Forskning med røtter i Telemark publisert i verdens fremste tidsskrift
Det er sjelden forskning fra norske sykehus blir publisert i det som omtales som «top five» blant medisinsk-vitenskapelige tidsskrifter. I løpet av én uke i mai ble resultater fra to forskningsprosjekter med sterke røtter i Telemark publisert i de prestisjetunge tidsskriftene Annals of Internal Medicine og The Lancet. Geir Hoff var sentral i oppstarten og den første gjennomføringen av begge studiene.
De to studiene, NORCCAP og NordICC, har undersøkt effekten av screening for tarmkreft og bidratt med viktig kunnskap om hvordan sykdommen kan forebygges og oppdages tidlig.
NORCCAP utfordret skepsisen til tarmscreening
Selve screeningundersøkelsene i NORCCAP-studien (Norwegian Colorectal Cancer Prevention) ble gjennomført i Telemark og Oslo i perioden 1999–2001, med Geir Hoff som prosjektansvarlig (principal investigator, PI). På den tiden var dette den største medisinske, randomiserte studien i Norge som ikke var finansiert av legemiddelindustrien.
NORCCAP bygget i stor grad på erfaringene fra Telemark Polyp Study (TPS) på 1980-tallet. TPS var verdens første randomiserte studie av tarmscreening med sigmoidoskopi, en undersøkelse av den nederste delen av tykktarmen ved hjelp av en bøyelig «tarmkikkert». For å gjøre deltakelsen enklest mulig slapp deltakerne å rense tarmen hjemme. I stedet fikk de et miniklyster ved oppmøte.
– Oppslutningen til TPS-studien blant telemarkingene ble formidabel – 82 prosent møtte til screening. Internasjonalt ble sigmoidoskopiscreening vurdert som lite gjennomførbart. Man forventet ikke at noen ville møte opp, men ingen hadde forsøkt. Ingen kunne vise til noe «fiaskoprosjekt», forteller Hoff.
Også NORCCAP fikk god oppslutning, med 63 prosent deltakelse.
Veien videre til NordICC
Siden sigmoidoskopi bare undersøker den nederste halvdelen av tykktarmen, ønsket forskerne å gå videre med en studie basert på full koloskopi.
Forsøkene på å få finansiering til en norsk screeningstudie med full koloskopi, NORCCAP-II, førte imidlertid ikke fram. En utfordring med koloskopi er at deltakerne må gjennomføre tarmtømming hjemme før undersøkelsen.
Til slutt ble prosjektet videreført i samarbeid med andre europeiske land. Der kom deler av finansieringen på plass, og etter hvert også norsk støtte. Resultatet ble NordICC-studien – Nordic Initiative on Colorectal Cancer.
Ferske langtidsresultater fra NORCCAP og NordICC
NORCCAP
Resultatene etter 23 års oppfølging i NORCCAP-studien ble publisert i Annals of Internal Medicine 12. mai. Studien ledes nå av Edoardo Botteri ved Kreftregisteret og Folkehelseinstituttet.
Studien omfatter rundt 100 000 menn og kvinner som var mellom 50 og 64 år da sigmoidoskopiscreeningen ble gjennomført i Telemark og Oslo i perioden 1999–2001. Om lag 20 000 deltakere ble ved loddtrekning invitert til én sigmoidoskopiundersøkelse, mens de øvrige cirka 80 000 utgjorde kontrollgruppen.
Etter 23 års oppfølging var forekomsten av tarmkreft 20 prosent lavere blant dem som var invitert til screening enn i kontrollgruppen. Risikoen for å dø av tarmkreft var 22 prosent lavere. Effekten var større hos menn enn hos kvinner.
NordICC
Resultatene etter 13 års oppfølging i NordICC-studien ble publisert i The Lancet 5. mai, med Michael Bretthauer som prosjektansvarlig. Bretthauer har også tidligere vært tilknyttet Sykehuset Telemark.
Studien omfatter rundt 85 000 menn og kvinner mellom 55 og 64 år i Norge, Polen og Sverige. Om lag 28 000 av deltakerne ble ved loddtrekning invitert til én koloskopiundersøkelse, mens resten utgjorde kontrollgruppen.
Totalt møtte 42 prosent av de inviterte til screening. Oppmøtet var 61 prosent i Norge, 40 prosent i Sverige og 33 prosent i Polen.
Etter 13 år hadde de som ble invitert til koloskopi 19 prosent lavere forekomst av tarmkreft enn kontrollgruppen. Studien viste imidlertid ingen forskjell i risikoen for å dø av tarmkreft. Samtidig viste resultatene at risikoen for å dø av tarmkreft i kontrollgruppen var halvert i løpet av oppfølgingsperioden.
Ikke så enkelt som det kan se ut
Ved første øyekast kan de to studiene gi inntrykk av at screening med sigmoidoskopi, en «halvveis koloskopi», er mer effektivt enn full koloskopi.
– Så enkelt er det ikke, sier Hoff.
Han peker på at NordICC ble gjennomført omtrent ti år etter NORCCAP. I løpet av denne perioden har behandlingen av tarmkreft utviklet seg betydelig.
– I NordICC så vi at forekomsten av tarmkreft i kontrollgruppen var omtrent uforandret i de 13 oppfølgingsårene, men risikoen for død grunnet tarmkreft var halvert. Dette skyldes betydelige framskritt i behandlingen av mer langtkommen kreft, blant annet kirurgi, strålebehandling, cellegift og immunbehandling, sier han.
Hoff mener dette også reiser spørsmål om hvordan screening vil vurderes i framtiden.
– Hvis tarmkreft en gang i framtiden blir en sykdom man ikke dør av, må kanskje strategien med tarmkreftscreening revurderes.
Oppmøte er avgjørende
Et annet viktig aspekt er oppslutningen om screeningprogrammene.
– I et folkehelseperspektiv er det helt avgjørende med et godt frammøte. Tarmkreft er i stor grad en livsstilssykdom. Et screeningprogram har liten hensikt hvis bare de mest helsebevisste med lav risiko for kreft møter opp, sier Hoff.
Han peker på at Polen hadde den laveste deltakelsen i NordICC, med 33 prosent oppmøte, men samtidig sto for rundt 65 prosent av deltakerne i studien. De samlede resultatene blir derfor sterkt påvirket av det polske bidraget.
Norge hadde det høyeste oppmøtet, med 61 prosent. I den norske delen av studien var forekomsten av tarmkreft 30 prosent lavere blant dem som ble invitert til screening enn i kontrollgruppen. Risikoen for å dø av tarmkreft var redusert med 31 prosent.
– Det er vesentlig bedre resultater enn de samlede resultatene for alle landene, som viste 19 prosent redusert forekomst og ingen reduksjon i dødelighet, sier Hoff.