2025 På vei mot genmutasjonshemmere i behandling av bukspyttkjertelkreft

I 2024 fikk 1038 påvist kreft i bukspyttkjertelen i Norge – heldigvis betydelig færre enn for tarmkreft (4995 nye tilfeller av tarmkreft i 2024). Men prognosen er dessverre betydelig dårligere for kreft i bukspyttkjertelen – færre enn 15% er i live 5 år etter diagnosen.

Vi mangler gode markører for tidlig påvisning av kreft i bukspyttkjertelen. I kreftvev finnes det forskjellige genmutasjoner som skiller vevet fra friskt vev. For bukspyttkjertelvev er det særlig mutasjoner i fire gener som går igjen. Et av disse genene kalles KRAS som koder for molekylet mRNA og det gir produksjon av forskjellige proteiner, dvs. «byggeklosser» - dette tilfellet «bygging av mer kreftvev». KRAS-mutasjoner oppstår tidlig i kreftutviklingen mens de tre andre genene gjerne muterer senere.

I dette prosjektet er 41 pasienter operert med utsikter til kurativ behandling. Etter 5 år var bare 3 fortsatt i live. Pasienter med høy mRNA aktivitet hadde kortere overlevelse enn pasienter med lavt mRNA nivå. Det ble undersøkt på 7 forskjellige KRAS-mutasjoner og hvilken rolle disse hadde. Pasienter med en av mutasjonene (p.G12V) hadde kortere overlevelse enn pasienter med andre mutasjoner.

Det er nå pågående prosjekter for utvikling av målrettet behandling mot KRAS-mutasjoner for flere krefttyper. Det finnes allerede slik behandling mot mutasjonen p.G12C (p.G12C-hemmerne sotorasib og adagrasib) som også har vist lovende resultater for pasienter med bukspyttkjertelkreft.

Geir Hoff

Link PubMed

Doi: 10.1186/s12885-025-14461-w