The effect of working memory training on patient and informant reported executive function in mild cognitive impairment: an interventional study
2025 Egenopplevd funksjon av databasert arbeidsminnetrening for personer med tidlig demens
Nordnes PR, Edwin TH, Flak MM, Løhaugen GCC, Skranes J, Chang L, Hol HR, Ulstein I, Hernes SS; BMC Neurol. 2025 Sep 30;25(1):404.
I tidlige stadier av demens (mild cognitive impairment – MCI) kan trening av forskjellige deler av hjernen, inkludert hukommelse, gi en målbar forbedring. Dette er rapportert fra flere forskergrupper, men pasientenes egen oppfatning effekten av hjernetrening er lite dokumentert.
I denne studien ble 85 deltagere i en arbeidsminnestudie og deres pårørende fulgt gjennom hele forløpet av et hjernetreningsprogram. Fra start til slutt fylte de ut et spørreskjema der de vurderte forskjellige områder av deltageren mentale funksjon, bl.a. arbeidsminne, evne til planlegging og organisering osv. Den originale studien så på forskjell mellom databasert arbeidsminnetrening med en fastsatt vanskelighetsgrad, og arbeidsminnetrening der oppgavene ble gradvis vanskeligere. Denne studien kunne ikke påvise at arbeidsminnetrening der oppgavene ble gradvis vanskeligere (adaptiv) ga bedre resultater enn arbeidsminnetrening med konstant vanskelighetsgrad.
I etterkant ble pasient og pårørendes opplevelse av hjernefunksjoner før og etter trening analysert. Resultatene viste at før oppstart av hjernetrening rapporterte deltagerne at deres mentale evner fungerte klart dårligere enn det pårørende beskrev at de gjorde. Dette kan være fordi personer i denne gruppen fremdeles har normal funksjon i hverdagen, men må ofte bruke mer energi enn før for å kompensere for for eksempel svikttende hukommelse. Begynnende svikt kan derfor være mer synlig for personen selv enn for omgivelsene.
Vurderingen 4 måneder etter trening viste ingen endring i pårørendes vurdering av deltagerne. Men, deltagernes vurdering av flere mentale områder som var mål for hjernetreningen hadde forbedret seg slik at de nå var helt lik pårørendes beskrivelse.
Dette er den første studien som har sett på dette pasientrapporterte måleinstrumentet (BRIEF-A) hos denne pasientgruppen. Tidligere studier uten noen form for tiltak har vist at pasienter i denne gruppens egenopplevde funksjon har vært uendret over 12 måneder, og denne studien tyder på at dette instrumentet kan gi viktig informasjon tilleggsinformasjon utover som vanlige tester ikke fanger opp.
Per Nordnes og Marianne Flak
Doi: 10.1186/s12883-025-04381-4