De fleste bukveggsbrokk utredes kun med en enkel klinisk undersøkelse hos spesialist. Noen ganger må du ta ultralyd eller CT.
Bukveggsbrokk
Bukveggsbrokk oppstår på grunn av en defekt eller svakhet i bukveggen (magen). Vev eller organer fra bukhulen vil kunne bule ut i defekten, spesielt dersom man strammer magemusklene.
Bukveggsbrokk er ikke det samme som arrbrokk som er en komplikasjon til tidligere operasjon.
Det vanligste bukveggsbrokket er navlebrokk. Her omtales alle øvrige brokk på bukvegg. De ligger oftest i midtlinjen, mellom navlen og brystbenet. De kan også ligge andre steder på bukveggen der det er en svakhet mellom muskulatur.
Symptomer
Et ukomplisert brokk gir som regel lite smerter. Det kan lett trykkes inn, og krever sjelden behandling.
Noen får lett ubehag i brokket når det kommer ut. Det kommer lettest ut når man bruker magemusklene, for eksempel under trening, løft eller ved hoste.
Dersom brokket setter seg fast (blir innklemt) gir det til dels kraftige smerter og brokket blir hardt. Du kan også oppleve symptomer som kvalme og oppkast. I slike tilfeller kan det bli nødvendig å operere akutt, og du bør snarest ta kontakt med lege.
Henvisning og vurdering
Dersom du har plager fra brokket kan du be fastlegen din om en henvisning for utredning, samt vurdering for operasjon. Veiledende frist for start av utredning er ifølge Helsedirektoratet 26 uker. Det er også varierende ventetider for selve operasjonen.
Utredning
Under
Brokk i bukveggen
Brokk oppstår etter svakhet i bukveggen hvor fett eller tarm tyter frem gjennom muskellagene og danner en merkbar kul under huden. Brokk kan gi smerter, tarmslyng m.m. Slike brokk kan oppstå spontant eller etter kirurgi gjennom bukveggen: arrbrokk. Helt opp mot 20 % utvikler bukveggsbrokk etter kirurgi og de fleste trenger ny operasjon for å lukke defekten.
Operasjon
Moderne åpne og laparoskopiske (kikkhull) teknikker for brokk reparasjon innbefatter bruk av nettforsterkning. Nettmateriale er enten kunstnett (nylon eller polyester) som er det mest brukte og som ikke nedbrytes i kroppen - eller biologiske nett (laget av grisehud e.l.) som nedbrytes i varierende hastighet, men tjener som matrix for kroppens eget bindevev ved arrdannelse. Ved bruk av nett kan man holde tilbakefallsraten av brokk under 10 %, men det er større risiko for betennelse ved åpen operasjon og det er kortere rekonvalesens etter kikkhullskirurgi.
Kikkhullskirurgi er imidlertid ikke like anvendelig på helt store brokk med defekter over 10-15 cm og «loss-of-domain». I en slik situasjon har brokket blitt så stort og bukveggen samtidig har trukket seg så mye sammen, at det ikke lenger er plass til innvollene inne i bukhulen. Dette utgjør en liten andel av bukveggsbrokk.
Oppfølging
Sting
Dersom du har sting som må fjernes, vil du få beskjed om det. De fleste må ikke fjerne noen sting.
Aktivitet
Såret i huden gror raskt, mens vevet under huden trenger lengre tid på å gro.
- For å unngå at brokket kommer tilbake, må du unngå tunge løft de første seks ukene etter operasjonen, dette inkluderer tunge løft (mer enn 5 kg.)
- Du bør også unngå forstoppelse.
Kontroll
Det er som regel ikke nødvendig med oppfølging etter operasjon. Du må ta kontakt med fastlege dersom du får vondt i såret, blir hoven eller rød, eller føler deg syk etter operasjonen.
Vær oppmerksom
Ved alle kirurgiske inngrep kan komplikasjoner oppstå. De vanligste komplikasjonene ved brokkoperasjoner er sårbetennelse og blodansamling under huden. Hvis dette oppstår, ta kontakt med fastlegen din.



