Ny studie viser at immuniteten etter Covid-19 varer lenger enn tidligere antatt
Den nye studien gir et solid kunnskapsgrunnlag for hvordan langtidseffektene av pandemien påvirker befolkningens immunforsvar – og peker samtidig på hvilke faktorer som øker risikoen for å bli smittet. Studien er ledet av professor Anne Kristin Møller Fell og gjennomført i samarbeid med Sørlandet sykehus.
Smittevernoverlegen ved Sykehuset Telemark, Marjut Anneli Sarjomaa, forsvarte sin doktorgrad 27. februar ved Universitetet i Oslo. Studien er ledet av professor Anne Kristin Møller Fell og gjennomført i samarbeid med Sørlandet sykehus.
Langvarig Covid-immunitet etter mild sykdom
En ny doktorgradsavhandling fra Sykehuset Telemark viser at immuniteten etter Covid-19 varer lenger enn tidligere antatt. I en gruppe på 400 hovedsakelig ikke-hospitaliserte og uvaksinerte personer hadde 96 prosent fortsatt antistoffer ett år etter infeksjon, og ingen rapporterte symptomer på reinfeksjon det første året. De fleste beholdt også antistoffene etter to år.
Boostervaksinen har en viktig rolle – også for dem som tidligere har vært smittet
Studien viser samtidig at vaksinering gir god beskyttelse og boosterdoser gir en betydelig sterkere og mer varig antistoffrespons, uavhengig av om deltakerne hadde vært smittet tidligere. Deltakere over 60 år hadde de høyeste antistoffnivåene to år etter pandemistart, blant annet fordi flere i denne aldersgruppen hadde fått boosterdose.
Kjønn og røyking påvirket smitterisiko
Forskningen viser også at hvilke risikofaktorer som identifiseres i smittestudier, kan variere med valg av kontrollgruppe. Mens menn fremsto som mer utsatt for smitte i én type analyse, var røyking negativt assosiert med smitte i flere analyser.
Avhandlingen konkluderer med at immuniteten etter Covid-19 er langvarig, at boostervaksiner har stor betydning også etter infeksjon, og at metodiske valg påvirker hvordan smitterisiko tolkes.
Bidratt med viktig pandemiforskning
Studien er finansiert av sykehusets egne forskningsmidler, og viser at sykehuset klarte å omdisponere ressurser og handle raskt for å produsere etterspurt og samfunnsnyttig kunnskap under pandemien.
- Dette ble også trukket frem av Universitetet i Oslo og opponentene under disputasen. Vi er særlig imponert over smittevernslegen vår, som både samlet inn data og gjennomførte forskningen på rekordtid – samtidig som hun håndterte de daglige utfordringene i pandemien. Vi er utrolig stolte av det Marjut og hele prosjektgruppen har fått til, sier forskningssjef og professor Hege Kersten.