Informasjon om rusmiddeltesting

Avdeling for laboratoriemedisin ved STHF, Skien, anvender immunologiske screeningmetoder for rusmiddeltesting i urin. Ved behov for konfirmering av resultatene, vil prøvene bli sendt til OUS, Ullevål, farmakologisk avdeling for analysering med en spesifikk analysemetode. Prøvene oppbevares i 1 mnd.
Prøvene følger medisinsk prøveprosedyre og analysesvaret kan ikke gi grunnlag for alvorlige sanksjoner overfor prøvegiver, da skriftlig avtale om dette ikke foreligger og prøvesikringskjeden ikke fullt ut er ivaretatt.

Laboratoriet opplever i noen tilfeller at rusmiddelananalysene som utføres hos oss, blir bestilt og vurdert på feil grunnlag. Av den grunn vil vi komme med noen presiseringer.

Det er to grupper analysemetoder som kan benyttes ved rusmiddeltesting:

Uspesifikke (ofte omtalt som «screening») og spesifikke.

Med begrepet «uspesifikke» menes analyser utført med en immunologisk metode. Positivt resultat på en slik analyse kan skyldes flere rusmidler eller legemidler som er lik i kjemisk struktur, og som dermed kan gi «kryssreaksjon». Det er vanlig å rekvirere uspesifikke først og eventuelt supplere med spesifikke analyser ved behov.

Analyse med spesifikk metode er vanligvis basert på kromatografisk separasjon og massespektrometrisk deteksjon (for eksempel LC-MS/MS). Slik analyse identifiserer alltid spesifikke substanser.

Rusmiddeltesting-prøver kan følge sanksjonær eller medisinsk prøveprosedyre.

Sanksjonære prøver skal følge rettstoksikologiske prinsipper og har strengere krav knyttet til prøvetaking, forsendelse samt mottak og håndtering i laboratoriet enn medisinske prøver. Alle positive resultater fra screeninganalyse må bekreftes i nytt uttak analysert med spesifikk metode. Analysesvar for prøver tatt etter sanksjonær prosedyre kan alene medføre alvorlige sanksjoner eller tap av tilbud og/eller rettigheter.

Prøver som følger medisinsk prøveprosedyre kan utføres med medisinsk indikasjon eller uten medisinsk indikasjon- for kartlegging av rusmiddelbruk (f.eks. dokumentasjon av rusfrihet). I siste tilfelle kan resultatene brukes i rettsaker kun som del av vurderingsgrunnlaget.

Det er i noen tilfeller anbefaling om hvilken prøveprosedyre som bør følges. For eksempel anbefaler Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet i barnevernssaker, og Statens helsetilsyn i autorisasjonssaker som gjelder helsepersonell, at det tas prøver som følger prosedyrene for medisinske prøver, men med krav om at positive resultater fra screeninganalyse bekreftes med spesifikk metode. Det er i slike sammenhenger viktig at rekvirenten er bevisst på at resultatene ikke alene kan benyttes som grunnlag for alvorlige sanksjoner mot prøvegiver. Dette er for å ivareta prøvegivers rettssikkerhet.

Referanse 1: Helsedirektoratet, Prosedyrer for rusmiddeltesting(IS-2231)