Forebyggende fjerning av bryst

Endo/mamma og gastrokirurgi - seksjon

Brystkreft er en av de vanligste kreftformene hos kvinner. Ca. 5 % av alle tilfeller av brystkreft skyldes arvelig brystkreftrisiko. I de fleste tilfellene skyldes den arvelige risikoen endringer (mutasjoner) i bestemte gener. Endringer i disse genene gir ofte også øket risiko for eggstokkreft. Personer i familier med opphopning av bryst og/eller eggstokkreft tilbys derfor genetisk rådgivning og eventuell gentesting.

Denne pasientgruppen blir anbefalt å foreta forebyggende fjerning av brystene.

 

Innledning

Forebyggende kirurgi

Det vil si fjerning av bryst og eggstokker, reduserer risikoen for kreft hos personer med denne risikoen. Fjerning av brystene gir 90% reduksjon i risikoen for brystkreft. Fjerning av eggstokker gir 80% reduksjon i risikoen for eggstokkreft. Æ fjerne eggstokkene gir også 50% reduksjon i risikoen for å få brystkreft hos risikopersoner, men gjenværende risiko for brystkreft vil fremdeles være større enn hos normalpersoner. Avgjørelsen om å gjennomgå forebyggende kirurgi er til syvende og sist et personlig valg. For å kunne ta et slikt valg er det viktig å veie risiko og emosjonelle faktorer som angsten for å få brystkreft opp mot de kosmetiske og følelsesmessige virkningene av å fjerne brystene.

Teknisk informasjon om fjerning av brystkjertel

Det er anbefalt internasjonalt å fjerne brystkjertel sammen med brystvorte. Dette fordi kjertelvevet går helt ut i brystvorten, og brystkreft kan oppstå også her. Vi følger internasjonale anbefalinger og fjerner kjertelvev og noen ganger også brystvorten, men vi bevarer en god del av huden. Ved å bevare brystvorten vil noe mer kjertelvev beholdes, men sjansen for at det skal oppstå kreft her er minimal.

Henvisning og vurdering

Fastlegen din henviser, og overlege ved sykehuset vurderer henvisningen innen 5 dager. Nasjonale retningslinjer (veileder), sammen med legens individuelle vurdering, vil avgjøre eventuell ventetid.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisning sendes elektronisk eller per post til:
Seksjon endo/mamma og gastrokirurgi
Sykehuset Telemark
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

Sjekklisten nedenfor er en generell huskeliste ved utfylling av henvisninger til sykehuset:
  • Pasientens navn, fødselsnummer, korrekt adresse og telefonnummer, evt navn på foresatte.
  • Legens navn, adresse og telefonnummer.
  • Anamnese og kliniske funn. Klar bestilling: hva ønskes utredet/behandlet og hvorfor.
  • Svar på relevante supplerende og tidligere undersøkelser: blodprøver, radiologiske og histologiske undersøkelser, operasjonsbeskrivelse, epikriser mv.
  • Trenger pasienten tolk?
  • Har pasienten vært i utlandet og hatt kontakt med sykehus/lege? MRSA prøve må tas før pasienten kommer til oss.
  • Pass på at oversikt over legemidler i bruk er oppdatert. Den kommer automatisk med ved bruk av henvisningsmalen i EPJ.
  • Pasienten skal ha med seg siste oppdaterte liste over legemidler i bruk ved frammøte på sykehuset.
  • Bruk adresser som er oppgitt i sentralt adresseregister. Ikke send henvisninger direkte til navngitte leger.
  • Ved henvisning til undersøkelser som man antar vil kreve narkose (eks.: MR barn, Gastro-koloskopier osv), er det særdeles viktig å gi fullstendige kliniske opplysninger, oppdatert medikamentliste, informasjon om allergier/CAVE og pasientens aktuelle høyde, vekt, blodtrykk og hjertefrekvens.
Se også "Den gode henvisning" - nasjonal veileder fra Helsedirektoratet


1. Før

Før operasjonen vil kirurgen gjør påtegning der operasjonssnittene skal legges. Dette gjøres mens du står.

2. Under

Selve operasjonen tar 2-3 timer. Du får nokså store sårflater og får derfor satt inn dren som fører ut sårvæsken fra begge bryst.

Vi rekonstruerer oftest brystene i samme operasjon ved å legge silikonproteser under brystmuskelen. Disse har en ytterflate av silikon og en indre kjerne som kan fylles med saltvann via en ventil under huden. Dermed kan volumet økes gradvis, og hud og muskel over protesen tøyes etter noen runder med påfylling.

Brystrekonstruksjon

Brystrekonstruksjon

Når man skal rekonstruere bryst, er enkleste metode å legge inn en protese under huden og den store brystmuskelen. Det er en forutsetning at vevet på brystet er elastisk og tøyelig, slik at det kan gi plass til en brystprotese. Dersom huden er bestrålt, eller det er mye arrvev i området, kan vevet være uelastisk. Da er det ikke mulig å tøye vevet tilstrekkelig til å få en pen form rundt en brystprotese. Alternativene er da å lage bryst av eget vev, eller tilføre friskt og elastisk vev som lar seg utvide av protesen.

Brystkreft er en av de vanligste kreftformene hos kvinner. Kirurgisk gjøres to typer inngrep: Brystbevarende eller hele brystet fjernes (ablatio mammae). I de tilfeller hvor hele brystet fjernes kan man gjøre direkte rekonstruksjon av brystet under gitte forutsetninger. For eksempel skal det være sannsynlig at brystet ikke skal strålebehandles etterpå. Endelig svar på hvilken tilleggsbehandling som eventuelt skal gis vil man først ha etter at inngrepet er utført og brystvevet er mikroskopisk undersøkt. Dette betyr at innen gruppen som tilbys direkte rekonstruksjon er det ikke til å unngå at noen likevel vil måtte få strålebehandling etter inngrepet.

Ekspander og protese

For pasienter som ikke har fått strålebehandling kan rekonstruksjon med ekspander og protese egne seg best. Når du skal få nytt bryst med protese må huden først strekkes ut. Derfor blir det ved første operasjon lagt inn en ekspander, det vil si en ballong som skal fylles med saltvann gradvis. Under inngrepet når ekspanderen legges inn fylles det allerede på litt saltvann, mens resten fylles på poliklinikken med to-fire ukers mellomrom. Når ekspanderen er ferdig fylt vil det gå tre-seks måneder før ekspanderen byttes til en permanent silikonprotese. Hensikten med operasjonen er å bytte ut ekspander med protese for å få et kosmetisk tilfredsstillende resultat når du har på BH. Denne behandlingen egner seg dårlig dersom du har fått strålebehandling.

DIEAP lapp

Dersom du har fått strålebehandling kan DIEAP lapp være den beste løsningen for å få rekonstruert et nytt bryst. DIEP lapp står for ”deep inferior epigastric artery perforator” og er navnet på en blodåre som går til en del av huden på magen. Operasjonen går ut på å lage et nytt bryst med hud og underhudsfett fra magen. Denne hudbiten trenger blodforsyning og det løser man ved å ta med DIEAP blodåren og sy den på en blodåre ved brystet.

Profylaktisk mastectomi

Profylaktisk mastectomi er en radikal, preventiv metode for kvinner med høy risiko for brystkreft. Hensikten med operasjonen er å hindre at du utvikler brystkreft og samtidig få et kosmetisk tilfredsstillende resultat. Avgjørelsen om å gjennomgå forebyggende kirurgi er til syvende og sist et personlig valg. For å kunne ta et slikt valg er det viktig å veie risiko og emosjonelle faktorer, samt angsten for å få brystkreft, opp mot de kosmetiske og følelsesmessige virkningene av å fjerne brystene.

1. Før

Røyk, snus og andre nikotinpreparater kan ikke inntas før og etter operasjonen. Du må være nikotinfri minst seks uker før og fire uker etter operasjonen.  Ikke bruk neglelakk og ta av alle piercinger før du møter på sykehuset.

Dersom du skal legge inn protese skal du dusje med Hibiscrub kvelden før operasjonen og samme morgen. Dette får du kjøpt på apotek. I noen tilfeller vil du kvelden før operasjonen få en sprøyte med Klexane. Dette for å forebygge mot blodpropp.

Noen dager før operasjonen blir du tatt imot av lege og sykepleier og nødvendige undersøkelser blir gjort (blodprøver, tilmåling av TED strømper osv.) Du må også kjøpe en spesial-BH, og i noen tilfeller brystbånd og kompresjonsbukse/panty før operasjonen - lege og sykepleier vil informere deg om hvilken type de anbefaler. Bruker du faste legemidler, må du huske å ta med en liste over disse når du kommer til innskriving før operasjon. Noen legemidler kan øke risikoen for komplikasjoner og må derfor unngås i tiden før operasjon.

Når du kommer til innleggelse må du huske å ta med innesko, hygieneartikler og klær som er behagelige å ha på når du skal reise hjem. Det er en fordel om plagg på overkroppen kan tas på uten å løfte armene over hodenivå.

Operasjonsdagen skal du være fastende, dvs. ikke spise eller drikke etter midnatt. Du kan eventuelt drikke vann frem til kl.06

2. Under

Morgenen før inngrepet, tegner kirurgen på deg. Du blir også tatt bilde av, som legges inn i journalen din. Inngrepet utføres i narkose og gjøres ofte i samarbeid med endokrin kirurg og plastikkirurg.

Man kan få nokså store sårflater og kan derfor få dren som fører ut sårvæsken fra begge bryst. Drenene kan måtte sitte opp mot ti dager. Det kan og bli lagt inn smertekateter i begge bryst.

De nye brystene må observeres nøye med tanke på blødning og sirkulasjon. Vanlige symptomer er økte smerter og hevelse. En viss hevelse og misfarging i huden er vanlig, men forbigående. Kraftig økende smerter og hevelse bør vurderes av lege.

3. Etter

Av sikkerhetsmessige grunner skal ingen kjøre bil selv etter en operasjon og narkose. Gjør derfor avtale med noen som kan hente deg når du skal hjem. Du må sørge for at du har tilsyn første kvelden og natten etter operasjon og narkose. Gjør derfor avtale med familie/venner om å være i samme bolig som deg.

Hygiene

Normalt kan du dusje når bandasjer og dren er fjernet. Bruk bare mild såpe før sårene er helt lukket og tilhelt. La den innerste tapen sitte på til kontroll, og lufttørk tapen godt før du tar på klær.

Tilpasset BH

Før avreise skal du ta på en tilpasset BH som skal gi støtte til det nye brystet. Denne brukes døgnet rundt frem til kontrollbesøket ditt hos legen, men kan tas av i forbindelse med dusjing. Den bør også være med brede skulderstropper og brede side/ryggbånd. Vi anbefaler spesial-bh dag og natt i fire uker etter operasjonen, deretter to uker på dagtid. I noen tilfeller skal du også bruke body, kompresjonsbukse, eller bredt brystbånd.

Sykemelding

Under sykemeldingsperioden er det sunn fornuft som gjelder. Gå korte turer, øk den fysiske aktiviteten gradvis. Unngå tunge løft i starten og øk heller gradvis etter hvert. Lytt til kroppen din. De fleste sting er sydd innvendig og forsvinner av seg selv. Eventuelle rester av tråder kan klippes bort ved neste besøk på poliklinikken. Skulle noen sting gi plager, kan du ta kontakt med poliklinikken på dagtid. Det er ikke uvanlig med betennelsesreaksjon på sting som ligger under huden. Dette kan gi punktvis lokale betennelsesreaksjoner. Noen ganger må stinget fjernes, andre ganger går det over av seg selv.

Arr

Alle steder der hvor det er skåret i huden (der det blir arr), vil du etter operasjonen få påsatt teip. Dette gir sikrere tilheling og finere arr. Når alle sår har tilhelet, kan det være en god ide å smøre arrene med fuktighetskrem for å forbedre elastisiteten.

En normal sårtilheling innebærer en tynn brem med rødhet og kløe. Det er ikke uvanlig med ujevn arrdannelse, inkludert små ”klumper” i såret som kommer på grunn av overdrevet arrproduksjon. Det er ofte vanskelig å forutsi på forhånd hvem som får pene arr eller ikke. Generelt skal du ikke utsette arr som fortsatt er røde for sol. Bruk eventuelt beskyttelsestape eller kraftig solkrem

Vær oppmerksom

Komplikasjoner som kan oppstå er overflatiske sårdannelser grunnet dårlig blodforsyning i huden. De alvorligeste komplikasjoner er blodansamlinger i det opererte brystet og infeksjon som kan gi behov for reoperasjoner og forlenget sykehusopphold. Det kan utvikles smerter i området, og du kan utvikle kapseldannelse (arrvev rundt protesen). Dette gir ofte et hardt bryst og gradvis mindre pent resultat.

Får du symptomer som økende hevelse, smerter, rødhet og/eller feber, må du ta kontakt med avdelingen snarest. Ved tegn på mindre komplikasjoner som væskedannelse og småsår i arrene, kan du ringe til sykepleier på poliklinikken på dagtid for å avtale en kontrolltime.

Ved mistanke om betennelse eller uttalt væskesiving fra operasjonsarrene, fjern tapen. Deretter kan du dusje og la huden tørke (bruk gjerne føner med lav varme).

Oppmøte
Ved innleggelse møter du opp på innskrivningskontoret i 2. etg. i hovedbygningen på sykehusområdet i Skien

Sengeposten holder til i 1.etg. i hovedbygningen på sykehusområdet i Skien.

Henvend deg i hovedekspedisjonen dersom du trenger hjelp til å finne fram.

Hovedekspedisjon i Skien

Besøksadresse
Ulefossveien 55 (Google maps)
3710 Skien
Telefon
35 00 35 00

Kirurgisk sengepost - kirurgen 1

Telefon
Innskrivningskontor: 35 00 36 38 eller 35 00 36 37 Sengepost: 35 00 33 22
Postadresse
Kirurgisk sengepost - kirurgen 1
Sykehuset Telemark
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien
Brystrekonstruksjon

 
 3-6 måneder etter operasjonen lages nye brystvorter, og noen måneder senere tatoveres disse brune.


3. Etter

Etter operasjonen må du regne med 3 - 4 dager på sykehus etterpå. Du vil ha en del smerter første par døgn. Drenene kan måtte sitte opp mot en uke.

Det er viktig å forberede seg på at de rekonstruerte brystene ikke vil se ut som de brystene som ble fjernet. De vil ikke være så myke som normale bryst, og de kan ikke skyves på i særlig grad. I undertøy og i de aller fleste klær vil de rekonstruerte brystene se naturlige ut, men uten klær er et rekonstruert bryst aldri som et ekte bryst. Ofte er det også nødvendig med mindre korrigerende operasjoner i ettertid. Dette kan være korreksjon av form, leie og størrelse på protesen, samt korreksjoner av huden over protesen. Dette er mindre inngrep som stort sett kan gjøres dagkirurgisk.

 

 

Kontakt

Oppmøte

Oppmøtested avhenger av om du skal til poliklinisk undersøkelse, dagkirurgi eller om du skal legges inn på sykehuset.

Du finner lenker til de aktuelle stedene under Endo/mamma og gastrokirurgi - seksjon.

Endo/mamma og gastrokirurgi - seksjon

Postadresse

Seksjon endo/mamma og gastrokirurgi
Sykehuset Telemark
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

Praktisk informasjon

Besøkstid

​Den alminnelige besøkstiden er:
kl.14 til kl.15
kl.18 til kl.19

Besøkstid på barsel er kun kl. 18.00 - 19.00 alle dager.

Les mer om besøkstider

Betaling av egenandel

​Egenandeler kan betales i hovedekspedisjonen, eller du kan få med deg en giro.

På sykehuset, hos lege og i forbindelse med radiologisk undersøkelse, må du som pasient betale egenandel, opp til frikortgrensen. Med frikort slipper du å betale egenandel ved behandling i inneværende kalenderår.

Merk: Dersom du blir innlagt samme døgn som konsultasjonen og den radiologiske undersøkelsen, betaler du ikke egenandel(er).
Noen pasientgrupper er fritatt for å betale egenandel. Det gjelder blant annet ved:

  • undersøkelse og behandling i forbindelse med graviditet og fødsel
  • Undersøkelse og behandling av barn under 16 år
  • psykiatrisk behandling av barn og ungdom under 18 år
  • yrkesskade
  • allmennfarlige smittsomme sykdommer

Dersom du blir syk og ikke kan møte til time bes du om å ta kontakt senest dagen før avtalen. Hvis du ikke gjør dette blir du belastet med gebyr for denne timen, også dersom du er fritatt for egenandel.

Innleggelse og utskriving

Testing etter utenlandsopphold i sykehus eller institusjon

​Dersom du skal legges inn på sykehus og du i løpet av siste 12 måneder har vært innlagt sykehus eller helseinstitusjon utenfor Norden, må det gjennomføres endel tester for å unngå smitte på sykehus.

Les mer om hva og hvorfor