For å finne ut om et barn har astma er det viktig å kartlegge sykehistorien, spesielt hos de minste barna som er for små til å få gjennomført lungefunksjonstester.
Spirometri
Spirometri er en undersøkelse som måler lungefunksjonen din. Den gir primært informasjon om luftveienes tilstand.
Hos barn fra 4 til 6 år og hos ungdom kan det utføres ulike lungefunksjonstester.
Spirometri
Spirometri er en undersøkelse som måler lungefunksjonen din - både hvor mye luft du får til å puste ut (FVC), og hvor raskt du får til å puste ut luften (FEV1 og PEF).
-
Før
Du blir målt og veid før undersøkelsen.
Nødvendige forberedelser
For at testen skal gi riktigst mulig resultat er det viktig at du gjør noen forberedelser:
- Unngå å spise et større måltid den siste timen før undersøkelsen
- Unngår å bruke tobakk undersøkelsesdagen
- Ikke anstreng deg den siste timen før undersøkelsen
Inhalasjonsmedisin
- Hvis mulig bør du unngå å ta luftveisåpnende inhalasjonsmedisin 6 - 48 timer før undersøkelsen, avhengig av inhalasjonsmedisin.
- Dersom du føler deg dårlig, kan du likevel ta luftveisåpnende inhalasjonsmedisiner. I så fall er det viktig at du da noterer ned tidspunktet du tok medisinen.
- Hvis du bruker inhalasjonssteroider kan du ta dem som vanlig. Alle andre faste medisiner tas som vanlig.
Andre medisiner
- Alle andre faste medisiner skal du ta som vanlig
- Noen medisiner kan påvirke resultatet av pusteprøven. Derfor bør du alltid på forhånd opplyse hvilke medisiner du bruker.
Du vil få informasjon om alt dette fra helsepersonell før undersøkelsen.
-
Under
Under undersøkelsen skal du sitte på en stol. Du får på en neseklemme og skal deretter puste gjennom et rør, så mye og så fort du kan. Dette skal du gjøre flere ganger. En sykepleier vil hele tiden forklare hva du skal gjøre. Undersøkelsen er smertefri, men kan oppleves litt ubehagelig. Den kan være slitsom, og du kan bli svimmel og få litt hoste.
Spirometri med reversibilitetstest
Hvis du er tungpustet kan vi ta en ny test for å se om pusten forbedres etter at du har fått luftveisutvidende medisiner. Dette gjøres for å teste medisinens virkning på den enkelte.
-
Etter
Når pusteprøven er gjennomført flere ganger, har vi fått tilstrekkelig informasjon om lungefunksjonen din. Lege vil se over og snakke med deg om resultatet av undersøkelsen.
Gå til
Spirometri
-
Oppmøte
- Spirometri kan foregå i forbindelse med ulike utredninger og behandlinger. Kontaktinformasjon og praktisk informasjon finner du i tilknytning til den avdelingen du får behandling ved.
Prikktest (allergitest)
Prikktest er en allergitest som kan bidra til å avklare om du er allergisk for ulike stoffer. Testen kan vise om det blir en reaksjon i huden når det legges på forskjellige dråper som inneholder stoffer som folk ofte reagerer på, for eksempel egg, melk, bjørk og gress.
Allergitest (prikktest)
Prikktest er en allergitest som vi bruker for å avklare om du er allergisk for ulike stoffer. Testen viser om det blir en reaksjon i huden når det blir lagt på forskjellige dråper som inneholder stoffer som folk ofte reagerer på, for eksempel egg, melk, bjørk og gress.
-
Før
- Ved prikktest må du ikke bruke allergimedisiner (antihistaminer) den siste uken før testen. Eksempler på slike medisiner kan være: Cetirizin, Aerius, Xyzal, Zyrtec, Phenamin og Loratadin.
- Du skal ikke bruke kortison (mer enn 10 mg prednisolon) 24 timer før testen.
- Du må være frisk undersøkelsesdagen, ikke ha forkjølelse, febertilstander eller lignende.
- Unngå bruk av bodylotion på armene undersøkelsesdagen.
- Hvis du bruker astmamedisiner, skal de brukes som vanlig, også på undersøkelsesdagen.
-
Under
Prikktesten blir tatt på innsiden av underarmen. En dråpe av de aktuelle stoffene som du kan reagere på, dryppes med 1-2 cm mellomrom på huden. Etter at dråpene er på plass gjør vi et lite stikk gjennom hver dråpe og ned i huden. De fleste opplever ikke dette som vondt og det er sjelden at det sees blod, da stikket er kun gjennom hudens overflate.
Dråpene blir fjernet med et papir, og etter 15 minutter kan vi lese av resultatene. Hvis du reagerer på noen av stoffene, vil det vises på huden din ved at det blir litt rødt og hovent. Det kan også klø.
-
Etter
Eventuelle hevelser, rødhet og kløe fra de forskjellige dråpene forsvinner som regel i løpet av 1-2 timer. Hvis det klør mye kan vi smøre på litt krem som demper dette.
Vær oppmerksom
I svært sjeldne tilfeller kan det oppstå alvorlig allergisk reaksjon på prikktest. Dette skjer i så fall under testen, og blir håndtert av helsepersonell.
Gå til
Allergitest (prikktest)
-
Avdeling
-
Barnepoliklinikk og dagavdeling - seksjon
-
Sted
-
Bygg 56 i Skien, hovedinngang
Blodprøver
Det er ingen blodprøver som kan vise at et barn eller ungdom har astma. Det er vanlig at barn og ungdom har både allergi og astma. Allergiske reaksjoner kan gjøre barnets astma verre. Derfor er det vanlig å gjøre allergitester som del av utredningen for astma dersom det er symptomer på allergi. For å undersøke hva barnet/ungdommen reagerer allergisk på kan vi gjøre en allergitest (prikktest) eller vi kan måle mengden IgE antistoffer i blodet og måle de spesifikke IgE antistoffer for eksempel mot husstøvmidd, forskjellige pollen og matvarer.
Dersom barnet eller ungdommen bruker store doser med inhalasjonssteroider kan det være aktuelt å gjøre en Synacthentest. Denne testen sjekker barnets eller ungdommens evne til å lage kortisol og se om det er tegn til binyrebarksvikt.
Noen barn og ungdommer synes det er vondt og/eller litt skummelt å ta blodprøver. For at det ikke skal gjøre vondt vil vi gi tilbud om bedøvelseskrem (Emla) som smøres på huden en time før blodprøven skal tas.
Blodprøver til allergi må tas fra en blodåre i armen. Ved Synacthentest får du en dose syntetisk hormon (ACTH) intravenøst. Deretter måles kortisolnivået i blodet etter 30 og 60 minutter. Legen vil gå gjennom resultatet når svaret er kommet fra laboratoriet.
Blodprøvetaking
En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.
Ved blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer.
-
Før
Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger de beskjeder om eventuell faste fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om (henvisende lege).
Ta med legitimasjon
Du må ta med legitimasjon og rekvisisjon fra legen som har henvist deg, hvis den ikke er sendt til laboratoriet på sykehuset tidligere. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.
Du trenger ikke betale egenandel for å ta blodprøve.
Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som har henvist deg har bestilt.
Blodprøver av barn
Det er viktig at du forbereder barnet på blodprøvetakingen. Fortell barnet at det kommer et stikk og at det går fort over. Er barnet rolig, og armen holdes i ro øker sjansen for en vellykket prøvetaking, slik at barnet slipper flere forsøk. Som pårørende må du være med inn, og det kan være lurt å la barnet sitte på fanget.
Ofte er vi to som er med når vi tar blodprøver av barn. En som tar prøven og en som støtter armen og avleder barnet. Gråt er en naturlig reaksjon hos noen barn, enten fordi de er redde, blir holdt fast, eller fordi det er vondt. Din oppgave under prøvetakingen er å holde godt rundt barnet, trøste og skryte av det. Det er viktig at du som følger barnet er rolig under hele prosessen. Det gjør ofte situasjonen tryggere for barnet og lettere for alle.
En fin hjelp for barnet er plaster eller krem med bedøvelse som kan kjøpes på apoteket uten resept, og som settes på minst en time for blodprøvetakingen. Bruk av smertelindring kan hindre at barn gruer seg til fremtidige prøvetakinger.
Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.
-
Under
Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11 siffer) før vi tar blodprøven. Dette gjør vi for å sikre at prøvene blir merket riktig.
De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål, og blodet blir tappet på små rør.
Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøven blir tatt. Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.
Si fra om du blir uvel underveis
For de fleste er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når nålen blir stukket inn i huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.
-
Etter
Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. Den skal du trykke lett på da det bidrar til å hindre blødninger.
Hvis du bruker blodfortynnende medisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.
Resultat av undersøkelsen
Svar på blodprøven blir sendt til henvisende lege, altså den som har bestilt prøven for deg. Det er henvisende lege som informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.
Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. Prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.
Er du innlagt på sykehuset, eller har time på en av poliklinikkene, er mange prøvesvar klare like etter analyseringen.
Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.
Gå til
Blodprøvetaking
-
Avdeling
-
Medisinsk biokjemi og blodbank Skien - seksjon
-
Sted
-
Bygg 56 i Skien, hovedinngang
Tredemølletest
Testen viser om det skjer en sammentrekning i luftrørene hos barn/ungdom i forbindelse med fysisk aktivitet, og om luftveiene er overømfintlige for anstrengelse.
Tredemølletest
Testen viser om det skjer en sammentrekning i luftrørene hos barn/ungdom i forbindelse med fysisk aktivitet, og om luftveiene er overømfintlige for anstrengelse.
-
Før
Hvis du er syk kan ikke testen gjennomføres. Gi beskjed dersom du er syk, og avtal et nytt tidspunkt for testen.
Du skal
- ikke gjennomføre fysisk aktivitet siste fire timer før testen.
- ikke spise et stort måltid to timer før testen.
- ikke røyke den siste timen før testen.
Noen medisiner påvirker utredningen og skal derfor ikke tas i en viss tid før testen. Du får informasjon fra oss om hvilke medisiner som skal stoppes før testen.
Du skal løpe på en tredemølle under testen. Det er derfor nødvendig å ha på seg joggesko og lett gymtøy. Du må være forberedt på å bli sliten. Testleder vil hele tiden forklare hva som skjer.
-
Under
Du skal løpe i 6-8 minutter på tredemølle. Vi måler hjertefrekvensen under hele testen med et pulsbelte som festes rundt brystkassen. Lungefunksjonen (FEV1) måles med spirometri før teststart, ved testslutt og deretter 3, 6 og 10 minutter etter avsluttet test.
-
Etter
Etter testen får du medisin, vanligvis salbutamol-spray, som du puster inn og som åpner opp luftveiene. Lungefunksjonen din måles på nytt 10 minutter etter dette. Du kan også bli lyttet på med et stetoskop. Testleder skriver en kort rapport som kan ha betydning for legens vurdering av testresultatet. Testresultatet vil bli gjennomgått og det vil bli vurdert om du trenger å ta inhalasjonsmedisin før fysisk anstrengelse (Beta2-agonist). Det er viktig at du trygges i det å være aktiv. Fysisk aktivitet vil være med på å gi bedre kontroll over anstrengelsesutløst astma. Det er også viktig at du lærer deg å skille mellom det å være tett, og det å være sliten.
Gå til
Tredemølletest
-
Avdeling
-
Barnepoliklinikk og dagavdeling - seksjon
EIA-test
Undersøkelse for anstrengelsesutløst astma. På engelsk heter det Exercise-Induced Asthma (EIA). Testen viser om personen har astma som er relatert til fysisk aktivitet.
Testen foregå slik: Etter måling av høyde og vekt tar vi forskjellige pusteprøver for å kartlegge lungefunksjonen. For å overvåke hjertet mens belastningen pågår får du et belte med pulsregistrering på overkroppen.
Du vil deretter gå eller løpe på tredemølle på en viss hastighet i ca 6 minutter. Du må regne med å blir sliten, men du bestemmer selv hvor hard belastning det skal være. Du vil få grundig forklaring på alle øvelser og en gjennomgang av viktigste resultatene i etterkant av undersøkelsen.
Undersøkelsen tar ca 1 time.
Slik forbereder du deg til EIA-test:
- Allergimedisin/ antihistamin, for eksempel Cetirizin, Aerius, Xyzal, Zyrtec og Phenamin skal ikke tas siste 72 timer før testen.
- Seretide, Serevent skal ikke tas siste 48 timer før testen.
- Dersom du bruker Ventoline skal den ikke tas siste 8 timer før testen. Ta med deg medisinen til undersøkelsen.
- Spis et lett måltid før undersøkelsen
- Ta med joggesko og klær som er lett å bevege seg i
- Unngå hard anstrengelse samme dag, for eksempel gym
Herjetest
Denne testen benyttes ved undersøkelse av anstrengelses utløst sammentrekning i luftrørene hos små barn som ikke klarer å løpe på tredemølle. Istedenfor løp på tredemølle foregår testen i gymsal eller ved å løpe i gangen på sykehuset. Barnet skal løpe så raskt som mulig uten å ta pauser. Det blir lyttet med stetoskop på de barna som ikke klarer å gjennomføre spirometri.
Røntgen av lungene
Legene kan ikke stille en astmadiagnose ved røntgenundersøkelse, men vi tar ofte røntgenbilder for å utelukke andre sykdommer som også kan gi symptomer i lungene.
Røntgen av lungene
Røntgen thorax er røntgenbilde av lungene, hjertet, ribbein, hovedpulsåren og midtre del av brystet (mediastinum).
Røntgen thorax er den røntgenundersøkelsen vi gjør oftest.
-
Før
Før undersøkelsen blir du bedt om å kle av deg på overkroppen og fjerne smykker. Brystholder må tas av, men du kan eventuelt ha på en enkel, ettersittende trøye uten mønster, pynt, markerte sømmer eller knapper. Langt hår må settes opp eller samles på hodet.
-
Under
Som regel blir det tatt to bilder, fortrinnsvis stående. Du blir bedt om å trekke pusten dypt inn og holde pusten mens bildet blir tatt. Du må stå helt stille. Ved enkelte problemstillinger kan det være aktuelt å ta tilleggsbilder.
Undersøkelsen tar ett par minutter og er helt smertefri.
-
Etter
Bildene blir beskrevet av en røntgenlege og resultatet sendes henvisende lege.
Gå til
Røntgen av lungene
-
Avdeling
-
Radiologi Skien
-
Sted
-
Bygg 56 i Skien, hovedinngang
Direkte bronkial provokasjonstest (metakolintest/PD20)
Testen gjøres for å finne ut om luftveiene er overømfintlige. Testen kan være nyttig både for å stille diagnosen astma og for å vurdere effekt av behandling.
Direkte bronkial provokasjonstest
Direkte bronkial provokasjonstest gjør vi for å finne ut om luftveiene dine er overømfintlige. Testen kan være nyttig både for å stille diagnosen astma og for å vurdere effekt av behandling. Metakolin øker spenningen (tonus) i den glatte muskulaturen i lungene og kan føre til en sammentrekning i luftrørene.
Barnet eller ungdommen må kunne gjennomføre spirometri, som er en pustetest for å måle lungefunksjon.
-
Før
Barnet eller ungdommen må være symptomfri ved start av testen og ikke hatt astmaanfall eller luftveisinfeksjon de siste to ukene.
-
Under
Spirometri blåses før start og ett minutt etter hver dose Metakolin. Metakolin gis på et forstøverapparat i opptrappende doser. Testleder vil hele tiden forklare barnet/ungdommen hva som skjer.
-
Etter
Testleder skriver en rapport som kan ha betydning for videre vurdering av testresultatet. Testresultatet vil bli gjennomgått og vi gir råd om videre medisiner.
Gå til
Direkte bronkial provokasjonstest
-
Avdeling
-
Barnepoliklinikk og dagavdeling - seksjon
-
Sted
-
Bygg 56 i Skien, hovedinngang