Brudd i underarm

Behandlingsprogram, Ortopedi - seksjon

 

Underarmen består av to parallelle knokler som avgrenses øverst av albuen og nederst av håndleddet. Brudd i underarmen deles inn i tre lokasjoner. Øverst i underarmen der dette ofte er albueskader,  underarmskaftet der en eller begge knoklene er brukket, og nederst i underarmen der man vanligvis snakker om brudd i håndleddet.
I tillegg finnes kombinasjonsskader der det er brudd i en knokkel og den andre knokkelen har gått ut av ledd ved håndleddet eller albuen. Ved brudd i underarmen er det derfor viktig å undersøke både albuen og håndleddet.

Innledning

 

Henvisning og vurdering

 

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisning kan sende elektronisk eller per post til:

Seksjon ortopedi
Sykehuset Telemark
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

 

1. Utredning

 

Dersom du har skadet underarmen må du ta røntgenbilde for å utelukke eller påvise brudd, og om det er skade på albueleddet eller håndleddet i form av at det har gått ut av ledd. I tillegg gjør legen en undersøkelse for å sjekke om det er skade på nerver, kar, sener eller muskler.

Les mer om  Røntgen skjelett

 

2. Behandling

 

Hos barn kan brudd i underarmen vanligvis behandles med gips. En mindre feilstilling vil korrigere seg selv når barnet vokser og knokkelen blir lengre. Dersom det er stor feilstilling, får barnet narkose før legen setter bruddet på plass.

Hos voksne er det viktig å få god stilling på bruddet. Du blir lagt i narkose før legen setter bruddet på plass og stabiliserer bruddet ved hjelp av pinner, ekstern fiksasjon eller en plate. Platen er det ikke nødvendig å fjerne igjen. Pinner og ekstern fiksasjon fjernes på poliklinikken etter 6 uker.


 

 

3. Oppfølging

 

Det er vanlig med poliklinisk kontroll med røntgen etter 2, 6 og eventuelt 12 uker. Dersom du har mye plager, kan du settes opp til ytterligere kontroller og du får henvisning til fysioterapeut ved behov. Brudd i underarmen er relativt vanlig og de fleste blir bra.

Noen pasienter kan få komplekst regionalt smertesyndrom. Dette gir mye plager og det er viktig med god oppfølging av fysioterapeut og lege. Behandlingen er sammensatt og prognosen usikker. Mange blir bra etter hvert, men det tar som regel lang tid.

Les mer om  Brudd i håndledd - øvelser

Brudd i håndledd - øvelser

Underarmen består av to bein, spolebeinet (radius) på tommelsiden og albuebeinet (ulna) på lillefingersiden. Brudd i nedre del av radius er den mest vanlige bruddskaden.

Målet med gipsbehandlingen er at bruddet gror i best mulig stilling. Dette er viktig for å unngå senere plager i håndleddet.

Hvis du har operert, så er målet med operasjonen å få bruddet på plass slik at det gror i riktig stilling. Det blir benyttet plate med skruer, eller pinner, for å stabilisere bruddet. Etter operasjonen får du gips i 2-6 uker, avhengig av operasjonsmetode.

1. Før

Ved et håndleddsbrudd oppstår det ofte umiddelbare smerter og hevelse. Det tas røntgenbilder for å bekrefte diagnosen.

2. Under

Viktig å vite når du har gips

For å redusere hevelse og smerter skal du holde armen høyt i perioder, særlig de første dagene. Forsøk å finne gode hvilestillinger på en pute eller lignende. Legen vil gi deg råd om bruk av smerte-stillende.
Du må følge med på om fingrene blir mindre bevegelige, mer hovne, misfargede eller kalde. Det kan bety at gipsen er for trang og må byttes. Ta kontakt med ortopedisk poliklinikk dersom du er i tvil. Du bør også ta kontakt hvis du har sterke eller økende smerter.

Når du har gips, kan du bruke hånden i lette daglige aktiviteter som for eksempel av- og påkledning og lett husarbeid. Det er viktig at du beveger fingrene mye for å
opprettholde god sirkulasjon og bevegelse. Målet er å kunne knytte hånden helt sammen så tidlig som mulig. Husk også å bevege albue og skulder.

Gipsen må ikke bli våt, og du må derfor beskytte den med plast når dette er nødvendig. Gipsen må skiftes hvis den blir ødelagt.



Øvelser med gips

Øvelsene under bør du gjøre flere ganger daglig, og gjerne hver time til å begynne med. Du skal unngå å
provosere fram smerter eller hevelse. Hvis du har problemer med å utføre øvelsene, oppfordres du til å ta kontakt med fysioterapiavdelingen på sykehuset.

Øvelse 1

Knytt hånden så godt du kan. Målet er at fingrene kommer helt inn til håndflaten. Strekk deretter fingrene helt ut og sprik. Hold stillingene i et par sekunder.

Foto: Sykehuset Østfold
Foto: Sykehuset Østfold

Øvelse 2

Tøy i knokene med motsatt hånd. Hold stillingen i noen sekunder. Denne øvelsen gjøres dersom du
er stiv i knokene.

Foto: Sykehuset Østfold

Øvelse 3

Strekk armen rett opp mot taket og bøy ned igjen. Gjenta bevegelsen
flere ganger.

Foto: Sykehuset Østfold

Øvelse 4

Legg hendene bak i nakken og trekk albuene bakover. Hold stillingen i noen sekunder.

Foto: Sykehuset Østfold


Øvelser etter at gipsen er tatt av

Etter at gipsen er fjernet er det vanlig å oppleve nedsatt bevegelighet og redusert styrke i håndledd og i fingre. For at hånden skal fungere best mulig, skal du begynne med øvelser og bruke hånden i daglige aktiviteter.

Du skal øke belastningen gradvis innenfor smertegrensen. Hvis du blir hoven i hånd og fingre, bør du holde hånden høyt mens du bøyer og strekker i fingrene.

Ved behov kan du få tilbud om veiledning av fysioterapeut.

Øvelsene skal gjøres i et rolig temp, uten at du provoserer fram smerter og hevelse. Den første uken gjøres øvelsene minimum 4 ganger per dag, etter hvert sjeldnere, avhengig av hvor bra bevegelsen er i hånden og hvor godt den fungerer i hverdagen. Gjenta øvelsene så lenge det kjennes behagelig.

Øvelse 1

Knytt hånden slik at fingrene kommer helt inn til håndflaten. Strekk deretter fingerne helt ut og sprik. Hold stillingene i et par sekunder.

Foto: Sykehuset Østfold
Foto: Sykehuset Østfold


Øvelse 2

Tøy i knokene med motsatt hånd. Hold stillingen i noen sekunder. Denne øvelsen gjøres dersom du er stiv i knokene.

Foto: Sykehuset Østfold

Øvelse 3

Beveg tommelen fra fingertupp til fingertupp. Før tommelen fra lillefingertuppen og ned langs lillefingeren mot håndflaten. Strekk tommelen ut.

Foto: Sykehuset Østfold
Foto: Sykehuset Østfold
Foto: Sykehuset Østfold
Foto: Sykehuset Østfold

Øvelse 4

Beveg håndleddet frem og tilbake. Støtt underarmen med motsatt hånd.

Foto: Sykehuset Østfold
Foto: Sykehuset Østfold

Øvelse 5

Beveg håndleddet fra side til side, med lett bøyde fingre. Du kan gjerne støtte underarmen med motsatt hånd.

Foto: Sykehuset Østfold
Foto: Sykehuset Østfold

Øvelse 6

Foto: Sykehuset Østfold
Foto: Sykehuset Østfold

3. Etter

Kontroller hvis du skal eller har operert

Hvis du skal operere eller har operert brudd i håndleddet, så vil bruddet kontrolleres på ortopedisk poliklinikk etter cirka 14 dager. Det blir tatt nye røntgenbilder for å kontrollere stillingen på bruddet. Hvis du er operert med plate og skruer, fjernes ofte gipsen ved første kontroll. Da begynner du å bevege håndleddet forsiktig i alle retninger uten å belaste. Er du operert med pinner, beholder du vanligvis gipsen i 5-6 uker.


Avsluttende kontroll er etter 5-6 uker. Det tas røntgenbilde, og gips og pinner fjernes hvis du fortsatt har dette. Etter at gipsen er fjernet er det vanlig å oppleve nedsatt bevegelighet og redusert styrke i fingre og håndledd. Du skal nå begynne å bruke hånden med gradvis økende belastning, men allikevel innenfor smertegrensen inntil 3 måneder.

Kontroller hvis du ikke skal opereres

Hvis du har brudd i håndleddet, som ikke skal opereres, så skal bruddet kontrolleres på ortopedisk poliklinikk etter cirka 7 dager. Da blir det tatt nye røntgenbilder. Hvis bruddet har endret stilling, kan det bli aktuelt å anbefale operasjon.

Siste kontroll er etter 4-6 uker. Da tas det røntgenbilde og gipsen fjernes. Etter at gipsen er fjernet er det vanlig å oppleve nedsatt bevegelighet og redusert styrke i fingre og håndledd.

Du skal begynne å bruke hånden med gradvis økende belastning, men allikevel innenfor smertegrensen i inntil 3 måneder.

Ved behov får du tilbud om veiledning av fysioterapeut.

Sykemelding

Legen på sykehuset gir deg sykemelding hvis du har behov for det. Skal sykemeldingen forlenges, tar du kontakt med fastlegen din.

Vær oppmerksom

Eventuelle komplikasjoner som kan forekomme etter håndleddsbrudd er vedvarende smerter, hevelse og stivhet.  Ved operasjon er det en viss risiko for infeksjon.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

 

Noen ganger kommer det bakterier i et operasjonssår og bakteriene kan skape en infeksjon. Tegn på infeksjon kan være rødhet, økende hevelse, eller væske som siver ut fra såret. Smerter fra såret eller feber kan også være et tegn på infeksjon. Dersom det oppstår infeksjon, er det viktig å kontakte avdelingen for videre utredning og oppfølging så snart som mulig.

Kontakt

Kontaktinformasjon

Pasienter skal som oftest møte opp på innskrivningskontoret i 2.etg, i hovedbygningen på sykehusområdet i Skien.
Trenger du hjelp til å finne fram, henvend deg i hovedekspedisjonen.

Avhengig av behandlingens kompleksitet kan du få innkalling til behandling i Skien, Porsgrunn eller på Notodden, se lenke til Ortopedi-seksjon for mer informasjon.

 

Ortopedi - seksjon
Postadresse
Seksjon ortopedi
Sykehuset Telemark
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien
Programansvarlig
Seksjon for ortopedi
Hovedekspedisjon i Skien
Besøksadresse
Ulefossveien 55(Google maps)
3710 Skien
Telefon
35 00 35 00

Buss til sykehuset i Skien

Nettbuss ved lokal rute M3 stopper i Ulefossvegen, midt mellom somatisk og psykiatrisk side ved sykehuset i Skien.

Telemarkekspressen mellom Seljord og Vestfold (Telemark Bilruter) stopper på to forskjellige holdeplasser inne på somatisk område i Skien.

Rjukanekspressen (Tinn Billag) stopper ved hovedekspedisjonen i Skien.

Praktisk informasjon

- Kafeteria og kiosk i Skien - åpningstider

I Skien er det kafeteria og kiosk i vestibylen, inngang via hovedekspedisjonen.

Åpningstid

Mandag - fredag, alle hverdager: kl. 09.00 - 19.00
Helg:  kl. 10.00 - 19.00

- Kantine i bygg 54 i Skien - åpningstider

Her serveres varme og kalde retter. Kantinen har youghurtbar og rikholdig salatbar.

Åpningstid

Mandag - fredag, alle hverdager: kl. 08.00 -14.30

- Parkering mot avgift

Parkering koster kr 10,- pr time, maks kr 50,- pr døgn.
Ved bruk av kort betaler du kun for tiden du har stått parkert, dersom kortet settes inn i automaten igjen før du drar fra parkeringen. (Gjelder ikke Kragerø)

Det er gratis parkering i helgene, fra fredag kl. 24.00 til søndag kl. 24.00. (Gjelder ikke Kragerø)

I Skien er det mulig å kjøpe parkeringskort som gjelder for 14 dager og koster kr 150,-. Du bestiller kortet på avdelingen, og kan hente og betale det i hovedekspedisjonen.

 

- Parkeringsområdet i Skien

​På sykehusområdet i Skien er det flere parkeringsområder.

Se oversikt over områdene på www.sthf.no/praktisk-informasjon/parkeringsomrader-i-skien

- Tilgang til internett - wifi

​Tilgang til internett på sykehuset får du via trådløs tilkobling (wifi). Du må velge "SykehusGjest" som nettverk.

Fotografering og filming

​Fotografering og filming på sykehuset er tillatt, men alle må forholde seg til noen retningslinjer.                                    

Les mer på www.sthf.no/praktisk-informasjon/fotografering-og-filming-pa-sykehuset

Guidene hjelper deg med å finne frem på sykehuset i Skien og Porsgunn

Sykehuset har inngått en avtale om guidetjeneste med Telemark Røde Kors.

Guidene holder til i vestibylen ved hovedekspedisjonen alle hverdager fra kl. 09.00 til kl. 14.00.

Du kan henvende deg til guidene for å få hjelp til å finne fram i sykehuset slik at du kommer dit du skal. 

Guidene kan ha mye å gjøre, og de vil derfor ikke alltid være på plass.

Pasienter som har behov for ledsagere, kan ikke benytte guidene som erstatning for disse.

Minibank

​Det er minibank i vestibylen i hovedbygget på sykehusområdet i Skien, inngang hovedekspedisjonen.

Røyking

​Sykehuset Telemark er et røykfritt sykehus

Det er ikke røykerom for pasienter i den somatiske delen av sykehuset.
Uteområdene har egne røykesoner, og det er ikke tillatt  å røyke ved hovedinngangene.
Noen steder er det særlige røykeplasser som er merket.

Ved sengepostene ved Klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling er det egne røykerom for pasienter.