2026 Tidligere tilbakefall av hjernehinnesvulster hos pasienter som har fått strålebehandling
Schmidt L, Jankovic D, Thavarajasingam S, Fakak R, Kosterhon M, Dauth A, Brockmann M, Sommer C, Ringel F, Kalasauskas D; J Neurooncol. 2026 Sep 22;179(3):97
Meningeomer er svulster som oppstår i hinnene rundt hjernen. De fleste er godartede og vokser langsomt, men enkelte kan komme tilbake etter kirurgisk behandling. Tidligere strålebehandling mot hodet, for eksempel i forbindelse med kreftbehandling, kan øke risikoen for å utvikle slike svulster mange år senere. Det har imidlertid vært usikkert om meningeomer som oppstår etter strålebehandling, har et annet sykdomsforløp enn meningeomer som oppstår uten tidligere strålepåvirkning.
I denne studien undersøkte vi om meningeomer som oppstår etter tidligere strålebehandling, er forbundet med høyere risiko for tilbakefall eller videre vekst etter operasjon. Studien omfattet 39 pasienter i Tyskland med stråleinduserte meningeomer og 195 pasienter med meningeomer uten kjent sammenheng med tidligere strålebehandling. Pasientgruppene ble sammenlignet ved hjelp av statistiske metoder som tok hensyn til forskjeller i alder, svulstens alvorlighetsgrad og hvor mye av svulsten som ble fjernet under operasjonen.
Resultatene viste at tilbakefall eller videre vekst av svulsten ble observert hos 28% av pasientene med stråleinduserte meningeomer, sammenlignet med 17% i kontrollgruppen. Pasientene med stråleinduserte meningeomer hadde også kortere tid frem til tilbakefall eller videre vekst. Denne sammenhengen vedvarte etter at det ble tatt hensyn til flere faktorer som kunne påvirke resultatene. Studien viste samtidig at fullstendig kirurgisk fjerning av svulsten var forbundet med lavere risiko for tilbakefall eller videre vekst.
Studien konkluderer med at stråleinduserte meningeomer var forbundet med tidligere tilbakefall eller videre vekst etter operasjon sammenlignet med andre meningeomer. Resultatene må imidlertid tolkes med forsiktighet, ettersom studien var basert på tidligere innsamlede pasientopplysninger, omfattet at begrenset antall pasienter med stråleinduserte meningeomer og hadde ulik oppfølgingstid mellom pasientgruppene. Selv om analysene tok hensyn til flere viktige forskjeller, kan andre forhold ha påvirket resultatene. Funnene kan derfor ikke alene fastslå at stråleinduserte meningeomer er biologisk mer aggressive.
Resultatene understreker betydning av langvarig oppfølging av pasienter med stråleinduserte meningeomer. Kunnskapen kan bidra til mer individuelt tilpasset behandling og oppfølging, blant annet gjennom regelmessige MR-kontroller.
Reem Fakak