Do adolescents and emerging adults receive the diabetes care they truly need? A nationwide study of the quality of diabetes health care during the transition from paediatric to adult care.
2023- Helsetilbudet til ungdom og unge voksne med insulinkrevende diabetes. Nasjonal studie viser klare behov for målrettet forbedring, både før og etter overgang fra barne- til voksenhelsetjeneste.
Hodnekvam K, Iversen HH, Gani O, Brunborg C, Skrivarhaug T Diabet Med. 2023 Mar 18;e15091
Unge mennesker med kroniske medisinske tilstander har vært økende de siste par tiår, og det er vist betydelig svikt i ivaretakelsen gjennom ungdomsåra og videre i ung voksen alder. Vår studie gjelder unge med diabetes type 1 fra barnealder. I Norge mottar Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barn og unge med diabetes (Barnediabetesregisteret) årlige registreringer for nær 97% av pasientene som får diabetes i barnealder. Vi tok utgangspunkt i registerets data for unge med diabetes som gikk over til voksenmedisin i åra 2009-2012, kombinert med pasientenes egne erfaringer besvart i et spørreskjema utviklet av forfatterne og med medisinske data samlet inn fra deres nåværende behandlingssteder i voksenmedisin. Studien er en nasjonal, befolkningsbasert studie og innbefatter 321 unge med data for gjennomsnittlig 7,5 år. Gjennomsnittlig alder ved deltakelse i studien var 22,7 år.
Det ble funnet betydelige forskjeller i pasientenes erfaringer med hhv barne- og voksenhelsetjenesten, og dette ble bekreftet ved data fra registeret og fra pasientenes medisinske journaler. Først og fremst gjaldt det kontakten med helsepersonell ved diabetespoliklinikkene, kontinuiteten i behandlerforholdet, hyppigheten av konsultasjoner og tilfredshet med tjenestene.
Vi fant at pasientene fordelte seg på to klart atskilte grupper når det gjaldt forløpet av deres diabetes gjennom alderen 14 til 24 år, vurdert ved de gjentatte målingene av HbA1c (såkalt langtidsblodsukker). Analyser av hva som påvirket hvilket forløp pasienten fulgte, viste at kvaliteten ved helsetjenestens ivaretakelse hadde en vesentlig betydning.
Kristin Hodnekvam
Doi: 10.1111/dme.15091
Sist oppdatert 14.02.2024