Nesten alle kvinner opplever noe kvalme eller oppkast når de er gravide. Den vanligste svangerskapskvalmen er plagsom og en kan føle seg veldig syk, men den fører som oftest ikke til ernæringssvikt eller sykdom hos mor eller foster.
Kvalmen er verst de første 12 ukene. Etter hvert som svangerskapet utvikler seg, vil kvalmen avta. Kostholdsendring (små, proteinrike måltider) og/eller reseptfri, kvalmestillende medisin kan hjelpe mot kvalmen. Spør fastlegen eller apotekpersonell om råd.
Noen gravide (1–3 prosent) utvikler alvorlig svangerskapskvalme (hyperemesis gravidarum) som kan føre til væsketap (dehydrering), elektrolyttforstyrrelser og ernæringssvikt, og det er ofte behov for behandling på sykehus.
Intens kvalme og oppkast påvirker arbeidsevne og kapasitet til å delta i hverdagslige gjøremål og aktiviteter. Den mest fryktede, men svært sjeldne komplikasjonen for mor, er hjerneskade på grunn av mangel på vitamin B1 (tiamin).
Flere studier har vist at barnet kan ha økt risiko for å bli født for tidlig eller bli født med lav fødselsvekt. Risikoen for dette er økt om kvinnen ikke får korrigert væske- og næringsinntaket. Det er derfor viktig at gravide med alvorlig svangerskapskvalme får behandling - og at de følger behandlingsopplegget og råd fra lege/jordmor.
Svangerskapskvalme kan bli gradert ved et spørreskjema som på norsk kalles SUKK - SvangerskapsUtløst Kvalme Kvantifisering (på engelsk heter skjemaet PUQE) og inneholder tre spørsmål:
Høy skår betyr at du har alvorlig svangerskapskvalme.
Legen gjennomgår SUKK-skjema med den gravide og graderer deretter svangerskapskvalmen som lett, moderat eller alvorlig. Vi undersøker også om det kan være andre sykdommer / faktorer som kan være årsak til kvalmen.
For pårørende kan det være vanskelig å forstå hvor syk en kvinne med hyperemesis kan være, men det er viktig at kvinnen får god støtte av familie og venner og at hun føler at de er der for henne. Angst, uro, ustabil partner/hjemmesituasjon kan forverre tilstanden. Samtale med lege, jordmor eller annet kompetent helsepersonell kan være til god hjelp.
Du vil bli veid og målt. Du vil også gjennomgå en ultralydundersøkelse for å bekrefte svangerskapslengde og trivsel hos fosteret. Vi tar også urin– og blodprøver blant annet for å kontrollere salt-, elektrolytt- og ernæringsstatus hos den gravide.
Kvinner med mild og moderat svangerskapskvalme kan ofte behandles hjemme med symptomlindrende tiltak som kvalmestillende medisiner, kostholdsveiledning, vitamintilskudd og ro. Det er ofte nødvendig med helt eller gradert sykemelding i denne fasen.
Gravide med alvorlig svangerskapskvalme trenger ofte innleggelse på sykehus. Kvinnen får kvalmestillende behandling og tilførsel av væske, elektrolytter og næring, inkludert vitamintilskudd.
Den beste måten å få tilført næring og nødvendige vitaminer på (om en ikke klarer å spise/drikke selv) er ved hjelp av en sonde, en tynn slange som blir lagt ned i magesekken. Næring blir tilført via sonden.
Under sykehusoppholdet blir allmenntilstanden, vekt, urin- og blodprøver kontrollert regelmessig. Når allmenntilstanden er bedret, kan den gravide skrives ut med avtale om videre kontroll og hvordan behandlingen skal følges opp hjemme. Mange blir utskrevet fra sykehuset med sonde og fortsetter med sondeernæring hjemme.
Ro, og mulighet for hvile og søvn er sentralt i behandlingen av tilstanden. Hjelp og støtte fra partner, familie og venner er avgjørende for at behandlingen skal gi effekt. Psykologisk støtte og ro er en viktig del av behandlingen.
Sterke lukter kan provosere fram kvalme. De som er rundt den gravide bør derfor unngå å bruke sterk parfyme. Unngå alt med sterk duft som matlaging, mat som lukter og blomster, da dette kan framkalle kvalme og brekninger.
Spis små måltider. Det første måltidet bør tas i sengen Det er lurt å ha kjeks og vann på nattbordet, for å spise før du står opp. Unngå å legge deg like etter et måltid. Spis gjerne før du blir sulten. En tom magesekk kan forverre kvalmen ved matinntak. Drikke tåles ofte best kald, klar og med kullsyre, gjerne i små porsjoner mellom måltidene. Ispinner kan være en god måte å få i seg væske på. Varme, høy luftfuktighet, høye lyder og bilkjøring, kan også forverre kvalmen.
De fleste går til fastlegen for videre kontroll. Noen vil trenge gjentatt væskebehandling som kan bli gjort poliklinisk (uten at man blir innlagt på sykehuset). Dersom dette ikke er nok, kan det bli nødvendig med ny innleggelse.
Skien, Ulefossveien 55, sykehusområde sør.
Benytt hovedinngang. Du finner oss i 5. etasje.
Ulefossveien 55
3710 Skien