Forsker på hvordan man raskere kan finne riktig medisin til riktig pasient

Persontilpasset behandling handler om å kunne tilpasse behandlingen nøyaktig til den pasienten man har foran seg, fremfor å gi samme behandling til alle med den samme diagnosen.

– Antipsykotika er effektiv og god behandling for de fleste av pasientene med schizofreni, men en tredjedel har ikke ønsket effekt av den første medisinen de får tilbud om, ifølge Røland. Der hvor effekten uteblir etter to forsøk, skal pasientene få tilbud om en annen medisin.

– Utfordringen er at vi ikke vet hvem denne tredjedelen er, før de allerede har vært gjennom unødige behandlingsforsøk med uteblivende effekt. Dette bidrar til lange, ubehandlede sykdomsepisoder, med store konsekvenser for pasientene og deres pårørende, forklarer han. Dette er bakgrunnen for at han ønsker å rette fokus mot mer persontilpasset tilnærming til behandling av pasienter med schizofreni.

Hvert år får mellom 600 og 800 personer diagnosen schizofreni i Norge. Mange pasienter må prøve flere typer medisiner før man finner en som virker.

 – Dette er tidkrevende, og kan gjøre at pasienter mister troen på at det finnes hjelp. Dette er særlig viktig for personer som behandles under tvang. Ved å identifisere biologiske forskjeller innad i pasientgruppen, er målet å tilby effektiv behandling med en gang, redusere bivirkningsbyrden og øke livskvaliteten, forklarer Røland.

Gjennom satsningen på dette prosjektet har Sykehuset Telemark blitt en del av det nasjonale forskningsnettverket NORSMI (Norwegian Research in Severe Mental Illness). Pasientene som rekrutteres til å delta i doktorgradsprosjektet bidrar med dette til en nasjonal biobank for forskning på alvorlige psykiske lidelser. Røland er også tilknyttet Senter for Presisjonspsykiatri ved Universitetet i Oslo, ledet av den anerkjente forskeren professor Ole Andreassen. Dette gir tilgang til internasjonalt ledende ekspertise innen psykiatrisk genetikk.

Det tar tid å innhente samtykker og biologisk materiale, og prosjektet tar sikte på å rekruttere minst 130 pasienter.

– Vi har ønsket å gjøre det så enkelt som mulig for pasientene som ønsker å delta. Derfor tar vi blodprøvene på et eget kontor i poliklinikken, forteller Røland. Ved å benytte bredt samtykke gjennom samarbeidet med NORSMI, så er pasientenes verdifulle bidrag også til nytte for fremtidige nasjonale og lokale forskningsprosjekter. All fremtidig bruk av pasientenes bidrag er avidentifisert og må godkjennes separat av regional etisk komité.

Røland søker personer som har hatt en psykotisk episode eller som har en psykoselidelse, og som ønsker å bidra til forskning. – For å delta trenger vi et skriftlig samtykke til å hente ut avidentifiserte opplysninger fra pasientjournalen, samt ta en blodprøve. Det tar omtrent 30 minutter for en pasient å delta, sier Røland.

Hvis du velger å delta, så signerer du et samtykke som gir mulighet til å forske på avidentifiserte helsedata fra din pasientjournal, samt at man kan knytte disse opplysningene til en blodprøve. Denne prøven lagres trygt i en biobank og kan analyseres for å finne biologiske kjennetegn som kan gi bedre diagnostikk og behandling i fremtiden.

Dersom dette kan være aktuelt for deg eller en av dine pasienter, eller du ønsker å vite mer, kan du ta kontakt med overlege Thomas Røland (throel@sthf.no).