Autisme hos barn ved Seksjon for autismespekterforstyrrelser

Behandlingsprogram, Autismespekterforstyrrelser - seksjon

Autisme er en alvorlig og omfattende funksjonshemming som vanligvis opptrer før barnet er tre år. Variasjonen innen autismespektertilstander er stor og symptomene kan opptre ulikt.

Les mer om Autisme
Informasjon fra helsenorge.no

Autisme

Autisme er en utviklingsforstyrrelse som fører til vansker med gjensidig sosialt samspill, kommunikasjon og språk. Autisme kjennetegnes også av karakteristisk, repeterende atferd.

Hvor alvorlige symptomene er og hvor mye det påvirker funksjonsevnen, varierer sterkt fra person til person. Noen har alvorlig utviklingshemming og svært lite språk, mens andre har gode intellektuelle evner og normalt språk. Vansker med å forstå andre mennesker og delta i gjensidig sosialt samspill er de mest fremtredende trekkene blant dem som har normale intellektuelle evner.

Den store variasjonen gjør at det er mer riktig å kalle autisme for autismespekterforstyrrelser eller autismespekterdiagnoser, der spekteret består av 5–6 undergrupper. De vanligste undergruppene er barneautisme og Aspergers syndrom. I denne artikkelen blir autisme brukt synonymt med autismespekterdiagnoser.

En regner med at cirka én prosent av befolkningen har autisme. Det er flere gutter enn jenter som får diagnosen. Det er mange flere som får en diagnose innen autismespekteret nå enn tidligere. Årsaken er sannsynligvis bedre kjennskap til hva som kjennetegner normal utvikling, økt kunnskap om hvordan man kjenner igjen selv milde utviklingsavvik og høyere kompetanse hos fagfolk.

Symptomer på autisme

Symptomene på autisme blir vanligvis synlige i løpet av de tre første leveårene, og tilstanden varer livet ut. Kjernesymptomene er manglende sosiale ferdigheter, språk- og kommunikasjonsvansker og repeterende og stereotyp atferd.

Problemer med sosial forståelse og samspill

Manglende sosiale forståelse gir seg uttrykk i vansker med å

  • bruke øyekontakt, blikkvekslinger og ansiktsuttrykk for å formidle ønsker og interesser
  • forstå betydningen av gester og kroppsholdning under samspill med andre
  • oppfatte og tolke andres emosjoner, og dele oppmerksomhet og interesser, sorger og gleder med andre

Mennesker med autisme har store utfordringer med å forstå forholdet mellom det som sies, hvem som sier det, hvordan det sies, hva de ser når de ser seg omkring og hva de vet om situasjonen generelt. For utenforstående oppleves det som svært påfallende og ubegripelig at sosiale og kommunikasjonsmessige forhold som de aller fleste av oss oppfatter helt intuitivt, kan føre til så store misforståelser og frustrasjon for dem som har autisme.

Samværet blir lett preget av ensidighet, og fører gjerne til at andre må tilpasse seg den som har autisme. Sosiale situasjoner kan virke overveldende og forvirrende, noe som forsterker vanskene med å tolke stadig skiftende sammenhenger og samtalepartnerens intensjoner.

Kommunikasjonsvansker

Kommunikasjonsvanskene omfatter både verbal og ikke-verbal kommunikasjon, og varierer sterkt fra person til person. Noen har forsinket eller mangelfull språkutvikling og svært lite funksjonell kommunikasjon, mens andre har et velutviklet talespråk.

Hos dem som har et godt talespråk er kommunikasjonsproblemene knyttet til manglende samtaleferdigheter og sosial bruk av språket i varierte situasjoner. Det er vanlig med vansker knyttet til turtaking, valg av tema og evne til å følge andres tema. Samtaler blir ofte ført på egne premisser, med mangelfull tilpasning til samtalepartner.

Begrenset språkforståelse fører til at mange med autisme misforstår vanlige språklige vendinger som indirekte tale, billedlige uttrykk og åpne generelle utsagn. I tillegg kan autisme føre til en rekke andre språklige avvik, som ekkotale, idiosynkratiske ord og fraser (ord og fraser med personlig betydning) og forvirring ved bruk av personlig pronomen.

Vansker med å forstå blikk, ansiktsuttrykk, kroppsspråk og gester forstyrrer kommunikasjonen ytterligere. Mange har også problemer med å regulere og forstå svingninger i språkets talevolum, stemmeleie, betoning, tempo, rytme og intonasjon.

Begrenset, stereotyp og repeterende atferd

De som har autisme har gjerne få og snevre interesser. Ensporethet i tanker og væremåte er karakteristisk. Mange blir spesielt knyttet til uvanlige ting eller tema, og kan utvikle rigide og altoppslukende interesser. Noen har spesielle eller underlige bevegelsesmønstre som de hyppig gjentar.

Mange reagerer sterkt på små endringer i detaljer i sine omgivelser, og kan vise en rigid motstand mot forandring. De har en tendens til å bli opphengt i ikke-funksjonelle rutiner eller ritualer på en tvangsmessig måte. Vansker med å endre en etablert forestilling og dårlig evne til å se for seg handlingsalternativer fører ofte til kraftige reaksjoner på små endringer av planer eller hyggelige overraskelser.

Tilleggsvansker

Autisme kan gi både fysiske og psykiske tilleggsvansker. Søvnvansker, magesmerter og andre problemer knyttet til mage og tarm er vanlig. Mange har også andre nevroutviklingsforstyrrelser, som for eksempel utviklingshemming og ADHD. Epilepsi forekommer ofte sammen med autisme og psykisk utviklingshemming. Det er også høy forekomst av psykiske lidelser, spesielt angst og depresjon. Atferdsforstyrrelser er vanlig. Hvor store tilleggsvanskene er, varierer veldig. De som har utviklingshemming har flest tilleggsvansker.

Les mer om Autisme (helsenorge.no)

Innledning

Dersom barnet ditt har barneautisme vil du antagelig se tegn til diagnosen i alderen 18 måneder til 2 år, eller enda tidligere. Du kan kanskje legge merke til at barnet ditt:

  • Ikke reagerer når du roper på han/henne selv om han/hun ser ut til å høre lyder
  • Virker å være «i sin egen verden»
  • Ikke møter blikket ditt, ikke smiler til deg eller ikke legger merke til at du forlater eller kommer inn i rommet
  • Foretrekker å leke alene og kan leke med gjenstander på en uvanlig og kanskje repeterende måte
  • Kan ha raserianfall oftere enn andre
  • Har en forsinket språkutvikling, eller stopper og eventuelt går tilbake i språkutviklingen
  • Er mer sensitiv for endringer rundt seg enn andre barn
Hos barn med lettere autismespektertilstander kan vanskene bli tydeligere etter hvert som kravene til samspill og kommunikasjon øker med alderen.

Om behandlingen

Autisme er en livslang tilstand som har bedre prognose jo tidligere barnet får diagnosen og påfølgende tilrettelagt oppfølging.

Autismediagnose skal stilles i spesialisthelsetjenesten. Diagnostiseringen følger en fast prosedyre som er utviklet og kvalitetssikret til formålet. Dette innebærer systematiske observasjoner og utviklingshistorikk. Det finnes ingen blodprøver eller andre medisinske tester som kan påvise autisme. Det er leger og/eller psykologer med tilstrekkelig kompetanse på fagfeltet som kan stille diagnosen.

Det finnes ingen legemidler som hjelper mot autisme. Tidlig tilrettelegging og kunnskap om autisme hos de som skal være sammen med barnet er viktig. Det er også utviklet flere intensive behandlingsmetoder som kan styrke den sosiale og språklige funksjonen til barn og unge med autisme.

Det forskes på andre typer behandlinger som for eksempel spesielle dietter. Det finnes ingen dokumentert effekt av disse så langt.

Henvisning og vurdering

De som kan henvise til BUP er lege, psykolog eller barnevernsleder.
I tillegg til fastlege, psykolog og barnevernsleder kan også PP-tjenesten i Porsgrunn, Skien og Nome henvise barnet til henholdsvis BUP Porsgrunn og BUP Skien.
Henvisningen går alltid til ditt lokale BUP ved Sykehuset Telemark  (BUP Skien, BUP Porsgrunn, BUP Vestmar eller BUP Notodden).
Det lokale BUP vurderer om det er behov for utredning/behandling ved andre avdelinger ved sykehuset.

Ved Sykehuset Telemark gis denne behandlingen i regi av SAF. Henvisning og utredning skjer etter regler om pakkeforløp.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

For å gjøre en god vurdering av henvisningen til autismevurdering er det viktig at legen skildrer:   

  • barnets utvikling
  • barnets evne til gjensidig sosial interaksjon og kommunikasjon
  • om barnet har et begrenset, stereotypt og repetitivt repertoar av interesser og aktiviteter
  • hvilke situasjoner en ser dette og hvordan det arter seg

 

1. Utredning

Barnet bør forberedes på hva som vil skje når det kommer til sykehuset for utredning. Informasjonen må være tilpasset barnets alder og funksjonsnivå.

Vanligvis blir foresatte innkalt til samtale uten barnet den første dagen av utredningen. Ved behov kan foresatte drøfte hvordan barnet best kan forberedes på det som møter barnet når det kommer til utredning de påfølgende dagene.



2. Behandling

Utredning og diagnostisering av autisme skjer poliklinisk. Foresatte vil få et program med tidspunkt de skal møte med og uten barnet på poliklinikken. Deler av utredningen skjer ofte i barnets vante miljø, for eksempel i barnehagen. Dette vil det eventuelt informeres om i forkant.

Dersom det ikke er gjort en barnepsykiatrisk undersøkelse tidligere vil barnet få det hos oss på poliklinikken. Denne legeundersøkelsen krever ingen forberedelser. Det blir ikke tatt blodprøver eller andre ting som kan være ubehagelig eller smertefullt. Om det er nødvendig med blodprøver eller lignende vil det bli sendt rekvisisjon til det i etterkant.

Observasjoner, samhandling og samtaler med barnet skjer i et eget rom på poliklinikken som er utformet til nettopp dette. Barnet vil få oppgaver som vanligvis ikke oppfattes som vanskelig, og kan minne om både lek og skoleoppgaver. Foresatte er alltid med inn i utredningsrommet sammen med de minste barna. Denne delen av undersøkelsen tar vanligvis en time.

Dersom barnet har en autismediagnose vil behandling og oppfølging variere ut ifra barnets behov. Spesialisthelsetjenesten kan gi direkte behandling og veiledning til barn og foresatte. Spesialisthelsetjenesten skal også hjelpe de lokale hjelpetjenestene rundt barnet med veiledning og opplæring slik at de blir kompetente til å gi den hjelp og støtte barnet har behov for.

Førskolebarn med diagnosen barneautisme blir fulgt opp fra spesialisthelsetjenesten i hele barnehagetiden og i tiden rundt skolestart om det er behov for det. Spesialister på sitt felt veileder for eksempel barnehage, PPT og andre som skal hjelpe barnet lokalt.

Behovet for spesialisthelsetjenesten varierer mye. I noen situasjoner har barnet/familien og hjelperne rundt barnet behov for noen få veiledningstimer for å få hjelp til konkrete problemstillinger knyttet til autismetilstanden. I andre tilfeller kan hjelpebehovet strekke seg over måneder og år.

3. Oppfølging

Etter utredningen skal resultat og vurdering meldes tilbake til de foresatte. Foresatte har rett på god informasjon om diagnosen barnet får. Det er den som stiller diagnosen som er ansvarlig for å gi tilstrekkelig informasjon om diagnosen både til barnet, uavhengig av alder, og til pårørende.

Etter avtale med foresatte er det også vanlig at den som stiller diagnosen er med og gir informasjon om diagnose og eventuelt behov for oppfølging og behandling til barnets fastlege, lokal BUP, PPT, barnehage/skole og andre fagpersoner som skal være med å sørge for god tilrettelegging rundt barnet i nærmiljøet.

Når barnet er godt nok ivaretatt i nærmiljøet skal spesialisthelsetjenesten avslutte behandling og oppfølging. Det skal alltid skje skriftlig med en oppsummerende epikrise som blir sendt til foresatte og henviser (vanligvis fastlege). Dersom det oppstår nye problemstillinger som krever bistand fra spesialisthelsetjenesten blir barnet henvist på vanlig måte.

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Eksterne kurs

Kontaktinformasjon

Autismespekterforstyrrelser - seksjon (SAF)
Besøkstider
mandag - fredag 15.september - 14.mai: kl. 08.00 - 15.45, alle hverdager

15.mai - 14.september: kl. 08.00 - 15.00, alle hverdager

lørdag - søndag Stengt
Telefon
Ekspedisjon: 35 00 51 60

Ring også dette nummeret for å komme i kontakt med forløpskoordinator ved Seksjon for autismespekterforstyrrelser, for pakkeforløp for utredning og behandling i psykisk helsvern, barn og unge

Vi holder til i bygg 59 i Skien. Henvendelse i resepsjonen i bygg 59
Postadresse
Seksjon for autismespekterforstyrrelser
Sykehuset Telemark
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien
Bygg 59 i Skien
Besøksadresse
Sykehuset Telemark, Ulefossvegen, bygg 59(Kart)
3710 Skien

Praktisk informasjon

- Kafé og kiosk i Skien - åpningstider

I Skien er det kafé og kiosk i vestibylen, inngang via hovedekspedisjonen.

Pasienter og pårørende kan også benytte kantina i bygg 54.

Åpningstid

Mandag - fredag, alle hverdager: kl. 08.00 - 19.00
Helg:  kl. 10.00 - 19.00

- Kantine i bygg 54 i Skien - åpningstider

Her serveres varme og kalde retter. Kantinen har youghurtbar og rikholdig salatbar.

Åpningstid

Mandag - fredag, alle hverdager kl. 08.00 - 14.30
Stengt lørdag, søndag og alle helligdager

- Parkering i Skien og Porsgrunn

Alle besøkende oppfordres til å lese skiltingen for parkering nøye.

Parkering koster kr 7 per påbegynt halvtime, maksimalt kr 75 per døgn.

Det er gratis parkering i helgene, fra fredag kl. 24.00 til søndag kl. 24.00.

Ved bruk av kort betaler du kun for tiden du har stått parkert, dersom kortet settes inn i automaten igjen før du drar fra parkeringen.
Det er også mulig å benytte en app på mobil, da kan du bli belastet med noen kroner ekstra.

Det er Q-park som driver parkeringsordningen i Skien og Porsgrunn.

Det er foreløpig ikke ladeplasser for besøkende med el-bil.

MC/moped må benytte samme parkeringstilbud som for bil.

Blodgivere kan parkere gratis med på reserverte plasser, med parkeringskort for blodgivere.

- Parkeringsområdet i Skien

​På sykehusområdet i Skien er det flere parkeringsområder.

Se oversikt over områdene på www.sthf.no/praktisk-informasjon/parkeringsomrader-i-skien

- Tilgang til internett - wifi

​Tilgang til internett på sykehuset får du via trådløs tilkobling (wifi). Du må velge "SykehusGjest" som nettverk.

Apotek - Sykehusapoteket i Skien

​Sykehusapoteket i Skien holder til i underetg. i bygg 54.

Det er egne parkeringsplasser på utsiden.

Se nettsiden til sykehusapotekene: www.sykehusapotekene.no/steder/skien-sykehusapoteket

Betaling av egenandel

​Egenandeler kan betales i hovedekspedisjonen, eller du kan få med deg en giro.

På sykehuset, hos lege og i forbindelse med radiologisk undersøkelse, må du som pasient betale egenandel, opp til frikortgrensen. Med frikort slipper du å betale egenandel ved behandling i inneværende kalenderår.

Merk: Dersom du blir innlagt samme døgn som konsultasjonen og den radiologiske undersøkelsen, betaler du ikke egenandel(er).
Noen pasientgrupper er fritatt for å betale egenandel. Det gjelder blant annet ved:

  • undersøkelse og behandling i forbindelse med graviditet og fødsel
  • Undersøkelse og behandling av barn under 16 år
  • psykiatrisk behandling av barn og ungdom under 18 år
  • yrkesskade
  • allmennfarlige smittsomme sykdommer

Dersom du blir syk og ikke kan møte til time bes du om å ta kontakt senest dagen før avtalen. Hvis du ikke gjør dette blir du belastet med gebyr for denne timen, også dersom du er fritatt for egenandel.

Blomster og parfyme

​En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at du tar hensyn til dette. 

Fotografering og filming

​Fotografering og filming på sykehuset er tillatt, men alle må forholde seg til noen retningslinjer.                                    

Les mer på www.sthf.no/praktisk-informasjon/fotografering-og-filming-pa-sykehuset

Guidetjeneste i Skien og Porsgunn

Guidene kan hjelpe deg med å finne fram i Skien og Porsgrunn.

Sykehuset har inngått en avtale om guidetjeneste med Telemark Røde Kors.

Guidene holder til i vestibylen ved hovedekspedisjonen alle hverdager fra kl. 09.00 til kl. 14.00.

Du kan henvende deg til guidene for å få hjelp til å finne fram i sykehuset slik at du kommer dit du skal. 

Guidene kan ha mye å gjøre, og de vil derfor ikke alltid være på plass.

Pasienter som har behov for ledsagere, kan ikke benytte guidene som erstatning for disse.

Henvisning til ungdomspsykiatrisk senter (UPS)

​Ungdom legges inn ved UPS hovedsaklig etter henvisning fra barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk ( BUP ).
Les mer på www.sthf.no/henvisning-til-ups-ungdomspsykiatrisk-senter

Pasientjournal - bestille utskrift av egen journal

Dersom du ønsker utskrift av din pasientjournal må du sende et skjema for å be om utskrift.

Elektronisk forespørsel

Dette kan du gjøre elektronisk ved å logge inn på helsenorge.no - se https://helsenorge.no/pasientjournal/se-pasientjournalen-din-fra-helse-sor-ost

Send forespørsel som ordinær papirpost 

, fyll ut skjemaet "Forespørsel - kopi av egen journal".

Dersom du ønsker å registrere/endre nærmeste pårørende, fyll ut skjemaet "Registrering/endring av pårørende i egen journal".

Du finner lenke til nedlasting av skjemaene på:
www.sthf.no/rettigheter#innsyn-i-din-pasientjournal

Ved besøk på Sykehuset Telemark kan du få utlevert skjemaene i hovedekspedisjonen.

Skjemaet fylles ut, underskrives og sendes til:

Sykehuset Telemark
Dokumentasjonssenteret
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

Røyking

​Sykehuset Telemark er et røykfritt sykehus

Uteområdene har egne røykeplasser som er merket. Det er ikke tillatt  å røyke ved hovedinngangene.

Det er ikke røykerom for pasienter i den somatiske delen av sykehuset.
Ved enkelte sengeposter ved Klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling er det egne røykerom for pasienter.

Sykehusklovnene

​På dette sykehuset kan du treffe en Sykehusklovn!


Verdens beste reseptfrie medisin er et besøk av en sykehusklovn

Sykehusklovnene er en gruppe profesjonelle scenekunstnere som har spesialisert seg i arbeid med barn på sykehus. Gjennom improvisasjon, lydhørhet og sin helt spesielle klovnekommunikasjon besøker de pasienter, pårørende og helsepersonell. Sammen skaper klovn og barn unike øyeblikk hvor sykehusets rutiner må vike plass for noe annet.

Sykehusklovnene kan tenne livsgnist, øke selvtillit og hente frem barnets friske krefter. Effekten av latter, lek og undring kan mobilisere uante krefter i små og store kropper. Og et klovnemøte kan være en etterlengtet pustepause til foresatte når de ser sine barn og unge fryde seg.

Sykehusklovnene kan ikke forandre situasjonen, men de kan gjøre noe med opplevelsen. Og slik kan et sykehusopphold også bli preget av latter, smil og positive minner. Sykehusklovner kan brukes som magisk medisin og kanskje kan det vonde trylles bort for en liten stund.

Lese mer om sykehusklovnene på: https://www.sykehusklovnene.no 

Taushetsplikt og innsynsrett - barn og ungdom

​Det gjelder spesielle lover og regler når pasienten er under 18 år.

Les mer på www.sthf.no/rettigheter/taushetsplikt-og-innsynsrett

Timeavtale - endre eller avbestille via "Minjournal"

​MinJournal er et nettsted som tilbyr tjenester for sikker kommunikasjon mellom pasient og sykehus.

Les mer om tilbudet på www.sthf.no/praktisk-informasjon/avbestille-eller-endre-timeavtale-via-min-journal

Fant du det du lette etter?
Vi trenger din hjelp for å forbedre sidene våre. Tilbakemeldingen din vil bli lest og håndtert, men vi kan dessverre ikke besvare den. Husk å ikke sende personlig informasjon som for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.