Nevrologisk poliklinikk

Epilepsi ved Nevrologisk poliklinikk, Skien

Epilepsi er en av de vanligste sykdommene i nervesystemet. Det er en samlebetegnelse på en rekke tilstander med forskjellige årsaker, ytringsform og prognose. Fellesnevneren er tilbakevendende epileptiske anfall.

Informasjon fra helsenorge.no

Les mer om Epilepsi hos personer med utviklingshemming og autisme

Epilepsi hos personer med utviklingshemming og autisme

Personer med utviklingshemming og autisme har større sannsynlighet for å ha eller få epilepsi enn befolkningen for øvrig. Med både epilepsi og utviklingshemming, vil man trenge tettere oppfølging fra spesialisthelsetjenesten.

Personer med utviklingshemming eller autisme kan også ha epilepsi, eller de kan få det. Hos personer som har både utviklingshemming og autisme, forekommer epilepsi oftere enn hos personer med autisme som ikke har utviklingshemming.

Epilepsi og utviklingshemming

​Epilepsi og utviklingshemming kan opptre sammen. Hos voksne mennesker med utviklingshemming er forekomsten av epilepsi rundt 20 prosent, og hos barn rundt 40 prosent.

Jo mer alvorlig grad av utviklingshemming, desto større er sannsynligheten for tilleggsvansker og kroniske lidelser. Hjelpebehovet varierer mye. Noen klarer seg selv i dagliglivets aktiviteter, mens andre trenger omfattende hjelp og støtte hele døgnet.

Når en person har både epilepsi og utviklingshemming, kreves det tettere oppfølging fra spesialisthelsetjenesten.

Enkelte alvorlige epilepsiformer i barneårene er forbundet med utviklingshemming. Alvorlig epilepsi kan i seg selv forårsake utviklingshemming. Noe mer vanlig er at den opprinnelige årsaken til epilepsien også forårsaker utviklingshemming (for eksempel at barnet får for lite tilførsel av oksygen under fødselen).

En person med utviklingshemming som skyldes en strukturell hjerneskade, har høyere risiko for å utvikle epilepsi. Cerebral parese (CP) , som skyldes en tidlig oppstått skade av hjernen, kan også være forbundet med epilepsi og utviklingshemming. Det samme gjelder noen medfødte misdannelser i hjernen, spesielt misdannelser som omfatter hjernebarken.

{}

Epilepsi, utviklingshemming og autismespekterforstyrrelser

​Autismespekterforstyrrelser, heretter kalt autisme, kan opptre sammen med epilepsi og utviklingshemming. Årsak, alvorlighetsgrad og forløp varierer fra person til person. Det er ulik grad av utviklingshemming hos omlag 75 prosent av personene med autisme.

Kombinasjonen epilepsi og autisme skyldes noen ganger en underliggende sykdom, som gir økt risiko for begge tilstandene. Eksempler på slike sykdommer er:

Les mer om Epilepsi hos personer med utviklingshemming og autisme (helsenorge.no)

Ventetider

  • Ventetid for utredning
    12 uker

Innledning

Prognosen ved epilepsi er først og fremst avhengig av årsaken til anfallene. Rundt 70 prosent av personer med epilepsi har god effekt av medisiner og blir anfallsfrie. Noen må leve med tilbakevendende og uforutsigbare anfall . Dette kan gi psykososiale belastninger. 

Kunnskapsbasert retningslinje for behandling og oppfølging av epilepsi

Henvisning og vurdering

Fastlegen henviser deg til barnelege hvis du er under 16 år, eller til nevrolog hvis du er over 16 år. Dersom barnelegen eller nevrologen får mistanke om epilepsi blir du utredet for dette, og behandling igangsettes. Har du dårlig effekt etter behandling med flere forskjellige epilepsimedisiner, bør du henvises til Spesialsykehuset for epilepsi ved Oslo universitetssykehus. Spesialsykehuset for epilepsi har både barneavdeling og voksenavdeling.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Alle personer som har korte episoder (under 2-3 minutter) med nevrologiske symptomer, bør mistenkes for å ha epilepsi. Disse bør henvises til nevrolog, eller barnelege med kompetanse på nevrologiske sykdommer. Utredningen starter med samtale og undersøkelse hos nevrolog eller barnelege. En grundig sykehistorie fra pasient og pårørende er aller viktigst. Video-opptak av anfallene på en mobiltelefon kan være nyttig. Dersom det er mistanke om epilepsi skal pasienten henvises til EEG- og MR-undersøkelse. MR-undersøkelse av hjernen tas for å se om man finner årsaken til anfallene.

Les mer om EEG

EEG

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Epilepsidiagnosen er en klinisk diagnose. Den stilles først når pasienten har hatt to sikre, uprovoserte epileptiske anfall. Unntak gjøres for dem som får påvist sikker epileptisk aktivitet i EEG og/eller strukturelle avvik på MR, som ofte er assosiert med anfall. I slike tilfeller stilles diagnosen etter kun ett epileptisk anfall.

Les mer om MR ved Radiologi Skien

MR ved Radiologi Skien

En MR-undersøkelse fremstiller digitale bilder av indre organer. Under MR-undersøkelsen ligger du i et meget sterkt magnetfelt og får radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen som bruker dem til å fremstille digitale bilder.

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inkludert tarmsystemet.

  1. Før

    Nyfødte kan få beroligende medikamenter, og bør være mett før undersøkelsen.

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du:

    • har pacemaker
    • har innoperert høreapparat
    • har klips på blodkar i hodet
    • har metallsplint i øye
    • er gravid
    • har annet innoperert metall og elektronikk

    Klokker, bank- og kredittkort kan bli ødelagtav magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Du må fjerne metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker før undersøkelsen ettersom dissekan trekkes inn mot apparatet i stor fart.Høreapparat kan bli påvirketav magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen. Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut hvis duskalundersøkehode/halsområdet.

    Du bør også unngåøyenskygge, ettersom denkan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.

    Skal du undersøke magen må du vanligvis faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Hvis du ikke skal faste, kan du spise og drikke som du pleier. Dersom du bruker medisiner tar du dem på vanlig måte.

    Om du ammer ber vi degta kontakt med oss før du kommer til timen.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på en benk som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Du ligger med hodet eller bena først avhengig av hvilket område på kroppen duskal undersøke.

    Mens bildetakingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du fårutdelt ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.

    Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.

    Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan ellers gi forstyrrelser i bildene.

    Undersøkelsestiden varierer fra 15minutter til 11/2 time, avhengig avhvilket område duskal undersøkeog hvor mange bilder vi skal ta.

    Gjør det vondt?

    Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen.

    Ved en del undersøkelser er det nødvendig ågi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

  3. Etter

    Dersom duer innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen, ellerskan du reise rett hjem når du er ferdig.Har dufått beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv.

    MR-bildene blir beskrevet av en radiolog og svaret sendes henvisende lege.

Vær oppmerksom

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

Har du sterkt redusert nyrefunksjon, kan du få alvorlige bivirkningeretter av bruk av MR-kontrastmidler. Derfor tas det særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. MR-kontrastmidler kan brukes etter nøye medisinsk vurdering, i tilfeller derdet er nødvendig for å påvise sykdomstilstander.

Alle som har kjent nedsatt nyrefunksjonskal derfor gjennomførenyrefunksjonsprøver førde henvises til MR-undersøkelse.

Gå til MR

Avdeling
Radiologi Skien
Sted
Bygg 56 i Skien, hovedinngangen

Det må understrekes at en person kan ha epilepsi selv om verken EEG- og MR-undersøkelsen viser noe galt.

Behandling

Medisiner

Epilepsi behandler vi i første rekke med medisiner, også kalt antiepileptika. I Norge finnes rundt 25 legemidler mot epilepsi. De har alle noe forskjellig effekt- og bivirkningsprofil.

Les mer om Epilepsi - antiepileptisk behandling

Epilepsi - antiepileptisk behandling

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

 

Med dagens medisiner oppnår 60 til 70 prosent en god anfallskontroll.

Les om ulike epilepsimedisiner (oslo-universitetssykehus.no)

Operasjon

Blant de vel 30 prosent som ikke får anfallskontroll med legemidler, kan noen tilbys epilepsioperasjon.

Les mer om Epilepsi - operasjon, barn

Epilepsi - operasjon, barn

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om Epilepsioperasjon for voksne

Epilepsioperasjon for voksne

1/3 av personer med epilepsi blir ikke anfallsfrie på epilepsimedisiner. Noen av disse kan bli hjulpet av en epilepsioperasjon.

Operasjon vurderes hos voksne personer:

  • med en invalidiserende anfallssituasjon, og der man ikke har tilfredsstillende effekt av epilepsimedisiner der man kan lokalisere området for anfallsstart
  • hvor området kan fjernes uten å gi pasienten varige mén.

Du må ha prøvd ut minst to typer epilepsimedisiner uten å ha oppnådd anfallskontroll. Under utredningen må minst tre av dine vanligste anfall ha blitt registrert under video EEG‐undersøkelse. Alle anfallene må starte fra samme område i hjernen. For å kunne kartlegge nøyaktig hvor i hjernen anfallene starter, er det noen ganger nødvendig med anfallsregistrering fra EEG-elektroder på hjernens overflate eller inne i hjernen. Hvis MR-bilder viser forandringer i eller nær det antatte anfallsgivende hjerneområdet, øker sannsynligheten for å oppnå et godt operasjonsresultat.

Før en operasjon må du gå gjennom en omfattende utredning ved Spesialsykehuset for epilepsi, SSE. Hvis utredningen viser at du kan opereres, søkes du inn til Rikshospitalets nevrokirurgiske avdeling for operasjon.

Resultatene av epilepsioperasjonene er stort sett gode, men de varierer med epilepsitype og hvor i hjernen anfallene starter. Opp til 70 % blir helt anfallsfrie. De som ikke blir anfallsfrie, oppnår gjerne bedring i anfallssituasjonen. Færre og/eller kortere anfall vil i de fleste tilfeller gi økt livskvalitet.

  1. Før

    Operasjonsutredning på Spesialsykehuset for epilepsi

    Operasjonsutredningen foregår i hovedsak på Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) i Oslo universitetssykehus. Hvor lang tid utredningen tar, avhenger blant annet av hvor raskt vi får registrert tilstrekkelig med anfall under video-EEG. Selve operasjonsutredningen er omfattende og krever motivasjon og tålmodighet av deg som pasient. En utredning kan ta opp til ett år med flere innleggelser og flere video-EEG registreringer i tillegg til andre spesialundersøkelser. Undersøkelsene tar sikte på å lokalisere så nøyaktig som mulig det anfallsgivende hjerneområdet.

    Operasjonsutredning ved epilepsi

    Bare omlag ¼ av dem som utredes for operasjon, blir operert. Det skyldes at det anfallsgivende området hos noen ligger slik til at det ikke lar seg fjerne uten å påføre pasienten alvorlige mén. Hos andre er man ikke er i stand til å lokalisere det anfallsgivende området. Før en eventuell operasjon må du også gjennomgå en nevropsykologisk kartlegging ved SSE. Etter at du blir lagt inn ved nevrokirurgisk avdeling ved Rikshospitalet, vil du få mer informasjon om risiko og nytte ved operasjonen.

  2. Under

    Den vanligste operasjonsmetoden er å fjerne det epileptiske området av hjernen. Imidlertid kan man ikke fjerne dette dersom det ligger i områder som er nødvendige for syn, hørsel, bevegelse, språk eller hukommelse. For å sikre oss mot å fjerne hjernevev som ivaretar slike viktige funksjoner, kan det bli nødvendig med spesielle undersøkelser før operasjonen. Det kan være funksjonell MR (fMRI) eller Wada‐test. Disse undersøkelsene krever medvirkning fra din side.

    Innleggelse på nevrokirurgisk sengepost ved Rikshospitalet

    Du skal ta epilepsimedisinene som vanlig. Du vil bli vistrundt på posten. Sykepleier informerer om praktiske forberedelser før operasjonen. Nevrokirurg informerer om selve operasjonen.

    Du får pasientansvarlig sykepleier/hjelpepleier som følger deg gjennom hele innleggelsen. Sykepleier informerer om praktiske forberedelser før operasjonen. Nevrokirurg informerer om selve operasjonen. Du vil få tilsyn fra anestesilege og det blir tatt blodprøver.Hvis ønskelig kan du få se operasjonsstuen.Kvelden før operasjonsdagen skal du vaske deg med bakteriedrepende såpe (hibiscrub) samt hårvask.

    På operasjonsdagen
    Faste

    Før operasjonen må du faste. Det betyr at du ikke kan spise, drikke, tygge tyggegummi/drops, snuse eller røyke. Magesekken må være tom for at ikke mat eller væske skal komme over i lungene under narkosen. Det er viktig at du følger instruksjonene om hvordan du skal komme godt forberedt til sykehuset. Dersom du ikke følger regler om faste og røyking, kan du risikere at vi må utsette operasjonen.

    Du skal ikke spise fast føde eller drikke melk i 6 timer før operasjonen. Du kan gjerne drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, kaffe uten melk/fløte) inntil 2 timer før planlagt operasjon. Unngå røyk, snus, tyggegummi og sukkertøy i 2 timer før operasjonen. Inntil 1 time før operasjonen kan du svelge medisiner med et glass vann (maks. 150 ml).

    Ved spesielle inngrep kan det være andre rutiner som gjelder. Dette blir du orientert om på sykehuset før operasjonen.

    Etter operasjonen kan du spise og drikke når du er våken nok til det. Det kan bli en del venting denne dagen Håret blir som regel barbert bort kun i operasjonssnittet. Snittet legges slik at arret blir minst mulig synlig etter at såret er grodd. Vær forberedt på at de fleste hovner opp og får fargeforandringer i ansiktet, spesielt rundt øynene, etter en operasjon. Dette er helt normalt og går tilbake etter noen dager.

    Operere inn elektroder i hjernen

    Hos noen av de som skal opereres, må vi operere inn elektroder som legges på eller i hjernen. Dette for å finne ut nøyaktig hvor anfallene starter. Du legges i full narkose under operasjonen. Det er to ulike typerelektroder som brukes:

    Stripe‐elektrode

    Stripe-elektrode (strips) er en tynn plaststripe på ca. 5 x 0,5 cm som har opptil 6 elektrodepunkter. Stripsen legges på hjernen gjennom et lite hull som borres i hodeskallen.

    Har du hatt strips, blir du værende på Rikshospitalet i 4 dager og blir så overført til lokalsykehuset. Du kan reise hjem etter ca. 10 dager. Ventetiden før en ev. epilepsioperasjon er 6 uker. Dette for å minske risikoen for infeksjon.

    Matte‐elektrode

    Matte‐elektrode(matte) brukes dersom vi må kartlegge en større deler av hjernen. Matten er en tynn plastplate som er ca. 8 cm x 8 cm lang og kan ha opptil 64 elektroder. Under operasjonen bores/sages det en liten luke i kraniet hvor matten legges. Deretter legges kraniebiten oppå matten som et lokk.

    Har du matte, og det viser seg at en epilepsioperasjon er mulig, blir du operert med en gang undersøkelsen er over. Matten tas ut samtidig med at selve epilepsioperasjonen utføres. Du blir sendt til SSE 4 dager etter inngrepet. Du skrives ut og kan reise hjem etter ca. 10 dager.

    Det hender at epilepsioperasjon ikke er mulig. Da fjernes matten og du blir sendt til SSE etter 4 dager. Også da skrives du ut etter 10 dager.

    SEEG-elektrode

    Etter innlegging av elektroder kommer du først til oppvåkningsrom og deretter til overvåkningsstue.Vente på anfall på overvåkningsstuen

    Du må ligge med strips eller matte til du har hatt tilstrekkelig antall anfall, og vi er sikre på hvor i hjernen anfallene starter. Hvor lenge du må ligge med strips- eller matte-elektroder er avhengig av hvor ofte du har anfall. Som oftest er du ferdig undersøkt etter en uke. Men det kan også lenger tid. Du sover ofte mye det første døgnet. Du får smerte‐ og kvalmestillende medisiner og antibiotika. På overvåkningsstuen er det mye utstyr: CVK (sentralt venekateter), veneflon, infusjonspumper, overvåkningsskjerm, ledninger og elektroder. Ventetiden kan bli lang. Men du kan se på TV, spille dataspill, bli lest høyt for eler lignende.

    Trenger du ikke å operere inn elektroder, kan du opereres dagen etter innleggelsen på Rikshospitalet.

  3. Etter

    Tilstanden er vanligvis stabil etter ca. 4 døgn. Du overføres så til SSE for videre observasjon og pleie. Stålklemmene (agraffene) fjernes vanligvis etter 10 dager. Deretter skrives du ut og reiser hjem. Vi anbefaler som regel at du fortsetter med epilepsimedisiner i minst 1 år etter operasjonen. Er du anfallsfri etter 1 år, kan det vurderes å fjerne epilepsimedisinen (1‐årskontroll). Men det går ofte 2 år.

    Oppfølging

    Du følges opp ved SSE i to år etter operasjonen:

    3-måneders kontroll:

    • Legen ved SSE henviser barnet til standard EEG-undersøkelse ved nevrologisk avdeling ved lokalsykehuset.

    6-månedskontroll ved SSE /Rikshospitalet:

    • Samtale med lege.
    • 2-timers EEG-undersøkelse.
    • MR-undersøkelse ved Rikshospitalet og samtale med nevrokirurgen. Koordineres fra SSE for pasienter med lang reisevei.
    • Innleggelsen tar vanligvis 3 dager.

    1-årskontroll ved SSE:

    • Samtale med lege.
    • Vurdere om du kan starte nedtrapping av epilepsimedisinen (AED).
    • 2 timers EEG-undersøkelse.
    • Innleggelsen varer vanligvis i 2 dager.

    2-årskontroll ved SSE:

    • Samtale med lege.
    • Vurdere om barnet kan starte nedtrapping av epilepsimedisinen (AED) .
    • 2 timers EEG-undersøkelse
    • De som før operasjonen ble undersøkt av nevropsykolog, blir undersøkt på nytt.
    • Innleggelsen varer vanligvis i 5 dager.
    Ny operasjon (reoperasjon)

    Ikke alle blir anfallsfri etter operasjon, og det kan noen ganger bli aktuelt å forsøke en ny operasjon. Utredningen før en ny operasjon blir gjerne ganske lik utredningen før første operasjon.

Vær oppmerksom

Som ved alle operasjoner, er det en viss risiko knyttet til selve narkosen og en liten risiko for blødninger eller infeksjoner. De grundige utredningene før operasjonen skal forebygge risiko for skader på funksjoner som språk, hukommelse, syn, hørsel eller bevegelse (motorikk).

Har du fått fjernet en del av tinninglappen, er det vanlig med lettere hukommelsesvansker og en innskrenkning av synsfeltet. Dette er en normal følge av operasjonen og går over, som regel etter noen uker.

Er operasjonen gjort tett på et språkområde, kan noen få ordfinningsvansker en periode. Dette blir gradvis bedre ettersom hevelsene etter operasjonen går ned.

Gå til Epilepsioperasjon for voksne Oslo universitetssykehus

Avdeling
Nevrokirurgisk avdeling Oslo universitetssykehus
Sted
Rikshospitalet Oslo universitetssykehus
Oppmøte

Rikshospitalet, oppgang D4 C5, 4. etasje.

Vagusnervestimulator

Vagusnervestimulator kan vurderes dersom det ikke er mulig å oppnå anfallskontroll med legemidler, og epilepsioperasjon er uaktuelt.

Les mer om Vagusnervestimulator mot epilepsi - operasjon

Vagusnervestimulator mot epilepsi - operasjon

Vagusnervestimulator (VNS) kan vurderes når epilepsi ikke kan behandles med hjerneoperasjon, og hvor epilepsimedisiner ikke virker tilfredsstillende. VNS er et lite apparat (generator) som opereres inn under huden på venstre side av brystkassen.  Denne kobles med en ledning til venstre vagusnerve på halsen. Stimulatoren sender med jevne mellomrom svake elektriske signaler gjennom vagusnerven til bestemte områder i hjernen. Signalene kan gjøre epilepsianfall lettere, kortere eller stoppe dem.

Stimulatoren kan ikke helbrede epilepsien, men gjøre anfallene lettere, kortere, eller stoppe dem. Metoden kan redusere behov for akuttmedisinering, øyeblikkelig hjelp og innleggelser ved sykehus. Selv omfåblir helt anfallsfrie med VNS, har mer enn halvparten brukbar til svært god effekt av behandlingen. Flere opplever at de får kortere og/eller lettere epilepsianfall, atde har mindre behov for akutt medikasjon og blir mer våkne og opplagte.

  1. Før

    Før operasjonen legges du inn til et 10 ‐14 dagers utredningsopphold ved Spesialsykehuset for epilepsi (SSE). Her får du og dine pårørende undervisning og informasjon om operasjonen. Operasjonen utføres ved Nevrokirurgisk avdeling ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Du legges inn samme dag som operasjonen. Har du lang reisevei, kan du bo på sykehushotellet ved Rikshospitalet. Du og dine pårørende får beskjed fra Nevrokirurgisk avdeling om innleggelsen og eventuelle forberedelser før oppholdet. Om ikke annen beskjed er gitt, skal du ikke slutte med medisinen(e) mot epilepsi før operasjonen.

  2. Under

    Å operere inn vagusnervestimulator er et mindre inngrep som vanligvis gjennomføres i en kort narkose. Kirurgen lager to korte snitt. Ett på brystkassen og ett på venstre side av halsen. Stimulatoren plasseres under huden på forsiden av brystkassen nedenfor kragebenet. Fra stimulatoren legges det en tynn ledning under huden opp til vagusnerven på venstre side av halsen. Her festes ledningen til nerven. Vagusstimulatoren er 6,9 millimeter tykk og veier mellom 16 og 25 gram.

    Du legges i en kort narkose og kjenner ikke noe under inngrepet, men du kan ha sårsmerter etterpå og du får tilbud om smertestillende medisin. Operasjonen tar fra én til halvannen time.

    (Foto gjengitt med tillatelse fra Cyberonics inc.)

  3. Etter

    Etter operasjonen blir du vanligvis innlagt i 10 dager ved SSE for oppstart og oppjustering av stimulatoren. Etter noen dager starter vi opp stimulatoren. Du og dine pårørende får undervisning og opplæring i forhold til den nye situasjonen med vagusstimulator. Stingene fjernes før du drar hjem.

    Justering av stimulatoren

    Justeringen foregår med en datamaskin og en stav som holdes over stimulatoren. Legen justerer innstillingene slik at du får best mulig effekt. Regulér selv med magneten. Ved hjelp av en kraftig magnet som strykes over stimulatoren kan du eller dine pårørende gi en ekstra stimulering ved behov. Du kan også stoppe stimulatoren midlertidig med magneten om det trengs.

    Kontroll

    Oppfølgingen du får ved SSE avhenger av hvilket oppfølgingtilbud du har lokalt. Ca. 6 måneder etter operasjonen vil det også være en poliklinisk kontroll ved Nevrokirurgisk avdeling.

    Batteribytte

    Batteriet i VNS-stimulatoren brukes opp etter 3 til 10 år. Batteriets levetid er avhengig av hvor sterk stimuleringen er, og hvor ofte den foregår. Gir VNS-behandlingen positiv effekt, byttes hele stimulatoren ut når batteriet er oppbrukt. Batteribytte er et lite inngrep som vanligvis krever kun ett snitt over brystet. Inngrepet utføres ved Nevrokirurgisk avd. ved Rikshospitalet. Etterpå legges du inn til et 4‐5 dagers opphold ved SSE.

Vær oppmerksom

Pasienter med VNS-stimulator bør ikke få diatermibehandling (inkluderer kortbølge-, mikrobølge-, samt ultralyddiatermi). Diagnostisk ultralyd, samt vanlig røntgen og CT (komputertomografi) er tillatt.

MR (magnetresonans-undersøkelse) av hodet kan utføres kun med avslått stimulator, og med maskiner som er godkjent for dette. MR av kroppen, unntatt håndledd, knær og ankler, er ikke tillatt.

Magnetene kan ødelegge bankkort og disketter, og kan påvirke elektronisk utstyr. Magnetene bør derfor holdes minst 25 cm unna slikt utstyr.

Unngå kraftige slag direkte mot stimulatoren og/eller ledningen, da de kan ta skade av det.

Gå til Vagusnervestimulator mot epilepsi - operasjon Oslo universitetssykehus

Avdeling
Nevrokirurgisk avdeling Oslo universitetssykehus
Sted
Rikshospitalet Oslo universitetssykehus
Oppmøte
Rikshospitalet, oppgang D4 C5, 4. etasje.

Diettbehandling

Behandling med diett kan være et alternativ for personer med vanskelig kontrollerbar epilepsi.

Les mer om Epilepsi - Klassisk ketogen diett

Epilepsi - Klassisk ketogen diett

Ketogen diett er en etablert behandlingsmetode for barn som har epilepsi som er vanskelig å behandle med medikamenter. Dietten inneholder måltider med mye fett og svært lite karbohydrater, og er en etterligning av kroppens reaksjon på faste. Alle måltider har det samme forholdet mellom gram fett og summen av gram proteiner og karbohydrater. Dette forholdet kalles ketogen ratio.

Under behandlingen synker blodsukkeret og kroppen går over til fettforbrenning. Når fett forbrennes produserer leveren ketonlegemer (ketoner). Vi sier da at du kommer i ketose. Hjernen kan bruke ketonlegemene som energikilde.

Omtrent halvparten av barna som starter diettbehandling oppnår anfallsreduksjon. Dietten kan også ha positiv innvirkning på konsentrasjon, oppmerksomhet, søvn, humør og adferd. Det er sannsynligvis forandringen i energiomsetningen som gir en anfallshemmende effekten. Den nøyaktige mekanismen bak den anfallsdempende effekten av dietten er ikke kjent.

  1. Før

    Barn og foreldre kommer til Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) for en samtale 4-8 uker før oppstart av diett.Anfallsregistrering.Barnets anfall skalregistreres i minst én måned før diettstart. Det vil gi grunnlag for å vurdere hvilken effekt dietten har på anfallene. Færre anfall, kortere anfall og svakere anfall er viktige endringer. Det anbefales å bruke anfallskalender hvor anfallstyper, hyppighet og varighet registreres. Endringer i barnets trivsel og velvære bør også føres opp. Hos barn med svært mange anfall kan det bli for omfattende å telle alle anfall. Da kan det løses på denne måten:

    • Mange anfallstyper: Registrér kun de anfallstypene som gir størst konsekvenser for barnet. Det er disse anfallene man i første rekke har som mål å redusere.
    • Hyppige anfall: Velg for eksempel en time hver dag hvor barnet pleier å ha mye anfall og registrér alle anfall. Registrér på samme tid hver dag.

  2. Under

    Opplæring og oppstart av diett

    Barnet legges inn til et to ukers opplæringsopphold,og det anbefales at begge foreldrene er til stede den første uken. Mot slutten av oppholdet tilbyr avdelingen opplæring av barnets nærpersoner. Oppstart av diett krever tett samarbeid mellom foreldre, klinisk ernæringsfysiolog, sykepleier og lege. Ved oppstart får foreldrene skriftlig materiell om gjennomføringen av dietten.

    Diettens prinsipper

    Før oppstart av diettbehandlingen beregnes barnets energibehov og dietten planlegges ut i fra normalt behov. For å oppnå stabil ketose må dietten følges nøye. Dietten består vanligvis av fire til fem like store måltider. Væskebehovet beregnes ut fra kroppsvekt. Både mat og væske fordeles jevnt i løpet av dagen, og alt som er målt opp må spises og drikkes. Regelmessighet og nøyaktighet er viktig for å oppnå effekt.

    Måltidene

    Dietten beregnes av klinisk ernæringsfysiolog. Ut fra en ingrediensliste kan det lages ulike retter. Maten kan spises rå, kokes, stekes og krydres, men det er viktig at alt som står på listen kommer med. Ingrediensene veies på en digital vekt med 0,1 grams nøyaktighet. Det gis opplæring i matlaging av sykepleiere i sengeposten.

    Sondeernæring

    For barn som bruker sondemat anbefales KetoCal. Ketocal er et ernæringsmessig fullverdig produkt som finnes som ferdigblandet løsning eller pulver som blandes med vann. Noen ganger tilsettes andre produkter for å oppnå riktig forhold mellom fett, karbohydrat og protein. KetoCal kan brukes alene eller i kombinasjon med vanlig mat.

    Finjustering av dietten

    I løpet av tiden barnet står på diett må det noen ganger gjøres justeringer i kalorimengde, ketogen ratio og karbohydratmengde for å se hva som gir best anfallsreduksjon.For å kunne vurdere om dietten gir effekt, anbefaler vi at den forsøkes i minimum tre måneder. Det gjøres en individuell vurdering av hvor lenge det er behov for diettbehandlingen.

  3. Etter

    Oppfølging hjemme

    Foreldrene følger opp hjemme:

    • Måle urinketose morgen og kveld. Når barnet har stabil ketose måles det to ganger per uke.
    • Urinstix månedlig for å utelukke blod i urinen.
    • Registrere anfall og opplysninger om barnets allmenntilstand. Viktige observasjoner er matlyst, kvalme, forstoppelse, søvnmønster og oppmerksomhet. Infeksjoner bør noteres.
    • Nettovekt en gang per uke før frokost de tre første månedene. Deretter en gang per måned.
    • Kostregistrering
    Kontroller på Spesialsykehuset for epilepsi, SSE
    • Første kontroll er 4 uker etter utskrivelse. Deretter er det kontroll 3 måneder etter oppstart og videre hver 3. måned det første året. I tillegg til samtaler med sykepleier, klinisk ernæringsfysiolog og lege tas det blodprøver, urinprøver, vekt og lengde.
    • EEG-registrering gjøres etter 6. og 12. måneder på diett.

    Nedtrapping av epilepsimedisiner vurderes individuelt.

Vær oppmerksom

Dietten er ikke forbundet med smerter, men noen barn kan oppleve ubehag ved høy ketose eller lavt blodsukker. Ubehag av høy ketose eller lavt blodsukker kan oppstå særlig i startfasen, men også senere. Det kan være nødvendig med tiltak for å redusere ubehaget. Det er viktig å merke seg at dersom barnet ikke har noen plager av høy ketose, skal det ikke behandles.

Moderate symptomer

  • slapphet
  • irritabilitet
  • kvalme
  • manglende matlyst: Gi ekstra drikke (uten karbohydrater) og eventuelt neste måltid tidligere. Hvis barnet ikke vil spise, gi 1-3 ss juice.

Kraftige symptomer

Skjelving, rask pust: Gi 1 - 3 ss appelsin- eller eplejuice og rikelig med væske. Hvis symptomene vedvarer, gi juice på nytt etter ½ time. Vurder om lege skal kontaktes.

Svært kraftige symptomer

Hvis ovennevnte tiltak er gjennomført uten bedring og barnet har nedsatt bevissthet, må lege kontaktes.

Bivirkninger

Vektnedgang, lavt blodsukker, kvalme, tretthet, oppkast, ketoacidose (for høy surhetsgrad i blodet), forstoppelse, forverring av refluks (halsbrann), forhøyet fettinnhold i blodet, redusert vekst, menstruasjonsforstyrrelser, anfallsøkning, benskjørhet og nyrestein. Bukspyttkjertelbetennelse er en svært sjelden bivirkning.

Forverring av anfallssituasjonen

Dersom god effekt av dietten kan økning i anfallsfrekvensen skyldes inntak av feil mat og for lav ketose. Infeksjoner, altfor lang tid mellom måltider og for høyt kaloriinntak er andre mulige årsaker.

Gå til Epilepsi - Klassisk ketogen diett Oslo universitetssykehus

Avdeling
Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) Oslo universitetssykehus
Besøksadresse
SSE Barn og ungdom - G.F. Henriksens vei 78, bygg F Oslo universitetssykehus
SSE Solbergtoppen rehabilitering - G.F. Henriksens vei 70, bygg H Oslo universitetssykehus
SSE voksenpost 2 - G.F. Henriksens vei 54, bygg i3 Oslo universitetssykehus
Oppmøte
Barn under 18 år: SSE, Sandvika. G.F. Henriksens vei nr 78 (bygg F).  Voksne: SSE, Sandvika. G.F. Henriksens vei nr 70 (bygg H) eller G.F Henriksens vei 54 (bygg i3)
Les mer om Epilepsi - Modifisert ketogen diett

Epilepsi - Modifisert ketogen diett

Modifisert ketogen diett er en behandling for de som har epilepsi som er vanskelig å behandle med medikamenter. Modifisert ketogen diett har oftest vært brukt til barn og ungdom, men brukes i økende grad også hos voksne. Dietten gjennomføres som en medisinsk behandling for å oppnå anfallsreduksjon.

Ved ketogen diett kommer det meste av matens energi fra fett og veldig lite fra karbohydrat. Når fett forbrennes produserer leveren «ketonlegemer» eller «ketoner».

Under behandlingen synker blodsukkeret og kroppen går over til fettforbrenning. Når fett forbrennes produserer leveren ketonlegemer (ketoner). Hjernen bruker ketonlegemene som energikilde i stedet for glukose (sukker). Vi sier da at du kommer i ketose. Hjernen kan bruke ketoner som energikilde.I underkant av halvparten av pasientene som starter med diettbehandling oppnår anfallsreduksjon. Dietten kan også ha positiv innvirkning på konsentrasjon, oppmerksomhet, søvn, humør og adferd. Den nøyaktige mekanismen bak den anfallsdempende effekten er ikke kjent.

  1. Før

    Pasienter og eventuelt pårørende kommer tilinformasjon og vurderingpå Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) 4-8 uker før oppstart av diett.

    Anfall registreres minst én måned før diettstart. Det vil gi et grunnlag for å vurdere hvilken effekt dietten har på anfallene. Færre anfall, kortere anfall og svakere anfall er viktige endringer. Det anbefales å bruke anfallskalender hvor anfallstype, hyppighet og varighet registreres. Endringer i trivsel og velvære bør også føres opp. Hospasienter med svært mange anfall kan det bli for omfattende å telle alle anfall. Da kan det løses på denne måten:

    • Mange anfallstyper: Registrér kun de anfallstypene som gir størst konsekvenser. Det er disse anfallene man i første rekke har som mål å redusere.
    • Hyppige anfall: Velg for eksempel en time hver dag hvor detpleier å være mye anfall, og registrér alle anfall. Registrér på samme tid hver dag.

  2. Under

    Vanligvis leggesdu inn til et 3 dagers opplæringsopphold. For barn anbefales det at begge foreldre er tilstede. Diettbehandlingen startes på diett hjemme første mandag etter innleggelsen.

    Diettens prinsipper

    Karbohydratinntaket begrenses til 10-16 gram daglig, hovedsakelig i form av grønnsaker og frukt. Etter tre måneder vurderes det om karbohydratinntaket skal økes til 15-20 gram pr. dag. Fettinntaket økes vesentlig i forhold til vanlig inntak. Proteinrike matvarer spises i normale mengder. Tilskudd av vitaminer og mineraler er nødvendig.

    Måltidene

    Dietten består vanligvis av fire til fem måltider per dag. Under behandlingen bør det ikke hoppes over måltider eller være mer enn4-5 timer mellom måltidene på dagtid. Karbohydratmengden bør fordeles omtrent likt mellom dagens måltider. Karbohydratholdige matvarer veies på en digital kjøkkenvekt med 1 grams nøyaktighet. I tillegg må måltidene inneholde mye fett. Matmengden tilpasses til appetitten. Det er viktig å drikke mye for å tilføre kroppen nok væske og unngå forstoppelse.

    Justering av dietten

    I løpet av tiden med diett må det noen ganger gjøres justeringer av fettinntak og karbohydratmengde for å se hva som gir best anfallsreduksjon. For å kunne vurdere om dietten gir effekt, anbefales detat den forsøkes i minimum tre måneder. Det gjøres en individuell vurdering av hvor lenge det er behov for diettbehandlingen.

  3. Etter

    Oppfølging hjemme
    • Måle blodsukker og blodketose morgen og kveld to ganger per uke i 1. og 2. uke.
    • Urinstix en gang per måned for å utelukke blod i urinen.
    • Registrere anfall og opplysninger om barnets allmenntilstand. Viktige observasjoner er matlyst, kvalme, forstoppelse, søvnmønster og oppmerksomhet. Infeksjoner bør noteres.
    • Måle nettovekt en gang per uke før frokost.
    • 3 dager veid kostregistrering etter 2, 10 og 22 uker, deretter hver 6. måned.
    Oppfølging på Spesialsykehuset for epilepsi, SSE

    Første kontroll er etter 4 uker på diett. Deretter kontroll tre måneder etter oppstart, og så hver 3. måned frem til 1. års kontroll.

    Videre er det kontroller hver 6. måned eller etter behov. I tillegg til samtaler med sykepleier, klinisk ernæringsfysiolog og lege tas det blodprøver, urinprøver, vekt og lengde.

    EEG-registrering gjøres etter 6., 12. og 24. måned. Nedtrapping av epilepsimedisiner vurderes individuelt.

Vær oppmerksom

Dietten er ikke forbundet med smerter, menman kan oppleve ubehag ved høy ketose eller lavt blodsukker.Ubehag av høy ketose eller lavt blodsukker kan oppstå særlig i startfasen, men også senere. Tiltak kan være nødvendig. Det er viktig å merke seg at dersomhøy ketose ikke gir noen plager, skal det ikke behandles.

Moderate symptomer

  • Slapphet
  • irritabilitet
  • kvalme
  • manglende matlyst: Gi ekstra drikke (uten karbohydrater) og eventuelt neste måltid tidligere. Hvispasientenikke vil spise, gi 1-3 ss juice.

Kraftige symptomerSkjelving ogrask pust: Gi 1 - 3 ss appelsin- eller eplejuice og rikelig med væske. Hvis symptomene vedvarer, gi juice på nytt etter ½ time. Vurder om lege skal kontaktes.Svært kraftige symptomer Hvis ovennevnte tiltak er gjennomført uten bedring og pasienten har nedsatt bevissthet, må lege kontaktes.Bivirkninger

  • Vektnedgang
  • lavt blodsukker
  • kvalme, tretthet
  • oppkast
  • ketoacidose (for høy surhetsgrad i blodet)
  • forstoppelse
  • forverring av refluks (halsbrann)
  • forhøyet fettinnhold i blodet
  • redusert vekst
  • menstruasjonsforstyrrelser
  • anfallsøkning
  • benskjørhet
  • nyrestein
  • bukspyttkjertelbetennelse (svært sjelden)

Gå til Epilepsi - Modifisert ketogen diett Oslo universitetssykehus

Avdeling
Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) Oslo universitetssykehus
Besøksadresse
SSE Barn og ungdom - G.F. Henriksens vei 78, bygg F Oslo universitetssykehus
SSE Solbergtoppen rehabilitering - G.F. Henriksens vei 70, bygg H Oslo universitetssykehus
SSE voksenpost 2 - G.F. Henriksens vei 54, bygg i3 Oslo universitetssykehus
Oppmøte
Barn under 18 år: G.F. Henriksens vei nr 78 (bygg F)Voksne: G.F. Henriksens vei nr 70 (bygg H) eller G.F Henriksens vei 54 (bygg i3)

Nye opplysningsfilmer om epilepsi

Norsk Epilepsiforbund har, i samarbeid med Spesialsykehuset for epilepsi, laget en filmserie med korte opplysningsfilmer. Hver episode skal svare på et spørsmål om epilepsi som folk ofte lurer på. De korte episodene kommer både på norsk og engelsk. Filmene er godt egnet i undervisning og som folkeopplysning.

Se filmene på SSE sin nettside (oslo-universitetssykehus.no)

Relevante kliniske studier

1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuelt for deg.

Se alle kliniske studier

Oppfølging

Endring av levesett

Vi vet at mange personer med epilepsi lettere får anfall dersom de glemmer å ta medisinene, eller når de utsettes for negativt stress, søvnmangel, lite mat eller mye alkohol. Ved å unngå slike anfallsutløsende faktorer, blant annet gjennom en regelmessig og sunn livsstil, kan personen selv bedre anfallssituasjonen. Å bedre den fysiske formen kan også redusere anfallstendensen hos enkelte.

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kurs og opplæring

  • Epilepsi og mestring, e-læringskurs

    E-læringskurset er utviklet av Spesialsykehuset for Epilepsi (SSE). Kurset skal bidra til bedre livskvalitet gjennom økt forståelse, egenmestring og sikkerhet. Kurset er interaktivt og gjør bruk av lyd og video.

  • Fysisk aktivitet og epilepsi

    E-læringskurset gir informasjon og praktiske råd til deg som har epilepsi eller kjenner noen som har det.

Eksterne kurs

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

- Kafé og kiosk i Skien - åpningstider

I Skien er det kafé og kiosk i vestibylen, inngang via hovedekspedisjonen.

Åpningstid

Mandag – fredag kl.08.00 – 19.00
Lørdag og søndag: kl. 10.00 - 19.00

- Kantine i bygg 54 i Skien - åpningstider

Kantinen i  bygg 54 i Skien er stengt for besøkende, kun åpen for ansatte.

 

- Parkering i Skien og Porsgrunn

Alle besøkende oppfordres til å lese skiltingen for parkering nøye.

Skien og Porsgrunn

Det er Aimo Park som driver parkeringsordningen i Skien, i Porsgrunn er det Park nordic. 

Priser og betaling

  • kr 7 per påbegynt halvtime
  • kr 75 per døgn, maksimalt 300 kroner for parkering inntil 14 dager

Ved bruk av kort betaler du kun for tiden du har stått parkert, dersom kortet settes inn i automaten igjen før du drar fra parkeringen.

Det er også mulig å benytte en app på mobil.

Når må du betale for parkering?

Du må betale parkeringsavgift på hverdager, mandag til fredag, hele døgnet. Det er gratis parkering i helgene, fra fredag kl. 24.00 til søndag kl. 24.00. Det er også gratis parkering på helligdager og offentlige høytidsdager.

Husk registreringsnummer på bilen din

Når du blir bedt om det må du registrere bilens registreringsnummer i betalingsautomaten.

Har du oppgitt registreringsnummer i automaten får du ikke billett. Da blir kontroll utført mot registreringsnummeret.

El-bil

Det er ladeplasser for el-bil på parkeringsplassen ved Tannklinikken i Skien. Ladestasjonene er eid og drevet av det eksterne firmaet Fortum.

MC

MC må benytte samme parkeringstilbud som for bil.

Blodgivere

Det er gratis parkering for blodgivere på reserverte plasser. Du må registrere bilnummeret når du kommer til blodbanken for å få gratis parkering. 

Bevegelseshemmede

Bevegelseshemmede parkerer gratis, med parkeringskort fra kommunen.
Da er det ikke nødvendig å registrere bilnummeret.

- Parkeringsområdet i Skien

​På sykehusområdet i Skien er det flere parkeringsområder.

Se oversikt over områdene på www.sthf.no/praktisk-informasjon/parkeringsomrader-i-skien

- Tilgang til internett - wifi

​Tilgang til internett på sykehuset får du via trådløs tilkobling (wifi). Du må velge "SykehusGjest" som nettverk.

Apotek - Sykehusapoteket i Skien

​Sykehusapoteket i Skien holder til i underetg. i bygg 54.

Det er egne parkeringsplasser på utsiden.

Se nettsiden til sykehusapotekene: www.sykehusapotekene.no/steder/skien

Betaling av egenandel

​Egenandeler kan betales i hovedekspedisjonen, eller du kan få med deg en giro.

På sykehuset, hos lege og i forbindelse med radiologisk undersøkelse, må du som pasient betale egenandel, opp til frikortgrensen. Med frikort slipper du å betale egenandel ved behandling i inneværende kalenderår.

Merk: Dersom du blir innlagt samme døgn som konsultasjonen og den radiologiske undersøkelsen, betaler du ikke egenandel(er).
Noen pasientgrupper er fritatt for å betale egenandel. Det gjelder blant annet ved:

  • undersøkelse og behandling i forbindelse med graviditet og fødsel
  • Undersøkelse og behandling av barn under 16 år
  • psykiatrisk behandling av barn og ungdom under 18 år
  • yrkesskade
  • allmennfarlige smittsomme sykdommer

Dersom du blir syk og ikke kan møte til time bes du om å ta kontakt senest dagen før avtalen. Hvis du ikke gjør dette blir du belastet med gebyr for denne timen, også dersom du er fritatt for egenandel.

Blomster og parfyme

​En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at du tar hensyn til dette. 

Fotografering og filming

​Fotografering og filming på sykehuset er tillatt, men alle må forholde seg til noen retningslinjer.                                    

Les mer på www.sthf.no/praktisk-informasjon/fotografering-og-filming-pa-sykehuset

Hotelloversikt - Skien, Porsgrunn og Notodden

For tilreisende pasienter som trenger overnatting presenterer vi her en oversikt over hotell i Skien, Porsgrunn og på Notodden.

Ta kontakt med hotellet for informasjon om pris og bestilling.

 

Sykehuset Telemark har ikke pasienthotell. 

Pasientjournal - bestille utskrift av egen journal

Dersom du ønsker utskrift av din pasientjournal må du sende et skjema for å be om utskrift.

Elektronisk forespørsel

Dette kan du gjøre elektronisk ved å logge inn på helsenorge.no - se https://helsenorge.no/pasientjournal/se-pasientjournalen-din-fra-helse-sor-ost

Send forespørsel som ordinær papirpost 

, fyll ut skjemaet "Forespørsel - kopi av egen journal".

Dersom du ønsker å registrere/endre nærmeste pårørende, fyll ut skjemaet "Registrering/endring av pårørende i egen journal".

Du finner lenke til nedlasting av skjemaene på:
www.sthf.no/rettigheter#innsyn-i-din-pasientjournal

Ved besøk på Sykehuset Telemark kan du få utlevert skjemaene i hovedekspedisjonen.

Skjemaet fylles ut, underskrives og sendes til:

Sykehuset Telemark
Dokumentasjonssenteret
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

Røyking

​Sykehuset Telemark er et røykfritt sykehus

Uteområdene har egne røykeplasser som er merket. Det er ikke tillatt  å røyke ved hovedinngangene.

Det er ikke røykerom for pasienter i den somatiske delen av sykehuset.
Ved enkelte sengeposter ved Klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling er det egne røykerom for pasienter.

Testing etter utenlandsopphold i sykehus eller institusjon

​Dersom du skal legges inn på sykehus og du i løpet av siste 12 måneder har vært innlagt sykehus eller helseinstitusjon utenfor Norden, må det gjennomføres endel tester for å unngå smitte på sykehus.

Les mer om hva og hvorfor på www.sthf.no/behandlinger/testing-etter-opphold-pa-sykehus-eller-helseinstitusjon-utenfor-norden

Sist oppdatert 21.09.2020
Fant du det du lette etter?