Diagnose
Bøyeseneskade
Evnen til å bøye og strekke fingre og hånd styres av bøye- og strekkesener. En bøyeseneskade innebærer at senen i en skadet finger er helt eller delvis kuttet, som gjør at du ikke kan bøye fingeren.
Diagnose og årsaker
Bøye- og strekkesenene utgår fra underarmens bøye- og strekkemuskulatur – og går via håndledd ut til fingrene. Senene glir gjennom seneskjeder på fingrene og fester på ulike nivåer på fingerbena. Bøyesenene ligger på håndflatesiden og strekkesenene på håndryggsiden, og kalles også fleksorsener.
Den vanligste årsaken til en bøyeseneskade er at du skjærer eller stikker deg – for eksempel med kniv eller glass. Skaden kan komme sammen med større skader i ben eller bløtvev – for eksempel klemskader eller sageskader. Skaden kan også oppstå på grunn av en inflammasjon, ved revmatisk sykdom eller etter et tidligere brudd i håndleddet.
Symptomene avhenger av hvor omfattende skaden er, og hvilken sene som er rammet. Om bøyesenene har røket, mister du evnen til å bøye fingeren. Smerte og hevelse kan også forekomme.
Før
Diagnosen stilles ut fra din beskrivelse av hendelsen, symptomer og årsaker som beskrevet ovenfor – i tillegg til legens undersøkelser.
Under
Ved en bøyeseneskade må vi sy sammen sene-endene. Operasjonen gjøres vanligvis i narkose. Operasjonen varierer fra en til fem timer – avhengig av omfanget av skaden. Vanligvis kan du dra hjem samme dag.
Etter operasjonen legges en gipsskinne, der fingrene og/eller håndleddet blir holdt i en stilling som avlaster de sammensydde senene og som hindrer at du bøyer fingrene. Alle fire fingrene gipses, selv om du bare har skadet én finger. Gipsen er stor, og det kan være vanskelig å utføre visse hverdagslige sysler.
Etter
Det er vanlig at hånden hovner etter en håndoperasjon. For å unngå hevelse bør du:
- Holde hånden høyt. Legg hånden på pute om natten.
- Bevege hånden etter de instruksjonene du får (gjør «armløft»), og bruk også resten av armen. Unngå å bruke fatle.
Smerte i operasjonsområdet kan forekomme noen dager etter operasjon. Ved behov kan du ta smertestillende.
Opptrening
Du blir henvist til håndterapeut (fysioterapeut eller ergoterapeut med spesialkompetanse på håndskader) etter operasjonen. Første møte med håndterapeuten er 3 – 5 dager etter operasjonen, og du vil da få byttet gipsen med en ortose (plastskinne) og få instruksjoner i trening. Ortosen holder hånden i en beskyttet stilling mens senene gror.
Det er to ulike treningsopplegg:
A: Aktiv trening
Du får instruks om å bøye fingrene inn mot håndflaten. Det er viktig at dette er skånsomt; ikke tving bøyen, men stopp når du får lett motstand. Du skal strekke helt opp til kanten på ortosen mellom hver bøyning. Ti til tjue repetisjoner annenhver time.
B: Trening med strikkmotstand (Kleinert-protokoll)
Du får festet strikkdrag til neglene dine, for å kunne bevege på fingrene uten belastning. Du skal strekke fingrene opp til kanten på ortosen og la strikken som er festet på fingeren din dra fingeren ned i bøy igjen. Ti til tjue repetisjoner annenhver time.
Valg av treningsopplegg
Treningsopplegg A eller B velges av kirurg og terapeut. Uansett treningsopplegg, skal du hjelpe med den andre hånden for å bøye fingrene passivt inn mot håndflaten.
Det er viktig å trene jevnlig for å hindre at senene fester seg i såret. Du får råd om arrbehandling (smøre med krem, massere arret og ha på kompresjon). Du må regne med å komme til kontroller og ha oppfølging med enten håndterapeut eller ergoterapeut/fysioterapeut i flere måneder etter operasjonen.
Skaden innebærer lang rehabiliteringstid med mye egentrening. Etter ortoseperioden på fire uker, skal du trene aktivt uten skinne, men du får fortsatt ikke belaste hånden. Du kan ha behov for en strekkeskinne om natten for å få rettet ut fingeren/fingrene. Senen tåler først full belastning etter tre måneder. Du kan forvente å gjenvinne bøye- og strekkefunksjon i fingeren, men avhengig av skade, tilheling og opptrening kan senen feste seg noe i såret og hindre full bevegelse.
Sykmelding
Sykmelding avhenger av hvilken belastning du har på hånden din i yrket ditt. Vanligvis er du sykmeldt fra noen dager til noen måneder, avhengige av om du har en tung fysisk jobb. Legen din avgjør.
Vær oppmerksom
Du bør kontakte lege dersom du får feber, har uttalt eller langvarig verk eller om hevelsen ikke går ned.