Diagnose

Autisme hos barn

Autisme er en alvorlig og omfattende funksjonshemming som vanligvis opptrer før barnet er tre år. Variasjonen innen autismespektertilstander er stor og symptomene kan opptre ulikt.

Autisme er en utviklingsforstyrrelse som innebærer vansker ved sosialt samspill, kommunikasjon og gjentakende atferd og begrensede interesseområder. Rundt én prosent av befolkningen har autisme. Det er flere gutter enn jenter som får diagnosen.

Det er stor variasjon i symptomer og funksjonsevner blant de som har autisme. Derfor er det ofte mer riktig å kalle autisme for autismespekterforstyrrelser (ASF) eller autismespekterdiagnoser. Det kalles et spekter fordi det er stor variasjon innenfor disse områdene. Hver person har sine unike styrker og utfordringer.

Autisme gir risiko for å utvikle en rekke ulike vansker. Derfor er det viktig å få hjelp med opplæring og tilrettelegging så tidlig som mulig. Snakk med fastlegen din om du eller barnet ditt viser tegn på autisme som går ut over evnen til å fungere i dagliglivet. Legen kan ikke sette diagnose, men henvise videre.

Les mer på helsenorge.no

Symptomer

Dersom barnet ditt har barneautisme vil du antagelig se tegn til diagnosen i alderen 18 måneder til 2 år, eller enda tidligere. Du kan kanskje legge merke til at barnet ditt:

  • Ikke reagerer når du roper på han/henne selv om han/hun ser ut til å høre lyder
  • Virker å være «i sin egen verden»
  • Ikke møter blikket ditt, ikke smiler til deg eller ikke legger merke til at du forlater eller kommer inn i rommet
  • Foretrekker å leke alene og kan leke med gjenstander på en uvanlig og kanskje repeterende måte
  • Kan ha raserianfall oftere enn andre
  • Har en forsinket språkutvikling, eller stopper og eventuelt går tilbake i språkutviklingen
  • Er mer sensitiv for endringer rundt seg enn andre barn
Hos barn med lettere autismespektertilstander kan vanskene bli tydeligere etter hvert som kravene til samspill og kommunikasjon øker med alderen.
 

Om behandlingen

Autisme er en livslang tilstand som har bedre prognose jo tidligere barnet får diagnosen og påfølgende tilrettelagt oppfølging.

Autismediagnose skal stilles i spesialisthelsetjenesten. Diagnostiseringen følger en fast prosedyre som er utviklet og kvalitetssikret til formålet. Dette innebærer systematiske observasjoner og utviklingshistorikk. Det finnes ingen blodprøver eller andre medisinske tester som kan påvise autisme. Det er leger og/eller psykologer med tilstrekkelig kompetanse på fagfeltet som kan stille diagnosen.

Det finnes ingen legemidler som hjelper mot autisme. Tidlig tilrettelegging og kunnskap om autisme hos de som skal være sammen med barnet er viktig. Det er også utviklet flere intensive behandlingsmetoder som kan styrke den sosiale og språklige funksjonen til barn og unge med autisme.

Det forskes på andre typer behandlinger som for eksempel spesielle dietter. Det finnes ingen dokumentert effekt av disse så langt.

Henvisning og vurdering

Barnets fastlege er den som kan henvise til diagnostisering og oppfølging i spesialisthelsetjenesten.

Henvisningen går alltid til lokal BUP ved Sykehuset Telemark som vurderer om det er behov for utredning/behandling ved andre avdelinger ved sykehuset.

Ved Sykehuset Telemark gis denne behandlingen i regi av Familieteamet. Henvisning og utredning skjer etter regler om pakkeforløp.

For å gjøre en god vurdering av henvisningen til autismevurdering er det viktig at legen skildrer:   

  • barnets utvikling
  • barnets evne til gjensidig sosial interaksjon og kommunikasjon
  • om barnet har et begrenset, stereotypt og repetitivt repertoar av interesser og aktiviteter
  • hvilke situasjoner en ser dette og hvordan det arter seg

Henvisningen sendes til lokal BUP, som vurderer om det er behov for utredning/behandling ved andre avdelinger ved sykehuset.

PP-tjenesten i Porsgrunn, Skien og Nome kan også henvise barnet til henholdsvis BUP Grenland Nord og BUP Grenland Sør.

I det nasjonale pasientforløpet er det tydelig beskrevet hva som skal være grunnlag for henvisning til BUP og hva som skal gjøres før henvisning.

Grunnlag for henvisning

Barn og unge henvises til psykisk helsevern når ett eller flere tegn på alvorlig psykisk lidelse foreligger.

Når barn og unge viser symptomer eller har psykiske vansker er det avgjørende at disse identifiseres så tidlig som mulig og at hjelp settes inn på riktig omsorgsnivå. Kommunehelsetjenesten har ansvar for å vurdere symptomene og avgjøre om utredning og behandling skal i primær- eller spesialisthelsetjenesten. (IS-1405, Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene, 2007). 

Før henvisningen blir sendt, bør henviser gjennomføre en kartlegging. Kartleggingen bør inkludere punktene nedenfor. Tolk må benyttes der det er nødvendig. Når flere tjenester brukes samtidig i kommunen, bør henvisningen koordineres og ha/inkludere kommunens kontaktperson. Der det er hensiktsmessig, bør fastlege være kontaktperson. Henviser skal som hovedregel ha møtt og snakket med barnet i forbindelse med henvisningen.

Mulige somatiske årsaker til tilstanden bør være vurdert og ev. funn fra undersøkelsen vedlegges. Dersom henviser ikke er fastlege, bør det konfereres med fastlege før henvisning sendes. Barnet og/eller foreldre bør få kopi av henvisningen.

I noen tilfeller er det gode grunner til å gjennomføre en kartlegging alene med barnet/ungdommen. Henviser må vurdere dette på bakgrunn av kjennskap til barnet/ungdommen og familien, eventuelt innhentede opplysninger. Henviser må avklare foreldreansvar og samtykke til henvisning. Ved kritiske opplysninger om barnet og foreldre bør dette registreres i CAVE (kritisk informasjon).

Kartlegging før henvisning

Følgende punkter bør kartlegges ved henvisning.

Aktuelt

  • ​​Barnets og/eller foreldres opplevelse av egen situasjon og ønske om hjelp

  • Mulige utløsende årsaker til problemene, som for eksempel belastende livshendelser

  • Barnet og/eller foreldres ressurser

  • Tidligere behandlingserfaring og effekt av dette

  • Symptomutvikling og funksjonsnivå hjemme og i barnehage/skole

  • Iverksatt behandling og effekt av denne

  • Rusmiddelbruk

  • Psykiatrisk status inkludert risikofaktorer for selvskading/selvmord

  • Somatisk status

  • Tilleggsundersøkelser med eventuelle funn

Familie/sosialt

  • ​Omsorgssituasjon/familieforhold

  • Mindreårige søsken

  • Barnehage/skole/arbeid

  • Tolkebehov og aktuelt språk

  • Interesser og nære støttepersoner

  • Har pasienten blitt utsatt for trusler/vold eller utsatt andre for trusler/vold?

Tidligere sykdommer

  • ​Tidligere psykiske problemer eller lidelser

  • Tidligere og nåværende somatiske sykdommer av betydning

Forventet utredning/behandling

  • ​• ​Begrunnelse for henvisningen og forventet nytte av utredning/behandling

Relatert helsepersonell/andre aktuelle instanser

  • ​Nåværende tilbud fra andre tjenestesteder

  • Har pasienten Individuell plan?

Legemidler

  • ​Legemidler i bruk (LIB), og relevante tidligere legemiddelbruk

Kritisk informasjon som allergi og ev. smitterisiko

Det bør komme tydelig frem hva som er begrunnelsen for henvisningen. Ved behov for særlig tilrettelegging må dette fremkomme i henvisningen.

 

Informasjon fra Helsedirektoratet

Se for øvrig pakkeforløp psykiske lidelser – barn og unge, Helsedirektoratet:

Utredning

Barnet bør forberedes på hva som vil skje når det kommer til sykehuset for utredning. Informasjonen må være tilpasset barnets alder og funksjonsnivå.

Vanligvis blir foresatte innkalt til samtale uten barnet den første dagen av utredningen. Ved behov kan foresatte drøfte hvordan barnet best kan forberedes på det som møter barnet når det kommer til utredning de påfølgende dagene.



Behandling

Utredning og diagnostisering av autisme skjer oftest poliklinisk. Foresatte vil få et program med tidspunkt de skal møte med og uten barnet på poliklinikken. Deler av utredningen skjer ofte i barnets vante miljø, for eksempel i barnehagen. Dette vil det eventuelt informeres om i forkant.

Dersom det ikke er gjort en barnepsykiatrisk undersøkelse tidligere vil barnet få det hos oss på poliklinikken. Denne legeundersøkelsen krever ingen forberedelser. Det blir ikke tatt blodprøver eller andre ting som kan være ubehagelig eller smertefullt. Om det er nødvendig med blodprøver eller lignende vil det bli sendt rekvisisjon til det i etterkant.

Observasjoner, samhandling og samtaler med barnet skjer i et eget rom på poliklinikken som er utformet til nettopp dette. Barnet vil få oppgaver som vanligvis ikke oppfattes som vanskelig, og kan minne om både lek og skoleoppgaver. Foresatte er alltid med inn i utredningsrommet sammen med de minste barna. Denne delen av undersøkelsen tar vanligvis en time.

Behandling og oppfølging varierer ut ifra barnets behov. Spesialisthelsetjenesten kan gi direkte behandling og veiledning til barn og foresatte. Spesialisthelsetjenesten skal også hjelpe de lokale hjelpetjenestene rundt barnet med veiledning og opplæring slik at de blir kompetente til å gi den hjelp og støtte barnet har behov for.

Førskolebarn med diagnosen barneautisme blir fulgt opp fra spesialisthelsetjenesten i hele barnehagetiden og i tiden rundt skolestart om det er behov for det. Spesialister på sitt felt veileder for eksempel barnehage, PPT og andre som skal hjelpe barnet lokalt.

Behovet for oppfølging fra spesialisthelsetjenesten varierer mye. I noen situasjoner har barnet/familien og hjelperne rundt barnet behov for noen få veiledningstimer for å få hjelp til konkrete problemstillinger knyttet til autismetilstanden. I andre tilfeller kan hjelpebehovet strekke seg over måneder og år.

Oppfølging

Foresatte har rett på god informasjon om diagnosen barnet får. Den som stiller diagnosen er ansvarlig for å gi tilstrekkelig informasjon om diagnosen både til barnet, tilpasset alder, og til pårørende.

Etter avtale med foresatte er det også vanlig at den som stiller diagnosen i samarbeid med de foresatte gir informasjon om diagnose og eventuelt behov for oppfølging og behandling til barnets fastlege, lokal BUP, PPT, barnehage/skole og andre fagpersoner som skal være med å sørge for god tilrettelegging rundt barnet i nærmiljøet.

Når barnet er godt nok ivaretatt i nærmiljøet skal spesialisthelsetjenesten avslutte behandling og oppfølging, og videre oppfølging skjer hos fastlegen.

Avslutningen skal alltid skje skriftlig med en oppsummerende epikrise som blir sendt til foresatte og henviser (vanligvis fastlege). Dersom det oppstår nye problemstillinger som krever bistand fra spesialisthelsetjenesten blir barnet henvist på vanlig måte.

Kontakt

Gjerpens gate 14 BUP Grenland Sør

Kontakt BUP Grenland Sør

Oppmøtested

Vi holder til i Gjerpens gate 14 i Skien.


Åpningstider

  • I dag 08:00 - 15:45
  • Mandag 08:00 - 15:45
  • Tirsdag 08:00 - 15:45
  • Onsdag 08:00 - 15:45
  • Torsdag 08:00 - 15:45
  • Fredag 08:00 - 15:45
  • Lørdag STENGT
  • Søndag STENGT
Inngangsparti til BUP Grenland, Gjerpens gate 14 i Skien

Gjerpens gate 14

Gjerpens gate 14

3716 Skien

Transport

Det er ca. 250 meter fra jernbanestasjonen i Skien til Gjerpens gate 14. 

For tog til Skien, se vy.no​

Buss P5 stopper i Gjerpens gate i Skien.

​​Buss M3 stopper på jernbanestasjonen i Skien. 

Se farte.no for rutetider.


Praktisk informasjon

​​​​Det er Aimo park som drifter avgiftsparkering foran Gjerpens gate 10-20. ​

For priser og annen informasjon se Aimo parks nettside​

​Denne informasjonen er til deg som har barn eller unge i familien. Du er kanskje pasient, pårørende eller forelder til et sykt barn som har søsken.

Les mer om vårt tilbud til barn som pårørende

​Egenandeler kan betales i hovedekspedisjonen, eller du kan få med deg en giro.

På sykehuset, hos lege og i forbindelse med radiologisk undersøkelse, må du som pasient betale egenandel, opp til frikortgrensen. Med frikort slipper du å betale egenandel ved behandling i inneværende kalenderår.

Merk: Dersom du blir innlagt samme døgn som konsultasjonen og den radiologiske undersøkelsen, betaler du ikke egenandel(er).
Noen pasientgrupper er fritatt for å betale egenandel. Det gjelder blant annet ved:

  • undersøkelse og behandling i forbindelse med graviditet og fødsel
  • Undersøkelse og behandling av barn under 16 år
  • psykiatrisk behandling av barn og ungdom under 18 år
  • yrkesskade
  • allmennfarlige smittsomme sykdommer

Dersom du blir syk og ikke kan møte til time bes du om å ta kontakt senest dagen før avtalen. Hvis du ikke gjør dette blir du belastet med gebyr for denne timen, også dersom du er fritatt for egenandel.

​En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at du tar hensyn til dette. 

​Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste. ​

Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. 

Ved manglende oppmøte hvor du ikke har gitt beskjed i god tid i forveien blir du fakturert for et gebyr. 

Les mer om ege​nandeler, frikort og ev. gebyrer ved manglende oppmøte​



​Ungdom legges inn ved UPS hovedsaklig etter henvisning fra barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk ( BUP ).
Se  sjekkliste ved henvisning til Ungdomspsykiatrisk senter

For tilreisende pasienter som trenger overnatting presenterer vi her en oversikt over hotell i Skien, Porsgrunn og på Notodden.

Ta kontakt med hotellet for informasjon om pris og bestilling.

 

Sykehuset Telemark har ikke pasienthotell. 

Hotelloversikt

Dersom du ønsker utskrift av din pasientjournal må du sende et skjema for å be om utskrift.

Elektronisk forespørsel

Dette kan du gjøre elektronisk ved å logge inn på helsenorge.no - se https://helsenorge.no/pasientjournal

Send forespørsel som ordinær papirpost 

, fyll ut skjemaet "Forespørsel - kopi av egen journal".

Dersom du ønsker å registrere/endre nærmeste pårørende, fyll ut skjemaet "Registrering/endring av pårørende i egen journal".

Du finner lenke til nedlasting av skjemaene på:
www.sthf.no/rettigheter under overskriften innsyn i din pasientjournal

Ved besøk på Sykehuset Telemark kan du få utlevert skjemaene i hovedekspedisjonen.

Skjemaet fylles ut, underskrives og sendes til:

Sykehuset Telemark
Pasientdokumentasjon og arkiv
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

​Det gjelder spesielle lover og regler når pasienten er under 18 år.

Les mer på www.sthf.no/rettigheter/taushetsplikt-og-innsynsrett

Smittesituasjonen i samfunnet påvirker sykehusets drift og råd og retningslinjer til befolkningen.  

Retningslinjer og tiltak kan endres raskt i tråd med smittesituasjonen. 

Vi har derfor samlet de til enhver tid gjeldende råd, retningslinjer og tiltak på en egen side. 

​Se oversikt over tiltakene

​Fotografering og filming på sykehuset er tillatt, men alle må forholde seg til noen retningslinjer.                                    

Les mer på www.sthf.no/praktisk-informasjon/fotografering-og-filming-pa-sykehuset