SARS-CoV-2-specific humoral immunity in a Norwegian cohort between 2020 and 2023
2025 SARS-COV-2-spesifikk humoral immunitet i en norsk kohort mellom 2020 og 2023.
Sarjomaa M, Berg KK, Jaioun K, Tveten Y, Kersten H, Reiso H, Eikeland R, Thilesen C, Nordbø SA, Aaberge IS, Pearce N, Fell AKM BMC Med. 2025 Jun 3;23(1):332
Severe Acute Respiratory Syndrome Corona Virus 2 (SARS-CoV-2) var et nytt virus, og COVID-19 var en ny sykdom da COVID-19 studien i Telemark og Agder (COVITA)-prosjektet ble startet våren 2020. Det som det var mest spørsmål om under pandemien var hvordan antistoffnivåer utviklet seg over tid. Det var også uklart om i hvilken grad antistoffene beskyttet mot reinfeksjoner, hva som gav økt risiko for infeksjon og hvor lenge vaksiner beskyttet mot infeksjon.
Mellom 28. februar og 17. desember 2020 ble en gruppe på 400 SARS-CoV-2 PCR- positive (PCR+) og 719 SARS-CoV-2 PCR– negative (PCR-) deltakere inkludert i dette prosjektet, matchet i tid og sted til utførte PCR tester i Telemark og Agder fylker i Sørøst-Norge. Studien er en oppfølging av vår første studie. Vi ønsket å undersøke varighet av antistoffnivåer over tid og hva som kunne påvirke endringer av antistoffnivået etter infeksjon og/eller vaksinering. Vi analyserte total antistoffnivåer mot spike- og nukleokapsid-protein 12 og 24 måneder etter den første PCR testen var tatt (PCR+ deltakere) for å vurdere naturlig, vaksineindusert og såkalt hybrid (kombinert) immunitet. De opprinnelig PCR– deltakerne ble invitert til 24 måneders oppfølging av de samme antistoffene.
Av de initialt 400 PCR+ deltakerne var det 72 % som målte antistoffer ved 12 måneder og 58 % ved 24 måneder. Ved 24 måneder hadde 100 % av dem påvisbare antistoffer mot spike-proteinet, og 95 % hadde antistoffer mot nukleokapsid. Av 719 PCR– deltakere var det 34 % som målte antistoffer ved 24 måneder og av dem var det henholdsvis 99.5 % og 69 % som hadde antistoffer mot spike og nukleokapsid proteinet. Av PCR+ og PCR– deltakere var 11 % fullt og 85 % booster-immunisert. Uavhengig av pre-vaksinasjons SARS-CoV-2 infeksjonsstatus hadde booster-immuniserte deltakere høyere antistoff nivå mot spike proteinet enn de som ikke var booster-immuniserte. Deltakere over 60 år hadde høyest median antistoffnivå mot spike-proteinet og var oftere booster-immunisert enn yngre deltakere ved 24 måneder.
Funnene understreker fordelene med booster-immunisering for immunrespons etter SARS-CoV-2 infeksjon. Studien viste også langvarige fordeler av vaksinering blant både de som hadde COVID-19 i den første bølgen av pandemien og for de som ikke gjennomgikk noen infeksjon eller fikk infeksjon senere.
Marjut Sarjomaa