Best i landet i gjenopplivning

Ambulansepersonellet på Sykehuset Telemark er på en klar topplassering med en gjenopplivningsprosent på 25 prosent. Det viser tall fra Helsedirektoratet.

Publisert 08.07.2024
Knut Inge Brekka Skoland foran en ambulanse
Rask og god hjelp hele veien til sykehuset er viktig når hjertet svikter.

Helsedirektoratet utarbeider kvartalsvis kvalitetsindikatorer som viser hvor ofte hjerte- og lungeredning (HLR) startes av tilstedeværende før ambulansen ankommer stedet.  Videre viser kvalitetsindikatorene antall vellykkede gjenopplivninger etter hjertestans per 100 000 innbyggere som ble behandlet av ambulansepersonell. Her ligger Sykehuset Telemark på en klar topplassering med en gjenopplivningsprosent på 25 prosent. Dette er markant høyere enn de sykehusene som ligger helt nederst på oversikten.

Knut Inge Brekka Skoland er avdelingsleder for prehospital tjenester i Akutt- og beredskapsklinikken ved Sykehuset Telemark. Han har en klar oppfordring: Ser du at et menneske faller om, gå raskt bort til personen og sjekk pusten. Hvis personen ikke puster normalt, ring 113 og gå raskt i gang med hjertekompresjoner (HLR 30:2).

Godt drillet

- De som jobber ved AMK-sentralene er godt drillet på dette og gode til å veilede deg over telefonen. De følger deg hele veien helt frem til ambulansen kommer. Rask og god hjelp er viktig hele veien til sykehuset, derfor hviler det også et viktig ansvar på ambulansepersonalet, understreker han.

Den store forskjellen skyldes nok noen tilfeldigheter, blant annet antall tilfeller, understreker Skoland. Men Sykehuset Telemark ser likevel effekten av en rekke tiltak de har igangsatt på dette området.

Avdelingen gikk i 2018 i gang med målrettet arbeid for å styrke det akuttmedisinske tilbudet. Det ble satt fokus på organisering og den medisinske arbeidsflyten i teamet ved hjertestans, spesielt de første minuttene der man vanligvis er to tilstede. Utstyr, plassering av utstyr, den enkelte arbeidsoppgaver, teamets arbeidsoppgaver ble nøye gjennomgått og mannskapene ble drillet i denne tilnærmingen.

I Telemark er det også satt inn kompresjonsmaskiner i alle ambulansene, dette er ikke tilfelle ved alle helseforetak.

- Vi har ikke forskning som viser at dette gir økt overlevelse, men for oss som har lang vei til sykehuset så er det å gi kompresjon underveis svært viktig. Maskinen gir oss et «par ekstra hender» og kan være aktuell litt ut i forløpet ved en hjertestans.

Skoland tror summen av alle de tiltakene sykehuset har gjort de siste 4-6 årene har bidratt til å øke kvaliteten på gjenoppliving blant ambulansepersonalet.

Kunnskap i befolkningen er viktig

Mens ambulansepersonellet i Telemark scorer høyt på gjenopplivning ligger befolkningen i området langt nede på skalaen over de som gir hjerte- og lungeredning før ambulansen kommer.  

- Det er ingen opplagt årsak til at Telemark ligger så dårlig an. Det er mulig vi trenger en opplysningskampanje i Telemark for å fortelle at dette er viktig.

Bevisstgjøring rundt HLR-redning er viktig understreker han. Dette kan skje gjennom kurs fra arbeidsgiver, gjennom frivillige aktiviteter som idrettslag eller Røde Kors. Noen skoler er også flinke til å gi kurs i førstehjelp.

30:2 regelen, dvs tretti kompresjoner og to innpust er det trolig stor bevissthet rundt, men det er nok mange som kvier seg for å gjøre feil. Videre er det noen som kvier seg for munn til munn av ulike årsaker.

- Munn til munn er ikke viktigst, bortsett fra på barn, understreker Skoland. Å gi kompresjoner for å frakte oksygenet som ligger i blodet rundt i kroppen for å holde liv i hjernen, er det aller viktigste tiltaket.

Og de viktigste tiltakene kan ikke gjentas for ofte; reager raskt hvis noen faller om. Sjekk pusten og hvis den ikke er normal, ring 113 og start umiddelbart med hjertekompresjon.