2025 Tidsintervallet mellom mors første menstruasjon og barnefødsel har betydning for når hennes datter får sin første menstruasjon.

En kvinnes reproduktive tidslinje starter ved første menstruasjon, kalt menarke, og slutter ved siste menstruasjon, kalt menopause. Over de siste årene har lengden på kvinners reproduktive tidslinje økt, da alder for menarke har gått ned, og alder for menopause har gått opp. Samtidig er kvinner eldre når de føder sitt første barn nå, sammenlignet med for bare noen tiår siden.

Menarkealder er viktig fordi en tidlig første mens er knyttet til økt risiko for sykdommer som endometriose, hjerte- og karsykdommer og brystkreft. Både kroppsmasseindeks, eksponering for sigarettrøyking i fosterlivet, samt stress i oppveksten påvirker alder for menarke. Alder ved barnefødsel er også viktig, da både lav og høy alder ved barnefødsel er forbundet med risiko for både mor og barn. Hvorvidt morens alder ved barnefødsel, eller hennes alder relativt til den reproduktive tidslinjen fra menarke til menopause, har betydning for når datteren hennes får sin første menstruasjon, er ikke kjent.

Warp og medarbeidere brukte data fra den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa), som er en av de største populasjonsbaserte fødselskohortene i verden. Alle kvinner i Norge som var gravide mellom 1999 og 2008 ble invitert til å være med, og studien inkluderte til sammen 94 000 kvinner. Deltakerne svarte på en rekke spørreskjema i svangerskapet og i ettertid. Barna som ble født inn i MoBa har også blitt tilsendt spørreskjema i oppveksten og frem til i dag. I Warp og medarbeideres studie ble informasjon om alder ved menarke, alder ved barnefødsel og menopause hos mødrene innsamlet, samt informasjon om døtrenes menarke.

Intervallet mellom menarke og barnefødsel (N=14 576), og mellom barnefødsel og menopause (N=1350) hos mødrene ble regnet ut og delt inn i tre kategorier: <16 år ble ansett som kort tid mellom menarke og barnefødsel, 16-20 år ble brukt som referanse, og >20 år ble ansett som lang tid fra menarke til barnefødsel. Likeledes ble <12 år fra barnefødsel til menopause ansett som kort tid, 12-15 år ble brukt som referanse, og >15 år ble ansett som lang tid fra barnefødsel til menopause.

Den årlige oddsen for menarke blant døtre ble beregnet i henhold til de ulike intervallene mellom menarke og barnefødsel, og mellom barnefødsel og menopause hos mødrene. Forfatterne fant at døtre som ble født kort tid (<16 år) etter morens menarke hadde en 5 % lavere årlig odds for å få menarke sammenlignet med deres medsøstre som ble født 16-20 år etter morens menarke. I denne analysen ble det tatt høyde for faktorer som kroppsmasseindeks hos moren, morens menarkealder og røyking under svangerskapet. I en annen analyse ble det i tillegg tatt høyde for året moren selv ble født. Da fant forfatterne at døtrene hadde enda lavere årlig odds for å få menarke, på hele 21 %. Døtre som ble født lang tid (>20 år) etter morens menarke hadde en høyere (19 %) årlig odds for å få menarke sammenlignet med de som ble født 16-20 år etter menarke.

Analysene som brukte intervallet fra barnefødsel og menopause hos mødrene som eksponering og datters menarkealder som utfall, resulterte ikke i statistisk signifikante resultater.

Oppsummert viser studien at tidspunktet for når en mor føder sin datter kan ha betydning for når datteren selv får sin første menstruasjon. Disse funnene er nye, og må således tolkes med varsomhet.

Mari Warp og Hans Ivar Hanevik

Link PubMed

Doi: 10.1111/aogs.15088