2026 Molekylære markører for tarmflorabakterier kan muligens bidra til bedre treffsikkerhet enn bare bruk av screening for usynlig blod i avføringen.
Birkeland E, Kværner AS, Avershina E, Bucher-Johannessen C, Bemanian V, Blix HS, Hjartaaker A, deVos WM, Ursin G, Hoff G, Randel KR, Botteri E, Berstad P, Rounge TB. 2026 Jul 23;17(1):8982 . Nature Communications.
Vi har omtrent like mange bakterier i tarmen (kalt tarmfloraen) som vi har celler i kroppen. Bakteriene har viktige funksjoner for helsen vår, men noen av dem er assosiert med tarmkreft – f.eks. Fusebacterium nucleatum.
Tarmkreft er i stor grad en livsstilsykdom med noen kjente risikofaktorer: Overvekt, røyking, alkoholinntak, mye rødt kjøtt i kosten, ultraprosessert mat og lite mosjon.
Polypper i tarmslimhinnen (sopplignende utvekster) er ganske vanlig med økende alder. 90% av disse merker vi ikke noe til og de utvikler seg ikke videre til kreft. Men – 5-10% av dem kan utvikle seg til kreft i løpet av gjennomsnittlig 10-15 år.
Mange land, inkludert Norge, har innført nasjonale tarmscreeningprogram – de fleste med en metode for påvisning av usynlig blod i avføringen (FIT – Fecal Immunochemical Test) med en definert terskelverdi for hva som er en positiv screeningtest som krever videre utredning med koloskopi. Norge har en lav terskel for videre utredning – en FIT-verdi på minst 15 mikrogram Hemoglobin per gram avføring. Med en lav terskelverdi vil vi oppdage 70-90% av alle tarmkrefttilfeller, men det blir også en stor andel «falske positive» - dvs. unødvendige koloskopier.
I denne studien har vi undersøkt bakteriesammensetningen i tarmfloraen fra 1034 personer som avga en positiv FIT og ble koloskopert med funn av tarmkreft (N=66 personer), høy-risiko-polypper (N=518) og ingen polypper (N=450). Pasienter med lav-risiko-polypper ble ekskludert fra analysene. Disse koloskopifunnene slo vi sammen med opplysninger om sosioøkonomiske faktorer, kjønn og alder, livsstil, sykehistorie, medikamentbruk (inkludert informasjon om antibiotika fra nasjonalt reseptregister) og koloskopifunn for å se om opplysninger om bakteriefloraen kan bidra til færre koloskopier, men opprettholde en høy deteksjonsrate for kreft.
Resultatene viste at molekylære karakteristika ved bakteriefloraen kombinert med FIT-verdier kan bidra til bedre deteksjon av mulige forløpere til tarmkreft (visse typer av polypper) og færre «falske positive» enn bare justering av terskelverdien for FIT. Men – dette gjaldt bare for disse polyppene, og ikke for tarmkreft. Det gjenstår mer forskning på dette potensialet.
Geir Hoff
Doi: 10.1038/s41467-026-75962-1