HELSENORGE
Velg språk
Kirurgisk sengepost 3. etg.

Brannskade - kontaktskade

Kontaktskader er en form for brannskade der man kommer i direkte kontakt med en varm overflate. Kontaktskader rammer oftest barn og det er gjerne håndflatene som er mest utsatte.

Innledning

Skaden er vanligst hos barn, og det er da gjerne håndflatene det går utover. Ofte dreier det seg om barn som nettopp har lært seg å gå, som kommer i kontakt med for eksempel varme kokeplater, peisinnsatser, ovner og lignende.

Man ser også en del kontaktskader i andre aldersgrupper. Det dreier seg da ofte om pasienter som har fått en form for illebefinnende og har falt eller blitt liggende mot en varm overflate.

Noen kontaktskader, spesielt i hendene, vil kunne gro av seg selv. Men de fleste kontaktskader er så dype at de må opereres.

Henvisning og vurdering

Alvorlige brannskader legges direkte inn på sykehus og behøver ingen henvisning. Ring 113 og du vil få hjelp videre derfra.

For mindre skader blir man ofte henvist videre fra fastlege eller legevakt, dersom det vurderes at skaden vil bli best behandlet på sykehus.

Det vil ikke være snakk om ventetid før man kommer inn til behandling av akutte brannskader, men ved mindre problemstillinger venter man gjerne til dagtid eller neste virkedag før videre oppfølgning ved sykehus.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Dersom det er praktisk mulig, vil mottagende sykehus ha behov for mest mulig informasjon om pasienten og ulykken. Viktige punkter er:

  • Hva har skjedd?
  • Når skjedde det?
  • Hvor stor er skaden?
  • Hvilken type skade er det?
  • Andre skader?
  • Mulighet for røykskade/inhalasjonsskade?
  • Er det utført førstehjelp og/eller nedkjøling?

De mest omfattende skadene vil bli overflyttet til Brannskadeavdelingen ved Haukeland universitetssykehus. Her kan du lese når du bør ta kontakt med dem.

Utredning

Når man kommer til sykehuset med en kontaktskade eller annen brannskade vil man umiddelbart bli møtt av helsepersonell. Ved store skader vil man gjerne benytte et standardisert traumemottak for å utelukke livstruende skader.

Når det gjelder selve brannskaden er det viktig å få vurdert om den er så dyp at den må opereres eller om den har mulighet til å gro av seg selv. De fleste kontaktskader er så dype at det er behov for operasjon med hudtransplantasjon. Videre er det viktig å kunne beregne omtrent hvor mye av hudoverflaten til pasienten som er forbrent. Dette gjør at man kan beregne behovet for væsketilførsel de første timene. Dette behovet kan være svært stort, og for å unngå at pasienten går i sjokk (livstruende fall i blodtrykk), er det viktig å komme i gang med å gi væsketilførsel tidlig ved store skader.

Det er derfor viktig at man får undersøkt hele hudoverflaten til pasienten, og man ønsker derfor gjerne å være i et godt oppvarmet rom for å unngå at pasienten blir nedkjølt.

Les mer om Mottak og akuttbehandling ved alvorlige brannskader

Mottak og akuttbehandling ved alvorlige brannskader

Alvorlige brannskader kan være livstruende og behøver rask og høyspesialisert behandling.

Større brannskader blir behandlet som andre ulykker og blir tatt imot direkte på sykehus av et traumeteam. Dette består av leger, sykepleiere og annet personell som er spesielt trent til å ta i mot alvorlig skadde pasienter.

Ved store skader blir man gjerne overflyttet til sykehus med tilgang på plastikkirurgisk og brannskadefaglig spesialkompetanse. De mest omfattende skadene vil bli overflyttet til Brannskadeavdelingen ved Haukeland universitetssykehus.

  1. Før

    Før ankomst vil traumeteam bli varslet slik at de står klare til å ta imot pasienten i det han/hun ankommer sykehuset. Traumeteamet er tilgjengelig på kort varsel hele døgnet.

  2. Under

    Når pasienten kommer inn på sykehuset vil han/hun bli tatt imot umiddelbart. Det vil bli gjennomført en standardisert traumeundersøkelse for å avdekke eventuelle livstruende og alvorlige problemer som det haster å få behandlet.

    Deretter vil det gjerne bli supplert med nødvendige billedundersøkelser, for eksempel røntgenbilder.

    En sjelden gang kan det være aktuelt at pasienten tas direkte til operasjonsstuen for akutt kirurgi. Det er da oftest snakk om eskarotomi (deling av den uelastiske, brannskadde huden slik at man unngår skadelig økning av vevstrykket i den aktuelle delen av kroppen) eller fasciotomi (deling av en muskelhinne for å unngå skadelig økning av vevstrykket inne i en muskel).

    Videre vil man gjennomføre en systematisk gjennomgang og vurdering av brannskadene pasienten har pådratt seg. Man vil forsøke å finne ut hvor mye av huden som er skadet og hvor dyp skaden i huden er. Til slutt vil man vaske og stelle alle brannsårene og dekke disse med rene bandasjer.

    Det akutte mottaket og vurderingene tar gjerne 30-60 minutter. Dersom det er snakk om svært omfattende skader kan sårstellet ta flere timer.

  3. Etter

    Etter mottak og sårstell vil man vurdere hvor pasienten er best tjent med at videre behandling foregår. For større skader er det ofte aktuelt med overflytting til regionsykehus eller sykehus med plastikkirurgisk kompetanse.

    Nasjonal behandlingstjeneste for avansert brannskadebehandling har landsfunksjon for behandling av de største brannskadene. Dersom det er behov for overflytting til annet sykehus vil dette skje enten så snart som praktisk mulig, eller neste dag på dagtid. Noen ganger er det behov for å stabilisere og varme opp pasienten før transport og man velger da gjerne å overflytte morgenen etter skaden skjedde.

Vær oppmerksom

Dersom du mistenker alvorlig brannskade, ring 113 og be om hjelp.

Gå til Mottak og akuttbehandling ved alvorlige brannskader

Avdeling
Akuttmottak, Skien - seksjon
Sted
Bygg 58, akuttmottak i Skien
Les mer om Sårstell etter brannskade Kirurgisk sengepost 3. etg. i Skien

Sårstell etter brannskade Kirurgisk sengepost 3. etg. i Skien

Frem til en brannskade er grodd vil man ha behov for sårstell. Dette gjelder både om skaden blir operert eller om man blir behandlet uten operasjon. Slike sårstell vil i varierende grad være smertefulle, og ved omfattende skader vil man i begynnelsen ha behov for narkose. Stell og rengjøring av sår hos brannskadde er viktig for å redusere faren for infeksjoner. 

  1. Før

    Ved større sårstell der det er behov for sedasjon eller narkose, må man forberede stellet på samme måte som man forbereder operasjoner.

    • Man må være fastende
    • Anestesilege vil gå nøye gjennom pasienten sin sykehistorie og aktuelle tilstand slik at man kan gi en trygg og godt overvåket narkose/sedasjon med riktig smertelindring
    • Det er gjerne behov for å utføre stellet på en operasjonsstue

    Man er avhengig av god overvåking og trygge rammer når man benytter sedasjon/narkose. Det er også nødvendig å klargjøre store mengder materiell til stell og bandasjer. Det trengs da gjerne opp mot en halv time med forberedende arbeid før selve sårskiftet kommer i gang.

  2. Under

    Ved store skader og omfattende sårstell vil pasienten gjerne ligge i narkose når stellet blir utført. Etter hvert som skadene gror og ved mindre skader, vil pasienten gjerne kunne være våken under sårstellet.

    Man starter med å fjerne alle gamle bandasjer. Deretter vasker man alle sårflater og inspiserer sårene. Ved mistanke om infeksjon tar man gjerne prøver fra såroverflatene for å se om det vokser sykdomsfremkallende bakterier der. I noen tilfeller kan det være aktuelt med mer hardhendt mekanisk rengjøring av sårflatene, for å fjerne skorper, gamle hudrester og lignende. Sårene blir ofte tatt bilde av, slik at situasjonen kan dokumenteres i pasienten sin journal. Dersom det er spørsmål om endring av behandling eller behov for operasjon, vil en kirurg ta stilling til dette.

    Man vil til slutt bandasjere pasienten på best mulig måte. Det finnes en rekke ulike bandasjer og sårprodukter man kan velge blant. Hovedmålet er å finne den bandasjen som gir best tilheling, samtidig som den gir minst mulig fare for infeksjon og bidrar til at man slipper altfor hyppige sårskift.

    Stell av store skader kan ta flere timer, mens stell av små skader kan være unnagjort på noen få minutter.

  3. Etter

    Dersom det blir benyttet narkose eller sedasjon, vil man gjerne bli overvåket på samme måte som nyopererte pasienter.

Gå til Sårstell etter brannskade

Utredning og vurdering av skadene er vanligvis unnagjort i løpet av et par timer. Men dette kan variere veldig. I mange tilfeller vil man gjøre en ny vurdering av skadene 1-2 dager etter første undersøkelse.

Behandling

Behandlingen av kontaktskader består hovedsakelig av konservativ behandling, det vil si gjentatte sårstell, eller operativ behandling, det vil si operasjon med fjerning av forbrent vev og dekking av sår med delhudstransplantat. I tillegg vil man ha behov for fysioterapi under hele behandlingsforløpet. Spesielt gjelder dette skader som involverer hendene.

Les mer om Operasjon av brannskade ved Kirurgisk sengepost 3. etg. i Skien

Operasjon av brannskade ved Kirurgisk sengepost 3. etg. i Skien

Store og dype brannskader gror ikke av seg selv og må som oftest opereres.

Ved dype brannskader vil ikke huden ha mulighet til å gro av seg selv. Det er da nødvendig å operere. Første steg er å fjerne all brent og ødelagt hud og underliggende vev. Deretter forsøker man å dekke de åpne sårflatene med pasientens egen hud dersom det er mulig. Som oftest vil dette skje gjennom en delhudstransplantasjon.

Ved brannskader som helt sikkert er dype, vil man helst fjerne alt brent og ødelagt vev innen tre dager etter at skaden inntreffer. For mindre skader, og spesielt for skåldningsskader som ofte har mulighet til å gro av seg selv, vil man noen ganger vente opp mot 2-3 uker før man opererer. På denne måten får den huden som har potensiale til å gro av seg selv mulighet til det.

  1. Før

    • Man må faste fra midnatt kvelden før operasjonen.
    • Det vil bli tatt blodprøver og man vil klargjøre blod til blodoverføring, siden det ofte er behov for dette ved store brannskadeoperasjoner.
    • Anestesilege vil gå nøye gjennom pasientens sykehistorie og aktuelle tilstand slik at man kan gi en trygg og godt overvåket narkose med riktig smertelindring.

    Man er avhengig av god overvåkning og trygge rammer ved brannskadeoperasjoner. Det behøves gjerne en time med forberedende arbeid på operasjonsstuen før selve operasjonen kommer i gang. I denne fasen ligger ofte pasienten allerede i narkose.

  2. Under

    Ved operasjonen fjerner man først den huden og de underliggende strukturene som er brent i stykker. Ved store skader er det mange kirurger som arbeider sammen, gjerne 3-4 stk. Dette blir gjort for å gjøre operasjonen så effektiv som mulig slik at påkjenningen for pasienten blir minst mulig.

    Når man har fjernet alt brannskadet vev, ønsker man om mulig å dekke pasientens sår med hans/hennes egen hud i form av en delhudstransplantasjon.

    I noen tilfeller er det ikke mulig å dekke alle sårflater med pasientens egen hud. Man vil da benytte syntetiske produkter og ulike spesialbandasjer i en fase, frem til det senere blir mulig å dekke sårområdene med pasientens egen hud.

    Dersom dypereliggende strukturer er ødelagte kan det også bli aktuelt med komplekse plastikkirurgiske teknikker som for eksempel stilkede og frie vevslapper (der man flytter muskler/bein/hud fra en plass på kroppen til en annen).

    Mindre inngrep tar ned til 20-30 minutter, mens store brannskadeoperasjoner gjerne varer en hel arbeidsdag eller lenger.

  3. Etter

    Etter operasjonen vil man bli overvåket på en spesialavdeling frem til man er helt våken, på samme måte som for alle andre nyopererte pasienter. Deretter vil man bli flyttet tilbake til en vanlig avdeling.

    Ved store brannskader kan det bli aktuelt å bli overvåket på intensivavdeling/brannskadeavdeling. Dette kan også være tilfelle ved svært alvorlig skade der det ikke er aktuelt å vekke pasienten de første dagene, og man blir liggende i en sammenhengende narkose frem til man er stabil nok til å tåle oppvåkning.

    I fasen etter operasjon ønsker man å få pasienten mobilisert og i stand til å spise og drikke godt på egen hånd så raskt som mulig. Dette bidrar til å sikre best mulig sluttresultat og reduserer også faren for komplikasjoner.

Gå til Operasjon av brannskade

Les mer om Hudtransplantasjon ved brannskade Kirurgisk sengepost 3. etg. i Skien

Hudtransplantasjon ved brannskade Kirurgisk sengepost 3. etg. i Skien

Den vanligste formen for operasjoner ved brannskader er hudtransplantasjoner.

De fleste større brannskader behøver omfattende kirurgi. Etter at man har fjernet huden og det underliggende brente vevet, er målet å få dekket sårene med pasientens egen hud. Dette blir hovedsakelig gjort gjennom det vi kaller delhudstransplantasjon.

Et delhudstransplantat består av overhuden og litt av lærhuden, og er omtrent 0,2-0,3 millimeter tykt. Transplantatet blir gjennomhullet slik at det kan strekkes ut, og på den måten dekke et større område. Hullene slipper også ut væske eller blod som ligger under. Derfor kan det ofte se fiskegarnmønstret ut. Etter hvert som såret gror, vil ny hud dekke disse hullene. Denne type hudtransplantat blir gjerne benyttet når store sår skal dekkes. Huden blir ofte hentet fra et av pasientens lår.

Ved små sår, spesielt i ansiktet og på hendene, kan det bli aktuelt å benytte et fullhudstransplantat.

Et fullhudstransplantat består av alle hudlagene. Huden blir gjerne hentet fra halsen, bak eller foran øret, fra innsiden av overarmen eller fra lyskene.

  1. Før

    De alle fleste hudtransplantasjoner blir utført på operasjonsstue med pasienten i narkose.

    • Man må faste fra midnatt kvelden før operasjonen.
    • Det vil bli tatt blodprøver og man vil klargjøre blod til blodoverføring, siden det ofte er behov for dette ved store brannskadeoperasjoner.
    • Anestesilege vil gå nøye gjennom pasientens sykehistorie og aktuelle tilstand slik at man kan gi en trygg og godt overvåket narkose med riktig smertelindring.

  2. Under

    De fleste hudtransplantasjoner ved behandling av akutte brannskader er det vi kaller delhudstransplantasjoner.

    For å redusere blodtapet mest mulig vil man gjerne infiltrere huden med en løsning med fysiologisk saltvann tilsatt litt adrenalin før man starter operasjonen. Videre vil man gjerne benytte tøykluter som er dyppet i en lignende adrenalinløsning til å legge over sårene for å stoppe blødning raskest mulig.

    Man høster et 0,2-0,3 millimeter tykt hudlag fra en plass på kroppen hvor huden er uskadet. Ofte benytter man hud fra lårene eller hodebunnen. Denne huden blir gjerne ekspandert ved å lage hull i den omtrent som et fiskegarn, alternativt ved å dele den opp til mange bittesmå kvadratiske hudbiter.

    Man benytter så hudtransplantatet til å dekke de rengjorte sårene. Transplantatet kan festes ved at man syr, stifter eller limer det fast til sårene. Man kan også i noen tilfeller fiksere transplantatet ved å benytte det man kaller vakuumbandasjer, det vil si en bandasje som dekkes med lufttett film og man kobler på et sug/undertrykk for at bandasjen skal holde seg på plass.

    På området hvor man har høstet hud fra får man et nytt sår som tilheler av seg selv i løpet av 2-3 uker. For svært små defekter på hender og ansikt kan det være aktuelt å benytte fullhudstransplantat til å dekke sår. Disse består av alle hudens lag og gir ofte mindre arrproblematikk videre, her har man begrenset areal tilgjengelig og risikoen for å mislykkes er noe større. Man vil oftest benytte dette i senere faser, for eksempel ved rekonstruktive inngrep.

    Etter at hudtransplantasjonen er ferdig dekker man transplantatet med bandasjer og det samme gjøres med donorstedet, det vil si områder hvor man høster huden fra.

    Operasjonstiden avhenger av hvor stor skaden er. Den kan variere fra 15-20 minutter til mange timer.

  3. Etter

    Etter hudtransplantasjoner er det vanlig å vente 5-7 dager før man pakker ut de transplanterte områdene. Da har huden fått sjansen til å feste seg på det nye stedet og nye blodårer har fått vokse inn fra sårbunnen og inn i hudtransplantatet. Deretter vil man gjerne stelle området omtrent hver tredje dag inntil alt er tilhelet.

    På donorstedet ønsker man å la bandasjen ligge urørt de første 14 dagene. Her vil huden kunne gro ut igjen av seg selv, på mange måter som ved et stort skrubbsår.

    Dersom man mistenker infeksjon, kan det bli aktuelt å skifte på de opererte områdene tidligere.

    I de fleste tilfeller vil pasienten kunne bevege seg fritt etter operasjonen. Dersom hudtransplantatet ligger over et ledd, kan det være kirurgen legger inn en gipsskinne i bandasjen for at man ikke skal bevege det aktuelle leddet for mye de første dagene. Det kan også være aktuelt at det blir lagt på en vakuumbandasje.

Vær oppmerksom

Dersom man får feber, økende smerte eller føler seg i dårlig allmenntilstand, kan dette være tegn på infeksjon. Det er da viktig at man kontakter personalet og får dem til å vurdere om det er behov for å framskynde planlagte sårstell.

Gå til Hudtransplantasjon ved brannskade

Les mer om Fysioterapi etter brannskade ved Kirurgisk sengepost 3. etg. i Skien

Fysioterapi etter brannskade ved Kirurgisk sengepost 3. etg. i Skien

Fysioterapi er en viktig del av moderne, tverrfaglig brannskadebehandling.Brannskader fører ofte til stram hud som igjen kan føre til stivhet i ledd (såkalte kontrakturer), det vil si nedsatt bevegelighet og funksjon. Fysioterapi kan i stor grad motvirke dette.

Brannskader kan også føre til skjemmende og hemmende arrutvikling, såkalt arrhypertrofi. Fysioterapeuten kan hjelpe deg med tiltak som motvirker dette også.

Fysioterapien bør starte straks du blir innlagt i sykehuset, og fortsette etter utskrivelse.

  1. Før

    Det kreves ingen forberedelser.

  2. Under

    Behandlingen består av passive øvelser i starten, dersom du er bevisstløs, tilkoblet pustemaskin, og ikke klarer å bevege deg selv. Det vil si at fysioterapeuten hjelper deg med å bevege på leddene dine, og med å tøye stram hud og stramme muskler.

    Etterhvert som du våkner til, vil du bli instruert i å gjøre aktive øvelser, det vil si trene, for å vedlikeholde eller bedre bevegelighet, styrke og utholdenhet. Dette er særlig viktig dersom hendene dine er skadet. Da må du trene og tøye ofte, og kanskje få tilpasset hvileskinner, for å holde leddene i en gunstig stilling mens sårene gror.

    Av samme grunn er det ofte behov for tilrettelagt sengeleie. Den brannskadete og ny-transplanterte huden må holdes på strekk, for å unngå kontrakturer. Armbord, fotbrett, puter, nattskinner med mer brukes til dette.

    Fysioterapeuten, sammen med sykepleierne, hjelper deg opp av sengen så fort som mulig etter ulykken. Gangtrening (med eller uten støtte) og trening på dagliglivets gjøremål (ADL) vektlegges, slik at du kan klare deg mest mulig selv når du blir utskrevet fra sykehuset.

    Får du pusteproblemer, for eksempel som lungebetennelse med slimdannelse, vil du få lungefysioterapi så lenge du trenger det. Det vil si øvelser, pustehjelpemidler og hostestøtte med mer.

    Dersom sårene dine er dype og gror sent, det vil si at det tar over 3 uker før sårene er grodd, kan du forvente at arrene vil bli hypertrofiske. Det vil si tykke, røde, harde og ujevne, gjerne med strammende drag. De kan klø og være smertefulle. For å forebygge dette og behandle arrene vil du få tilpasset stramme, elastiske plagg (kompresjonsplagg) som du må bruke dag og natt i lang tid, når sårene er fullstendig grodd. Disse plaggene vil trykke mot arrene slik at de blir gradvis flatere, blekere og mykere, og klør mindre. Teiping med papirplaster eller silikon hjelper også. Det kan brukes i tillegg til de stramme plaggene.

    Er ansiktet skadet, vil du få tilpasset en spesiell hardplastmaske, gjerne med silikon på innsiden.

    I påvente av spesialplaggene bør du bruke noe som heter Tubigrip (doble hylser av elastisk, stramt materiale) på armer, ben og overkropp, og eventuelt pre-fabrikerte hansker.

    Fysioterapeuten avgjør i samråd med plastikkirurg hvilken arrbehandling du trenger i de ulike fasene av rehabiliteringen.

    Ved alvorlig skade

    Ved alvorlige brannskader kan du bli henvist til Nasjonal behandlingstjeneste for avansert brannskadebehandling på Haukeland universitetssjukehus. Her vil du få daglig fysioterapi under oppholdet. Gjerne flere ganger daglig, også i helger og på kveldstid, ved behov.

    Hvor lang tid tar behandlingen?

    Jo mer omfattende (hvor mange prosent av kroppsoverflaten som er forbrent) og jo dypere brannskade du har pådratt deg, jo lenger må du være innlagt i sykehus. Det beregnes vanligvis minst et liggedøgn per prosent brannskade. Har du andre diagnoser i tillegg, og oppstår det komplikasjoner underveis, vil behandlingen ta lengre tid. Du vil da trenge mer fysioterapi mens du er innlagt, og mer etter utskrivelse fra sykehuset.

  3. Etter

    Når du utskrives fra brannskadeavdelingen på Haukeland, vil du enten reise rett hjem med henvisning til fysioterapeut på hjemstedet ditt hvis du er i stand til det, eller bli overført til lokalsykehuset ditt for videre sårbehandling og fysioterapi.

    Ofte er dette i påvente av plass på rehabiliteringsinstitusjon dersom du har behov for det.

    Du vil bli fulgt opp med tverrfaglig brannskadekontroll på Plastikkirurgisk poliklinikk på Haukeland cirka hver tredje måned etter utskrivelse fra brannskadeavdelingen, helt til arrene dine er modne. Det vil si flate, bleke og myke, slik at kompresjonsbehandlingen kan avsluttes.

    Hensikten med disse kontrollene er å se om rehabiliteringen med trening og arrbehandling går greit, eller om du har sår eller andre problemer du trenger hjelp til. Det kan bli aktuelt med flere operasjoner på sikt, det vil si rekonstruktiv kirurgi. Du vil da bli innlagt på Plastikkirurgisk sengepost på Haukeland, og fulgt opp med nye kontroller på poliklinikken.

Gå til Fysioterapi etter brannskade

Tiden behandlingen tar, vil variere veldig. Kontaktskader som gror uten operasjon, tilheler gjerne i løpet av 2-3 uker. Dypere kontaktskader som behøver operativ behandling, behøver gjerne lengre tid for å tilhele.

Oppfølging

Dersom man har gjenværende sår eller har behov for oppfølgning for å unngå skjemmende arr, vil man bli fulgt opp ved sykehusets poliklinikk. Tiden for oppfølgning varierer mye ut fra hva slags skade pasienten har hatt.

Les mer om Brannskade - rehabilitering og etterbehandling , Porsgrunn

Brannskade - rehabilitering og etterbehandling , Porsgrunn

Alle større brannskader vil ha behov for oppfølging og etterbehandling for å sikre et best mulig sluttresultat.

Brannskader av et visst omfang og/eller dybde vil etterlate seg et behov for etterbehandling etter det akutte forløpet for å sikre at det endelige sluttresultatet blir så godt som mulig.

Ofte vil man etter den akutte behandlingen fremdeles ha en del sårproblemer og skjør hud som lett får nye sår. Dette vil gjerne trenge oppfølging i form av sårstell en periode etter det akutte sykehusoppholdet.

De fleste brannskader etterlater seg også ulike grader av arrdannelse. For å sikre at arrene blir så lite hemmende, og samtidig så lite estetisk skjemmende som mulig, er det nødvendig med nøye oppfølging, ofte med fokus på fysioterapi og kompresjonsbehandling i tiden etter skade.

Pasienter som har gjennomgått svært alvorlige og langvarige sykdomsforløp vil gjerne være svært svekket etter sykehusoppholdet, og vil ha behov for systematisk gjenopptrening i en rehabiliteringsinstitusjon eller lignende.

  1. Før

    Man vil vanligvis bli innkalt til en time ved poliklinikk ved sykehus for vurdering av eventuell etterbehandling. Denne vurderingen blir gjort av lege som behandler brannskader, i noen tilfeller i samråd med fysioterapeut.

    Utredning og planlegging av etterbehandling vil vanligvis bli avklart ved utskriving eller etter første kontrolltime på sykehuset. I noen tilfeller vil man justere planen for etterbehandling etter som tiden går, avhengig av om behovet endrer seg.

  2. Under

    Pasienter som har hatt store skader vil gjerne ha behov for avansert rehabilitering og gjenopptrening. For en del pasienter vil det være aktuelt med opphold ved spesialiserte rehabiliteringsinstitusjoner. For andre vil det være aktuelt med opptreningsopphold i regi av sykehusavdelinger som driver med rehabilitering.

    For noen pasienter vil det være mer aktuelt med opptreningsopphold ved sykehjem i kortere eller lengre tid. Andre igjen vil kunne reise hjem og gjennomføre opptrening med støtte fra hjemmesykepleie og lokale fysioterapeuter.

    Kompresjonsbehandling mot arrdannelse

    De fleste brannskader vil i tillegg til dette ha behov for oppfølging av arr og arrkontrakturer. Alle større skader etterlater seg arr. De fleste pasienter der en forventer en del arrdannelse, vil være aktuelle for kompresjonsbehandling. Det vil si at man benytter komprimerende klesplagg for å best mulig holde arrvevet komprimert og slik unngå tykke (hypertrofe) og stive (kontrakte) arr.

    Ved utbredte skader er det ofte aktuelt å benytte skreddersydde plagg, slik at de gir god kompresjon over større områder. Tilpasning og veiledning ved bruk av slike plagg blir oftest styrt av fysioterapeut med spesialkunnskap om etterbehandling av brannskader. Man benytter gjerne denne formen for etterbehandling frem til arreaksjonen er gått over, det vil gjerne si 1-2 år etter skadetidspunktet.

  3. Etter

    Behovet for etterbehandling og rehabilitering varierer mye utfra hvilken skade man har hatt og hvilke følgeskader man sitter igjen med. For noen er det nok med en enkel kontroll på sykehuset, mens andre trenger jevnlig oppfølging livet ut. For de fleste pasientene vil behandlingen være avsluttet 1-2 år etter skaden.

    Etterbehandling og rehabilitering blir avsluttet når man mener man har oppnådd det man kan for å gjenvinne funksjon, og man har gjort det som er mulig for å gjøre arrene så bra som de kan bli.

Gå til Brannskade - rehabilitering og etterbehandling

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

- Kafé og kiosk i Skien - åpningstider

I Skien er det kafé og kiosk i vestibylen, inngang via hovedekspedisjonen.

Det er mulig å betale med Vipps.​

Åpningstid

​​Mandag – fredag kl. 08:00 – 19:00, alle hverdager

Lørdag og søndag:​ kl. 11:00 - 18:00

Helligdager/røde dager: kl. 09:00 - 16:00​


- Kantine i bygg 54 i Skien - åpningstider

Mandag - fredag: kl.08.00 - 14.00.
Lørdag, søndag og helligdager/røde dager: Stengt.​

Det er mulig å betale med Vipps.

- Områdekart Skien - sør for Ulefossvegen

​Kartutsnittet er hentet fra google maps og påført byggnummer. Se også kart på google maps.

Kart over sykehusområdet i Skien, sør for Ulefossvegen med byggnr og parkering inntegnet.

- Parkering i Skien og Porsgrunn

​Sykehuset Telemark oppfordrer alle besøkende om å lese skiltingen ved parkeringen nøye.

Det er Aimo Park som driver parkeringsordningen i Skien, i Porsgrunn er det Park nordic. 

​Priser i Skien​ og Porsgrunn

kr 9 per påbegynt halvtime.

kr 85 per døgn, maksimalt 340 kroner for parkering inntil 14 dager.​​

Du må betale parkeringsavgift på hverdager, mandag til fredag, hele døgnet. Det er gratis parkering i helgene, fra fredag kl. 24.00 til søndag kl. 24.00. Det er også gratis parkering på helligdager og offentlige høytidsdager.​

​Betalingsordning i Skien 

Kjøretøyets registreringsnummer blir registrert av et kamera ved all inn- og utkjøring til sykehusområdet i Skien. Det innebærer at du ikke trenger å registrere kjøretøyets registreringsnummer når du parkerer. 
​Det er gebyr for alle kjøretøy med registreringsskilt. Det betyr at det også er gebyr for parkering av motorsykler og mopeder.​

14-dagers parkeringsprodukt

​Du kan enten henvende deg i hovedresepsjonen og betale der.  Eller du kan benytte EasyPark-appen. Etter å ha startet en parkering kan du da velge takstprodukt 486810 i appen.​

​

Skilt som viser de ulike betalingsordningene

Betal til betalingsautomat ved avreise
Ved bruk av parkeringsautomaten må du registrere kjøretøyets​ registreringsnummer når du skal dra fra sykehuset.​ 

Betaling på nett ​

Betal via nettsiden, Online betaling, innen 48 timer.


Faktura
Hvis du ikke betaler til automat eller på nett innen 48 timer, vil du få faktura i posten for den tiden du har parkert, samt et fakturagebyr på 49 kroner.

Automatisk betaling  
Registrer deg og ditt kjøretøy for automatisk trekk​ for raskere og enklere parkering. Påløpt avgift trekkes automatisk på registrert betalingskort ved utkjøring.

Betaling via app
Benytt app fra Aimo Park eller EasyPark. Husk å aktivere kameraparkering i "appen".

Mer om Aimo Park
Se Aimo parks​ nettside​​ om parkeringsordningen ved Sykehuset Telemark i Skien.

​Ved denne løsningen vil ingen få parkeringsbøter på grunn av manglende betaling. 

​Betalingsordning i Porsgrunn 

​Du må registrere bilens registreringsnummer i betalingsautomaten når du parkerer. 

Ved bruk av kort betaler du kun for tiden du har stått parkert, dersom kortet settes inn i automaten igjen før du drar fra parkeringen. 

Når du blir bedt om det må du registrere bilens registreringsnummer i betalingsautomaten. ​

Det er også mulig å benytte en parkeringsapp på mobil. ​​​

​El-bil

Det er ladeplasser for el-bil på parkeringsplassen ved Tannklinikken i Skien. Ladestasjonene er eid og drevet av det eksterne firmaet Fortum.

​​MC og moped

MC og moped må benytte samme parkeringstilbud som for bil.

​Blodgivere

Det er gratis parkering for blodgivere på reserverte plasser. Du må registrere bilnummeret når du kommer til blodbanken for å få gratis parkering. 

​Forflytningshemmede

Forflytningshemmede parkerer gratis, med parkeringskort fra kommunen. Da er det ikke nødvendig å registrere kjøretøyets​ registreringsnummer.​

Fra og ​med 1. juli 2021 er det kameraregistrering av kjøretøyets  registreringsnummer i Skien. Eventuelle parkeringstillatelser for forflytningshemmede (HC-bevis) blir ikke registrert av kamera. Pasienter og besøkende må derfor vise fram HC-kort i hovedekspedisjonen, eller ved annet oppmø​​tested, for å få fritak for avgift.​

​Andre unntak fra avgift i Skien

Drosjer 

​Drosjene skal ikke betale avgift dersom levering og henting av passasjerer skjer i løpet av tjue minutter. Drosjene må betale avgift hvis de er innenfor kamerasonen i mer enn tjue minutter (karenstid).​

​​​Vareleveranse til hovedlager 

Dette skjer utenfor kamerasonen, og de slipper derfor avgift.

​Avfallshenting og gassleveranse

Disse slipper avgift hvis de kjører inn og ut av kamerasonen i løpet av tjue minutter.​

- Parkeringsområdet i Skien

​På sykehusområdet i Skien er det flere parkeringsområder.

Se oversikt over områdene på www.sthf.no/praktisk-informasjon/parkeringsomrader-i-skien

- Tilgang til internett - wifi

​Tilgang til internett på sykehuset får du via trådløs tilkobling (wifi). Du må velge "SykehusGjest" som nettverk.

Apotek - Sykehusapoteket i Skien

​Sykehusapoteket i Skien holder til i underetg. i bygg 54.

Det er egne parkeringsplasser på utsiden.

Se nettsiden til sykehusapotekene: www.sykehusapotekene.no/steder/skien

Barn som pårørende

​Denne informasjonen er til deg som har barn eller unge i familien. Du er kanskje pasient, pårørende eller forelder til et sykt barn som har søsken.

Besøk sengeposter

Den alminnelige besøkstiden

Ved de fleste sengeposter i Skien og på Notodden er ​besøkstiden kl.17.30-19.00 alle dager. ​

​Besøkstid på barsel

På barsel er besøkstiden kun kl. 18.00 - 19.00, alle dager.

​Det er kun barnets aller nærmeste som kan komme i besøkstiden.

Ved å  begrense antall personer på barsel begrenser vi også risikoen for infeksjoner. Dette skal bidra til at dere som nybakte foreldre får mest mulig ro, slik at dere kan bruke dagene til å bli godt kjent med barnet deres og komme i gang med ammingen.

​​Avdelinger uten fast besøkstid

​I psykiatrien er det vanligvis ingen fast besøkstid.​

​Ved enkelte sengeposter ber vi deg om å avtale besøkstid med personalet.

​Om du er syk må du ikke besøke pasienter ved sykehuset

Syke mennesker er ekstra sårbare for smittsomme sykdommer, for eksempel forkjølelse eller influensa, og komplikasjoner av disse. Det samme gjelder om du har vært utsatt for vannkoppesmitte. For personer med nedsatt immunforsvar er vannkopper alvorlig. Ta kontakt med aktuell avdeling for nærmere veiledning.​​

Betaling av egenandel

​Egenandeler kan betales i hovedekspedisjonen, eller du kan få med deg en giro.

På sykehuset, hos lege og i forbindelse med radiologisk undersøkelse, må du som pasient betale egenandel, opp til frikortgrensen. Med frikort slipper du å betale egenandel ved behandling i inneværende kalenderår.

Merk: Dersom du blir innlagt samme døgn som konsultasjonen og den radiologiske undersøkelsen, betaler du ikke egenandel(er).
Noen pasientgrupper er fritatt for å betale egenandel. Det gjelder blant annet ved:

  • undersøkelse og behandling i forbindelse med graviditet og fødsel
  • Undersøkelse og behandling av barn under 16 år
  • psykiatrisk behandling av barn og ungdom under 18 år
  • yrkesskade
  • allmennfarlige smittsomme sykdommer

Dersom du blir syk og ikke kan møte til time bes du om å ta kontakt senest dagen før avtalen. Hvis du ikke gjør dette blir du belastet med gebyr for denne timen, også dersom du er fritatt for egenandel.

Blomster og parfyme

​En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at du tar hensyn til dette. 

Egenandeler og frikort

​Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste. ​

Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. 

Ved manglende oppmøte hvor du ikke har gitt beskjed i god tid i forveien blir du fakturert for et gebyr. 

Les mer om ege​nandeler, frikort og ev. gebyrer ved manglende oppmøte​



Ekstraordinære smitteverntiltak

Smittesituasjonen i samfunnet påvirker sykehusets drift og råd og retningslinjer til befolkningen.  

Retningslinjer og tiltak kan endres raskt i tråd med smittesituasjonen. 

Vi har derfor samlet de til enhver tid gjeldende råd, retningslinjer og tiltak på en egen side. 

​Se oversikt over tiltakene

Fotografering og filming

​Fotografering og filming på sykehuset er tillatt, men alle må forholde seg til noen retningslinjer.                                    

Les mer på www.sthf.no/praktisk-informasjon/fotografering-og-filming-pa-sykehuset

Guidetjeneste i Skien og Porsgunn

Guidene kan hjelpe deg med å finne fram i Skien og Porsgrunn.

Sykehuset har inngått en avtale om guidetjeneste med Telemark Røde Kors.

Guidene holder til i vestibylen ved hovedekspedisjonen alle hverdager fra kl. 09.00 til kl. 14.00.

Du kan henvende deg til guidene for å få hjelp til å finne fram i sykehuset slik at du kommer dit du skal. 

Guidene kan ha mye å gjøre, og de vil derfor ikke alltid være på plass.

Pasienter som har behov for ledsagere, kan ikke benytte guidene som erstatning for disse.

Hotelloversikt - Skien, Porsgrunn og Notodden

For tilreisende pasienter som trenger overnatting presenterer vi her en oversikt over hotell i Skien, Porsgrunn og på Notodden.

Ta kontakt med hotellet for informasjon om pris og bestilling.

 

Sykehuset Telemark har ikke pasienthotell. 

Innleggelse og utskriving

Innleggelse kan være akutt eller planlagt.
Ved akutt sykdom eller ulykker, dvs øyeblikkelig hjelp - kan du selv eller andre ringe 113.
Planlagt innleggelse finner sted når du en tid etter en poliklinisk vurdering på grunnlag av en henvisning/søknad fra din fastlege, legges inn for behandlingen ved sykehuset.

Ved utskrivning fra sykehuset skal du ha en utskrivningssamtale med lege.  

Les mer om akutt innleggelse, planlagt innleggelse og utskriving på www.sthf.no/praktisk-informasjon/innleggelse-og-utskriving  

Måltider ved Sykehuset Telmark

​Generelt gjelder følgende tidspunkter for måltider ved Sykehuset Telemark.

Frokost : kl. 08.00 – 09.00
Lunsj    : kl. 12.00 – 13.00
Middag: kl. 15.30 – 16.30
Kvelds  : kl. 19.00 – 21.00
Senkvelds: tilbud til alle pasienter etter ønske

Pasientjournal - bestille utskrift av egen journal

Dersom du ønsker utskrift av din pasientjournal må du sende et skjema for å be om utskrift.

Elektronisk forespørsel

Dette kan du gjøre elektronisk ved å logge inn på helsenorge.no - se https://helsenorge.no/pasientjournal/se-pasientjournalen-din-fra-helse-sor-ost

Send forespørsel som ordinær papirpost 

, fyll ut skjemaet "Forespørsel - kopi av egen journal".

Dersom du ønsker å registrere/endre nærmeste pårørende, fyll ut skjemaet "Registrering/endring av pårørende i egen journal".

Du finner lenke til nedlasting av skjemaene på:
www.sthf.no/rettigheter#innsyn-i-din-pasientjournal

Ved besøk på Sykehuset Telemark kan du få utlevert skjemaene i hovedekspedisjonen.

Skjemaet fylles ut, underskrives og sendes til:

Sykehuset Telemark
Pasientdokumentasjon og arkiv
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

Røyking

​Sykehuset Telemark er et røykfritt sykehus

Uteområdene har egne røykeplasser som er merket. Det er ikke tillatt  å røyke ved hovedinngangene.

Det er ikke røykerom for pasienter i den somatiske delen av sykehuset.
Ved enkelte sengeposter ved Klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling er det egne røykerom for pasienter.

Testing etter utenlandsopphold i sykehus eller institusjon

​Dersom du skal legges inn på sykehus og du i løpet av siste 12 måneder har vært innlagt sykehus eller helseinstitusjon utenfor Norge, må det gjennomføres endel tester for å unngå smitte på sykehus.

Les mer om hva og hvorfor på www.​sthf.no/praktisk-informasjon/testing-etter-opphold-pa-sykehus-eller-helseinstitusjon-utenfor-norge​

Verdisaker

Ha med minst mulig verdisaker og penger under oppholdet på sykehuset (ringer, ørepynt, halssmykker, klokker, sedler mv).
Pasienter som ikke kan ivareta seg selv, vil få sine eiendeler oppbevart, og utlevert ved utskriving.
Hvilke eiendeler som skal oppbevares blir registrert i pasientsystemet, og oversikten signeres av to pleiere og pasienten selv, dersom pasienten er i stand til det.
Tilsvarende kvitteres det i pasientsystemet at eiendelene er utlevert ved utskriving, og utleveringsskjema signeres av pasient eller pårørende i pasientens sted.

Sist oppdatert 17.08.2023
Fant du det du lette etter?