valg.

    Kursene gir informasjon om sykdom og behandling, råd om livsstil og hjelp til å mestre sykdom og fremme egen helse. Du vil møte pasienter og pårørende som er i samme situasjon, og du får mulighet til å dele refleksjoner og erfaringer.

    Psykiatrisk behandling og støttesamtaler

    Alvorlig og langvarig sykdom kan være en stor påkjenning. Mange vil oppleve stressende symptomer i hverdagen, og noen kan utvikle angst og depressive symptomer. Flere får også symptomer som fører til nedsatt funksjon i hverdagen. Dette kan føre til depresjon og angst. Det finnes ulike alvorlighetsgrader av angst- og depresjonslidelser.

    Psykiatrisk behandling

    Angst og depresjon kan bli bedre ved hjelp av psykiatrisk behandling, som for eksempel samtalebehandling. Noen vil i tillegg ha nytte av medisiner. Psykiatere, psykologer og psykiatrisk sykepleier ved mange av de store sykehusene arbeider tett sammen om å behandle angst og depressive lidelser hos kreftpasienter.

    Støttesamtaler

    Mange kan oppleve generelle stressende symptomer i hverdagen. Da kan det være nyttig med støttesamtaler om tanker og følelsesmessige reaksjoner som sykdom kan føre med seg, og om endringer i familie- og livssituasjon. Både psykiater, psykolog, psykiatrisk sykepleier og sosionom kan gi generell støttesamtale. Sosionomene kan i tillegg veilede deg om økonomi og rettigheter.

    Dersom du tror du kan ha nytte av psykiatrisk behandling for angst og depresjon, eller har behov for støttesamtaler, snakk med din kontaktsykepleier eller behandlende lege som kan henvise deg.

    Pusterommene

    Pusterom er et trenings- og aktivitetssenter som tilbyr tilpasset fysisk aktivitet til kreftpasienter under og etter behandling. Det er også en møteplass og sosial arena for pasienter i samme situasjon. De ansatte på Pusterommene har spesialkompetanse innen fysisk aktivitet og kreft.

    Du kan delta i gruppetrening og/eller få individuelt tilrettelagt treningsprogram. Hvert Pusterom har egne timeplaner og åpningstider.

    Ved å klikke på lenken nedenfor kan du få en oversikt over hvilke av landets sykehus som har Pusterom, og mer detaljert informasjon tilbudet.

    Les mer om pusterommenes tilbud

    Sexologisk rådgiving

    Kreftsykdom og kreftbehandling kan påvirke sexlivet. Dette skyldes blant annet hormonendringer, nerveskader, seneffekter etter strålebehandling og cellegift/kjemoterapi, fatigue (utmattelse) og endret kroppsbilde.

    Mange av de store sykehusene tilbyr sexologisk rådgiving av en erfaren kreftsykepleier som er spesialist i sexologisk rådgiving. Du kan få råd og hjelp knyttet til ereksjonsproblemer, manglende sexlyst, smerter ved samleie, endret selvbilde, eller råd om hvordan du og din partner kan snakke sammen om disse utfordringene. Du kan komme alene eller sammen med partner.

    Dersom dette er et tilbud du tror du kunne ha nytte av, snakk med legen din som kan henvise deg.

    Trening

    Er du, eller har du vært rammet av kreft, kan det være veldig motiverende og helsefremmende å delta på trening som er spesielt tilrettelagt for kreftrammede. Mange kommuner har egne treningstilbud til kreftpasienter.

    Vardesenter

    Vardesentrene er åpne for alle som er, eller har vært, berørt av kreft. Sentrene drives av de største sykehusene og Kreftforeningen i fellesskap, og tilbyr både individuelle samtaler og et stort utvalg aktiviteter, kurs og temamøter. På Vardesenteret kan pasienter møte og snakke med andre i samme situasjon. Målet er å bidra til at kreftrammede får et aktivt hverdagsliv under eller etter kreftsykdom eller behandling.

    Mer informasjon om Vardesentrene

    Økonomi og rettigheter (sosionomtjenester)

    Alvorlig og langvarig sykdom kan påvirke livssituasjonen på mange områder i livet. Noen kan også oppleve praktiske utfordringer knyttet til utdanning, arbeidsliv, økonomi, bolig eller hjemmesituasjon.

    Sosionomer tilknyttet sykehusene kan hjelpe deg med å mestre disse endringene og gi råd og veiledning om hvilke ordninger som passer for deg og hvilke rettigheter du har. Sosionomene kan også gi støttesamtaler.

    Dersom du ønsker å snakke med en sosionom, kan du be din lege eller kontaktsykepleier om å henvise deg.

    Kurstilbud Lærings- og mestringssenteret ved Sykehuset Telemark

    Vi tilbyr lærings- og mestringskurs for følgende kreftformer:- Brystkreft- Gynekologisk kreft- Lungekreft- Prostatakreft

    Se kursoversikt for LMS

  3. Etter

Gå til Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

 

          

Faresignaler

Fant du det du lette etter?